Du er trygg i Guds armer

Husk at du er trygg i Guds armer. Du er elsket. Du er beskyttet. Du er i fellesskap med Gud og med dem som Gud har sendt deg. Det som er av Gud vil vare. Det tilhører det evige liv. Velg det, og det blir ditt.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Sikker i Guds hender

Det er mye som er usikkert i denne verden. Både når det gjelder dagen i dag, og når det gjelder dager som kommer. Det er så mye vi ikke vet - og det kan ligge en beskyttelse i det.

Jeg er blitt så glad i noen ord av Johannes. Han er en gammel mann når han skriver disse ordene:

"Se hvor stor kjærlighet Far har for oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham. Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi  vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er." (1.Joh 3,1-2)

Kan vi bli noe større enn dette: Guds barn? Neppe. Jeg tror ikke det.
Det finnes ikke noe større enn å være elsket.

Å være elsket av Gud, det blir trygghet.
Det gir hvile.

"Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min Fars hånd. Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd. Jeg og Far er ett." (Joh 10,27-30)

Jeg sover i Guds hus om natten

Jeg har begynt å be Salme 91 hver dag. Jeg ber den høyt - over livet mitt, og familiens liv - og har bestemt meg for å gjøre det ut året. Det er spesielt vers en. Jeg stanser opp ved og dveler ved ordene, før jeg leser og ber videre. Jeg bønneleser fra den nye oversettelsen av 2011:

'Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige.'

Er ikke dette bildet blendende vakkert?

Her om dagen lyttet jeg til den messianske jøden Reuven Doron, som går igjennom enkelte skriftsteder fra Bibelen og stanser opp ved enkelte hebraiske nøkkelord. Han utdypet dette verset og sa at det også kan oversettes: 'bli over natten' og 'De som sover i Guds hus om natten.'

Fantastisk!

Det er akkurat det jeg trenger: 'sove i Guds hus om natten.' Mens Han, Den veldige, Den allmektige Gud, våker over meg. Da er jeg trygg.

Og natt kan forstås både som den fysiske natten, men også om de tider i våre liv, da vi opplever sjelens mørke natt. Da kan vi finne nattely hos Gud.

Jeg har gjort Gud til min bolig.

Behovet for trygghet

I det siste har jeg tenkt mye rundt dette som har med trygghet å gjøre. Det har selvsagt sammenheng med den utryggheten sykdom kan skape. Parkinsons gjør meg sårbar. Jeg kan bli lei meg. Jeg kan reagere på høye og sinte stemmer. Tårene kommer oftere enn før. Det er nok ikke så lett for andre å forstå helt ut, hva dette betyr, om man ikke har opplevd det på kroppen. Med Parkinsons følger også ofte skremmende drømmer.

Derfor er jeg opptatt av å skape trygge rammer for livet mitt. Hver av oss må gjøre det på egen måte. For vi er forskjellige. Fastlegen min lærte meg et nytt ord: selvivaretagelse. Det er det jeg holder på med om dagene. Det innebærer blant annet å lære seg til å sette grenser. Hit, men ikke lenger. Selvivaretagelse innebærer også å si nei, også nei til det gode. Og det innebærer begrensningens kunst.

Et bibelord i denne sammenhengen betyr mye for meg:

'Den som sitter i skjul                                                                                                                           hos Den høyeste 
og finner nattely i skyggen
av Den veldige,
han sier til HERREN:
Min tilflukt og min borg,
min Gud
som  jeg setter min lit til.'
(Salme 91,1-2)

Gud er min trygghet.

Jeg elsker dette uttrykket: 'nattely i skyggen av Den veldige.'

Som forkynner har jeg sluttet å skremme folk. Jeg vil heller hjelpe mennesker til å finne fred med Gud. Jeg vet av egen erfaring at jeg trenger å være trygg. Det er nok av ting som skremmer og skaper uro.

Å være ydmyk og trygg

Når vi ser på stjernene og lar tankene vandre til de mange galaksene, kjenner vi oss så små og ubetydelige at alt vi gjør, sier eller tenker virker helt meningsløst. Men om vi kikker inn i sjelen og lar tankene vandre inn i de endeløse galaksene i det indre livet, blir vi så store og verdifulle at alt vi gjør, sier eller tenker får stor betydning.

Vi må hele tiden se til begge sider for å bli ydmyke og trygge, humoristiske og alvorlige, lekne og ansvarsbevisste. Ja, mennesket er veldig liten og veldig stor. Det er spenningen dem imellom som holder oss åndelig våkne.

- Henri Nouwen i Bread for the journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Klippe, la meg skjule meg i deg

"La  meg skjule meg i deg", er en god bønn å be når livet blir vanskelig. Den gamle av dage, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, Jesu Kristi Far, er et sikkert skjulested - og hvilested.

Jeg oppholder meg i Salme 91,1 disse dagene:

"Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen hos Den veldige ..."

For meg er det mer enn ord. Det er en realitet.

Og så synger jeg med Augustus Montaque Toplady (1776)

Ved hvert flyktig åndedrag og i dødens favnetak,  når til ukjent land jeg går,  og jeg for din domstol står,  klippe, du som brast for meg,  la meg gjemme meg i deg!

Trygghet og kvile

Å kjenne på utrygghet er ingen god følelse. Det kan være skremmende. Det vet jeg noe om. Når livet møter deg med vrangsiden og sykdom slår beina unna deg, så kan man bli redd. Det vet jeg noe om.

Da betyr familie mye, og gode venner. Man lærer seg til å verdsette de enkle og nære tingene.

Et ord fra 5.Mosebok har fått så stor betydning for meg i det siste. Mange av dere kjenner det sikkert godt, men jeg hviler i det for tiden. Det lyder slik:

"Herrens kjære venn bor trygt og sikkert. Herren verner ham hele dagen, mellom skuldrene hans får han bo ...En bolig er den eldgamle Gud, her nede er hans evige armer." (5.Mos 33,12 og v.27)

Jeg har gjort Gud til min trygge bolig. Jeg har flyttet inn hos Ham, og har gjort det som står skrevet i Salme 91,1:

"... og finner nattely i skyggen av Den veldige." 

I samme salme skriver den for oss ukjente salmisten:

"han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til." (v.3)

Når man blir liten og redd finnes det et sikkert og trygt sted: I Guds gode favn. Da kan man kvile. Jeg tenker på ordene: her nede.

Altså ikke der oppe, i betydningen himmelen. Men Guds gode nærvær - som forvandler alt - kan oppleves HER NEDE. Her er Hans evige armer.

Gud er den som gir meg trygghet

Det er blitt en del av min rytme. Når jeg legger meg for kvelden til å sove gjør jeg to ting. Jeg ber følgende bønn:

"I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, du alene lar meg hvile trygt." (Salme 4,9)

Etterat jeg ble syk kjenner jeg mer på utrygghet. Av og til kjenner jeg meg redd. Det har sammenheng med noen symptomer som kan virke litt skremmende. Derfor er trygghet viktig for meg. Den som kan skape den tryggheten jeg er så avhengig av er Gud. David hadde gjort seg noen erfaringer som tilsa at Gud er den eneste som kan skape trygghet. Tryggheten gir ro, og roen skaper søvnen. Men for at denne roen skal være der, må freden være til stede. Derfor er jeg mer enn noensinne opptatt av å leve i fred. Fred med Gud, fred med mine omgivelser. Jeg kjenner ikke til noe som er viktigere.

Når jeg kjenner på utrygghet, forteller jeg Gud det, og ber om at Han skaper den tryggheten som gjør at jeg kan roe meg for natten.

Det andre jeg gjør er at jeg tegner meg med korsets tegn. Jeg samler pekefinger, langfinger og tommel og berører først min panne, så fører jeg hånden med de tre samlede fingre ned til mitt hjerte, så berører jeg venstre skulder, og så den høyre. I det jeg tegner korsets tegn over min kropp sier jeg: I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Dermed har jeg med en håndbevegelse tegnet det hellige korsets tegn over mine tanker, mitt hjerte og min kropp og bekjent hvem jeg hører til. Jeg tilhører den korsfestede og oppstandne Herre Jesus. Det er en bønn i seg selv.

Når jeg så våkner om morgenen tegner jeg med korsets tegn igjen, for å bevisstgjøre meg selv om hvem som er min Herre og Herre over dagen som har begynt.

For meg personlig har dette blitt en del av min bønnerytme som skaper fred og ro i mitt liv.

Herren kjenner meg

Et ord fra Salmene stanset meg da jeg skulle gå til sengs i går kveld. Du kjenner det sikkert, for det står i en av de mest siterte salmene, nemlig Salme 139: "Herre, Du har ransaket meg og kjenner meg. Hvor jeg enn sitter eller står, så vet Du det. Langt borte fra, kjenner Du min tanke." (v.1-2) Finnes det noen større trygghet enn den å være "kjent av Gud"? Neppe. Han som skapte meg, er også den som kjenner meg, og da i betydningen virkelig kjenner meg. Han ser alt. Jeg er gjennomskuet - men dog elsket. Han kjenner mine svake sider, så vel som de sterke, Han vet om når jeg gjemmer meg, og kjenner meg redd, Han kjenner min feighet og mitt mot. Han kjenner motbakkene, og medbakkene. Jeg på min side kjenner at det gjør godt å vite at Herren kjenner meg. Og at jeg kan kjenne meg trygg. Hos Ham kan jeg gjemme meg, ja søke tilflukt på den onde dag, og hos Ham finner jeg et hvilested for en trett kropp, og trette tanker. I en annen salme, kanskje likeså kjent og kjær, nemlig Salme 91 heter det: "Den som bor i Den Høyestes skjul, skal hvile under Den Allmektiges skygge. Jeg vil si til Herren: Han er min tilflukt og min festning, min Gud, jeg vil sette min lit til Ham." (v.1-2) Akkurat nå kjenner jeg at jeg vil bo i Den Allmektiges skjul. Jeg vil gjemme meg der. Ikke fordi jeg vil stikke av fra hverdagen og virkeligheten, men fordi jeg av og til kjenner et veldig stort behov for å krype opp på Pappas fang og bli der. Der er jeg nemlig 100 prosent trygg, elsket og bekreftet. Abba Far, elsker meg.