Å tale i tunger

Den lutherske presten Paul Anderson (bildet) er en av hovedtalerne på årets Oase stevne i Fredrikstad. Han er en av forgrunnsskikkelsene i den karismatiske fornyelsen i den lutherske kirken. I går publiserte han en artikkel om tungetalens betydning som jeg synes var så interessant at jeg har valgt å oversette den til norsk. I det siste året har jeg opplevd at Herren har talt mye til meg om nettopp tungetalens betydning. Det er en tid for å våge å tale om den på nytt.

... mektig og praktisk. Kanskje du har skrudd på tenninga i bilen din de siste seks månedene og bilen har ikke startet? Har du skrudd på tenninga i hjertet ditt de siste seks månedene og ikke klart å starte motoren?

Hvis du taler i tunger gjør det nå i 30 sekunder. Hva var det du akkurat gjorde? Du ba en perfekt bønn til Far gjennom Den Hellige Ånds gjerning som hjelper deg til å be. Og du bygger deg selv opp i selve prosessen. Hvor ofte skulle du tale i tunger? Hvor mye oppbyggelse trenger du? Trenger du en overdose av oppmuntring? Skriften sier:

"den som taler i tunger oppbygger seg selv" (1.Kor 14,4) De som bygger seg opp er forberedt til å bygge opp andre. De som ikke bygger seg selv opp forventer gjerne at andre gjør det. Går du til kirken for å styrke andre eller for å bli styrket? 1.Kor 14,26 gir deg det passende svaret på det spørsmålet. 

Denne ene gaven fokuserer på Giveren. Den er for deg. Det finnes så mye mismot, depresjon og fortvilelse der ute. Vi trenger mega-doser av oppmuntring. Ber du i tunger regelmessig så hjelper det til å helbrede depresjon, mentale lidelser og mismot. Hvordan vet jeg dette? Fordi du føler deg bedre når du taler i tunger? Nei. Men fordi Guds ord sier at du oppbygger deg.

Les Apg 2,1-4. Alle gavene fantes i Den gamle pakt bortsett fra tungetalen. Gud sparte den gaven til det nye pakts-folket. "... og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale." (Apg 2,4. Norsk Bibel 88/97) Den eneste gaven som er gitt for å bygge oss opp er tilgjengelig for alle. Det gir mening. Gud ville ikke si: "Denne gaven oppbygger deg, men den er bare gitt til noen få."

Det skjer igjen i Apg 10 og 19. Når vi taler i tunger sammen gis kroppen kraft, åpenbaringen øker og bønnen styrkes. Vi har privatisert denne gaven. På pinsedagen var de alle sammen. Gratulerer med fødselsdagen, menighet!

"Jeg takker Gud: Jeg taler mer i tunger enn dere alle." (1.Kor 14,18) 

Paulus skrøt ikke. Han oppfordret sine venner til å bruke en gave han fant å ha en utrolig verdi. Så hva lærte du om dette, Paulus? Økt åpenbaring, oppmuntring, råd, hjelp i bønnen, helbredelse, enhet. Han ville også ha lagt til:

"Likevel ønsker jeg at dere alle talte med tunger ..." (1.Kor 14,5a)  Hvorfor er dette i Skriften? For at ikke folk skal kunne si: "Jeg ba, men det skjedde ikke noe." For det gjorde det! Du mottok. Passivitet og vantro paralyserer folk. De tenker feil: "Kanskje det ikke er meningen at jeg skal ha det?" Paulus ville ikke ha sagt: "Jeg vil at dere alle taler i tunger, men, selvsagt, ikke alle vil få det." Be om det, tro at du har det, så tal eller syng det ut!

Hva da med Paulus og det spørsmålet han stiller: "Taler vel alle med tunger?" (1.Kor 12,30) Leter han etter et negativt svar? Konteksten viser oss at Paulus taler om tunger som en tjeneste, ikke bare som en gave. Alle kan profetere, men det betyr ikke at alle er profeter. Alle kan tale i tunger, men ikke alle har gaven til å bringe budskap i tunger.

La oss be:

"Far, tilgi oss at vi har nedvurdert denne gaven ved ikke å utøve den trofast, både alene og sammen med andre. Tilgi vår likegyldighet. Vi ber Deg, Hellige Ånd, fjern tvil og motløshet. Løft av oss en vansmektet ånd, og gi oss lovprisningens drakt. Gjennom Kristus, vår Herre. Amen."

Sammen med Victor Otet på bønnekonferansen

Gårsdagen tilbrakte jeg blant annet sammen med min gode rumenske venn, Victor Otet (bildet).

Vi har kjent hverandre i mange år nå, og det var Victor som gjorde ferdig byggingen av Kristi himmelfartskapellet og bønnehagen rundt kapellet. Han er en av lederne i Herrens Arme, en sterk fornyelsesbevegelse innen Den rumensk-ortodokse kirke, ikke ulikt vår egen Oase-bevegelse. I mange år har jeg hatt en stående invitasjon til å besøke flere ortodokse kirker i Romania, og kanskje det nå kan bli en mulighet? I går hadde Victor og jeg samtaler med Asbjørn Simonnes, som er leder for Oase. Kanskje det kan komme noe konkret ut av dette i løpet av høsten. Mer om det senere her på bloggen.

Gårsdagen var det avsatt mye tid for bønn, hvor vi tok for oss ulike samfunnsområder. Flere gav oss konkrete innspill til hvordan vi kunne be for mediene, familien, Den norske kirkes bispevalg og kirkemøter, skolene, politikere, forholdet til Israel, jødene og araberne og de forfulgte kristne.

Senere på dagen var det ulike seminarer. Det var mange som tok del i mitt seminar, med tittelen: 'Når Gud blir taus - om sjelens mørke natt'.

På kvelden talte vår venn fra Nasaret igjen, Rania Sayeigh. Da hadde jeg annet å gjøre, så jeg fikk dessverre ikke hørt henne denne gangen, men det aner meg at det ble et godt møte.

I dag - søndag - skal vi feire Herrens måltid, som jeg skal forrette. Jeg skal også dele noe Gud har lagt på mitt hjerte for denne konferansen.

Svensk Oase henter inspirasjon fra Den ortodokse kirke

Programmet til den svenske Oase-bevegelsens sommerstevne er nå ferdig, og byr på et særdeles mangfoldig seminartilbud. Jeg har merket meg et av dem, nemlig Mikael Fälthammar (bildet), som jeg er blitt kjent med via Facebook. Hans seminar har tittelen: "Den Helige Ande i den Ortodoxa kyrkan". En annen Facebook venn, Torbjørn Frej, holder seminar om "Andlig urskiljning".

Det er flott at den svenske Oase-bevegelsen er i ferd med å oppdage rikdommene i Den ortodokse tradisjonen. I fjor hadde de besøk av fader Ireaneus duPlessis som tilhører Antiochian Orthodox Deanery of the United Kingdom and Ireland. Mikeal Fälthammar er en del av Kristi Uppstandelses Ortodoxa Församling i Göteborg, som er en del av Antiokia-patriarkatet, og studerer for tiden teologi.

Om noen kirke skulle kalles pinsens eller Helligåndens kirke må det være Den ortodokse! Her vektlegges Åndens person og gjerning på en måte som den øvrige kirkefamilien virkelig har noe å lære av - og da særlig gjennom de rike liturgiske uttrykkene. Ytre sett virker kanskje Den ortodokse kirke stiv i sin form, men når du blir kjent med den, yrer den av liv!

Hadde det vært mulig for meg hadde jeg reist til Sverige i år - for å høre Fälthammar og Frej, og sikkert flere av de andre. Oversikten over seminarene finner du her:

http://www.oasrorelsen.se/seminarier

Kristi Uppstandelses Ortodoxa församling har egen nettside som finnes her:

http://kristiuppstandelse.wordpress.com/

Den antiokenske kirkes nettside finner du her:

http://www.antiochian-orthodox.co.uk/

Nå er vi på nett igjen

Beklageligvis ble det ingen mulighet til å komme med noen oppdateringer fra Oase. Dessuten har jeg slitt med tekniske problemer med leverandøren av bloggtjenesten jeg benytter. Men nå er det løst, og vi er hjemme igjen etter fire dager i Fredrikstad. Tre av disse dagene har jeg holdt seminar om bønn og vårt hverdagsliv. Responsen har vært veldig god, og det var overraskende at så mange ville ta del i undervisningen. Seminaret gikk over tre dager og bygget på hverandre, og var lagt til hovedhallen og storsalen der. Mange kjøpte også de tre bøkene vi hadde for salg.

Det er aller første gang vi er på Oase, og for oss ble det et svært positivt møte med våre lutherske venner. Vi traff også mange som leser denne bloggen, og andre som vi har truffet i andre sammenhenger. Dessuten ble vi kjent med mange nye. Det var også fint å være sammen med flere av de som utgjør lederskapet i Oase. Vi takker Gud for våre kjære brødre og søstre.

Seminaret finnes på cd. Vi har ingen for salg, men jeg tror det er mulig å henvende seg til Oase og bestille dem der.

En glede å undervise på Oases treningsskole

Det var både spennende og givende å være sammen med de 60 elevene på Oasebevegelsens treningsskole i Bredtvedt kirke (bildet) i går. Undervisningen fortsetter i dag. I går snakket jeg om det personlige bønnelivet i en sesjon, og i neste om det å bære bønnebyrder. Dagens undervisning handler om kontemplasjon og om bønn for kristen enhet.

I går talte også Jesse Karenga fra Kenya, som er mannen som fikk kall fra Gud til å utfordre norske kristne til å faste for landet vårt i januar måned. Det var et spennende møte med en heldedikert mann, som lever hva han preker. Det har vært en stor glede å få lov å ta del i dette undervisningsopplegget som Oase bevegelsen har tatt initiativet til, og det var en veldig lydhør forsamling. En god bønnevenn fra Bergen ba for meg mens jeg underviste, og det er jeg så takknemlig for. Det gjorde at det var en åpen himmel over meg. Takk skal du ha Liv.

Ulf Ekman ba om tilgivelse for splittelsen i Kristi kropp

Pastor Ulf Ekman (bildet) benyttet anledningen han fikk på den svenske Oasebevegelsens sommerstevne, til å be om tilgivelse for splittelsen som finnes innen Kristi kropp:

"Det finnes et antall saker jeg har vært med på. Jeg kan ikke gå i detaljer her, men jeg vil be om tilgivelse. Og ta mitt ansvar for en fordypet enhet i Kristi kropp."

Uttalelsen vil nok vekke glede i store deler av svensk kristenhet, samtidig som de som har startet et korstog mot Ulf Ekman de siste årene ved å forsøke å få klistret på ham at han er "på vei til Rom", vil få ytterligere vann på mølla. De sistnevnte ser en stor konspirasjon hvor Ulf Ekman fører samtaler med høytstående representanter for Romerkirken i et forsøk på å bli en del av den. Men jeg vil tro det store flertallet klarer å se en mann som drives av en oppriktig lengsel etter å se Guds barns enhet og synderes frelse, og som samtidig er villig til å ta oppgjør med ting han og Livets Ord har stått for som ikke har båret gode frukter.

Deltagerne på sommerstevnet til Oasebevegelsen fikk sjelden kost servert til Ekman å være, det vil si om vi sammenligner Ekman med noen år tilbake. Nå talte Livets Ord pastoren om lidelse og lidelsens betydning.

Han talte om veksten i kristenlivet på denne måten:

"Växandet i Bibeln var inget ögonblicksverk, menade han och jämförde Abrahams lång-långa väntan på Guds löfte om en son, med nutidsmänniskans zappande otålighet. Kommer inte svaret genast blir vi missmodiga och resignerade. Men vi behöver uthållighet för att få det Gud har lovat. Och vi behöver kraft att orka ända fram när det är påfrestande. Lidande verkar ståndaktighet och uthållighet. Som i sin tur ger fasthet. "De heligas uthållighet" som omtalas i Uppenbarelseboken, är att hålla fast vid tron på Jesus Kristus utan att bli rädd eller fly."

Ekman talte også om alvoret i den tiden vi lever i, og advarte oss mot å leve med den innstillingen at det alltid har vært krisetider:

"Frågan är, om inte kristenheten står inför samma svåra tider som på 300-talet. Kristna behöver därför komma bort från tendensen att göra den kristna tron till något som bara handlar om den enskilde. Guds vilja handlar om mer än mig och mitt. Likt Churchill som tidigt varnade för farorna i Hitlertyskland, när andra drack te och tyckte livet var skönt, behöver Guds folk nu se tecknen i tiden och förbereda sig. I stället för att vänta tills katastrofen är ett faktum."

For mer om Ekman og Oasemøtet se:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=174202

Viljen er ikke en ubetydelig komponent når det gjelder det å følge Herren

Via webradio fikk jeg muligheten til å lytte til fader Irenaeus du Plessis (bildet) som er en av hovedtalerne på den svenske Oasebevegelsens sommerstevne. Det hører med til sjeldenhetene å få en så grundig bibelundervisning som den fader Irenaeus gav. Han brukte eksempler fra både Det gamle og Det nye testamente, og snakket om det valg i alle har når det gjelder å følge Guds vilje. Adam sto overfor et valg, og valget han tok fikk konsekvenser.

Slik også for oss. Vi må velge om vi vil gjøre Guds vilje eller ikke.

Denne sterke betoningen av å gjøre valg husker jeg også min mentor, pinsevennen Ole Petter Bekkelund, understreket så sterkt. Han sa: "Du må ville, Bjørn Olav." Vi med protestantisk bakgrunn vi understreker så ofte at 'det er ikke opp til meg, det dreier seg om Guds nåde,' men det fritar oss ikke fra det faktum at vi står overfor valg hele tiden.

I Josva 24 leser vi at Josva setter folket på valg:

"Derfor skal dere nå frykte Herren, tjene Ham helhjertet og i sannhet, og ta avstand fra de gudene som fedrene deres tjente på den andre siden av Elven og i Egypt. Tjen Herren! Hvis det er ondt i deres øyne og tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten gudene som deres fedre tjente på den andre siden av Elven, eller amorittenes guder i det landet dere bor."

Så føyer Josva til for egen del: "Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren." (v.14-15)

Francois Fenelon, en av 1600-tallets mest lysende åndelige skikkelser, og som betydde mye for Watchman Nee's undervisning, har sagt: "Sann religion har sitt sete utelukkende i viljen."

En som har skrevet mye om dette med viljen er Hannah P. Smith, kvekeren som skrev klassikeren "Et lykkelig liv". Hun skrev med tanke på den første tiden på troens vei:

"Man hvilte i troen når følelsene var der, men ble urolig når de var borte. Men sannheten er at dette livet avhenger slett ikke av følelsene, men av viljen. Livet påvirkes overhode ikke av de vekslende stemningene når troen hviler i Guds vilje som sitt sentrum. Viljen er nemlig den avgjørende makten i menneskelivet, kongen som alt må bøye seg for. Når den treffer det riktige valget, så blir alt godt med mennesket, det er ikke følelsene som er det avgjørende. De er en del av vårt vesen og påvirker oss i den ene eller den andre retningen, men de er ikke vårt egentlige 'jeg'. Dette står overfølelsene. Skal Gud ha makten over oss, så må Han inn i viljen. Derfra kan Han ved sin Hellige Ånd underlegge seg hele vår natur. Derfor kan vi si at som viljen er, slik er mennesket."

Til den kristne forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus:

"Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut." (1.Kor 10,13. Revidert oversettelse av 2005)

Fader Ireaneus talte også om andre ting, men det får eventuelt bli en annen artikkel.

Om du vil følge de direkte overføringene fra sommerstevnet finner du linken her:

http://www.borasoas.se/

Der finner du også dagsprogrammet.

Svensk Oasebevegelse henter inspirasjon fra Den ortodokse kirke

Den irsk ortodokse presten, fader Irenaeus du Plessis, er en av hovedtalerne på den svenske Oasebevegelsens sommerkonferanse som starter i Borås i dag. Mer enn 6000 deltagere er ventet dit. Fader Irenaeus er prest i den antiokensk ortodokse kirken St. Ignatius i Belfast, og har lang erfaring fra økumenisk arbeide og karismatisk fornyelse. Han er også universitets kapellan og foreleser på masternivå ved et ortodoks universitet. Fader Irenaeus du Plessis har bibeltimen i morgen med tittelen: "En Herre, Jesus Kristus: I sökande efter enhet med ömsesidig respekt för olikheter."

Også Ulf Ekman taler i morgen. Det skjer under kveldsmøtet, hvor hans tema er hentet fra Hebr 10,36: "For dere trenger utholdenhet, for at dere, etter at dere har gjort Guds vilje, kan få del i løftet."

Det er interessant å se nærmere på tematikken for den svenske Oasebevegelsens sommerstevne. Fredag skal Martin Johnsson, prest i Varberg og en del av den svenske Oasebevegelsens styre, holde bibeltime med tema: "Gi meg et helt hjerte så jeg frykter Ditt navn" (Salme 86,11) I den svenske oversettelsen heter det: "Bevara mitt hjärta vid detta enda: Att jag fruktar ditt namn." Jeg synes kanskje det lyder enda sterkere. På kvelden fredag taler fader Irenaeus du Plessis med tema: "En Herre, Jesus Kristus: en kirke, en kropp, ett rike."

I forbindelse med sommerstevnet holdes det også en "Stillhetens oase", hvor brødrene fra Östanbäcks kloster og søstrene fra Klaradal, begge kommuniteter innen Den svenske kirken, har ansvaret. Her vil det være rom for stillhet og tid for å ta del i tidebønner.

På stevnet deltar også Israel Pochtar, messiansk jøde og pastor for en forsamling i Ashdod. Han har grunnlagt fem nye forsamlinger rundt om i Israel, og skal tale om Israel og det profetiske ord.

Du kan lese om Oasestevnet her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=174022

Skal undervise om bønn på den nye treningsskolen til Oase

Oasebevegelsen starter treningsskole som fokuserer på undervisning og praksis til vekst i kristenliv og tjeneste. Treningsskolen starter opp til høsten med en modulbasert skole over fire langhelger - fra torsdag kveld til lørdag kveld. Jeg er blitt bedt om å undervise i forbindelse med modul nr 3, som arrangeres 28.-30 januar 2010 sammen med pastor og bønneleder Jesse Karanja fra Kenya, Ruth Iren Grimstad som er bønneleder i Oase og Asbjørn Simonnes, høyskolelektor og medlem av lederskapet i Oase. Tema for model 3 er "bønn som livsstil", hvor vi skal ta for oss undertemaene "Bønn og faste", "Profetisk forbønn", "Forbønn" og "Bønn og enhet".

Modul 1 starter opp 17.-19. september i år med hovedtema "Guds nærvær i liv og tjeneste". Undertemaer her er: "Guds farshjerte", "Vår identitet i Kristus", "Lytte til Guds stemme - den profetiske dimensjonen", "Gudsnærvær som forvandler." Her skal dr.theol Mark Stibbe, anglikansk prest og leder for The Fatherhood Trust undervise sammen med pastor i Grace Lutheran Church i California og for Lutheran Renewal i USA, Joe Johnson og kirkeverge Mette Boye, som også er med i lederskapet i Oase.

Modul 2 går fra 26.-28 november med hovedtema: "Gud i hverdagen". Her er undertemaene "Våre relasjoner - kraften i tilgivelsen", "Med Gud på arbeidsplassen", "Å være en del av det Gud gjør". Til å undervise kommer Bob Fraser, direktøren for Joseph Company i Kansas, USA, John Arnott pastor for Toronto Airport Christian Fellowship, Liv Kaland Fjellstad som er Coach fra Kristiansand, Svein Høysæter som er pastor i Norkirken i Bergen, og en del av lederskapet i Oase.

Modul 4 arrangeres i tiden 14.-17 april i 2010 og blir en del av Catch the Fire konferansen. Denne modulen er utvidet med en dag. Er er temaene "Korsets betydning", "Å tilrettelegge for en Guds rike kultur, samt "Intimitet med Gud". For å undervise på denne modulen kommer John Arnott og Bill Johnson, sistnevnte er seniorpastor for Bethel Church i Redding i California. De norske bidragsyterne er ennå ikke klare.

For flere opplysninger sjekk:

www.oase.no

oase@oase.no

Prisen på skolen er satt til 4000,- for alle modulene. Studenter/uføre og pensjonister betaler 3.000, ektepar 6.000.

Det du ber, vil jeg be!

Gjennom Ruth Irene Grimstad, bønneleder i Oase, har jeg fått del i denne vakre og sterke lovsangen, som tar utgangspunkt i ordene som Rut uttaler: "For hvor du går, vil jeg gå. Og hvor du tar bolig, der vil jeg ta bolig. Ditt folk er mitt folk og din Gud er min Gud..." (Rut 1,16) I forbindelse med Ruth Irenes fødselsdag for en tid tilbake, følte jeg sterkt at jeg skulle sende dette ordet som en hilsen til henne. Jeg ante ikke at dette ordet var et ord Ruth Irene hadde fått selv, så det ble en sterk bekreftelse for oss begge. Her i denne lovsangen, er ordene litt annerledes enn ordene fra Ruts bok. Her synger de blant annet: Det du ber, vil jeg be! Jeg blir så grepet av alle ungdommene som hengir seg i inderlig lovsang av Herren.