Lyset som avslører

 Jeg har dvelt nokså lenge i min Jesusmeditasjon over beretningen om Jesu forklarelse slik den er gjengitt i Matt 17, og har merket meg følgende setning: "Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt." (v.6) 

Det er kun når vi kles nakne for Guds rene og granskende øyne; det er bare da, og kun da, at vi vil fremstå med en autentisk fornyelse av vår sjel. Da kommer vi til en sann kunnskap og bevissthet om Kristi hellighet og samtidige ømhet.

Selv om andre tiders hellige har gjort seg erfaringer med Kristus som kaster lys over himmelveien, kan de ikke på noen måte erstatte våre egne erfaringer av Ham, som vi gjør oss i djupet av våre egne liv. Kristus tilhører hver og en av oss, og er rik nok for alle som påkaller ham.

Kristus har gitt oss løfter om, ikke bare at vi skal kjenne ham og tro på ham, men også at vi skal leve i ham. Han ga oss Ånden ikke bare for å lære oss, men for å bo i oss, forme oss og fornye våre sinn. Den Hellige Ånd tar hver dag fra Kristus hva Kristus er, og gir det til oss!

Livet i Kristus er handling, erfaring, fornyelse og uopphørlig vekst i Ånden.

Den Hellige Ånds lengsel er å åpenbare Jesus

 Den Hellige Ånd lengter etter å åpenbare Jesus for denne verden, og Han ønsker å gjøre det gjennom et folk som har overgitt seg til Ham. Selviske mennesker kan ikke åpenbare hvem Jesus er. Overgitte mennesker kan. Derfor ser Han kontinuerlig etter overgitte mennesker, etter et ja. 

- Fra en tale holdt av Bill Johnson/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Ånden viser deg din svakhet

 Hvis du prøver å ta evangeliet på alvor, kommer du før eller siden til å stå ansikt til ansikt med din egen fattigdom. Du kommer til å oppdage at det finnes mye mer mørke og ondskap i deg enn du kunne ane. Du blir klar over at du ikke kan leve opp til evangeliets høye idealer, og at du av egen kraft ikke kommer noen vei.

I denne fortvilte situasjonen er det Ånden som hjelper og trøster deg. Ja, det er faktisk dette han har villet lede deg til, nettopp for å kunne gi deg sin hjelp.

Ånden gjør deg ikke først og fremst sterkere. Han lærer deg i stedet å akseptere og til og med elske din egen fattigdom. Det ligger en ubeskrivelig glede i å oppdage at dine egne ressurser ikke strekker til.

Hvis du vil vite om du har begynt å forstå noe av evangeliets budskap, kan du bare se på hvordan du reagerer når du oppdager din egen elendighet. Finner du en dyp fred og glede når du innser at du trenger hjelp fra en annen, eller blir du motløs og nedslått? 

Den Hellige Ånd lærer deg å forstå at nettopp hjelpeløsheten er din store rikdom. Gud kan ikke motstå et menneske som vet om sin nød og strekker armene opp mot ham.

"Ta bort fristelsene," sa en gammel ørkenfader, "og ingen kommer til å bli frelst." I fristelser og vanskeligheter erfarer du din egen svakhet. Ofte tar det lang tid å erkjenne og akseptere den. Men Ånden lærer deg at nettopp svakheten åpner en dør inn til Gud.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 160

En gjennomgang av Åndens ni gaver, del 22

Vi har nå kommet til den av de ni nådegavene i 1.Kor 12 som apostelen Paulus omtaler som "forskjellige slags tunger." Denne nådegaven var kontroversiell i Korint-menigheten, og den har da også vakt både mye oppmerksomhet og kontroverser siden.

Før vi går nærmere inn på dette, la oss ta det spørsmålet som svært mange stiller seg: Er tungetalen for alle?

Det er underlig med dette spørsmålet fordi Guds ord gir et klart svar, men samtidig er det fortsatt mye uklarhet hos mange. Svaret er nei. I 1.Kor 12,29-30 leser vi følgende:

"Er vel alle apostler? Er vel alle profeter? Er vel alle lærere? Kan vel alle gjøre undergjerninger? Har vel alle nådegaver til helbredelser? Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem?"

Svaret er jo nei på alle disse spørsmålene. Akkurat som at alle kristne ikke er apostler, eller profeter, eller en helbredelsestjeneste, så taler heller ikke alle i tunger. Dermed kan ikke tungetalen være et tegn på at man er døpt i Den Hellige Ånd, selv om mange talte med tunger da Ånden kom over dem i de beretningene som er gjengitt i Apostlenes gjerninger.

Det interessante i 1.Kor 12 med hensyn til tungetalen er at Paulus skriver om "forskjellige slags tunger".

Apostelen bruker her det greske ordet "glossa", som bibeloversetterne oversetter med "tunger". Den bokstavelige betydningen av "glossa" er "språk". Altså ikke bare stemmeorganet kjent som tungen. Tungetalen er en gave til å tale et ikke-lært språk. Tungetale er et språk talt av de som har denne gaven og at disse er forskjellige. Forskjellige mennesker taler forskjellige slags språk under Den Hellige Ånds salvelse.

Det greske ordet som er brukt for "forskjellige" er ordet "gene" som indikerer at det er forskjellighet, det vil si at det ikke bare er en slags tungetale, men at det er mangfold. Da snakker vi både om det språkunderet som skjer på pinsefestens dag og de ulike slags ukjente språk.

(fortsettes)

Ånden og menigheten

Vår kinesiske bror, Watchman Nee (bildet), sier noe som kanskje ved første øyekast kan virke selvfølgelig, men leser du det nøye en gang til, så vil du kanskje se at han har aldeles rett. Hør bare:

"Hva må eksistere før det kan finnes noen menighet? Det nye testamente viser oss klart og tydelig at det må eksistere to basis betingelser: Først: Den Hellige Ånds autoritet; for det andre: de grensene en lokalitet utgjør."

Nee sier at der hvor Den Hellige Ånd ikke er, der er det heller ingen menighet. Uansett hvor velorganisert denne menigheten er, og hvor flott kirkebygget eventuelt er. Menigheten er en kropp som Den Hellige Ånd uttrykker sine ønsker gjennom uten hindring. Nee skriver:

"Akkurat på samme måte som Herren brukte den kroppen som gitt Ham av Maria, når Han var her nede på jorden, slik bruker Han menigheten i dag. Det skjer gjennom Den Hellige Ånd. Menigheten i sitt høyeste kall er fremdeles Kristi kropp. Med andre ord, bare det som har evne til å uttrykke Den Hellige Ånds sinn kan bli kalt menigheten."

Watchman Nee understreker at den eneste autoriteten i menigheten er Den Hellige Ånd. Men han sier også at Ånden delegerer autoritet gjennom mennesker som er en del av Kristi kropp. Han skriver:

"Den Hellige Ånd skulle ha fullstendig autoritet i menigheten, da vil hele kroppen bevege seg uten hindring. Så snart det oppstår en hindring i en bestemt del, blir hele kroppen syk. Når alle er under Den Hellige Ånds autoritet, så kan Han bruke alle."

Nee er også inne på noe i denne forbindelsen, som er særdeles viktig i vår individualistiske tid:

"Herren har ikke gitt deg autoritet til å komme med dine egne forslag. Du er bare en kanal for autoritet, ikke autoriteten i seg selv."

Om vi bare kunne ha forstått dette siste. Problemet, slik Watchman Nee ser det, er at mange menigheter er ikke under Helligåndens autoritet, men lever etter sine egne forslag og interesser. Her har vi nok et stykke arbeid å gjøre de fleste av oss, om vi skal bringe menigheten tilbake til utgangspunktet: Åndens auoritet.