Lærdommer fra bror Rogers bønneliv, del 2

'Så langt vi kan gå tilbake i historien, har en stor menge troende, kjent til at, i bønn, gir Gud lys fra innsiden. Lenge før Kristus, ba en troende: 'Min sjel lengter etter deg om nettene, Herre, djupt inne i meg, søker min ånd deg.'

En lengsel etter fellesskap med Gud har ligget nedfelt i mennesket fra uminnelige tider. Mysteriet som ligger i det fellesskapet berører vårt aller innerste, de innerste djup av vår tilværelse.

Så vi kan si til Kristus: Til hvem skulle vi gå andre enn til deg? Du har ordene som bringer liv til vår sjel.'

- Bror Roger av Taize i boken: Praying in Silence of Heart. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Om vi er oss det bevisst eller ikke, ber Kristus stillferdig i oss og for oss gjennom Den Hellige Ånd. Vi kjenner til ordene fra Romerbrevet: 'På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil, for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.' (Rom 8,26-27)

Bror Roger (bildet) lærer oss at det er Gud som tar initiativet til bønn, ikke oss selv. Det er Han som skaper lengselen i oss etter å be. Han er alltid først.

(fortsettes)

Hellige Drostan fikk bønnens gave

Sammen med våre venner i Mull Monastery of All Celtic  Saints feirer vi minnet om bederen, hellige Drostan.

Den hellige Drostan var en av de 12 monkene som seilte med hellige Columba på vei mot Iona. Lik mange av dem, endte han opp som eremit og en bønnens mann.

Han hadde virkelig fått bønnens gave, og han hadde en spesiell nød for å be for de som var åndelig blinde på grunn av synd. Kristus brukte Drostan som sitt redskap for å gjenopprette dem gjennom bekjennelse og omvendelse. Han løftet dem opp gjennom Guds nåde og hjalp dem til å gjenvinne sitt åndelige syn.

Ser vi nærmere på dette ikonet ser vi en mann som har kmet til hellige Drostan for å bekjenne sine synder. Vi ser på det nederste ansiktet at hans øyne at de er lukket. Hellige Drostan legger sine hender på ham, for at han skal få synet tilbake, og tilsi ham hans synders nådige forlatelse.

Men hendene er også Kristi hender, fordi tilgivelse kommer ene og alene fra Kristus. Mens han ber fester ikke den hellige Drostan sine øyne på mannen, men på Kristus. Hans rolle er nemlig ikke å ta Kristi plass, men vise mannen til Kristus. Ingen ting kan erstatte Kristus. Mannen blir seende.