Når dagene er en plage

 Alt er ikke bare halleluja. Jesus er realist når han sier: "Hver dag har nok med sin egen plage." Plage.

Tenk det! Det er Jesus selv som sier det. Slik kan også dagene oppleves. Som en plage. Det er søvnløse netter. Fulle av angst, og smerte. Rastløse, urolige dager, fulle av tvil.

Jeg vet hva jeg snakker om. Dagene mine kan være slik, som nå. Fulle av smerte, plagsom svimmelhet som skaper angst og dager når man er redd. Plagsomme dager. Dager med mange hvorfor pg få svar. Slik kan også livet arte seg. Selv for en kristen.

Hver dag har nok med sine egne utfordringer. De er oppfordringer til å leve i nuet og fokusere på det som skjer her og nå.

Uttrykket Jesus sier at hver dag har nok med sin egen plage står i en bestemt sammenheng: "Vær derfor ikke bekymret for morgendagen, for morgendagen skal bekymre seg for seg selv." (Matt 6,34)

En får ta en dag om gangen.

Om å gjøre Herren til sin bolig

 Nettene er fortsatt vanskelige for meg. Hjelpeløsheten, det å må ha hjelp til å komme inn og ut av senga er ingen god følelse. Av og til blir jeg redd. 

Men det er også en øvelse i den totale overgivelsen i Guds hender. Salme 31,6 og vers 16 er blitt en daglig følgesvenn, og jeg ber disse ordene med tillit til Gud: "I dine hender overgir jeg min ånd, du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud...Mine tider er i din hånd."

Men jeg har også landet i Salme 90,1-2: "Herre, du har vært en bolig for oss i slekt etter slekt. Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, fra evighet til evighet er du, Gud."

Å gjøre Herren til sin bolig, er selve hemmeligheten. Herren er en bolig, fra slekt til slekt. Dette kan lett bli fine ord. Så jeg må gjøre meg erfaringer av å bo i Gud. I mellomtiden søker jeg og finne "nattely i skyggen av Den veldige." (Salme 91,1)

Vær ikke redd - det er Gud som skaker

 Bibelen sier at det er Herren som ryster himmelen og jorden (Haggai 2:6–7). Bibelen sier også at HAN (Jahve) igjen vil riste det som kan rokkes, og det som ikke kan rokkes vil forbli, ettersom Han er en altoppslukende ild (Hebreerne 12:26–29).

Så hvis Herren er kilden til nasjoner og demoniske riker i himmelen som rister, så som hans elskede har vi ikke noe å frykte. Hvis han skjelver, så er vi trygge i ham. Djevelen er ikke kilden til skjelvingen; ingen steder i Skriften står det at djevelen ryster jorden. Så når du ser ting riste, vet at det er Herrens ild som rister det som kan rystes.

Hvis det er en rystelse som skjer i deg, la ethvert falskt rike i deg rystes og brennes med ild, slik at hans urokkelige rike kan forbli. Elskede frykt ikke, mens Herren beveger seg, hans ild prøver hver mann hans verk.

Bare husk Salme 24 sier: "Jorden tilhører Herren og hele dens fylde, verden og de som bor der" (v. 1). Nasjoner er i Guds sinn, så «løft deres hoder, dere porter» slik at «Ærens konge, Herren sterk og mektig, Herren mektig i kamp» kan komme inn (v. 7–8). Dette er krigsprat. Herlighetens Konge kommer inn, og Han vil kjempe og vinne, og nasjoner vil komme til Hans lys.

- Anita Alexander. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Våg å skjelve

 Deet finnes mennesker som bærer en dyp fred midt i de vanskeligste situasjoner. Men Gud krever ikke av oss at vi stadig skal kjenne oss modige og trygge.

Jesus selv har vært redd og ropt ut sin nød og angst. Han venter ikke at vi skal møte våre smerter med overlegen likegyldighet.

Det finnes et mot som er dypere og mer ekte enn det som overvinner all angst. Dette motet består i å velge å tillate angsten, å utlevere seg forsvarsløst til den og gå tvers gjennom den. Det er et mot som sier: 'Jeg er ikke redd, jeg tør å skjelve.'

Vi har ofte feil oppfatning av hvordan et hellig menneske skal være. Vi forestiller oss at helliggjørelsen skal vise seg i en urokkelig selvbeherskelse som gjør mennesker i stand til å møte hver fornærmelse med et smil og løpe jublende mot martyrkronen. Men hellighet utelukker ikke redsel. Istedet for å danse seg fram til himmelen, kan man skjelve seg fram. Og det er ikke sikkert at det er mindre fullkomment. Gud har selv valgt å være svak og sårbar.

Det er altså ikke galt å være redd for lidelsen. Men hvis vi stadig prøver å flykte fra alt som er vanskelig og krevende, flykter vi i virkeligheten fra den sanne gleden.

Jesu lidelse har forandret lidelsens negativitet. Midt i smerten og angsten kan du finne ham. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994 side 182

Kjærlighetens sanne stemme

Frykt er intimitetens store fiende. Frykt får oss til å løpe fra hverandre eller klamre oss til hverandre, men skaper ikke ekte intimitet. Da Jesus ble arrestert i Getsemane hage, ble disiplene overveldet av frykt og de "forlot ham og flyktet" (Matteus 26:56). . . . Frykt får oss til å bevege oss bort fra hverandre til en "trygg" avstand, eller bevege oss mot hverandre til en "trygg" nærhet, men frykt skaper ikke rommet der ekte intimitet kan eksistere. . . .

Til dem som er torturert av indre eller ytre frykt, og som desperat leter etter kjærlighetens hus hvor de kan finne intimiteten deres hjerter ønsker, sier Jesus: «Du har et hjem . . . Jeg er ditt hjem. . . krev meg som ditt hjem. . . du vil finne at det er det intime stedet hvor jeg har funnet mitt hjem. . . det er akkurat der du er. . . i ditt innerste vesen. . . i hjertet ditt." Jo mer oppmerksomme vi er på slike ord, jo mer innser vi at vi ikke trenger å gå langt for å finne det vi leter etter. Tragedien er at vi er så besatt av frykt at vi ikke stoler på vårt innerste som et intimt sted, men vandrer engstelig rundt i håp om å finne det der vi ikke er. Vi prøver å finne det intime stedet i kunnskap, kompetanse, beryktethet, suksess, venner, sensasjoner, nytelse, drømmer eller kunstig induserte bevissthetstilstander. Dermed blir vi fremmede for oss selv, mennesker som har en adresse, men som aldri er hjemme og derfor ikke kan tiltales av kjærlighetens sanne stemme.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Huset hvor kjærligheten bor

«Ikke vær redd, vær ikke redd», er stemmen vi trenger mest å høre. Denne stemmen ble hørt av Sakarja da Gabriel, Herrens engel, viste seg for ham i templet og fortalte ham at hans kone, Elisabet, skulle føde en sønn; denne stemmen ble hørt av Maria da den samme engelen gikk inn i huset hennes i Nasaret og kunngjorde at hun ville bli gravid, føde et barn og gi ham navnet Jesus; denne stemmen ble også hørt av kvinnene som kom til graven og så at steinen var rullet bort. "Ikke vær redd, ikke vær redd, ikke vær redd."                                                                                                                                                

Stemmen som uttaler disse ordene, høres gjennom historien ut som stemmen til Guds sendebud, enten de er engler eller helgener. Det er stemmen som kunngjør en helt ny måte å være på, et vesen i kjærlighetens hus, Herrens hus. . . . Kjærlighetens hus er ikke bare et sted i etterlivet, et sted i himmelen bortenfor denne verden. Jesus tilbyr oss dette huset midt i vår engstelige verden.

- Henri Nouwen/Nnorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Når du blir redd ondskapen rundt deg

 Jeg husker en gang jeg sa til den hellige Porphyrios (bildet): "Jeg er redd for det som kommer, de stygge tidene." Han så forundret på meg og ga meg et raskt slag på hånden og sa: "Hvem kan skade deg, mitt barn, hvis du har Kristus i hjertet?"

Rett øynene mot Kristus

Du blir ikke en helgen ved å jage bort det onde. Glem det onde. Du bør faktisk rette blikket mot Kristus, og han vil redde deg. I stedet for å stå ved døren og lure fienden bort, forakt ham. Når du ser ondskapen nærme seg fra en retning, legger du litt oppmerksomhet mot noe annet. Så når det onde kommer til å fornærme deg, gi din indre styrke til det gode, til Kristus. Be: "Vår Herre Jesus Kristus forbarm deg over meg." Han vet hvordan du kan gi deg sin barmhjertighet og på den måten som er best for deg. Og etter at du er full av godt, vender du ikke lenger oppmerksomheten mot det onde. Med Guds nåde blir du god. Og da klarer ikke ondskapen å finne et sted å stå og forsvinner!                                                 .- 

Hl. Porphyrios

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Vi har sett Herren

Disiplene hadde låst seg inne av frykt for eget liv nå som Mesteren var død. Men mot redselen hjelper ikke lås og slå. Vi kan gjemme oss for hverandre, men ikke for vår egen redsel. Den fyller både sinnet og gjemmestedet.

Plutselig innfinner freden seg, til tross for dører og låser. Til deres store forundring står Jesus foran dem og sier: 'Fred være med dere!' Da han ånder på dem, strømmer freden inn i sjelen. Troen vender tilbake og får nytt liv. 'Fred være med dere',gjentar han, og de blir fylt av en glede som driver frykten ut.

'Vi har sett Herren', vitnet nå disiplene for alle de møtte. En av dem, Johannes, innleder et av brevene sine med disse ordene: 'Det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene vår tok på, det forkynner vi.'

Påskens vitne har sett og rørt ved ham som var død, men lever. På deres beretning hviler kristendommen. Nyheten om at Jesus var stått opp var ikke en vandrehistorie som de klamret seg fast til for å holde liv i troen sin. Han hadde vist seg, ikke bare for en eller to, men 'for mer enn fem hundre søsken på en gang', skriver Paulus. Men å bli kristen er mer enn å stole på påskens vitner. Det er å få sin egen troshistorie. Troen handler ikke bare om de andre, om de som har sett Jesus. Troens vitner sier: 'Vi har sett Herren.'

Når Jesus ånder på oss, åpnes øynene våre. Han ånder ut Den Hellige Ånd, vi ånder inn den freden som driver frykten ut. Kristus er oppstanden!

- Peter Halldorf: Med evig kjærlighet - Daglige lesninger. Luther Forlag 2013, side 107

Til alle trette bedere

Her om dagen fikk jeg 'Tomas-nytt' i postkassen. rundbrevet fra Tomasgården ved Kornsjø. Det gleder meg meg til å lese hver gang det  kommer. Denne gangen fikk jeg også stor åndelig hjelp ved å lese en artikkel de gjengir fra en bok Edin Løvås (bildet) skrev, som het 'Oppmuntringer', utgitt på Ansgar forlag i 1990. Det er som om Edin skriver direkte til meg, jeg, som venter på en bypass-operasjon:

"En pasient med hjerteinfarkt lå på overvåkningen på sykehuset. Han tenkte på døden og kjempet med Gud. Var han beredt? Var all synden tilgitt? Han begynte å be. Intenst. Da kom sykesøsteren springende. 'Hva holder du på med?' sa hun. 'Jeg ser på skjermen at du maser med noe. Det tåler ikke ditt hjerte. Du må ligge aldeles stille. Tenk ikke på noe! Slapp helt av!.'

Pasienten som var et Guds barn, slapp seg ned i Fuds favn og falt hel til ro. Etter hvert fikk han små meldinger fra sin kone. 'Alle dine venner ber for deg.' 'Fint,' tenkte han, 'da slipper jeg å be og kjempe.'

Dette er Guds barns situasjon når de har døden for øynene. For, sier Paulus i 1.Kor 15,55: Døden er oppslukt, seieren vunnet!' Denne seieren vant Jesus for oss da han døde på korset. Han kjempet og seiret, for at vi skulle slippe oss ned i vår himmelske Fars favn og falle til ro hos ham. Denne seieren ble demonstrert på påskedagen. Da gikk Kristus ut av graven fordi døden ikke kunne holde på ham. Han har banet veien for alle sine."

Billedtekst: Dette vakre og karakteristiske bildet av Edin Løvås, er tatt av Ragnhild Helena Aadland Høen. Brukt med velvillig tillatelse.

Frykt, panikk og bønn

"Hei, der! Frykt ikke og få ikke panikk av ond propaganda. Vår himmelske Far har ikke abdisert fra tronen.

Vi har den største beskyttelsen og kraften til å overvinne alt vi som mennesker står ansikt til ansikt med på jorden! Bønn!'

- Samuel Brassfield (bildet), medstifter av Harvest International Ministry, bor i Bertram, Texas. Profetisk mentor for blant annet James Goll. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Guds kjærlighet kaster ut all frykt

Vår naturlige tilbøyelighet er å vise Herren bare det vi føler oss komfortable med. Men jo mer vi våger å avsløre hele vårt skjelvende selv for ham, desto mer vil vi bli i stand til å merke at hans kjærlighet, den fullkomne kjærlighet, kaster ut all frykt.

Derfor, Herre, lover jeg at jeg ikke vil flykte, gi opp eller slutte å be, selv når alt virker nytteløst, når det virker som bortkastet tid og krefter. Jeg vil du skal vite at jeg elsker deg selv om jeg ikke føler meg elsket av deg, og at jeg håper på deg, selv om jeg ofte er fortvilet. La dette bli en liten død jeg kan gjøre med deg og for deg,  for å oppleve litt solidaritet med de millioner av mennesker i denne verden som lider langt mer enn meg.

- Henri Nouwen: Du er elsket. Luther 2019, side 115.

Trygghet og kvile

Å kjenne på utrygghet er ingen god følelse. Det kan være skremmende. Det vet jeg noe om. Når livet møter deg med vrangsiden og sykdom slår beina unna deg, så kan man bli redd. Det vet jeg noe om.

Da betyr familie mye, og gode venner. Man lærer seg til å verdsette de enkle og nære tingene.

Et ord fra 5.Mosebok har fått så stor betydning for meg i det siste. Mange av dere kjenner det sikkert godt, men jeg hviler i det for tiden. Det lyder slik:

"Herrens kjære venn bor trygt og sikkert. Herren verner ham hele dagen, mellom skuldrene hans får han bo ...En bolig er den eldgamle Gud, her nede er hans evige armer." (5.Mos 33,12 og v.27)

Jeg har gjort Gud til min trygge bolig. Jeg har flyttet inn hos Ham, og har gjort det som står skrevet i Salme 91,1:

"... og finner nattely i skyggen av Den veldige." 

I samme salme skriver den for oss ukjente salmisten:

"han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til." (v.3)

Når man blir liten og redd finnes det et sikkert og trygt sted: I Guds gode favn. Da kan man kvile. Jeg tenker på ordene: her nede.

Altså ikke der oppe, i betydningen himmelen. Men Guds gode nærvær - som forvandler alt - kan oppleves HER NEDE. Her er Hans evige armer.

Vær ikke redd, datter Sion!

Hver torsdag - i forbindelse med gudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet - leser vi kommende søndagens tekster. Til søndag er det Palmesøndag, og prekenteksten er hentet fra Johannes kapittel 12, om Jesu inntog i Jerusalem.

Jeg festet meg ved en setning når teksten ble lest av vår tekstoppleser:

"Vær ikke redd, datter Sion!" (v.15)

Ordene ble veldig aktuelle for meg. Av og til blir jeg redd. Hjertepasienter og lungesyke har flere gode grunner for å kjenne på at man kan bli redd. Og når uforklarlige ting skjer med kroppen - som i disse dager - så kan man også bli redd. Naturlig nok. Man er bare et menneske.

Men vers 15 slutter ikke med disse ordene; det er mer:

"Se, din konge kommer..."

Det skjer en byttehandel: redsel byttes ut med trygghet.

Det er ingen hvem som helst som kommer! Kongen kommer! Han som har beseiret det onde og den onde! Denne kongen er det som har nøklene til døden og dødsriket. Jeg har en å gå til, en å søke tilflukt hos, når jeg blir redd. Denne kongen kom og kommer! I betydningen: kom til vår jord, og kommer igjen til vår jord. Det skaper håp og trygghet hos meg.

Han kommer - i betydningen - kommer igjen - en dag.

Men også i betydningen: kommer meg stadig i møte.

Med djupe røtter i kjærligheten

"Når vi er urolige blir vi gjerne overivrige. Vi funderer på hva vi skal si når vi blir angrepet, hvordan vi skal reagere når man stiller oss spørsmål og hvordan vi skal forsvare oss når vi blir anklaget. Det er nettopp denne uro som får oss til å miste troen på oss selv og som etterlater i oss en lammende selvsentrering.

Jesus sier at vi ikke skal uroe oss i det hele tatt, men stole på at Han gir oss de ord og den visdom vi behøver. Det viktige er ikke at vi har en liten forelesning på lager, men at vi blir djupt rotfestet i Jesu kjærlighet, trygge i hvilke vi er i denne verden og hvorfor vi er her. Med hjertet nært Jesu hjerte vet vi alltid hva vi skal si når det blir tid for å si noe."

Henri Nouwen (bildet) i boken "Bread for the Journey". Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Et profetisk ord til den som er redd

"Jeg føler at dette ordet er for mer enn en person i dag:

Når du befinner deg i en skremmende situasjon, så vil Jeg beskytte deg:

'Herrens del er hans eget folk, Jakob er hans arvelodd. Herren fant ham i ørkenlandet, i den øde og hylende ørkenen. Han vernet ham, tok hånd om ham og voktet ham som sin øyenstein.'
(5.Mos 32,9-10)

Jeg vil beskytte deg. For Meg er du helt spesiell. Jeg omfavner deg med Min aldri sviktende kjærlighet. Når du er i fare eller behovstrengende vil Jeg ikle deg kraft og bre om deg med et varmt ullteppe som består av Mitt trøstende nærvær. Jeg vil sende Mine tjenende krigsengler, som vil vokte deg og omringe deg. Jeg vil sende Min Hellige Ånd til å trøste deg. 

Du er Min fryd, Min øyenstein. Rekk ut din hånd mot Meg nå, for Jeg er her, ventende, for å holde deg tett inntil Meg."

- Steve Porter. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Fryktet døden - fant fred med Gud

Her er dagens gladmelding:

Gregorij fra Georgia fryktet døden, men han visste ikke hvor han skulle vende seg for å finne svar. En kveld, i en desperasjon, gikk han inn i en lokal ortodoks kirke hvor han brukte mange timer på å trygle Gud om å åpenbare seg for ham.

Gud svarte to uker senere ved å sende en helt ukjent mann i hans vei. Mannen stoppet ham på gaten og gav ham et Nytestamente. Noen få måneder senere besøkte Gregorij en evangelisk menighet hvor han hørte evangeliet forkynt. Gregorij overga sitt liv til Gud, og fant fred.

Nå går han på en bibelskole tilknyttet Schoold without borders, som er en del av baptistenes arbeid i Øst-Europa.

Gregorij kjenner bedre enn de fleste den kraften som finnes i Bibelen til å forvandle menneskeliv.

La oss be for bibelspredningsarbeidet i Øst-Europa.

Menneskets største frykt

"Ropet etter kjærlighet som strømmer fra hjertet til mennesker i nød er blandet med smerte, angst og noen ganger pine. 

De er så redd for ikke å være elskelige. Hvis dette kallet etter kjærlighet vekker medfølelse i hjertene til de rundt dem, kan deres frykt, angst og indre smerte også vekke frykt og indre smerte hos dem som hører ropene.

Det er derfor det er så vanskelig og skremmende å møte folk som er sønderknuste. Deres angst synes å vekke angst og smerte hos de rundt dem."

Jean Vanier (til venstre på bildet) i Community and Growth, side 98. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Frykt

'Fordi jeg frykter din hånd som griper, som kaller meg til det ukjente av kjærlighet, fordi jeg frykter min tomhet, at jeg en dag skal dø, frykter jeg meg selv og jeg lukker mitt hjerte, og stenger meg ute fra deg, min fortvilte bror.

Ditt nærvær er et kall. Vender jeg meg bort, eller våger jeg?

Kjærlighet er den største risiko av alle. Våger jeg virkelig å hoppe inn i det kjølige, virvlende levende vann av kjærlig troskap?'

Jean Vanier (bildet) i Tears of Silence, side 22. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Det menneske hvis vokter i dette livet er Gud

I går - en dag full av undring, og mye smerter og nye angina-anfall - ble jeg møtt av disse ordene fra Hl. Cyprian (210-258), biskop i Karthago, og hvis tro ble satt på en hard prøve under forfølgelsen på denne tiden:

'Hva er frykt i denne verden, for det menneske hvis vokter i dette livet er Gud?'

Og så leser jeg i Salme 36,8: 'Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud! I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly'.

Jeg sier ikke at jeg ikke opplever frykt i forbindelse med de tingene som skjer med kroppen min, men jeg lever i dette: 'I dine hender, overgir jeg min ånd, du løser meg ut, Herre, du trofaste Gud'. (Salme 31,6) Og midt oppe i dette kjenner jeg på en djup takknemlighet - at til tross for mine legemlige skrøpeligheter - får jeg stå i en så rik tjeneste for Gud og Hans rike.

Bli så modig at du våger å være redd

En tekst på veggen i rommet til Johannesakademiet, her på Bjärka Säby, hvor jeg befinner meg på retreat, ble viktig for meg i det som skjer i og med nå.

Det er noen ord om Abba Johannes dvergen (ikonet), en av de kjente ørkenfedrene.

"Abba Johannes sa:
Jeg ligner en mann som sitter under et stort tre og ser mange villdyr og ormer som kommer imot ham. Når han forstår at han ikke klarer seg mot dem, klatrer han opp i treet og blir reddet.

Så er det også med meg. Jeg sitter i min celle og merker hvordan de onde tankene kommer mot meg, og når jeg ikke formår å stå imot dem, flyr jeg til Gud i bønn og blir reddet fra fienden."

Så har den som har laget ikonet - ikke dette som er på bloggen her - for det som henger på Bjärka Säby er et koptisk ikon - skrevet følgende tekst under:

Bli så modig at du våger å være redd.

Det hjalp meg i dag. Jeg sliter veldig med kraftige følinger, synsforstyrrelser og hjertet, mens jeg er her. Be for meg. I morgen reiser jeg hjem.