En etterlysning: kjenner du til bønnesteder i Norge?

Kunne bloggens lesere hjelpe meg? I flere år nå har jeg arbeidet med å kartlegge bønnesteder eller bønnealtere i Norge.

I går ble jeg kjent med et nytt sted som var helt ukjent for meg. Jeg er så heldig at jeg fikk et abonnement på Agenda 3:16 i julegave, og i det siste nr av dette flotte magasinet, leser jeg en spennende artikkel om "Bolettes bønnetre". Jeg skal straks komme tilbake til historien om Anna Bolette Hinderli, men først til mitt anliggende:

Kjenner du til et sted i naturen eller i et hus (da tenker jeg ikke de vanlige bedehusene), eller en varde hvor mennesker kom for å be? Enten i en by eller en bygd i Norge - da vil jeg gjerne høre fra deg. Etter hvert ønsker jeg å offentliggjøre en liste over disse bønnestedene. Steder hvor en enkeltperson eller flere har gått til for å utøse sitt hjerte i forbønn for enkeltpersoner, bygder, byer og for Norge. Du kan skrive til meg på: bjornolav@gmail.com Har du bilder fra et slikt sted hadde det vært veldig fint. Skriv gjerne noen linjer om bakgrunnen for dette stedet. Disse bønnestedene kan være gamle eller opprettet nå nylig.

Så til Anna Bolette Hinderli. Født i Sauda i Sauda i 1842, død i Haugesund i 1915, Hun så i et syn så hun en mann som satt i fengsel i Botsfengslet i Oslo. Denne personen ber Gud Bolette om å be for. Hun visste ikke da at denne mannen var Lars O. Skrefsrud, mannen som skulle være med på å legge grunnlaget for Santalmisjonen. Bolette ba trofast og Lars ble frelst. Resten er historie.

Denne Bolete, som er blitt kalt Santalmisjonens mor, hadde både et bønnetre og en bønnehule. Hit gikk hun for å be for de mange tingene Gud la på hennes hjerte, ikke minst for Norge og for misjonsfeltene. Bolette ba høyt. Flere mente hun hadde profetiske gaver, andre mente hun bare var rar. Det fortelles historier om henne hvor hun ba så høyt at fiskerne ute på sjøen stanset andektig opp for å høre på hennes bønner!

Det har vært mange slike i Norges land. Kjenner du noen? La meg få høre om dem.

Artikkelen om bederen Bolette kan du lese om i Agenda 3:16 nr 5/2017 som nettopp er utkommet. Om du ikke er abonnement kan du sikkert ta kontakt med tidsskriftet og kjøpe akkurat dette nr. Det er det verdt! Du kan ringe 23 30 10 00 eller skrive til abonnement@normisjon.no

Hører jeg fra deg?

Sadhu Sundar Singh - en Kristus-mystiker

"Bønn handler ikke om å spørre Gud om å få alle de tingene vi trenger, men handler heller om lengselen etter Gud, den eneste Livgiveren."

Ordene tilhører Kristus-mystikeren Sadhu Sundar Singh (bildet). I 1929 la han ut på det som skulle bli hans siste misjonsreise - til Tibet. Mange av hans venner frarådet ham fra å legge ut på den farlige og strabasiøse reisen. Sadhu Sundar Singh skulle aldri komme tilbake. Om han døde av utmattelse eller nådde fram og der ble tatt av dage, forblir et mysterium.

Aviser over hele verden meldte at han var savnet. Fra en helt ukjent tilværelse var Sadhu Sundar Singh i manges øyne blitt til Indias apostel ved siden av apostelen Thomas. Evangeliet ville han formidle i Østens drakt og ikke i misjonærenes vestlige form. Derfor kledde han seg i den typiske safrangule kjortel. Hans lengsel var å bringe evangeliet til det lukkede Tibet.

Jeg husker fremdeles dagen som om den var i dag da jeg gikk inn døra til Vingården i Gjøvik, opp en trapp og inn døra til daværende Santalmisjonen. Denne misjonsorganisasjonen hadde kretskontor på Gjøvik. Og det var der jeg oppdaget boken! "Uten retur" av Janet Lynch-Watson. Men jeg klarer ikke å huske hvilket år det var. Boken er utgitt av Santalmisjonens forlag i 1981 så det kan godt være at det var samme år jeg kjøpte den. Boken fascinerte meg veldig, husker jeg. Jeg ble grepet av historien om denne for oss merkelige skikkelsen som utstrålte så mye av Kristus. I dag feirer vi hans minne i den kommuniteten jeg er medlem av, så det kjennes helt naturlig ut å skrive noen linjer om ham her på bloggen.

Han som skulle bli kjent som Sadhu Sundar Singh ble født i Rambur i det nordlige India i 1889. Moren sendte ham til en kristen skole for at han skulle lære seg engelsk. Hennes død - da Singh var 14 år - førte ham inn i en livskrise. Han ble sint på Gud og raseriet lot ham gå ut over misjonærene som drev skolen. Blant annet brente han en Bibel mens medstudentene så på. Den djupe sorgen over morens død drev ham til selvmordets rand. Han sa at om ikke Gud viste seg for ham så ville han avslutte livet ved å legge seg på et jernbanespor og vente på toget.

Før det grydde av dag, fikk Sadhu Sundar Singh et syn og så Kristus med hans gjennomborede hender.

På 16 års dagen ble han døpt på sin bekjennelse til Kristus i en kirke ved foten av det mektige Himalaya-massivet. Fra da av var det ingen vei tilbake. Singh ville følge Kristus 100 prosent, Han satte seg ved Mesterens føtter for å bli Hans disippel.

I oktober 1906 innledet Sadhu Sundar Singh sin livslange gjerning som omreisende forkynner. Ryktet om ham spredte seg vidt omkring, ja over hele Asia gikk det rykter om ham. Etter hvert skulle han bli omtalt som 'apostelen med de blødende føttene'. For Sadhu Sundar Singh gikk på beina fra sted til sted med evangeliet. To ganger besøkte han også Vesten. Alle reisene tok hardt på kreftene hans. I årene 1922 til 1929 forfattet han en rekke bøker, flere av dem er oversatt til en rekke språk. Daværende Lutherstiftelsen gav i 1956 ut boken: "Gud er god", som er en samling med taler, andakter og sitater og på dansk finnes "Ved Mesterens fødder". Den ble utgitt av 1923. Norske Esca forlag har utgitt boken "Etter døden" som fremdeles er i salg.

Sandu Sundar Singh var en mann som levde i det overnaturlige livet Gud har gitt oss, og Herren gav ham en rekke syner og åpenbaringer.