Viser innlegg med etiketten Mikael Fälthammar. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mikael Fälthammar. Vis alle innlegg

fredag, mars 18, 2016

55 råd for det kristne livet

I dag er det et år siden den ortodokse presten Thomas Hopko (bildet) døde. Hans bøker og skrifter har hatt stor betydning for mange. Her er hans 55 råd for det kristne livet:

1. Vær alltid hos Kristus.

2. Be som du kan, ikke som du ønsker.

3. Følg en bønneregel du kan leve med som du holder disiplinert.

4. Be Herrens bønn (Fadervår) flere ganger om dagen.

5. Ha en kort bønn som du stadig gjentar når ditt sinn ikke er opptatt med noe annet.

6. Gjør noen djupe bøyninger når du ber.

7. Spis sunn mat som metter.

8. Hold kirkens fasteregler.

9. Bruk litt tid i stillhet hver dag.

10. Gjør barmhjertighetshandlinger i hemmelighet.

11. Gå regelmessig til liturgiske gudstjenester.

12. Gå regelmessig til skriftemål og nattverd.

13. Bli ikke opptatt av påtrengende tanker og følelser, men rist dem av deg når de kommer.

14. Avslør regelmessig dine tanker og følelser for en person du stoler på.

15. Les Bibelen regelmessig.

16. Les oppbyggelige bøker langsomt, litt nå og da.

17. Bruk tid på fellesskap med de hellige.

18. Vær en vanlig person.

19. Vær vennlig mot alle.

20. Hold ditt hjem ryddig og rent.

21. Ha en sunn og nyttig hobby.

22. Tren regelmessig.

23. Lev en dag og en stund ad gangen.

24. Vær helt ærlig, først og fremst mot deg selv.

25. Vær tro i det lille.

26. Utfør ditt arbeid, og gi slipp på det.

27. Gjør de vanskeligste og smertefulle tingene først.

28. Møt virkeligheten ansikt til ansikt.

29. Takk for alt.

30. Vær glad.

31. Vær enkel, gjemt, taus og liten.

32. Vend ikke oppmerksomheten mot deg selv.

33. Lytt når noen taler til deg.

34. Vær våken og oppmerksom.

35. Tenk og tal ikke unødvendig mye om saker.

36. Tal enkelt, tydelig, fast og direkte.

37. Fly fantasier, grubblerier og forsøk på å avdekke ting.

38. Fly kjødelige seksuelle fristelser med det samme de dukker opp.

39. Klag ikke, knurr ikke, og gnål ikke.

40. Sammenlign deg ikke med andre.

41. Søk ikke og forvent ikke verken berømmelse eller medfølelse fra noen.

42. Vi dømmer ingen for noe.

43. Forsøk ikke å overbevise noen om noe.

44. Ikke forsvar eller rettferdiggjør deg selv.

45. La deg bare binde eller begrense av Gud.

46. Ta imot kritikk med takknemlighet og prøv den kritisk.

47. Gi bare råd til andre om de ber deg om det eller når det er din plikt.

48. Gjør ikke for andre det de selv kan og burde gjøre selv.

49. Ha et daglig skjema for aktiviteter, så unngår du nykker og innfall.

50. Vær barmhjertig mot deg selv og andre.

51. Forvent ikke noe annet enn at du kan bli voldsomt fristet til ditt siste åndedrag.

52. Fokuser bare på Gud og lys, og ikke på mørke og synd.

53. Hold ut i dine egne synders og feilstegs rettssak i ro og fred, for du vet at Guds nåde og er større enn din egen urettferdighet.

54. Når du faller, reis deg igjen med det samme og begynn på nytt.

55. Skaff deg hjelp når du trenger det, uten frykt og skam.

Oversatt fra Gäst och Främling/Mikael Fälthammar/diakon i Den ortodokse kirke.

onsdag, oktober 10, 2012

Fra ateisme til levende kristen tro takket være et ikon

Elsa Katarinas reise har gått fra likegyldig ateisme, til å fanges av Gud, bæres av Ham, og tjene Ham ved å male ikoner. I dag er hun pensjonist og bor på ett rom i Göteborg. Der maler hun ikoner, og hele leiligheten - fra gulv til tak - er fylt av disse vakre 'vinduer' mot evigheten.

Etter å ha mistet begge sine foreldre tidlig flyttet Katarina fra Nederkalix til Göteborg. Der bodde hennes søster som tok hånd om henne. Hun vokste opp uten noen form for religiøs innflytelse, ikke ulikt det mange svensker gjør i dag, men hva som var forberedt for henne kunne hun aldri ha gjettet seg til.

Da Elsa Katarina var 30 år ble hun forlatt av sin mann. Da var hennes døtre tre og syv år gamle. Det rammet henne så hardt at hun led både av sykdom og på grunn av tapet. For å få hvile ut fikk hun bo for en tid i et hjem i Dalane. Der traff hun i 1974 sitt livs store kjærlighet i en trubadur som bodde i  det gamle huset til poeten Dan Anderson, som lå like i nærheten. Rolf, som trubaduren het, spilte og sang seg inn i Elsa Katarinas hjerte. Hun forteller:

'En trubadur var virkelig ikke det jeg vill ha. Trubadurer var det verste jeg visste, men så hørte jeg ham synge og spille og da - ja, det var min store kjærlighet helt enkelt'.

Ikon av Maria
Etter å ha levd ensom og tatt hånd om sine to døtre etter at mannen hadde forlatt henne ble hun igjen forelsket og falt hodestups for denne trubaduren. Men gleden skulle bli kortvarig - det viste seg snart at Rolf led av leukemi. Forløpet var raskt, og han gikk bort ni måneder etter deres første møte. Før Rolf døde gav han Elsa Katarina en gave: et ikon av Jomfru Maria. Han hadde kjøpt det i en liten forretning nær det sykehuset han fikk sin pleie.

'Hvorfor han kjøpte ikonet til meg vet jeg virkelig ikke. Han var ikke mer religiøs enn meg. Han ville nok bare gjøre meg glad'.

Ikonet lå i jakkelommen hennes, og dukket opp nå og da i sorgarbeidet. Innimellom glemte hun det helt og holdent, men det dukket plutselig opp igjen på de mest uventede stedene. Samtidig begynte hun å drømme om pensler og farger - 'jeg som bare hadde tegnet strekmennesker tidligere'. Det var som om ikonet ville ha hennes oppmerksomhet.

Et liv som ikonmaler
Møtet med en ikonmaler fikk henne til å tenke gjennom dette, og hun tok et kurs i ikonmaling. Fra det øyeblikket var hun fanget. I forbindelse med malingen ble hennes åndelige sinn åpnet enda mer, og hun merket snart at hun ikke kunne vokse og blomstre i Den svenska Kyrkan. I stedet besøkte hun Den ortodokse kirken i Göteborg, der hun snart ble medlem.

'Det stod klart for meg at det var slik jeg skulle leve mitt liv og at jeg skulle male ikoner'.

Siden hun blitt tatt opp som medlem i Den ortodokse kirkens fellesskap har hun vært aktiv der og fulgt Kirkens liv på nært hold som en del av den. Samtidig spanderte hun hver krone hun tjente på å reise til Hellas, Russland og Tyrkia, for å treffe de store ikonmestrene og sitte ved deres føtter. I 1984 fikk hun Göteborgs kulturstipend og reiste til Valamo kloster i Finland for det stipendiet. Det ble en stor opplevelse for henne, da hun der fikk den beste undervisningen hun har fått, i møte med finske og russiske ikonmalere. Til Valamo pleide hun i flere år å ta med seg sine elever for ytterligere fordjupning i kunsten å skrive et ikon.

Anerkjent
I dag er hun en av de få anerkjente ortodokse ikonmalerne i Sverige, og hennes ikoner kan sees i mange gudstjenestelokaler tilhørende ulike kristne samfunn landet rundt. I Göteborg kan man finne hennes ikoner blant annet i Kristi Uppståndelses Ortodoxa församling, Svenska Domkyrkan, Hagakyrkan och Oskar Fredriks kyrka.

Elsa Katarina konstaterer at ikonmaleriet var relativt ukjent for 36 år siden da hun begynte, men at det idag finnes en nyvakt interesse.

'For egen del', forteller hun, førte ikonmaleriet meg til en levende tro'.

Tekst og foto: Mikael Fälthammar. Oversatt av Bjørn Olav Hansen med tillatelse.

tirsdag, februar 15, 2011

Svensk Oase henter inspirasjon fra Den ortodokse kirke



Programmet til den svenske Oase-bevegelsens sommerstevne er nå ferdig, og byr på et særdeles mangfoldig seminartilbud. Jeg har merket meg et av dem, nemlig Mikael Fälthammar (bildet), som jeg er blitt kjent med via Facebook. Hans seminar har tittelen: "Den Helige Ande i den Ortodoxa kyrkan". En annen Facebook venn, Torbjørn Frej, holder seminar om "Andlig urskiljning".

Det er flott at den svenske Oase-bevegelsen er i ferd med å oppdage rikdommene i Den ortodokse tradisjonen. I fjor hadde de besøk av fader Ireaneus duPlessis som tilhører Antiochian Orthodox Deanery of the United Kingdom and Ireland. Mikeal Fälthammar er en del av Kristi Uppstandelses Ortodoxa Församling i Göteborg, som er en del av Antiokia-patriarkatet, og studerer for tiden teologi.

Om noen kirke skulle kalles pinsens eller Helligåndens kirke må det være Den ortodokse! Her vektlegges Åndens person og gjerning på en måte som den øvrige kirkefamilien virkelig har noe å lære av - og da særlig gjennom de rike liturgiske uttrykkene. Ytre sett virker kanskje Den ortodokse kirke stiv i sin form, men når du blir kjent med den, yrer den av liv!

Hadde det vært mulig for meg hadde jeg reist til Sverige i år - for å høre Fälthammar og Frej, og sikkert flere av de andre. Oversikten over seminarene finner du her:

http://www.oasrorelsen.se/seminarier

Kristi Uppstandelses Ortodoxa församling har egen nettside som finnes her:

http://kristiuppstandelse.wordpress.com/

Den antiokenske kirkes nettside finner du her:

http://www.antiochian-orthodox.co.uk/