Jeg festet meg ved en setning når teksten ble lest av vår tekstoppleser:
"Vær ikke redd, datter Sion!" (v.15)
Ordene ble veldig aktuelle for meg. Av og til blir jeg redd. Hjertepasienter og lungesyke har flere gode grunner for å kjenne på at man kan bli redd. Og når uforklarlige ting skjer med kroppen - som i disse dager - så kan man også bli redd. Naturlig nok. Man er bare et menneske.
Men vers 15 slutter ikke med disse ordene; det er mer:
"Se, din konge kommer..."
Det skjer en byttehandel: redsel byttes ut med trygghet.
Det er ingen hvem som helst som kommer! Kongen kommer! Han som har beseiret det onde og den onde! Denne kongen er det som har nøklene til døden og dødsriket. Jeg har en å gå til, en å søke tilflukt hos, når jeg blir redd. Denne kongen kom og kommer! I betydningen: kom til vår jord, og kommer igjen til vår jord. Det skaper håp og trygghet hos meg.
Han kommer - i betydningen - kommer igjen - en dag.
Men også i betydningen: kommer meg stadig i møte.
