Styrken som finnes i å vente på Herren

"En kristen er den som venter på Kristus." Ordene tilhører kardinal John Henry Newman, engelsk teolog, historiker, akademiker, filosof, og er en god beskrivelse av hva som menes med å være en kristen. I en tid hvor det meste skal skje her og nå, med krav om effektivitet og produktivitet, er det noe herlig befriende i det å overgi livet og tiden i Herrens hender og vente på Ham som kommer, like sikkert som morgenrøden.

Jeg vender stadig tilbake til en av kong Davids salmer, og da spesielt til to av versene i denne salmen, som er Salme 31 i Salmenes bok i Bibelen. Det første  er blitt mitt 'livsvers', bønnen i vers  6: "I dine hender overgir jeg min ånd, du løser mg ut, Herre, du trofaste Gud." Dette er min daglige bønn. 

Det andre verset, er vers 16: "Mine tider er i din hånd."

Dette er med på å skape trygghet i livet mitt.

Mange forbinder det å vente med passivitet, treghet og beslutningsvegring. Men å vente i bibelsk forstand handler om 'å strekke seg mot' eller 'rette sin oppmerksomhet mot' . Det er en bevegelse av Den Hellige Ånd fra vårt indre i retning Den Andre eller mot vår fremtid. 

Å vente er en handling som ikke er begrenset til i dag men som også påvirker morgendagen.

Vi ser dette eksemplifisert hos apostelen Peter når han i sitt andre brev hevder at de kristne fremskynder Herrens komme ved sin venting.

Og gjennom profeten Jesaja gir Herren oss dette løftet: "De som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette." (Jes 40,31) Jeg finner ingen passivitet i en slik venting.

Hva vi kan lære av en jødisk morgenbønn

Den jødiske morgenen begynner med "Modeh Ani" ("jeg takker") bønnen, som uttrykker tilbederens takknemlighet for nok en dag man er i live.

מוֹדֶה אֲנִי לְפָנֶיךָ מֶלֶךְ חַי וְקַיָּם, שֶׁהֶחֱזַרְתָּ בִּי נִשְׁמָתִי בְּחֶמְלָה. רַבָּה אֱמוּנָתֶךָ (Modeh anee lefanecha melech chai vekayam, she-he-chezarta bee nishmatee b'chemla, raba emunatecha).

Norsk oversettelse: "Jeg takker deg, levende og evige konge, for at du med barmhjertighet har gitt meg min sjel tilbake, din trofasthet er stor." (Oslo-Sidduren 2021, side 4) 

Formodningen her er at tilbederen betrodde ånden til Den Allmektige for oppbevaring kvelden før. Mange observante jøder bruker uttrykket: "I dine hender overgir jeg min ånd" (Salme 31:5) på slutten av kveldsbønnen.

Det er interessant at dette ritualet inkluderer det samme verset som Jesus ropte mens han døde på korset (Luk 23:46). Det er høyst sannsynlig at Jesus i sin smerte resiterte denne salmen fra minnet da han sto overfor den største utfordringen i sitt inkarnerte liv.

Vi leser disse ordene i Salme 31,1-5: 

"Herre, jeg søker tilflukt hos deg, la meg aldri bli til skamme! Fri meg ut i din rettferdighet! Vend øret til meg, skynd deg og redd meg! Vær meg et vern, en klippe, en borg til frelse. Du er mitt berg og min borg, for ditt navns skyld fører og leder du meg. Fri meg fra garnet de har spent ut for meg! For du er min tilflukt. I dine hender overgir meg min ånd (בְּיָדְךָ, אַפְקִיד רוּחִי), du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud."

Jeg vil fokusere på teksten som ble sitert i evangeliene (vs. 5). Hvordan høres dette vakre verset ut på hebraisk original? Er det mulig at noe vesentlig ved det har gått tapt i oversettelsen?

Det hebraiske ordet oversatt med "overgir" kan også oversettes «jeg forplikter» «אַפְקִיד» (uttales afkid). Dette ordet har en betydning som er mye nærmere "jeg deponerer" - som nødvendigvis betyr en fremtidig "gjenvinning" av tingen som er deponert. Et levende bilde kan være å sjekke inn en frakk på teater eller restaurant, eller til og med penger i banken, med den klare intensjon om å få den tilbake. Mens det engelske ordet "forplikte" også kan brukes til å beskrive å gi noe med det formål å kreve det tilbake på et tidspunkt i fremtiden, kan det like gjerne bety å gi noe uten å angi noen klare intensjoner for fremtiden. På hebraisk, derimot, er den utvetydige betydningen av dette verset den midlertidige underkastelsen av ens ånd i Guds hender - å gi den i "Hans varetekt", med den klare intensjon om å motta den tilbake.

Det gir full mening at Jesus skulle sitere denne spesielle salmen mens han hang på et romersk kors.

Dette viser at hvis vi tar oss tid til å sammenligne det originale verset Jesus resiterte fra hebraisk, vil en enkel, men betydningsfull innsikt i Jesu ord på korset dukke opp. Ordene Jesus uttalte var intet mindre enn en erklæring om hans store israelittiske tro. Han var trygg på at når han la sin sjel i hendene på sin himmelske Fader, vil han helt sikkert få den tilbake ved sin oppstandelse. Det som skjedde tre dager senere beviste at Jesus ikke håpet forgjeves.

Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c) fra Dr. Eli's Hebrew Updates

I Gud er jeg evig gjemt - ikke glemt

En linje fra en av Svein Ellingsens vakre og slitesterke salmer når frem til meg denne dagen, til det innerste av hjertet mitt og berører meg så sterkt: 

"... men Gud, i din erindring er vi for evig gjemt..."

Det gir meg slik trøst og lindring for urolige tanker. Så synger Ellingsen videre: 

"Det liv som blir til intet, er i din skaperhånd, i trygghet overgir jeg til deg o Gud min ånd."

Det er ikke for ingenting at ordene i Salme 31,6 er blitt min daglige bønn, og har vært det i mange år:  "I din hånd overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud."

Å be salmene fra Salmenes bok i trengselstider

Å be Salmene fra Salmenes bok i Bibelen har fått fornyet aktualitet for mange kristne i forbindelse med krigen i Ukraina. Tidlig i krigen begynte kristne i Ukraina å be Salme 31 daglig, og oppfordret kristne medsøsken over hele verden til å be denne salmen daglig sammen med dem. Den oppfordringen gir jeg gladelig videre. Det er fra denne salmen Jesus henter ordene han ber når han henger på korset: "I dine hender overgir jeg min ånd..." 

Mange er de som har funnet trøst og styrke ved å be salmene fra Salmenes bok i trengselstider.

Selv har jeg begynt å be Salme 46 i tillegg til Salme 31. Både for egen del og for de lidende i Ukraina finner salmen av Korahs barn svært aktuell. Her i oversettelsen til Norsk Bibel, som er den oversettelsen jeg foretrekker: 

"Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor. Derfor frykter vi ikke om jorden vakler, om fjellene skakes i havets hjerte, om dets bølger bryter og bruser, og om fjell skjelber ved dets overmot. Sela. En strøm - dets bekker gleder Guds by. Den Høyestes hellige bolig. Gud er midt i den, den skal ikke rokkes. Gud hjelper den når morgenen bryter fram. Folkeslag bruste, riker ble rokket. Han lot sin røst lyde, og jorden smeltet. Herren, hærskarenes Gud er med oss. Jakobs Gud er vår faste borg. Sela. Kom og se Herrens gjerninger, som har voldt ødeleggelse på jorden. Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen i stykker og hogger spydet av. Vognene brenner han opp med ild. Hold opp, og kjenn at jeg er Gud! Jeg er opphøyet blant folkene, opphøyet på jorden. Herren, hærskarenes Gud er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg. Sela."

I Guds gode hender

Disse linjene skrives rett før jeg skal gå til sengs for natta. De siste dagene har jeg grunnet på noen ord fra en salme som Hans-Olav Mørk skrev i 1998:

'Og natten sakte vender mot en dag gir vi oss over til din nåde.'

Så vakkert! Og så sant! Noe tryggere enn dette kan vi ikke gjøre. Jeg øver meg stadig i å be ordene fra Salme 31: 'I dine hender overgir jeg min ånd, du løser meg ut, Herre, du trofasre Gud.' Denne bønnen ber jeg når natten kommer.