Fremstiller den hellige nattverden som en fyllefest

At en av Norges største folkehøgskoler, med kristent verdigrunnlag, eid av KFUM/KFUK og Normisjon, setter opp en skolerevy hvor nattverden fremstilles som en fyllefest, er bare trist, men vekker knapt nok noen reaksjon. Det sier mye om den manglende gudsfrykten som finnes blant norske kristne. Den eneste som står oppreist i denne saken er rektor Willy Mangernes, som har valgt å si opp. I følge avisen Dagen, som omtaler den triste hendelsen, har rektor Mangernes ikke fått gjennomslag for for å løfte frem kristne verdier, selv om han gjentatte ganger har forsøkt.

I revyen blir Jesus og disiplene ikke bare fremstilt som godt beruset, men Jesus fremstilles også som gift, og Jesus går bannende ut etter å ha delt nattverden med sine disipler. Tema for revyen handler om krenkelser, og vår frykt for å bli krenket.

Det er trist når ingen ting er hellig lenger. Hvor det som kanskje er den helligste handlingen som finnes, skal bli harselert med, tråkket ned i søla, og det på en skole eid av to kristne organisasjoner. Det blir ikke noe bedre av at skolens studierektor og en av lærerne har gått god for innslaget i revyen. Studierektoren, som nå er fungerende rektor, er selv en kristen, går regelmessig til nattverd, synes det er helt i orden å spøke med den! Han sier:

"Om Gud og Jesus hadde sittet i salen, så tror jeg ikke de ville hatt problemer med denne scenen. Jeg tror kanskje de ville ha ledd de også."

Så annerledes apostelen Johannes opplevde det når Jesus sto foran ham under kristenforfølgelsene i den første kristne tiden: "Da jeg så Ham, falt jeg ned som død foran føttene hans." (Åp 1,179 Johannes ble grepet av en sterk ærefrykt for Den oppstandne og apostelen Peter, i møte med Jesus, sa: "Gå fra meg, for jeg er en syndig mann."

Men kristne anno 2018 er annerledes. Alt kan krenkes, alt skal man drive gjøn med, og Jesus er bare en snill kar, som ler og synes alt er gøy og ikke noe er hellig. Problemet er det fremdeles finnes noen mørkemenn som reagerer på dette, ikke at Gud er hellig.

En etterlysning: kjenner du til bønnesteder i Norge?

Kunne bloggens lesere hjelpe meg? I flere år nå har jeg arbeidet med å kartlegge bønnesteder eller bønnealtere i Norge.

I går ble jeg kjent med et nytt sted som var helt ukjent for meg. Jeg er så heldig at jeg fikk et abonnement på Agenda 3:16 i julegave, og i det siste nr av dette flotte magasinet, leser jeg en spennende artikkel om "Bolettes bønnetre". Jeg skal straks komme tilbake til historien om Anna Bolette Hinderli, men først til mitt anliggende:

Kjenner du til et sted i naturen eller i et hus (da tenker jeg ikke de vanlige bedehusene), eller en varde hvor mennesker kom for å be? Enten i en by eller en bygd i Norge - da vil jeg gjerne høre fra deg. Etter hvert ønsker jeg å offentliggjøre en liste over disse bønnestedene. Steder hvor en enkeltperson eller flere har gått til for å utøse sitt hjerte i forbønn for enkeltpersoner, bygder, byer og for Norge. Du kan skrive til meg på: bjornolav@gmail.com Har du bilder fra et slikt sted hadde det vært veldig fint. Skriv gjerne noen linjer om bakgrunnen for dette stedet. Disse bønnestedene kan være gamle eller opprettet nå nylig.

Så til Anna Bolette Hinderli. Født i Sauda i Sauda i 1842, død i Haugesund i 1915, Hun så i et syn så hun en mann som satt i fengsel i Botsfengslet i Oslo. Denne personen ber Gud Bolette om å be for. Hun visste ikke da at denne mannen var Lars O. Skrefsrud, mannen som skulle være med på å legge grunnlaget for Santalmisjonen. Bolette ba trofast og Lars ble frelst. Resten er historie.

Denne Bolete, som er blitt kalt Santalmisjonens mor, hadde både et bønnetre og en bønnehule. Hit gikk hun for å be for de mange tingene Gud la på hennes hjerte, ikke minst for Norge og for misjonsfeltene. Bolette ba høyt. Flere mente hun hadde profetiske gaver, andre mente hun bare var rar. Det fortelles historier om henne hvor hun ba så høyt at fiskerne ute på sjøen stanset andektig opp for å høre på hennes bønner!

Det har vært mange slike i Norges land. Kjenner du noen? La meg få høre om dem.

Artikkelen om bederen Bolette kan du lese om i Agenda 3:16 nr 5/2017 som nettopp er utkommet. Om du ikke er abonnement kan du sikkert ta kontakt med tidsskriftet og kjøpe akkurat dette nr. Det er det verdt! Du kan ringe 23 30 10 00 eller skrive til abonnement@normisjon.no

Hører jeg fra deg?

Nytt luthersk nettverk etablert i Norge

Det skjer spennende ting blant våre lutherske venner! Den evangelisk lutherske frikirke, Normisjon, DELK, Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet, dannet 29. mars 'Luthersk nettverk'. Offentliggjøringen av nettverket skjedde i dag.                           

Til avisen Budbæreren sier generalsekretæren for Normisjon, Rolf Kjøde:

"Nettverket er opptatt av å styrke frimodigheten til alle som vil forkynne og veilede ut fra en klassisk bibelsk tro og tanke. Dette gjelder forkynnere og leder i organisasjonene, pastorer i frikirkene og ikke minst veldig mange prester i Den norske kirke. I 2007 skrev omtrent 400 prester at et vedtak om to syn i homofilispørsmålet kunne skape store problemer for deres tjeneste. Vi håper at nettverket kan bygge opp en tjeneste som samler disse gruppene og gir frimodighet til forkynnelse og fortsatt tjeneste ut fra en glad tillit til Bibelen som Guds ord."

Evangelisk luthersk nettverk understreker at deres teologiske plattform er en tillit til Bibelen som Guds åpenbarte og pålitelige ord. Nettverket er luthersk, men ønsker å ha gode relasjoner til kristne av ulik konfesjon som har samme holdning til Skriften.

Du kan lese mer her:

 http://budbareren.no/frikirken-er-med-og-oppretter-nytt-luthersk-nettverk

Gud vil gjøre oss rastløse på Guds rikes vegne

Generalforsamlingen i Normisjon hadde et særdeles spennende besøk i sommer. Biskop David Zac Niringye (bildet) fikk nok mange til å stille spørsmålstegn ved vår egen konformitet og ro. For den 55 årige anglikanske biskopen fra Uganda har et kall: Gjøre oss mer rastløse!

Agenda 3:16 som jeg har drevet god reklame for (!) ved flere anledninger på bloggen, har intervjuet biskop Zac, som han kalles. Her sier han blant annet:

"Gud har brakt meg her for å hjelpe dere med å bli rastløse. Det er et vanskelig kall. Men det er en fare for at kirken i det komfortable Vesten blir for komfortabel."

Så legger han til:

"Den vestlige verden er nemlig villedet til å tro at den er sentrum."

Biskop Zac hevder Europa er klodens mest hedenske kontinent. Og jeg er helt enig med ham. Biskopen sier:

"I dag er det ikke i Vesten det skjer, men i Asia, Latin-Amerika og Afrika. Framtida formes i periferien. For i sentrum er det ikke komfortabelt, men urolig. Gud er nemlig i konstant bevegelse."

Biskop Zac ble invitert til Trondheim for å tale om Guds rike, og på afrikansk vis gjorde han det med stor innlevelse og entusiasme:

"Komme Ditt rike, er uten tvil vår viktigste bønn, den eneste som virkelig betyr noe. Dessverre er det andre ting som opptar bønnelivet vårt. Den rådende trenden er at alt dreier seg om 'meg.' Jeg vil faktisk si at det er en måte å beskrive samfunnet på."

Vel, nå skal jeg ikke ta fra deg gleden ved å lese hele intervjuet i Agenda 3:16, men jeg kan si såpass at denne biskopen er det flere enn deltagerne på Normisjon's generalforsamling som burde ha hørt! Meg selv inklusive.

For jeg tror han er inne på noe veldig viktig. Det er ingen tvil om at vi trenger å høre fra kristne andre steder enn på vårt eget kontinent. I stedet for å invitere alle disse amerikanerne, burde vi invitere folk fra sammenhenger hvor Gud virkelig er i bevegelse!

God og solid bibelsk veiledning

Tre tidligere generalsekretærer i Indremisjonen/Normisjon stiller seg bak det veiledningsbrevet som generalsekretær Rolf Kjøde og landsstyreleder Kurt Hjemdal har sendt ut i kjølvannet av Kirkemøtet på Lillehammer. Dermed viser den lutherske organisasjonen med tydelighet sitt klare ståsted, og gir god og solid bibelsk veiledning i dette viktige spørsmålet som både handler om bibelsk etikk, og om bibelsyn. Brevet har fått Olav Fykse Tveit, generalsekretæren i Mellomkirkelig Råd til å reagere. Det Fykse Tveit reagerer på er blant annet at dagens ledere i Normisjon skriver: "der de lokale forhold vanskeliggjøres av at de som forkynner eller på andre måter har lederansvar i menighetsarbeidet, ikke viser tillit til Guds ord, har vi full frihet til å etablere oss med vår egen forkynnelse og sakramentsforvaltning".


Olav Fykse Tveit hører med blant de som er, sitat: "komen til at det bibelske materialet ikkje gjer det nødvendig å ta avstand frå forpliktande samliv mellom to av same kjønn."


Med andre ord: Generalsekretæren i Mellomkirkelig Råd hører med blant de som lærer i strid med Guds ord.


Tveit sier videre at "heile mitt liv og mi teneste står og fell med at eg har tillit til Guds ord." Til dette sier de tre tidligere generalsekretærene: Håkon E. Andersen, Gunnar Prestegård og Anfin Skaaheim: "«Når skal de som har kjempet fram dette nye synet forstå alvoret i det de har gjort? Det nye vedtaket har på en dramatisk måte skjerpet konflikten i vår kirke og skapt fortvilelse og frustrasjon i stor deler av det aktive kirkefolket, fordi det her har blitt åpent for ubibelsk lære. Hvordan er det mulig å ha tillilt til Guds ord i etiske spørsmål når en kommer til at noe som Bibelen klart og entydig avviser, blir fremmet og forsvart?»


Jeg er glad for at lederskapet i Normisjon, både de som har utgjort det, og som utgjør dette lederskapet i dag, er så tydelige. De gjør det som de rettelig er kalt til: viser sant lederskap, og er hyrder for den hjorden de er satt til å vokte, mot nettopp vranglærere. At en stor luthersk organisasjon som Normisjon også gjør det, er ekstra viktig fordi det viser at den delen av Den norske kirke som fikk dette igjennom, er i helt i utakt med deselve grunnfjellet i kirken, nemlig de lutherske lekmannsorganisasjonene. Og selvsagt er det godt for de av oss som står for et konservativt bibelsyn i andre sammenhenger, får støtte. Vi er ikke få, men mange.


Til Fykse Tveit og hans medsammensvorne sier Anfinn Skaaheim (bildet) med tyngde: "– De må snart bli ferdig med å si at man kan forstå Bibelen slik at den åpner for homofilt samliv, for her er skriftmaterialet tydelig."


Enig med Skaaheim. Skriftmaterialet er veldig tydelig. Så tydelig at man må være blind for ikke å se det.