Til minne om John Stott - en bibeltroende i en moderne tid

Jeg har nettopp brygget meg en god kopp Yorkshire-tea. Det passer godt på en dag som denne, når vi skal minnes en engelskmann med stil: John Stott (bildet),  Det er nemlig hans minnedag i dag. Den internasjonalt anerkjente anglikanske presten og evangelikale lederen, må vel kunne sies å være Lausanne-erklæringens far. Om ikke far, så i hvert fall arkitekt. Det var han som førte den i pennen. Evangeliske kristne verden over har sluttet seg til denne erklæringen fra 1974, som formulerte en felles holdning til spørsmål som har med misjon og evangeliets troverdighet å gjøre i en moderne tid.

Kanskje mer enn å være prest, så var John Stott evangelist. John Stott hadde en gudgitt evne til å formidle evangeliet slik at vanlige mennesker forstod det. Selv komplisert teologi ble lettfattelig når Stott skrev eller talte. Hans sentrale tema var Bibelens sentrum: Kristi død og oppstandelse. Hans innflytelse var stor i alle evangelikale sammenhenger. Det sier sitt når Time Magazine i 2005 satte han på en liste over hundre av verdens mest innflytelsesrike personer.

Det var ikke selvsagt at John Stott skulle bli teolog. Hans far var agnostiker, men hans mor var en troende. Familien bodde like i nærheten av All Souls Church i London, og moren tok han med på gudstjenester der. Senere skulle John Stott få sitt virke som prest i nettopp denne kirken!

17 år gammel møtte Stott en forkynnelse av Guds ord som satte djupe spor hos ham. Dette ledet ham til en personlig overgivelse til Kristus. Så skulle da Stott selv bli rotfestet i Skriften og fremholdt Bibelens autoritet med hensyn til liv og lære. Men han satte også pris på kirkens liturgiske liv.

John Stott ble aldri gift. Å leve enslig var for ham et guddommelig kall. Han ville bruke all tid på forkynnelsen av evangeliet, og levde svært enkelt. Hans store hobby var å se på fugler. Så har han da også skrevet bøker om fuglene i Bibelen! Hvert år dro han til en liten hytte for å studere fuglenes liv. Han var en dyktig ornitolog. Inntektene av alle bøkene han skrev ga han bort til veldedige formål.

27. juli 2011 - i en alder av 90 år - sovnet han stille inn mens han lyttet til Händels Messias.

For å ære denne gode mannens minne har jeg i dag funnet frem boken: "Mine favoritt salmer" som John Stott ga ut i 1988, og som Hermon forlag ga ut i 1997. Den er et lite blikk på 37 av de 150 salmene i Salmenes bok. Jeg gleder meg.

John Stott's daglige bønn

Den evangelikale lederen, John Stott (bildet), en av de viktigste bidragsyterne til Lausanne-pakten, døde 27. juli i år. Fredag ble det holdt en minnemarkering i USA, ved Wheaton College. Stott, som ble 90 år gammel, skrev over 50 bøker. Kanskje den viktigste - Basic Christianity - er blitt solgt i over en million eksemplarer i over 25 språk. Time Magazine kåret i 2005 John Stott til en av de 100 mest inflytelsesrike personene i verden.

John Stott ba en bønn hver eneste dag. I forbindelse med minneseremonien i Wheaton ble den offentliggjort. Jeg har oversatt den slik:

"Himmelske Far, jeg ber om at jeg denne dagen må leve i Ditt nærvær, og få være mer og mer til Ditt behag. Herre Jesus, jeg ber om at jeg denne dagen må ta mitt kors opp og følge Deg. Hellige Ånd, jeg ber om at Du denne dagen må fylle meg med Deg selv og sørge for at Din frukt blir moden i mitt liv.

Kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, og selvkontroll.

Hellige, velsignede og herlige Treenighet, tre personer i en Gud, forbarm Deg over meg. Allmektige Gud, skaper og opprettholder av universet, jeg tilber Deg.

Herre Jesus Kristus, Frelser og Verdens Herre, jeg tilber Deg.

Hellige Ånd, Helliggjøreren av Guds folk, jeg tilber Deg.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. Som det var i begynnelsen, så også nå, og til evig tid. Amen."

Lausannepaktens far er 90 år i dag

I dag fyller John Stott (bildet) 90 år. Det er mange gode grunner til å hedre denne mannen som sammen med Billy Graham var hovedarkitekten bak Lausanne-konferansen og Lausanne-pakten i 1974 og som fikk stor og avgjørende betydning for mesteparten av evangelikal misjon i etterkant. Stott er også kjent for en rekke bøker om kristen tro, og svært gode bibelkommentarer. To av dem - en om Efeserbrevet og en annen om Galaterbrevet - er også utgitt på norsk, av Lunde forlag. En annen bok som også er kommet på norsk er hans gjennomgang av utvalgte salmer fra Salmenes Bok. Om jeg ikke husker feil ble den i sin tid utgitt av Hermon forlag.

Dagen hadde i går en lengre presentasjon av John Stott, som er absolutt lesverdig. I denne artikkelen fremkommer det flere interessant opplysninger, men jeg har merket meg spesielt ved en av dem:

En av Stotts norske venner er rektor Vidar L. Haanes ved Menighetsfakultetet. Begge har interesse av fuglekikking. I forbindelse med en reise til Island for å se på fugler, forteller Haanes, om at John Stott er meget bevisst på at han har sin stille time hver dag. I forbindelse med hjemreisen måtte Stott opp klokken halv seks for å nå flyet. Da var det på med lyset klokka halv fem for å rekke bibellesning og bønn!
Tenk om alle teologer og pastorer hadde slike vaner!

Tormod Engelsviken som blir intervjuet i Dagen i forbindelse med 90 års dagen til John Stott, nøler ikke med å si at Stott er av de aller mest betydningsfulle kristenlederne i det 20 århundre. Det er ikke vanskelig å dele det synet med Engelsviken.

Uttrykket "double listening" er uløselig knyttet til John Stott. Dette begrepet handler om på den ene siden å lytte til Guds ord og bøye seg for Bibelens autoritet, og på den andre siden lytte til verden for å forstå og for å relatere evangeliet og det bibelse verdensbildet til alle dimensjoner av livet.

John Stott er fremdeles mentalt klar men hans helse er svak. Der er de like - både John Stott og Billy Graham. Begge har fått lov til å være med veldig lenge, og begge har fått oppleve at livet også kan være skjørt.

For de som er interessert i å sette seg inn i John Stott's forhold til Bibelen og dens autoritet, tolkning og bruk finnes det en veldig god DVD. Den heter John Stott: The Bible and the Christian Life og er utgitt av Zondervan i deres Legacy serie. Jeg kjøpte mitt eksemplar hos Bok og Media for kr 239.- Det er absolutt verd pengene.

Billy Graham med gode råd for dagens Jesus-etterfølgere

Om to dager vil 4000 misjonsledere fra hele verden møtes i Cape Town i Sør-Afrika til den tredje Lausanne kongressen for verdens evangelisering. Billy Graham (bildet), grunnleggeren av Lausanne-bevegelsen, har kommet med følgende uttalelse på spørsmålet om hva han synes er viktig å huske på for de som skal sette hverandre stevne i Cape Town:

"Bevar evangelisering som det sentrale tema. Fokuser på Kristus. Baser alt på Skriften. Og be, be, be!"

Det er kloke råd fra en mann som har sett så mange komme til en levende tro på Jesus gjennom sin tjeneste, og som har bevart et varmt hjerte for alle som ennå ikke har hørt evangeliet.

For oppgaven er fortsatt stor: Det finnes 3.700 folkegrupper i verden som er uten menighet og uten misjonærer. Disse folkegruppene teller tilsammen 350 millioner mennesker.

Ennå lyder kaller fra Herren: "Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?" (Jes 6,8)

Det er fortvilet å se at misjonsgløden ikke er like brennende blant norske kristne. Mange er opptatt av svært så perifere spørsmål, og har nok med seg og sitt eget. Jesu ord er fremdeles like tydelige: "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen." (Mark 16,15)

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt forkynnere og møteledere si: "Ikke alle er kalt til å reise ut. Ikke alle er kalt til å gå." Jeg spør: Hvor står det i Guds ord? Dette er ikke det Gud sier. Han sier: "Gå!" Det er vi som har laget oss en god undskyldning for å slippe å gjøre det Gud har kalt oss til. Tenk om kristne i stedet for å si: "Ikke alle er kalt til å reise ut", dro ut! Ville vi da ha sett langt flere komme til tro og ville verden ha blitt vunnet for Jesus for lenge siden?

4000 ventet til evangeliseringskonferanse i Cape Town

Et sterkt fokus på Kristus er Lausannebevegelsens svar på vår tids misjonsutfordring! 16.-25 oktober arrangeres den tredje konferansen for global evangelisering, denne gang i Cape Town, Sør-Afrika. Første konferanse ble arrangert i Lausanne i Sveits i 1974, med evangelist Billy Graham og den kristne statsmannen John Stott, som initiativtagere. Neste konferanse ble holdt i Manilla i 1989.

Bevegelsens nåværende leder, Doug Birdsall, er krystallklar i sin tale når han presenterer Lausanne-bevegelsens ståsted:

"Lausannebevegelsen tror på Jesus Kristus som verdens frelser, korsfestet, død, begravet og oppstanden, og vi venter Hans gjenkomst. Dette evangeliet vil vi nå ut til alle verdens mennesker med."

Doug Birdsall tar selvkritikk på bevegelsens vegne:

"Misjonsoppdraget må grunnes på teologisk refleksjon, et sted der Kristus er i sentrum og Skriften er autoritet. Vi ble nok for pragmatiske på 90-tallet."

4000 deltagere er ventet til konferansen.

Du finner mer om konferansen her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=214885

http://www.lausanne.org/

Denne mannen sørget for at millioner av mennesker fikk høre evangeliet

Denne mannen er skyldig i en ting! Han sørget for at millioner av unådde mennesker fikk høre evangeliet om Guds rike! Ralph Winter, som er blitt kalt "Mr. Unådde folkeslag", døde onsdag i forrige uke etter en langvarig kamp mot kreft. Winter ble 84 år gammel. Dr Ralph Winter var unik på så mange måter, men først og fremst var han den store misjonsstategen. I 2005 satte Time Magazine ham opp på en liste over de 25 mest innflytelsesrike evangeliske lederne i USA, sammen med Rick Warren. Ralph Winter var ordinert pastor i Den presbyterianske kirke og var en periode også misjonær i Guatemala.

Det var i forbindelse med den store kongressen for verdensevangelisering i Lausanne i Sveits at Ralph Winter virkelig skulle gjøre seg ledende. Han brukte da uttrykket "unådde folkeslag" for å beskrive den kristne kirkes kanskje største utfordring. Dette førte til at mange endret sitt syn på misjonssatsningen, noe som førte til nytt liv og begeistring for å nå de som ennå ikke hadde hørt evangeliet. Winters strategiske tenkning førte til at nye folkegrupper fikk høre evangeliet for aller første gang.

Senere kom ideene om 10/40 vinduet, de landområdene som finnes mellom den 10de og den 40de breddegraden, der de fleste unådde folkeslagene finnes.

Disse to begrepene flyttet fokus for mangt et misjonsrabeide, og en ny bevissthet kom inn blant mange kristne. De unådde folkeslagene måtte nås!

Ved dr Ralph Winters bortgang har en av verdens aller største misjonsstrager gått bort. Han var en mann besjelet med en sterk pionerånd. Måtte vi få en dobbelt del av den!

På videoen forteller han om sitt arbeid, og det er spesielt interessant å merke seg hvor sterkt han understreker betydningen av å tenke Guds rike, når vi tenker misjon. Vi snakker om de gode nyhetene, sier Ralph Winter, og spør: De gode nyhetene om hva da? Og svaret kommer krystallklart: Evangeliet om Guds rike!

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=170982

Hva er Lausanne-pakten? Del 1

Som du vil se av presentasjonen av denne bloggen, skriver jeg at jeg bekjenner meg til Den apostoliske trosbekjennelsen og Lausannepakten. Nylig fikk jeg et spørsmål om hva denne Lausannepakten er for noe, og det er kanskje ikke så underlig. Den er fra 1974, så den begynner å bli noen år. Det var etter initiativ fra blant annet evangelist Billy Graham og den meget anerkjente teologen John Stott at Lausannepakten ble til. I noen artikler fremover skal jeg presentere innholdet av den. Jeg tror at det vil ha interesse for de som ikke kjenner den fra før, og de som kjenner den vil ha både glede og godt av å gjenoppfriske innholdet. Dette er evangelisk kristen tro i et nøtteskall:

Innledning: Vi lemmer på Jesu Kristi kirke fra mer enn 150 nasjoner, deltagere på Den inter- nasjonale kongress for verdens-evangelisasjon i Lausanne - priser Gud for hans store frelse og gleder oss over det samfunn han har gitt oss med seg og med hverandre. Vi er dypt grepet av hva Gud gjør i vår tid, angrer oppriktig våre feilgrep og kjenner oss utfordret av det ufullførte evangeliseringsoppdraget. Vi tror at evangeliet er Guds gode budskap til hele verden, og ved hans nåde vil vi adlyde Kristi ordre om å forkynne det for hele menneskeheten og vinne disipler blant folk. Vi ønsker derfor å slå fast hva vi tror og har besluttet, og vi vil gjerne gjøre denne vår pakt kjent.

1. Guds vilje og mål: Vi fastholder vår tro på den ene, evige Gud, verdens Skaper og Herre, Fader, Sønn og Hellige Ånd, som styrer alle ting etter sin viljes råd. Han har utvalgt seg et folk fra verden, og sender dette sitt folk tilbake til verden som sine tjenere og vitner, for å utbre sitt rike, bygge opp Kristi legeme og ære hans navn. Vi bekjenner at vi ofte har unndratt oss kallet og feilet i vår misjonsgjerning, enten ved å skikke oss lik denne verden, eller ved å trekke oss ut av den. Men vi gleder oss over at selv om evangeliet bæres av skrøpelige kar, er det likevel en dyrebar skatt. I Den Hellige Ånds kraft ønsker vi derfor på nytt å innvie oss til oppgaven med å gjøre denne skatten kjent.
(Es. 40,28; Matt. 28,19; Ef. 1,11; Ap.gj. 15,14; Joh. 17,6-18; Ef. 4,12; 1.Kor. 5,10; Rom. 12,2; Kor. 4,7)

2. Bibelens autoritet og kraft: Vi fastholder både Det gamle- og Det nye testamentets guddommelig inspirasjon, sannhet og autoritet. I sin helhet er disse skrifter det eneste skrevne Guds ord, uten feil i alt det slår fast og den eneste ufeilbarlige norm for lære og liv. Vi slår også fast at Guds ord har kraft til å fullføre hans frelsesplan. Bibelens budskap er rettet til hele menneskeheten. For Guds åpenbaring i Kristus og i Skriften er uforanderlig. Gjennom den taler Den Hellige Ånd også i dag. Han opplyser Guds folk i enhver kultur, slik at det med egne øyne på ny kan oppfatte Ordets sannhet. På den måten avdekkes stadig mer av Guds mangesidige visdom for hele kirken.
(2. Tim. 3,16; 2. Pet. 1,21; Joh. 10,35; Es. 55,11; 1. Kor.1,21; Rom. 1,16; Matt. 5,17-18; Jud.3; Ef. 1,17-18,3,10 og 18)

3. Kristus - den enestående og universelle. Vi fastholder at det finnes bare Šn frelser og ett evangelium, selv om det er stor forskjell på evangeliseringsmåter. Vi erkjenner at alle mennesker har en viss kunnskap om Gud gjennom hans åpenbaring i naturen.Men vi benekter at denne kunnskap kan frelse, for menneskene undertrykker sannheten ved sin rettferdighet. Vi avviser også alle de former for dialog og religionsblanding som innebærer at Kristus taler gjennom aller religioner og ideologier på lik linje. Et slikt syn vanærer Kristus og evangeliet. Jesus Kristus - den eneste som både er Gud og menneske - ga seg selv som den eneste løsepenge for syndere, og han er den eneste mellommann mellom Gud og mennesket. Det finnes ikke noe annet navn ved hvilket vi skal bli frelst. Alle mennesker er fortapt på grunn av synd. Men Gud elsker alle mennesker og ønsker ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal omvende seg. De som avviser Kristus, stiller seg utenfor frelsens glede og fordømmer seg selv til evig adskillelse fra Gud.

Å si at "Jesus er verdens Frelser" betyr ikke at alle mennesker automatisk er frelst eller til slutt vil bli det, eller enda mindre at alle religioner tilbyr frelse i Kristus. Det er derimot en proklamasjon av Guds kjærlighet til en verden av syndere og en innbydelse til alle mennesker om å si ja til ham som Frelser og Herre i helhjertet innvielse ved omvendelse og tro. Jesus Kristus er opphøyet over alle andre navn, og vi lengter etter den dagen da hvert kne skal bøye seg, og hver tunge bekjenne at han er Herre.
(Gal. 1,6-9; Rom. 1,18-32; 1. Tim 2,5-6; Ap.gj. 4,12; Joh. 3, 16-19; 2. Pet. 3,9; 2. Tess. 1,7-9; Joh. 4,42; Matt. 11,28; Ef. 1,20-21; Fil. 29-11).