Hemmelig dåpshandling i Sentral-Asia

Dette bildet griper meg sterkt. En av menighetene misjonsprganisasjonen Ljus i Öster samarbeider med i Sentral-Asia, har nylig gjennomført sin første dåpshandling. To gutter i alderen 15 og 17 år har valgt å gi sitt liv til Jesus, og på bekjennelsen av deres tro er de nå blitt døpt.

Av sikkhetsmessige hensyn ble dåpen gjennomført i et badekar hjemme hos en av forsamlingsmedlemmene. Dåpshøytideligheten ble feiret sammen med nære venner og familie. På grunn av forfølgelsen av kristne i Sentral-Asia oppgis ikke hvilket land eller sted dåpen skjedde.

La oss huske de to guttene og det store og viktige arbeidet Ljus i Öster utfører i våre foorbønner.

Vil du lese noe veldig oppmuntrende - les denne!

Etter at bibelskolen var ferdig kan evangelisten Aziz ikke slutte å snakke om Jesus. På bare noen få år har forsamlingen so m han og kona hans har startet i sitt hjem vokst til 180 personer.

Aziz er evangelist helt ut til fingerspissene. Han og ona bestemte seg for å starte en menighet i sitt hjem i 2017. I fornindese med dette kom han til en bibelskole som blir støttet av Ljus i Ôster, tidligere Svaviska Missionen, i en region av Sentralasia. Landet og stedet må av sikkerhetshensyn forbli hemmelig. På bibelskolen fikk han tilbake sin frimodighet etter en tids motgang. I 2018 hadde husmenigheten vokst til 30 personer. På slutten av 2019 var de 180 medlemmer, som møtes på ni forskjellige steder.

Aziz og kona tror på å begynne med de relasjonene man allerede har. De oppmuntrer alle nykristne til å vitne for slekt og venner. Aziz benytter seg av innholdet i 'Messias-boken', som Aziz har oversatt selv til sitt morsmål når han lærer dem opp i evangelisering.  De nyfrelste trenes og begynner snart å lede andre og slik vokser forsamlingene. På en underjordisk bibelskole får de lære å kjenne den kristne troens ABC.

Derfor håper Aziz at de skal få samme mulighet som han fikk, og få gå på bibelskolen som Ljus i Öster støtter. Det er viktig at kristne i muslimske områder har tilgang på en kulturelltilpasset og sunn bibelundervisning. Derfor har Ljus i Öster valgt å støtte akkrat denne skole.

Visjonen er å plante husmenigheter i hver by i dette landet, forteller Aziz. Hver husmenighet bygges rundt en familie slik at både mann og kvinne er lerdere. Når en familie har kommet til tro på et nytt sted er målet å starte en menighet der, med denne familien som base. Som en del av dette arbeidet reiser de på evangeliseringsreiser til avsidesliggende steder hver måned. Nylig fikk de oppmuntre 40 troende på en slik reise. Dessuten vitnet de for 50 personer, hvorav 23 på en djupere måte. Åtte personer fikik de be med til frelse. Temaet holder kontakten med alle som tar imot Jesus og fortsetter med å trene dem.

Aziz beskriver noen av de stedene de har stanset opp under en slik reise:

De stanser opp ved et telt langs veien, deler evangeliet og gir bort en Bibel. På en kafe forteller de en gjest om Jesus og han blir frelst. De treffer på en animistisk gjeter som tar imot Jesus. I en by er det noen som tror de er journalister og de får dele sin tro med en nysgjerrig gruppe mennesker. En familie innbød dem hjem til seg og rundt et bål deler Aziz evangeliet med tårer med dem. Senere går bilen deres i stykker, og iløpet av den tiden den repareres treffer de en troende familie som har mistet motivasjonen, og en menighet startes i deres hjem.

Fra begynnelsen av var det Aziz og en til som reiste hver gang. Nå finnes det tre team med fire personer i hver. En av de nye heter Husan og han har vært troende i åtte måneder. Han får lov å være med for å se og lære og iblant så deler han sitt vitnesbyrd.

Når de evangeliserer forsøker de å gjøre dette på en måte som bevarer den nasjonale kulture. De sitter på tradisjonelle madrassser og ber på samme måte som muslimer - med åpne håndflater, åpne øyne og etter bønnen fører man hendene mot annsiktet for å symbolisere at man har fått bønnesvar eller en velsignelse fra Gud.

Aziz forteller at han kan bli sliten iblant. Ikke så merkelig. For en tid siden innså han at han hadde undervist 22 dager i strekk. Men nå har han dannet en ledergruppe og fordelt ansvaret på flere.

Aziz utfordrer på alle områder. Fordi han har viet sitt lib til å utvide Guds rike har han samtidig gjort en krigserklæring mot fiendens makter og herredømmer. Mye av arbeidet de gjør er dessuten direkte ulovlig - som å preke for dette folkeslaget og å samles i husmenigheter.

Han forteller at han hittils er blitt politianmeldt fyre ganger og er blitt truet med fengselsstraff, men Herren har hjulpet ham til å være et frimodig vitne om Jesus. Ved ett tilfelle hadde en nabo anmeldt familien får å ha ulovlige møter i deres hjem. Tre politimenn kom for å hente Aziz, men en av dem viste seg å være en gammel venn av ham. Aziz klarte seg den gangen.  

Ved et annet tilfelle ble det holdt er rettsmøte hvor Aziz var innklaget og aktor i saken mente han burde dømmes til tre år i fengsel, etter som det var fjerde gangen han var blitt anmeldt. Aziz så seg rundt i salen - det var hele 70 troende der som med stort mot viste ham sin støtte. Et vitnesbyrd om at det risikofylte evangeliseringarbeidet bar frukt. Aziz slapp unna med en bot.

Hver person som kommer til tro usetter seg for risiko når de begynner å tjene Jesus. Aziz forteller om en troende kvinne som ble anmeldt av sine slektninger. Under rettssaken vitnet hun om hvordan hennes liv var blitt forvandlet og hvordan ektefellen var blitt befridd framisbruk. Retten lot henne velge mellom fengsel eller røter. Hun sjokkerte ved å velge fengsel, og ble senere frikjent. De samme slektningene som anmeldte henne, er i dag en del av hennes husmenighet.

Fra Ljus i Öster.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Det er noe jeg ikke forstår

Det er noe jeg ikke riktig forstår! I går fikk jeg Magasinet stefanus i posten - jeg var redaktør i fire år for forgjengeren 'Ropet fra Øst. I årets første nr har nåværende redaktør Johannes Morken en sværr interessant reportasje fra en pastorkone-konferanse i Sentral-Asia.

Det er noe på slutten av artikkelen som skaper undring hos meg. Den anonyme pastorkona han intervjuer sier: 'Men eg kan ikkje fortelja kyrkjelydnår eg er trøytt, fordi folk forventar at eg alltid skal vera sterk og leia...Når mannen min har det vanskeleg, kan eg ikkje dela det med kyrkjelyden...'

Det kan være et kulturellt svar på dette, men jeg har møtt samme holdninger i flere kristne menigheter i Norge også. Dette krampaktige at pastorer og pastorkoner skal fremstå så sterke. Så modige.

Så umenneskelig. Så misforstått. Og så ubibelsk.

Så langt unna tjeneridealet til en som skal lede Kristi forsamling. Apostelen Paulus fremsto ekte med sin frykt, sin understrekning av betydningen av å være svak, for det er når han er svak at han er sterk.

Det er når man fremstår sterk at man blir utilgjengelig for folk flest. Der er når man fremstår sterk at man skaper avstand til folks hverdager.

Det er når man våger å vise sårbarhet at man blir ekte mennesker.

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om dette? Jo, det er blitt mye bedre de siste årene, men fremdeles møter jeg pastorer og ledere som fremstår sterke ikke minst på talerstolen. Nårde da frem med sitt budskap til dem som skal høre på dem?

Den "glemte" forfølgelsen i Sentral-Asia

Den pågående forfølgelsen av kristne i Sentral-Asia er lite påaktet i Vesten. Det er andre land som får oppmerksomhet, som situasjonen i Iran, Irak, Syria, Nord Korea og Kina. Men vi må ikke glemme våre trossøsken i de landene som utgjør Sentral-Asia. Mange av dem er baptister.

Det som skjer i Kaukasus-regionen er lite fremme i vestlige medier. Heller ikke kristne medier er opptatt av det som skjer her i noen særlig grad.

Vi snakker om de såkalte "stan" landene: Kasakhstan, Usbekistan, Aserbajdsjan, Kirgisistan, Turkmenistan og Tadsjikistan. Men selv om vi ignorerer det som skjer, forsvinner ikke forfølgelsen av de kristne for det!

La oss ta Aserbajdsjan som eksempel. I landsbyen Aliabad finnes det en liten evangelisk menighet hvor Hamid er pastor. Menigheten har vært her i 25 år, men den har ennå ikke fått myndighetenes godkjennelse. Dette er derfor en såkalt uregistrert menighet. Aliabad ligger i den nordøstlige delen av landet, og den lille menigheten er stadig utsatt for trakassering fra myndighetenes side. Som for eksempel i 2016.

26. november i fjor, mens menigheten var samlet for å feire gudstjeneste, stormet politiet møtelokalet. 30 personer var tilstede, både voksne og barn. Politiet beordret å stanse den pågående gudstjenesten, erklærte møtet for illegalt, og foretok registrering av samtlige som var til stede.

Deretter beslagla de all kristen litteratur de kunne finne, og 26 av de 30 ble tatt med til politistasjonen for avhør. For noens vedkommende pågikk avhørene i flere timer. Pastor Hamid, som opprinnelig kommer fra Georgia, behersker ikke asjerbadsjani veldig godt, men han ble nektet tolk. Menigheten har ikke fått tilbake noe av den beslaglagte litteraturen.

De siste årene har mange evangeliske kristne, og særlig baptister, blitt arrestert, bøtelagt, mistet jobbene sine, ene og alene fordi de er kristne. La oss huske dem i våre bønner.

Kristne ungdommer vil forvandle Sentral-Asia med evangeliet

Det skjer spennende og ikke minst oppsiktsvekkende og gledelige ting i Sentral-Asia!

Unge skolerte ungdommer er i ferd med å forvandle dette området av verden, som i alt vesentlig grad er muslimsk, for Kristus. Det hele skjer på en stillferdig måte.

Veksten i islamsk fundamentalisme gjorde 2016 til det verste året hva angår forfølgelse av kristne.

Om du er en kristen og lever i en av de fem tidligere sovjetiske republikkene: Usbekistan, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan eller Turkmenistan kan du forvente latterliggjøring, sjikanering, eller fengsling, om du forteller andre om din tro.

Til den kristne TV-kanalen CBN News forteller Maxim fra Tadsjikistan:

"Når myndighetene oppdager at noen har blitt kristne, vil de samle slektninger, familie og venner til den anklagede, og bringe ham eller henne foran en islamsk domstol. Den som er blitt kristen må så velge mellom familie og venner og Jesus."

25 år etter at Sovjetunionen kollapset og disse fem republikkene fikk deres uavhengighet, har disse såkalte "stan-landene", blitt svært fiendtligsinnede mot kristne. De har innført lover, som i utgangspunktet skulle brukes til å bekjempe ekstremisme innen Islam, men lovene har i alt vesentlig grad blitt brukt mot kristne. Sørlig baptister har vært utsatt for forfølgelse.

Dr Michael Cherenko, som arbeider med spørsmål knyttet til religionsfrihet, sier i et intervju med CBN News:

"Disse lovene har tvunget de kristne til å bli mer kreative og finne nye måter å dele evangeliet på."

Cherenko tror at mens kristne menigheter vekker mistenksomhet, så legges det ikke så lett merke til relasjoner mellom mennesker.

"Vi har oppdaget at det å være et vitne for Kristus på arbeidsplassen sannsynligvis er den eneste sikre og effektive formen for evangeliseringen av disse sentral-asiastiske landene," sier Chenenko.

Nylig ble det holdt et seminar med 500 unge nøkkelpersoner fra dette området. Bak initiativet sto Mission Eurasia, en misjonsorganisasjon med baptistiske røtter, ledet av Sergeij Rakhuba. Denne organisasjonen arbeider i 13 av de landene som en gang utgjorde Sovjetunionen. Disse 500 ungdommene har visjoner og drømmer om hvordan de kan forvandle de fem "stan-landene" med evangeliet. La oss støtte dem i våre forbønner.

IS ønsker å gjøre Sentral-Asia til ny slagmark

Det kommer svært alarmerende nyheter fra Usbekistan. Den islamistiske terrororganisasjonen ønsker å gjøre Sentral-Asia til en ny slagmark, og utvide kalifatet. Det lover ikke godt for de kristne i området, som allerede er svært presset fra før av.

Våren 2005 sørget usbekiske myndigheter å jage islamistbevegelen IMU fra landet. Nå vil den tilbake, og den har ikke blitt mindre farlig med årene. Den har nemlig sverget troskap til det islamske kalifatet.

For kort tid siden fikk vi vite at Taliban-lederen Mulla Omar var død. Sannsynligvis har han vært død en stund, men dette er holdt hemmelig, slik at kretsen rundt ham kunne konsolidere seg. Hans død har nemlig åpnet opp for nye konstellasjoner. Flere ytterliggående grupper ser nå ut til å løsrive seg og slutter seg til IS, som dermed får større makt og innflytelse.

Og det ser ut til at man nå sikter seg inn på Usbekistan, det mest folkerike av landene i Sentral-Asia. Landet har 30 millioner mennesker. Usbekiske myndigheter har slått ned på islamistiske terrorgrupper med jernhånd de siste årene. En destabilisering av landet vil kunne føre til en destabilisering av hele Sentral-Asia som er en kruttønne. Mange mennesker lider under fattigdom og undertrykkelse, og ser på IS som en befrier.

Som forbedere er det viktig at vi konsentrerer oss om å be for Usbekistan og det som nå er i ferd med å skje. Ikke minst for de kristne som befinner seg der. Flere av dem utsettes for forfølgelse.

Fast bestemt på å følge Jesus

Her er dagens gladmelding!  Pastor Mirshakar, som arbeider et sted i Sentral Asia fortalte nylig om Victor. Av sikkerhetsmessige årsaker kan jeg ikke si i hvilket land.

'En uke før vi skulle ha dåp, ble Victor syk. Likevel var Victor fast bestemt på at han skulle delta på dåpsundervisningen. 14. september i fjor skulle ni personer avlegge sine vitnesbyrd og på bekjennelsen av sin tro skulle de så døpes. En av dem var Victor.

Etter dåpen forverret Victors helsetilstand seg og på begynnelsen av oktober døde han og gikk hjem til Herren. Midt i sorgen finnes det glede. De siste to ukene han levde forsonte han seg med sin kone og datter etter 20 års adskillelse'.

I dag bor Victors kone og datter i Victors leilighet og de har bedt pastor Mirshakar og hans medarbeidere om å besøke dem jevnlig. Når de kommer på besøk så er det for å snakke om Bibelen, og dele De gode nyhetene om Jesus Kristus.

Men det er ikke bare denne familien pastor Mirshakar har fått kontakt med. Kontakten med disse familiene fører til at de også får kontakt med deres familier. Hver anledning er en mulighet til å fortelle dem om Jesus Kristus. Og slik går dagene.

På bildet ser du Victor i forbindelse med dåpshøytideligheten. La oss be for hans kone og datter og alle de nye kontaktene pastor Mishakar følger opp. Også i det muslimske Sentral-Asia får stadig flere høre om Jesus og mange av dem blir kristne.

20 år med vellykkede barne- og ungdomsleire i Sentral-Asia

Hele 400 barn deltok på en barne- og ungdomsleir som baptistene har arrangert i Sentral-Asia denne sommeren. Dette er bare en av mange slike leire som baptistene arrangerer i det muslimsk dominerte Sentral-Asia.

I år er det 20 år siden disse leirene ble startet opp, og ikke bare er de svært populære, men de er også et svært viktig redskap for å gi disse barna del i evangeliet. Og barne- og ungdomsleirene bærer svært mye og god frukt.

Atmosfæren som skapes på disse leirene, med en blanding av lek og moro, bibelundervisning og bønn, er ganske annerledes enn ellers i det muslimsk dominerte Sentral-Asia. Det bemerker både foreldrene som sender barna til leirene og barna selv. De stortrives nemlig. Leirene varer en ukes tid.

Hør hva en av dem sier:

'Jeg heter Bogdan og jeg er elleve år gammel. Jeg bor sammen med mamma og bestemor. Pappa er ikke her, men jeg har en stefar. Jeg kom til leiren første gang sammen med kameraten min, Ramses. Vi er i samme klasse. Dette er tredje gangen han er med. Jeg er her for første gang. Moren min hjalp til med å ordne reisen, og jeg ventet spent på at leiren skulle begynne. Jeg tenkte meg at leiren var topp, men den var enda bedre enn jeg hadde ventet meg. Jeg tenker fortsatt på de mange gode minnene jeg har fra denne leiren. Jeg fikk veldig mange venner. Kokken laget veldig god mat. Leiren har hatt en god innflytelse på livet mitt. Før bannet jeg mye, men det har jeg sluttet med. Jeg har lært meg hvordan jeg kan be, og nå priser jeg Gud. Jeg likte veldig godt lederne, de var snille og glade. Jeg håper mange andre barn også kan få høre om disse leirene, og at de vil få muligheten til å reise dit'.

Seiersrapporter fra Øst-Europa

Jeg fikk et brev i posten i dag, som gjorde et sterkt inntrykk på meg. Fra misjonsforstanderen i Ljus i Öster - tidligere Slaviska Missionen, Hans Lindstrand (bildet).

Han skriver at han egentlig kunne la hele dette brevet handle om den økende undertrykkelsen man opplever i mange av de områdene som denne misjonsorganisasjonen jobber i. For i Kina og Sentral-Asia øker trykket på de kristne, og i den østlige delen av Ukraina har jøder og evangelisk kristne blitt utsatt for både trusler og forfølgelse. Misjonsforstanderen i Ljus i Öster kommer også med alarmerende opplysninger om at også i det nokså frie Georgia blir evangeliske troende forfulgt. Ikke uventet fra de ortodokse.

'Men,' skriver Hans Lindstrand, 'jeg vil heller fortelle om troende som i likhet med Peter og Johannes' opplever helbredelser, og bønnesvar.

'Maken til kreativitet og frimodighet for å nå ut med evangeliet om Jesus Kristus, skal en lete lenge etter, til tross for det de gjennomgår,' skrier Lindstrand.

Han nevner eksempler på dette:

Forsamlingene vokser, ikke minst gjennom at mennesker selv får oppleve helbredelsesunder. Mange av disse forsamlingene kan ikke møtes til vanlige gudstjenester, men de finner andre måter å møtes på, slik at de kan være sammen, be og lese Guds ord. Det være seg på offentlige steder, i parker i skjul når det er mørkt, i skogen eller i små grupper i hjemmene.

'Jeg har hørt om "flytende eldsterådsmøter" i et basseng, "minibuss-gudstjenester" og samlinger for kvinner om natten. Til tross for at det er forbudt arrangerer forsamlinger familie- og ungdomsleire på ulike måter ute i det fri om sommeren', skriver Hans Lindstrand.

Som også forteller fra Kina:

'Når jeg besøkte Kina for en tid tilbake fikk jeg rapporter om hvordan først og fremst forsamlingene ute på landsbygda hele tiden når nye mennesker som vender seg til Jesus. De rapporterte også at det er vanskeligere å nå de som bor i byene, fordi materialismen har slått kloa i dem. Selv fra Sentral-Asia kommer det gledelige rapporter om vekst. En pastor forteller at hans forsamling nå har vokst til 22 husgrupper med omlag 150 personer - og da våger de bare å innby de som de stoler på til møtene i hjemmene. Flere av disse er blitt kristne'.

Sine egne problemer til tross - forsamlingene på disse stedene arbeider for å starte nye forsamlinger! Pastoren fra Sentral-Asia fortalte Hans Lindstrand:

'Arbeidsløsheten er stor, sykdommer vanlige, kvinner spontan-aborterer og barn blir født med funksjonshemninger. Jorda duger knapt nok å kunne dyrke noe på og mange drikker for å glemme sitt elendige liv. Disse menneskene trenger virkelig å oppleve frelsen i Jesus Kristus'.

Medarbeiderne i Ljus i Öster gjør et fantastisk arbeid. Støtt dem gjerne økonomisk og i forbønn.

Nettsiden deres finner du her: http://www.ljusioster.se

Russisk vekkelse, del 3

Her følger tredje og siste del av artikkelserien om opprinnelsen til baptismen i Russland:

Så tidlig som i 1890 slo baptister seg ned i Turkmenistan. Et fellesskap mellom emigranter bestående av mennoniter og baptister begynte å vokse fram. To år senere - i 1892 - formet de sin egen bosetning, som gikk under navnet Kuropatkinsky, ikke så langt fra Ashkhabad (bildet).

En evangelikal bevegelse blant både tysk- og russisktalende så dagens lys i Usbekistan i 1892, og den første baptistmenigheten i dette landet ble grunnlagt i Tashkent i 1902. En baptistmenighet ble grunnlagt i Petropavlosk, Kasakhstan, i 1908. Den tjente først og fremst de tysktalende innbyggerne i Kasakhstan, som bodde ganske spredt rundt i landet.

I 1912 flyttet en russisk baptist ved navn, Rodion G. Bershadskij, til Bishkek, og grunnla den første baptistmenigheten i Kirgisistan.

Disse menighetene, spredt som de var og uten noe nettverk seg i mellom, overlevde til 1928. Da ble deres legale status trukket tilbake fra myndighetenes side. Noen forsamlinger, som de i Tbilisi og Ashkhabad, fortsatte å møtes som undergrunnsmenigheter.

Og noen ble fornyet i 1944 og slo seg da i lag med Unionen av Evangelikale kristne/Baptistene.

I 1990 - i forbindelse med at Sovjetunionen kollapset - opplevde mange av disse menighetene en fornyelse. Men selv om kommunismen opplevde sitt sammenbrudd, oppsto det nye utfordringer for disse menighetene: Verken Den ortodokse kirke eller Islam er særlig godt kjent for religiøs toleranse. Dermed oppsto det ny forfølgelse - fra begge disse parter mot baptistene.

I 1992 dannet baptistmenighetene i Turkmenistan, Tadsjikistan og Usbekistan en union under navnet: Unionen av Evangelikale kristne/Baptistene i Sentral-Asia. Den har noen tusen medlemmer. Det største baptistsamfunnet i dette området finner vi i Kasakhstan, med sine ca 10.000 medlemmer. I Georgia finnes det rundt 4.000 baptister.

Koreanske baptister og pinsevenner ser på Sentral-Asia som 'sitt' misjonsområde. Blant annet har Yoido Full Gospel Central Church, David Yonggi Cho's menighet, blant menigheter her. Flere av dem har over 2.000 medlemmer.

Bønnedag for Sentral-Asia i morgen, søndag 26.januar

Kristne i Sentral-Asia utfordrer oss til å avsette morgendagen, søndag 26. januar, til en spesial bønnedag for disse landene hvor kristne blir forfulgt of går igjennom så harde prøvelser.

Sentral-Asia har historisk sett vært koblet sammen med nomadiske folkegrupper og Silkeveien. Silkeveien har fungert som et veikryss der mennesker, varer og ideer har vandret mellom Europa, Midt-Østen, Sør-Asia og Øst-Asia. Det var geografen Aleksander von Humbolt som introduserte ideen om at Sentral-Asia utgjorde en egen region i verden. Vi snakker om landene: Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Kasakhstan.

Jeg har ved ulike anledninger her på bloggen dokumentert den forfølgelsen som pågår i Sentral-Asia. Her bøtelegges, trakasseres, fengsles og utsettes kristne for tortur. De blir fratatt sine Bibler, salmebøker og kristen litteratur. Noen av dem sliter med sykdom, eller funksjonshemminger, men det forhindrer ikke myndighetene i disse landene fra å behandle dem dårlig. Elementære menneskerettigheter krenkes, og få reagerer.

Det er særlig baptister som utsettes for forfølgelse, men også andre protestantiske grupper. Ortodokse kristne er mer anerkjent av myndighetene, selv om også disse kan utsettes for forfølgelse. En av årsakene til at ortodokse i mindre grad utsettes for dette er at deres tro gjerne utøves innenfor kirkeveggene, og at de nesten ikke driver misjonsvirksomhet. De fleste medlemmene er russere bosatt i disse landene.

Da er det annerledes med baptistene, som aktivt driver med evangelisering og misjon.

La oss huske våre trossøsken i våre forbønner i morgen, og stå sammen med dem i forbønn.

Kristne barn trosser myndighetene med lovsangsdans!

Dette er et farlig bilde! Det viser barn som trosser statsmakten!

De danser til tross for at myndighetene i dette sentral-asiatiske landet, har truet med å kutte strømmen fordi de er kristne!

Barn er barn uansett hvilket land de kommer fra. Det sier ikke rent lite om myndighetene i et land, når de vil true barns livsutfoldelse til taushet. Og i dette tilfellet, ene og alene fordi de er kristne.

Disse barna danser til lovsanger! Ordene fra Salme 8,3 passer veldig godt i denne forbindelse:

'Fra småbarns og spedbarns munn har du reist et vern mot den som står deg imot, for å gjøre ende på fienden og hevneren'.

Moren - med det betegnende navnet Frihet - bor sammen med resten av familien i en landsby i Sentral-Asia. På grunn av deres sikkerhet oppgir jeg ikke hvor.

Du kan se en video her av de uredde barna:

http://www.youtube.com/watch?v=etgDvARdTlA&feature=c4-overview&list=UU3NfRiV0bLuX7L5N7SiiufA

Ta dem med i dine bønner!

Kristne helsearbeidere nøkkelpersoner for å nå unådde folkeslag

Mennesker som arbeider som leger, tannleger og sykepleiere er nøkkelpersoner for å nå unådde folkegrupper i land med store restriksjoner når det gjelder kristen misjon.

Det sier en menighetsplanter i Sentral-Asia, som arbeider for Sørstatsbaptistene.

Misjonsstyret for Sørtstatsbaptistene trenger stadig leger, tannleger, sykepleiere og andre helsearbeidere til oppdrag i ulike land. Ved siden av å bruke sin medisinske ekspertise til å hjelpe mennesker som er i store behov, kan de også avlegge sitt personlige vitnesbyrd og be for de som ønsker det.

Av sikkerhetshensyn så kan vi ikke oppgi navnet, men en kristen lege som arbeider i et av de sentralasiatiske landene, i en svært avsidesliggende fjellandsby sørger for medisinsk hjelp til en befolkning på 350.000 mennesker. Han har lite utstyr å hjelpe seg med, men gjør en stor innsats for mange mennesker. Med livet som en åpen Bibel merker folk hva han står for, og de stiller gjerne spørsmål om tro. Det gir mange muligheter for å fortelle om Jesus.

La oss be for alle kristne leger, sykepleiere, tannleger og andre helsearbeidere som arbeider i land med store utfordringer for kristen misjon, og la oss be om at Gud reiser opp flere.

Foto: Baptist Press

Blir evangelikale kristne målgruppen for en ny forfølgelse?

To artikler på bloggen i dag gir oss to virkelighetsbeskrivelser av dagens Europa: Den ene forteller oss om sterk menighetsvekst blant baptister i Ukraina, mens den andre forteller om en økende intoleranse og forfølgelse av kristne på det europeiske kontinentet. Vel og merke: evangelikale kristne.

Dagens Europa står overfor kolossale utfordringer. Høy arbeidsledighet, en euro som er i ferd med å kollapse, Hellas og Spania på konkursens rand, en økende islamisering og en fremvekst av høyreekstreme grupper i flere land.

25. september publiserte jeg en artikkel på bloggen hvor jeg viste til hva Ray Dalio, en av verdens rikeste menn og sjef for verdens største hedgefond, Bridgewater Associates snakker om i det offentlige rom. Han frykter at den økonomiske uroen som Europa nå opplever skal skape en 'ny' Hitler.  Ola H. Grytten, professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, mener Dalio har et poeng. I et intervju med VG's økonomiske nettavis E24 sier han:  'Han har et poeng i at dårlige tider historisk sett har født ekstreme ledere, som Hitler, Mussolini og Stalin. Vi ser også nå en tendens til å gå mot nasjonalisme eller ytterfløyene i kriselandene'.

Er en ny bølge av forfølgelse av kristne i Europa mulig?
Vil evangeliske kristne igjen bli en målgruppe for forfølgelse i Europa? Det er flere ting som kan tyde på det. Som nevnt i dagens artikkel finner vi nå mange eksempler på intoleranse, mot kristne som ikke mener det samme som det politisk korrekte.

I den franske nasjonalforsamlingen ble det i år 2000 fremmet et forslag om en lov mot proselytisering. De som forsaker at mennesker skiftet tro skulle kunne fengsles i to år! I forslaget var det 173 grupper som var svartelistet, blant dem baptister. Jeg vet ikke hvor langt man er kommet med eventuelt å vedta denne loven. Både Frankrike og Belgia anser baptister og pinsevenner som sekter som bør holdes under oppsikt. I Russland ble nylig menighetslokalet til en pinsemenighet revet. Flere steder i Russland presser Den ortodokse kirke på, for å skape problemer og forby evangeliske kristne.

Restriksjoner er innført i en rekke land som gjør det umulig å drive med hjemmeundervisning av barn. Barna skal på offentlige skoler, og barnehager og førskoler settes i stand for at staten skal ha mulighet til å starte med indoktrineringen av barna, så tidlig som over hode mulig.

Det er ikke så mange år siden våre trosfeller ble jaget fra land etter land i Europa, og måtte søke tilflukt i Canada, USA, Sør-Amerika og Australia. Vil de som vil stå opp for Guds ords autoritet måtte flykte igjen?

Fredens folk blir forfulgt
Det er et interessant trekk å merke seg når man leser europeisk kirke- og vekkelseshistorie. De gruppene som har vært pasifister er blant de som er blitt mest forfulgt! Slik også i dag.  Det gjelder for eksempel Hvite-Russland. Beveger vi oss utenfor Europas grenser, til Sentral-Asia, til land som Kasakhstan, Usbekistan, Tadsjikistan, Kirgisistan, er det med noen svært få unntak, baptister og pinsevenner som blir forfulgt. Altså kristne som ikke griper til våpen, eller som forfølger andre på grunn av deres tro eller overbevisning.

Det er interessant å merke seg at det er baptister, som i Øst-Europa er altoverveiende pasifister, er de som blir karakterisert for å være samfunnsfiender. Har det sammenheng med deres sterke overbevisning om at det er Jesus som er Herre? Det var forkynnelsen av Guds rike som ble det som utløste forfølgelsen av de første kristne. Lyset og Mørket ser ut til å kollidere.

Menighetsplanting i Sentral-Asia tema når Ljus i Öster holder sitt årsmøte

For første gang i Slaviska Missionens 109 årige historie holdes deres årsmøte et annet sted enn i Sverige. Jeg skriver Slaviska Missionen skjønt denne misjonsorganisasjonen har skiftet navn til Ljus i Öster for lenge siden. Det er som Slaviska Missionen jeg kjenner den, og det er et misjonsarbeid som står meg veldig nært. De slaviske land har ligget på mitt hjerte siden jeg ble en kristen for 40 år siden. Derfor er det så interessant å lese om hva Gud gjør gjennom denne misjonens strategiske arbeid.

Årets årsmøte er lagt til Österbotten i Finland, hvor Ljus i Öster har mange støttespillere. Det er i Larsmo årsmøtet skal holdes, men både i Kristinestad og Jakobstad vil det bli holdt møter. En gruppe fra Sverige kommer med buss til årsmøtet, og får med seg blant annet et besøk på Frank Mangs senteret i Närpes, hvor den kjente evangelisten ble født.

Til årsmøtet, som holdes 20.-22. april, kommer broder Bek, som arbeider som menighetsplanter blant muslimer i Sentral-Asia. Han skal ha et eget seminar med tittelen: 'Forfølgelse og vekkelse'.

På bildet: Brødrene Hasse som deltar med sang på årsmøtet.

Politiet i Usbekistan slår oftest til mot baptister

Selv om usbekiske myndigheter sier noe annet, så er det ingen de slår så hardt ned på som baptister.

Den tidligere sovjetrepublikken i Sentral-Asia, med 28 millioner innbyggere, hører med blant de landene som har flest religiøse restriksjoner. All religiøs aktivitet som ikke er registrert hos myndighetene er forbudt, det være seg også møter i egne hjem. Holder man slike møter ansees det av myndighetene som en kriminell handling. Baptister har hele tiden vært en forfulgt minoritet, og de senere årene og månedene har forfølgelsen av disse blitt intensivert.

Søndag 5. februar brøt 10 politimenn seg inn i et hus hvor en koreansk uregistrert baptistmenighet har holdt til. Lydutstyr, bøker, kassetter og DVD'er ble konfiskert. Myndighetene har gitt beskjed om at menighetens pastor, Vyacheslav Kim, vil bli stilt for retten for å ha ledet gudstjenesten hvor 10 personer deltok.

I den siste tiden har også baptister blitt instruert av myndighetene til å ta del i gudstjenestene i den russisk-ortodokse kirken.

21. november i fjor fikk Sergeij Kozin en bot i størrelsesorden 800 ganger månedslønn, etter at myndighetene grep ham og en gruppe baptister for å ha lest på en muslimsk helligdag!! 19. november ble også en leilighet tilhørende Latifzhon Mamazhanov, som er medlem av en uregistrert baptistmenighet. Her konfiskerte politiet Bibler og kristen litteratur.

Hvem bryr seg om dagens forfølgelse av kristne i Russland?

Dagen i Sverige har denne fredagen en svært interessant artikkel av Rauli Lehtonen (bildet), internasjonal sekretær for Ljus i Öster (tidl. Slaviska Missionen). Rauli Lehtonen er en av de fremste vestlige kjennerne av de evangeliske kristnes situasjon i det tidligere Sovjetunionen. Han bekrefter mye av det jeg allerede har dokumentert på Facebook-siden "Martyrkirkens venner", hvor man særlig i Sentral-Asia opplever at de kristnes situasjon er blitt mye vanskeligere. Artikkelen er aktualisert av det nylige valget i Russland, og at biskopene innen pinsebevegelsen i landet møtes i tiden 8.-10. desember for å samtale om den vanskelige situasjonen mange evangeliske kristne opplever.

Rauli Lehtonen skriver:

"Det finns i dag 20 miljoner nominella muslimer i Ryssland, vilka satt en speciell prägel på livet i tiotalet autonoma republiker med islam som en härskande nationell religion.

Ibland har det blivit starka politiska motsättningar i republiker som Tatarstan, Basjkortistan, Tjetjenien, Dagestan och Ossetien.

Speciellt svårt har det varit för de evangeliskt kristna kyrkorna i dessa områden. Det har varit svårt för många baptist- och pingstförsamlingar att få registrering, statliga lokaler har inte hyrts ut till kyrkor, gudstjänster på de nationella språken har varit förbjudna och så vidare. Men, vem bryr sig om att kristna förföljs i dessa delar på grund av sin tro?"

Lehtonen gir også konkrete eksempler på diskriminering av kristne i Russland:

Pingstförsamlingen i Krasnodar med 5000 medlemmar har under många år samlats i ett tält, då de vägrats samlingslokaler. Filadelfiaförsamlingen i Izhevsk har en av de modernaste evangeliska kyrkorna i hela Ryssland med plats för 2000 gudstjänstbesökare. Problemet är att den inte får användas, då myndigheter ställer krav som vida överskrider de normer, som ställs i Västeuropa eller till företrädare för andra trosriktningar... Den 22 oktober skickade ryska Pingstunionen ut en vädjan om förbön inför en rättegång mot Pingstförsamlingen i Chabarovsk. Myndigheterna hade tagit beslut om att stänga deras kyrka, eftersom församlingen bad för sjuka, lade händer på folk och bad i tungor. Brevet tyder på att hela Pingströrelsen i Ryssland står inför ett hot att i förlängningen kunna förlora sina juridiska rättigheter som samfund".

Du finner hele artikkelen her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=288938

Foto: Mariannelund Folkhögskola.

Ukrainske baptistungdommer vil drive misjon i Sentral-Asia

Ukrainske baptistungdommer planlegger misjonsreiser til Sentral-Asia denne sommeren. 12. juni ble det arrangert et seminar i Kiev hvor man tok sikte på å gi nødvendig basiskunnskap for oppgaven. På grunn av sikkerhetshensyn oppgis det ikke hvilke sentral-asiatiske land ungdommene skal besøke. Som kjent blir mange baptister forfulgt i de landene som utgjør Sentral-Asia. Ungdommene skal besøke noen av de som er i vanskelige situasjoner, og ellers drive med ulike evangeliseringstiltak.

Vi ber våre lesere ta ungdommene med i sin forbønn. Måtte mange få oppleve hvem Jesus er gjennom vitnesbyrdene til disse ungdommene, og måtte Herren beskytte dem.