.jpg)
Gud, jeg gir deg mine tomme hender. Det eneste jeg har, er min lengsel.
- Martin Lönnebo i boken: Veven, Verbum 2003, side 18.
Også salmisten klager: "Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre?...Hvorfor skjuler du ditt ansikt?" (Salme 44,24-25).
Det er mye vi ikke forstår i Guds måte å handle på. Men av og til er det likevel mulig å ane noe.
Når Gud venter, er det kanskje for at han vil gi deg muligheten til å lengte litt mer. Han vil at lengselen din skal bli dypere og større.
Hvis noe vakkert og kostbart helt plutselig faller ned fra himmelen, blir du kanskje sprudlende glad. Men da er du knapt i stand til å ta helt og fullt imot det og verdsette hele innholdet. For å kunne ta imot noe virkelig verdifullt, må du forberede deg.
Lengselen er din forberedelse. Lengselen graver ut nye dyp i din evne til å ta imot. Et elveleie som bare er et par meter dypt, kan ikke romme så mye vann. Lengselen fordyper ditt indre elveleie. Den mobiliserer også kreftene dine, slik at all energien samles og rettes inn mot det etterlengtede målet.
Når et barn skal bli født, forbereder moren barnets komme med en lang, intens lengsel. Slik skal du også forberede Guds komme til jorden. Og jo mer du lengter, jo mer vil han fylle hele verden.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 364
I dette rommet sies det bare et ord: Kom! Ånden sier: Kom! og bruden svar: Kom! Ånden lokker bruden og bruden Ånden ved dette stadige 'kom!' som de hvisker til hverandre. Gud kommer til mennesket og mennesket kommer til Gud. Når begge 'kommer', er møtet ikke til å unngå.
Vår bønn skal ikke være en monolog der vi hører bare oss selv gjenta: 'Kom, Hellig Ånd!' Vi skal også lytte til Åndens 'kom'. Hans 'kom' er mye vakrere og mer gjennomtrengende enn vårt. Vi skal la oss lokke og fascinere av hans 'kom', vi skal la oss fange i hans nett.
Vi kan si 'kom' på en måte som klart viser vår manglende tro. Vi kan si det så anstrengt og utålmodig at det høres ut som om vi egentlig ikke tror at han vil komme. Men han vil det jo mye mer enn vi selv. Vår krampaktige bønn er et tegn på at vi har glemt at han egentlig har kommet. Vi ber om noe vi har fått for lenge siden, men aldri egentlig har oppdaget. 'Kom!', sier Ånden, 'oppdag meg!'
Helt siden vi ble døpt, har Ånden brust i oss som levende vann. Kilden har aldri tørket inn. Men har vi glemt å drikke av den?
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 147
Også salmisten klager: "Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre?...Hvorfor skjuler du ditt ansikt?" (Sal 44,24-25).
Det er mye vi ikke forstår i Guds måte å handle på. Men av og til er det likevel mulig å ane noe.
Når Gud venter er det kanskje for at han vil gi deg muligheten til å lengte litt mer. Han vil at lengselen din skal bli dypere og større.
Hvis noe vakkert og kostbart helt plutselig faller ned fra himmelen, blir du kanskje sprudlende glad. Men da er du knapt i stand til å ta helt og fullt imot det og verdsette hele innholdet. For å kunne ta imot noe virkelig verdifullt, må du forberede deg.
Lengselen er din forberedelse. Lengselen graver ut nye dyp i din evne til å ta imot. Et elveleie som bare er et par meter dypt, kan ikke romme så mye vann. Lengselen fordyper det indre elveleie. Den mobiliserer også kreftene dine, slik at all energien samles og rettes inn mot det etterlengtede målet.
Når et barn skal bli født, forbereder moren barnets komme med en lang, intens lengsel. Slik skal du også forberede Guds komme til jorden. Og jo mer du lengter, jo mer kan han fylle hele verden.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1884, side 364
- Fra en tale holdt av Bill Johnson/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)
Også salmisten klager: "Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre?...Hvorfor skjuler du ditt ansikt?" (Salme 44,24-25).
Det er mye vi ikke forstår i Guds måte å handle på. Men av og til er det likevel mulig å ane noe.
Når Gud venter, er det kanskje for at han vil gi deg muligheten til å lengte litt mer. Han vil at lengselen din skal bli dypere og større.
Hvis noe vakkert og kostbart helt plutselig faller ned fra himmelen, blir du kanskje sprudlende glad. Men da er du knapt i stand til å ta helt og fullt imot det og verdsette hele innholdet. For å kunne ta imot noe virkelig verdifullt, må du forberede deg.
Lengselen er din forberedelse. Lengselen graver ut nye dyp i din evne til å ta imot. Et elveleie som bare er et par meter dyp, kan ikke romme så mye vann. Lengselen fordyper ditt indre elveleie. Den mobiliserer også kreftene dine, slik at all energien samles og rettes inn mot det etterlengtede målet.
Når et barn skal bli født, forbereder moren barnets komme med en lang, intens lengsel. Slik skal du også forberede Guds komme til jorden. Og jo mer du lengter, jo mer kan han fylle hele verden.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 364
Denne adventstiden har en setning jobbet i meg: Han som kom, kommer!
Dette er bokstavelig talt det andre lengelsfulle 'kom!'
"Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si:: Kom!" (Åp 22,17)
"Han som vitner dette, sier: Ja, jeg kommer snart! Amen, ja kom, Herre Jesus!" (Åp 22,20)
Denne 1.juledag 2021 er derfor min bønn denne bønn som fyller alle mine djupeste lengsler bare dette ene ordet: "Kom!" "Kom, Herre Jesus, kom!"
"Og David var ikke villig til å føre Herrens ark med seg til Davidsbyen. men David førte den til side til Gittitt-huset Obed-Edom. Så ble Herrens ark i huset til Gittiten Obed-Edom i tre måneder, og Herren velsignet Obed-Edom og hele hans hus." (2 Samuel 6:10-11)
Kan du forestille deg at du blir spurt: "Har du noe imot at vi plasserte paktens ark hjemme hos deg i noen måneder?" Hvis du var en elsker av Gud, ville denne æren vært utenkelig. Husk at på Obed-edoms tid var det over arken at Guds nærvær og herlighet svevde.
Hvordan vil du svare? “Uh, jeg vet ikke, King. Jeg må tenke på om jeg vil ha Guds shekinah-herlighet i stuen min de neste tre månedene. " Jeg tror ikke jeg hadde hatt å be over det. Åpenbart gjorde Obed-edom det ikke.
Kan du forestille deg å finne din kone idet hun bryter ut: "Du vil aldri gjette hva som er i stuen vår!" Og hva med samtalen med barna dine: "Nå, gutter, du kan se, men IKKE RØR!" Og kan du ikke bare forestille deg at huset hans ble førstevalget for nabolagets hjemmegruppe!
Man kan bare gjette hvordan det var hjemme hos Obed-edom i de tre månedene arken var der. Satte de seg i timevis og stirret på den? Ble det noen gang mørkt i huset? (Tenk på det). Var hele huset gjennomsyret av Yahwehs nærvær? Var det en konstant tåke? Falt folk ned når de gikk forbi den? Vi vet ikke svarene på disse spørsmålene, men det vi vet er dette: "Herren velsignet Obed-Edom og hele hans hus" (v. 11) i løpet av denne enestående sesongen. Vi vet også at da David endelig flyttet paktens ark til Jerusalem, pakket Obed-Edom sammen og flyttet hele sitt hus med den og ble portvokter i teltet som huset den [Davids tabernakel] (1 Krønikebok 26: 1 -4). Man kan nesten høre samtalen hans med David: “Hvis du tror, din høyhet, at etter å ha hatt Guds nærvær og ære i stuen min de siste tre månedene, kommer jeg til å leve uten det, tar du feil. Du tar meg med deg! "
Det var David, en Guds-elsker, som bestemte seg for å gå etter arken og bringe den til Jerusalem. “Så rådførte David seg med ... alle ledere. Og David sa til hele Israels forsamling ... ’La oss føre vår Guds ark tilbake til oss, for vi søkte den ikke i Sauls dager’ ”(1. Krønikebok 13: 1-3). For en trist ettermæle for en leder: "Guds nærvær var ikke ettertraktet under hans regjeringstid." Og hvilke triste dager det må ha vært for Herren.
Jeg er sikker på at han var fornøyd da David, en mann etter sitt hjerte, ønsket at han og hans nærvær igjen skulle være midtpunktet for nasjonen. Likevel viste prosessen seg å være vanskelig. På grunn av den upassende måten arken ble fraktet på, følte en mann seg tvunget til å berøre den i et forsøk på å stabilisere den, en handling som burde vært unngått. Konsekvensene av å gjøre dette hadde blitt klart forklart av Yahweh. Han ble drept av Herrens herlighet, noe som resulterte i stor frykt og en tre måneders forsinkelse. Dette var grunnen til at den tok veien til Obed-edoms hus.
Til slutt oppdaget David den riktige måten å transportere arken på, og den ble flyttet til Jerusalem. Obed-edom var imidlertid ikke i ferd med å kjøpe seg inn i separasjonen. "Kom sammen, gutter," sa han til familien. "Vi beveger oss."
Jeg har gjort Obed-edom-tingen - liksom. Åpenbart var det ikke akkurat det samme, men var omtrent så nært som du kunne komme til det i dag. For tretten år siden (i 2008) hadde vi en spesiell serie møter i kirken jeg var pastor for i Colorado Springs. Søndag morgen plasserte en profetisk gjest bomben: “Sett alt annet på vent og i nitti dager gjør ikke annet enn 24/7 tilbedelse. Akkurat som Obed-edom var vert for arken for hans nærvær i tre måneder, ber Gud deg om å gjøre det samme, ”erklærte han.
Mitt sinn begynte å vandre: Var dette virkelig et ord fra Den Hellige Ånd? Bør vi prøve det? Kan vi trekke oss fra det? Hva med de andre programmene våre? Hvordan ville dette påvirke kirken? Disse og andre spørsmål flommet over hodet på meg. Men…
Vi gjorde det! Vi gjorde Obed-edom-tingen.
De neste tre månedene ble de beste i livet mitt. Som Obed-edom ble jeg bortskjemt. Logistikken var selvfølgelig utfordrende, men tilbedelsen stoppet aldri. Og Guds nærvær i kirken vår de neste nitti dagene, vel, det var tykt og tungt. Jeg avlyste alle bortsett fra et par taleoppdrag i løpet av de tre månedene, og brukte flere timer hver dag på å være i Guds nærvær.
Ikke bare endret det livet mitt, det endret livet til hundrevis av andre. Folk tok feriedagene sine og tilbrakte dem sammen med Gud. Noen ganger hadde familier med seg soveposer og overnattet på "camping" i hans nærvær. Mange kom i lunsjpausene sine. Noen få mennesker kom og tilbrakte tid sammen med ham hver dag; en dame tilbrakte faktisk hver natt der. En oberst i Flyvåpnet kom hver morgen på vei til jobb og hver natt etter jobb. På slutten ble alle som deltok ødelagt. Normal for oss hadde blitt radikal. Tretti minutter, og få lovsang på søndag morgen ville aldri mer tilfredsstille. Obed-edom-tingen forårsaker STORE problemer. Det er nå lett å se hvorfor Obed-edom ikke en gang prøvde å bekjempe det. "Jeg er avhengig," sa han med sine handlinger. "Hvor arken går, går jeg."
David så ut til å forstå. “Ingen mening i å krangle med ham; han er ødelagt. Han vil aldri vokse ut eller overleve det. Gjør ham til en dørvakt ved teltet. ” Også David ble "avhengig". Jeg forstod til slutt hvordan han kunne si: "For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen" (Salme 84:10). David sa også: "Én ting har jeg bedt fra Herren om, det lengter jeg etter: at jeg må bo i Herrens hus alle dager i mitt liv, for å skue Herrens skjønnhet og grunne i hans tempel." (Salme 27: 4).
Jeg forstår.
Du kan også gjøre Obed-edom-tingen. Nei, ikke 24/7, men likevel vil Herren komme hjem til deg. Hans nærvær er ikke lenger begrenset til en ark i det hellige. Jag etter Ham. Hvis du gjør det, som bruden som leter etter brudgommen hennes i Salomos høysang, vil han la deg finne ham. Å, hvor Han lengter etter å vil bli funnet. Før du opplever denne gleden, vil du aldri forstå det. Når du har gjort det, vil du aldri mer være uten.
- Dutch Sheets (bildet). Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
