Walter Wink - en fredens mann som formidlet Jesus

Walter Wink (bildet), som døde fredfylt i sitt hjem i Sandisfield i Berkshire Mountains i Massachusett, USA, 10.mai, 76 år gammel, har vært en av de teologene som har hjulpet meg mye de siste årene til å fordjupe mitt pasifistiske ståsted.

Walter Wink var en av de mest kreative, innflytelsesrike og kunnskapsrike teologene i vår tid. Han var født i Dallas, Texas, og ble utdannet ved Southern Methodist University, hvor han tok sin sin mastergrad, og ved Union Theological Seminary, New York, hvor han tok sin doktorgrad i teologi. Etter å ha vært metodistpastor noen år, ble han så professor i Det nye testamente og bibeltolkning ved Union Theological Seminary.

Wink har arbeidet mye med Det nye testamentes undervisning om Guds rike, og om Jesu fredsteologi. Han var en ivrig motstander av Vietnamkrigen, og engasjerte seg sterkt i kristent freds- og forsoningsarbeid, ikke minst i Sør-Afrika. Etter sitt første besøk i Sør-Afrika, skrev han: "Jesus’ Third Way: Violence and Nonviolence in South Africa." Boken ble forbudt av Apartheid-regimet. Wink fikk sørget for å få laget en spesialutgave av boken i brunt omslag, og fikk satt i gang arbeidet med å sende 3.200 eksemplarer til hver eneste en av de engelsk-språklige prestene og pastorene i landet. Egne komiteer satt og håndskrev adresse-etiketter så regimet ikke skulle fatte mistanke om hva som var inne i pakkene. Boken handlet om Jesu ikke-volds undervisning.

Da Wink reiste tilbake til Sør-Afrika i 1988 ble han utvist av landet fordi han ikke hadde et gyldig visum, men det var først etter at han hadde klart å holde et seminar om ikke-voldelig motstand i Lesotho.

Walter Wink skrev en lang rekke bøker, ikke minst om 'makter og myndigheter' og vårt forhold til dem. Han fant sine mange ivrige tilhørere i menigheter, fredsgrupper og retreatsentre i daværende Øst-Tyskland, Nord-Irland, Sør-Korea, De palestinske områdene, Mexico og Chile, bare for å nevne noen.

Jeg kommer tilbake med noen artikler som tar sitt utgangspunkt i undervisingen til Walter Wink om Guds rike, Bergprekenen og Jesu ikke-volds undervisning, senere her på bloggen. For meg har den vært avgjørende for mitt engasjement i ikke-voldelig freds- og forsoningsarbeid og i min forståelse av urkirkens historie frem til den tragiske endringen i synet på staten, krig og fred som kom med keiser Konstantin.

Katherina Buhr Martens - en troshelts historie, del 1

Alle anabaptistene som bodde i landsbyen Nikolaipol i Yazykovo i Ukraina er borte. Husene deres og låvene deres står tomme. Frukttrærne og blomsterhagene er bare et villniss, og Katherina Buhr Martens (bildet), som var født i denne landsbyen, 13.april 1923, har flyttet til et mye bedre sted.

15.mai, omgitt av sin ektefelle, Johann Martens, hennes datter Erna og dennes ektefelle, Willi Martens (tidligere kjent som Vasilij Bogoslavskij), sovnet vår søster i Herren stille inn. Martens barna, barnebarn og oldebarn, sammen med medlemmene av Rocky Cape Christian Fellowship, skal begrave henne på mandag.

Johann Martens, Katherina's gjenlevende ektefelle, var en av lederne for denne anabaptistiske gruppen i Russland. Katherina som arbeidet i sovjetiske fangeleire beliggende i nærheten av Det arktiske hav, dag etter dag, år etter år, trodde aldri hun skulle overleve. Men hun gjorde. I april passerte hun 89's grensen, i Tasmania, Australia.

Peter Hoover, lederen for den anabaptistiske kommuniteten i Tasmania, forteller at Katherina de siste 10 årene fortalte ham mye om sitt liv. Hun undret seg ofte over hvorfor akkurat hun skulle overleve, mens så mange andre gikk til grunne.

Katherina's historie

Hennes mor giftet seg første gang med en mann som het Heinrich Buhr. Ekteparet levde i landsbyen Nikolaipol, i den mennonitiske kolonien i Yazykovo, nær elva Dniepr i Ukraina. Bare noen få måneder etter at de to hadde giftet seg kom de som ble kalt Machnovtsy til landsbyen. Det var anarkister. De plyndret landsbyen og tok alt av verdi med seg. De tok Katherinas mor og noen andre av anabaptistene med seg til et sted som het Konstantinovka. Her klarte moren å rømme. Når hun kom tilbake til landsbyen fant hun kroppen til sin unge, elskede ektemann, sammen med to andre menn. Alle tre skutt av mennene fra Machnovtsy. De lå døde i hagen deres. Katherinas mor fikk de tre mennene gravlagt. Det viste seg at hun var gravid, men da barnet ble født, i en tid med revolusjon og en forferdelig hungersnød, døde det umiddelbart etterpå.

Ektefellenes yngre bror, Abram, forbarmet seg over den arme kvinnen, og giftet seg med henne. Katherina ble deres første barn. Hun vokste opp i landsbyen Nikolaipol. Her var det vakkert, og etter krigen var det igjen levelig her og familiene i kolonien gjorde det godt. Katherina og Abram fikk to barn til, Lena, og en gutt som fikk samme navn som faren. De gikk til gudstjenester hos den mennonitiske gruppen som gikk under navnet 'Kirchliche'. Hun husker godt at foreldrene elsket å synge. Faren, Abram, spilte et instrument som ble kalt Harpsichord, et lite piano, og Katherina stod ved siden av ham og sang.

Når Katherina var syv år gammel ble det innført nye lover, og det ble en vanskelig tid for anabaptistene i Nikolaipol. Mange av lederne i fellesskapene ble arrestert og sendt til Sibir. Det ble slutt på å ha skoleundervisning i menigheten, og medlemmene av de mennonitiske koloniene ble tvunget til å arbeide på kollektivbrukene.

(fortsettes)

I dag feirer vi Allherskeren og Forbederen som sitter på hedersplassen ved Faderens høyre hånd

I dag feirer vi kirkeårets kanskje mest forsømte festdag, og den blir nok enda mer bortgjemt og glemt siden den faller på 17.mai.

Det er ikke mange kristne som har forstått betydningen av denne dagen - dessverre. Ved spørreundersøkelser er det få som har svar å gi. Likevel - dette er en av de aller viktigste dagene i kirkeåret. Hadde ikke Kristus faret opp til himmelen, hadde ikke Faderen sendt Den Hellige Ånd, som Han hadde gitt løfte om.

Etter sin seierrike oppstandese fra de døde, samler Han disiplene sine og i 40 dager 'talte Han til dem om de ting som hører Guds rike til', forteller Lukas oss (Apg 1,3) Det er i denne sammenhengen Han ber dem om å bli i Jerusalem, og ikke forlate byen, men vente 'på Faderens løfte' (v.4).

Løftet er at disiplene skal døpes i Den Hellige Ånd, og på den måten 'få kraft' til å 'være vitner'. Jesus oppholder seg på Oljeberget mens denne disippeltreningen pågår, jfr Apg 1,12. Han har ikke før sagt disse ordene, før noe ekstraordinært inntreffer:

'Da Han hadde talt dette, ble Han opp opp mens de så på, og en sky tok Ham ut av syne for dem. Og mens de stirret opp mot himmelen, idet Han steg opp, se, da sto to menn hos dem i hvite klær. Og de sa: Galileiske menn, hvorfor står dere og stirrer opp mot himmelen? Den samme Jesus som ble tatt opp fra dere til Himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så Ham fare opp til Himmelen'. (Apg 1,9-11)

Det må ha vært et forunderlig syn! Det er ikke noe underlig at de står og stirrer opp mot himmelen. Jeg er ganske sikker på at vi alle som var vitne til noe slikt ville ha gjort det.

Det veldige innholdet i Kristi himmelfartsdag avsløres for oss i Efeserbrevet:

'Derfor sier Skrifte: Han for opp i det høye og bortførte fanger, han gav menneskene gaver. Men dette: Han for opp! - hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler? Han som steg ned, er den samme som for opp over alle himler for å fylle alt'. (Ef 4,8-10)

Ved å stige opp den himmelen Han en gang forlot, inntok Han på nytt hedersplassen ved Faderens høyre hånd. Der sitter Han nå som Allherskeren og som Forbederen.

Det finnes mange gode grunner for å feire Kristi himmelfartsdag. Og de grunnene overgår det å feire 17.mai! Uten tvil.

Det vakre Kristi himmelfartsikonet er malt av Robin Johansson og vil bli plassert i Slottskapellet på Nya Slottet Bjärka Säby i dag.

Til minne om Dirk Willems - mannen som reddet han som forfulgte ham og senere ble brent på bålet

16.mai markeres minnedagen for martyren Dirk Willems. Nederlenderen levde i en svært turbulent tid for mennesker som ville leve radikalt for Jesus. Under det harde spanske styret til Hertugen av Alva i Nederland, ble han fanget og anklaget for sin anabaptistiske overbevisning. Han klarte å rømme fra slottet hvor han satt fanget, og som var omgjort til fengsel, ved å fire seg ned fra et vindu ved hjelp av et tau han hadde laget seg tøyfiller. En vakt ser ham flykte, og følger etter. Dirk Willems som på grunn av den hardhendte behandlingen hadde tatt av mange kilo, klarte å komme seg helskinnet over den islagte elva Hondegat. Verre gikk det for vakten. Han gikk gjennom isen.

I det han hører de fortvilede ropene om hjelp fra vakten som har gått igjennom isen, snur Dirk Willems seg, og løper ut på isen igjen for å dra vakten opp av råken i elva. Når vakten er kommet trygt over på den andre siden arresterer han Dirk Willems, sin redningsmann. Hadde ikke Willems reddet ham ville mannen ha druknet eller frosset ihjel.

Nå plasserte myndighetene Dirk Willems i et sikrere fengsel. Et lite barrikadert rom høyt oppe i et tårn, som tidligere hadde vært et kirketårn. Her ble han plassert i med beina i en stokk, som finnes der den dag i dag.

Ikke lenge etter ble Dirk Willems ført ut av fengslet og brent på bålet.

Hans forbrytelse? Han trodde på den frie forsamlingen, og at de som kommer til tro lar seg døpe på sin bekjennelse. For dette mente myndighetene og kirken at han fortjente døden. Dirk Willems døde 16.mai 1569. Han var et sant vitne om Jesu ord om at vi skal elske våre fiender.

Viktig melding: Ny epostadresse

NB! Jeg har fått ny epostadresse: bjornolav58@gmail.com Den gamle adressen: bolahans@online.no er ikke lenger i bruk. Alle meldinger som er sendt til den gamle adressen er gått tapt. Har du ikke fått svar på meldinger er dette årsaken. Det er ingen mulighet for å rekonstruere innholdet, så vennligst send meldingen eller forespørselen på nytt.

Polen i fokus på bloggen "Bønn for Europa"

Bloggen "Bønn for Europa" er oppdatert med den første av i alt to artikler om Polen. Her finner du såvel statistiske opplysninger, som en analyse av Polens åndelige situasjon:

Se:

http://www.beforeuropa.blogspot.com

Nylig avdøde Grant Jeffrey hadde en stor kjærlighet til Guds autoritative Ord - Bibelen

For å hedre bibellæreren og profetigranskeren, Grant Jeffrey, som døde forrige fredag (se egen artikkel lengre nede på siden), har jeg satt sammen noe av det han har skrevet om Bibelens troverdighet:

"At Skriften er innåndet av Gud betyr at Herren har hatt direkte oversyn med det Bibelens forfattere har skrevet. Bibelen hevder at ordene i den ikke bare er skrevet av mennesker på en vanlig måte, men at Gud faktisk inspirerte mennesker til å nedtegne Hans ord direkte som Hans åpenbaring til menneskeheten til alle tider, På samme måte som Gud kun skapte èn sol for å gi lys til vår planet, gav Han oss kun èn bok, Bibelen, for å opplyse vår åndelige verden. Tragisk nok har mange pastorer, professorer og lekfolk i løpet av det siste århundret mistet sin tro og tillit til at Bibelen virkelig er Guds inspirerte og pålitelige Ord. Dr. Kennedy, professor ved Cambridge University tidlig i dette århundret, advarte mot den utrettelige kampen som var i ferd med å finne sted over Bibelens autoritet: 'Inspirasjonen i Skriften vil bli det siste stridsfeltet mellom menigheten og verden'. Uheldigvis har mange i våre menigheter og teologiske seminarer i dag forlatt dette stridsfeltet for fort, og de har akseptert nederlaget de er blitt påført av skeptikere som hater autoriteten i Guds ord. Denne utbredte fornektelsen av Skriftens troverdighet åpenbarer dårskapen hos mennesker som har 'forlatt Meg, kilden med det levende vann, de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner' av tom filosofi (se Jeremia 2,13). Profeten Jeremia uttalte disse ord for tjuefem århundrer siden".

Viktigheten av å ha et vennskapsforhold til Bibelen

"Dr Samuel Johnsons uttalelse om at 'dine vennskap trenger konstant vedlikehold", er et glimrende forslag når det gjelder vårt forhold til Bibelen, såvel som til andre mennesker. Vårt forhold til Guds ord må pleies like mye som våre vennskap. Vi må respektere Guds hellige ord og behandle det med varsomhet og kjærlighet. Vi kan nyte godt av det uforanderlige fellesskapet med Gud gjennom Hans ord, selv når vi er atskilt fra venner på grunn av avstand eller død. Slitte og fillete Bibler er tegn på vår kjærlighet, og på at vi har bruk for dem. Mens våre opplevelser, våre eiendeler og våre forhold til andre mennesker går gjennom konstante endringer gjennom årene, kan vi igjen og igjen vende tilbake til det uforanderlige Guds Ord, som er et solid fundament for vår tro, og som aldri vil forandre seg. Til forskjell fra menneskelige venner som noen gang misforstår oss eller ikke klarer å kommunisere med oss når vi trenger dem, vil vår Bibel alltid være der for å tale Guds ord av visdom, trøst og kjærlighet, til våre hjerter".

Profetigranskeren og bibellæreren Grant Jeffrey er død

Grant Jeffrey (bildet), den canadiske bibellæreren, mest kjent for sin ekspertise når det gjelder Bibelens eskatologi - endetiden - døde av et hjerteinfarkt fredag i forrige uke, 64 år gammel.

Jeffrey ble sendt til sykehuset i Toronto, Canada, 7. mai i en kritisk tilstand. Fredag kveld døde han etter et massivt hjerteinfarkt. Begravelsen har ennå ikke funnet sted, men tid og sted vil bli annonsert senere opplyser hans nettsted nå i dag. Hans 27 bøker oversatt til 24 språk har solgt i mer enn syv millioner eksemplarer. En av dem er oversatt til norsk: Guds egen signatur, som Hermon forlag gav ut i 1998. Grant Jeffery arbeidet på en ny bok når han døde: "One Nation Under Attack".

Grant Jeffrey var dispensjonalist, og trodde på en bortrykkelse av Kristi menighet før Den store trengselstiden inntreffer. Han var en svært belest mann. Hans bibliotek innholder mer enn 7000 bøker, for det meste om profetiske emner.

Beveget møte med den aldrende Billy Graham

Billy Graham er like lidenskapelig for Guds kongerike som han alltid har vært, sier Frank Page, i forbindelse med et besøk han gjorde hjemme hos den legendariske verdensevangelisten i hans hjem i Montreat i North Carolina, i går. Og det til tross for 93 åringens skrantende helse. Under besøket var Graham koblet til surstoffstilførsel for å gjøre hans pust bedre. Billy Graham har svak helse, men hans sinn er like oppegående som før.

- Hans fokus er ensidig som det alltid har vært: vinne de fortapte for Kristus, forteller Page.

Frank Page, som er president for Eksekutivkomiteen i Sørstatsbaptistene, det kirkesamfunnet som Billy Graham tilhører. Sammen med Page var også Don Wilton, som er pastor for First Baptist Church in Spartanburg i South Carolina, hvor Billy Graham er medlem. Billy Graham overførte for noen år siden medlemsskapet sitt til denne menigheten, etter at han i nesten hele sitt voksne liv hadde vært medlem av First Baptist Church i Dallas, Texas.

- Besøket hjemme hos Billy Graham ser jeg på som en gave fra Gud, sier Frank Page, som forteller at Billy Graham har vært som en mentor for ham i hans egen tjeneste.

- Dette var en stor oppmuntring for meg åndelig sett, jeg forlot Graham gråtende av glede, fordi jeg følte jeg var i nærværet av en stor åndelig personlighet.

Når Graham ble fortalt hva han hadde betydd for Frank Page, pekte han opp mot himmelen og sa: All ære tilhører Herren.

Hvordan be konkret og strategisk for Hellas?

Den nye bloggen "Be for Europa" er nå oppdatert med en ny artikkel om Hellas, hvor jeg presenterer konkrete og strategiske bønnemner for deg som vil være med på å løfte det kriserammede landet inn for Nådens trone.

Se http://www.beforeuropa.blogspot.com

Første steg på veien til at Norge ikke har noen statsreligion

I dag legges innstillingen fram for Stortinget, som endrer Grunnloven og som fører til at Norge ikke lenger har noen statsreligion. For alle som kjemper for tros- og samvittighetsfrihet er det noe å glede seg over. Ingen steder i Det nye testamente finnes det nemlig noe grunnlag for at stat og kirke hører sammen. Heller tvert om! Når loven vedtas senere denne måned, skal heller ikke regjeringen utnevne proster og biskoper. Endringen i Grunnloven og kirkeloven er et arbeid som startet med et forlik på Stortinget i 2008, og samtlige partier på Stortinget står bak innstillingen som legges fram i dag.

21.mai skal saken opp til behandling i Stortinget. At den blir vedtatt er det ingen som helst tvil om. Enkelte kristne har vist et stort engasjement for å beholde grunnloven slik den er. Engasjementet er forståelig om man ønsker å beholde "den evangelisk-lutherske religionen" som statens offisielle religion, men jeg har vanskeligheter med å forstå at kristne som tilhører frikirkelige menigheter engasjerer seg for å beholde Grunnlovens paragraf 2 slik den lyder i dag. Jeg tror at dette sterke engasjementet skyldes at man ikke har sattt seg grundig nok inn i saken. For det er jo ikke slik at vi mister det man kaller 'vår kristne kulturarv', med mindre man mener at den ene og alene skal forstås som luthersk i form av den statsreligion vi har hatt. I den nye Grunnloven heter det at 'den kristne og humanistiske arv' skal være statens verdigrunnlag.

Kongen er den eneste i Norge som ikke har religionsfrihet. Han kan ikke engang velge om han vil bli baptist eller pinsevenn. Det burde være et tankekors i denne sammenhengen.

Vårt kall som kristne er å følge den befalingen vi finner i 1.Tim 2,2-3:

"Derfor formaner jeg først av alt til at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærbødighet. For dette er godt og velbehagelig framfor Gud, vår Frelser."

Kristen organisasjon ble nektet å leie lokaler til ekteskapskonferanse

The Law Society i England har nektet en kristen organisasjon å holde en ekteskapskonferanse i deres lokaler fordi den holder fast ved det tradisjonelle kristne ekteskapet, som et ekteskap mellom èn mann og èn kvinne.

The Law Society har trukket tilbake den tillatelsen de gav til organisasjonen "Christian Concern", fordi denne konferansen vil bryte med premissene om en 'mangfolds-politikk' i og med at arrangørene ikke vil redefinere ekteskapet til også å gjelde 'ekteskap' med samme kjønn.

Talere på den kristne ekteskapskonferansen er  den engelske høyestrettsdommeren Sir Paul Coleridge, som nylig stilte seg i spissen for en kampanje for å redusere antall skilsmisser i Storbritannia, The Bow Group's Ben Harris-Quinney, ResPublica's Philip Blond og mediakommentaroren Cristina Odone.

Hva som skjer videre med denne konferansen er ikke avklart ennå. Men så kontroversielt er altså synet på det tradisjonelle ekteskapet blitt, at man våger ikke å leie ut lokaler til de som forfekter Bibelens ekteskapssyn. Som kjent arbeider landets regjering for å få endret ektekapslovgivningen slik det har skjedd her i Norge.

Brødsbrytelsen: Forenet med Herren, del 2

Her følger andre og siste del av undervisningen til T.Austin-Sparks om brødsbrytelsen:

Det er en ting som er selve hjertet ved dette Bordet, som inkluderer alt annet, og den ene tingen er den inkluderende meningen i den kristne tro. Det er det som er funnet i Skriften som vi har lest sammen: "forenet med Ham". Med disse få ordene har du alt hva den kristne tro handler om. "Forenet med Ham  ... en ånd". "Døpt i en ånd til en kropp", som er Kristi kropp.

Denne vidunderlige enhet med Kristus satt ethver annen relasjon på sidelinjen. Uten å preke over hvert eneste et av disse punktene, la meg bare nevne åtte av dem:

1) Vi er medlemmer med Kristus. Det er hva Ordet sier. 2) Vi er medlemmer av Hans kropp, hvor Han er Hodet. 3) Vi er grenene på vintreet, og Han er Vinen. 4) Han er Brudgommen, og menigheten er Hans hustru. 5) Vi er Hans tempel, og Han er Hovedhjørnesteinen. 6) Vi er Hans familie, og Han er vår eldre bror. 7) Vi er en ny menneskeætt, og Han er den nye Adam. 8) Vi er de sultne pilegrimene, og Han er den himmelske føden.

Vi kunne ha brukt en time på hvert av disse punktene! Hvilken fylde denne enheten med Kristus representerer. Han som er forenet med Kristus er alt dette, og dette er likevel ikke alt Det nye testamente har å si om hva det betyr å være forenet med Kristus. Men alt dette sentreres i Bordet. Dette Bordet forteller oss at de som er Herrens er forenet med Ham i alle disse vidunderlige sannhetene.

Dette er den store velsignelsen, men hvis du ser nærmere på konteksten i 1.Kor 6,17, vil du se at det er en utfordring, for dette vidunderlige utsagnet er plassert i svært ulykkelige omstendigheter. Dette er hva skriftstedet sier:

Hvis vi gir oss selv til noen, tilhører vi dem. På den ulykkelige siden, sier apostelen at om du gir deg hen til en horkvinne, tilhører du en hore, på den måten at om du gir deg til en hore, så er du blitt ett med henne. Men så tar apostelen dette prinsippet og gir det til oss: Han som er forenet med Herren er èn ånd.

Så dette Bordet utfordrer oss. Om vi tar del i disse symbolene av Kristi kropp og blod, så sier vi at vi har gitt oss til Herren Jesus; vi er èn kropp og èn ånd med Kristus. Apostelen sier at vi har lovet oss bort. Vi tilhører ikke lenger Satan, eller denne verden, ikke engang til oss selv. Vi har overgitt oss, og ved å gjøre det, sier vi: 'Jeg er Herrens, sjel og kropp, for tid og evighet. Jeg er forenet til den Herre Jesus Kristus'.

Dette er den kristne tros mening, og dette vitnesbyrdet er selve hjertet i den kristne tro.

Jeg trenger ikke å fortelle dere hvor stor den Herre Jesus er, og heller ikke hvor stort det er å være forenet med Kristus. Når vi nå kommer til Bordet la oss fryde oss over meningen med det å være 'forenet med Herren - èn ånd'!

Iranske myndigheter krever nå å få navn og identitetsnummer på medlemmene av pinsemenigheten i Tehran

Lederne for pinsemenigheten tilhørende Assemblies of God i Tehran, fortalte under søndagens gudstjeneste, at iranske myndigheter hadde krevd å få en liste med navn og identitetsnummer på menighetens medlemmer. Dette innebærer en særdeles stor risiko for samtlige av dem. Menighetens ledelse ba medlemmene om selv å avgjøre om de skal gjøre dette frivillig.           

Pinsemenigheten holder to gudstjenester på søndagene, begge på farsi. Det er den eneste menigheten i Tehran som holder sine gudstjenester på farsi, etter at iranske myndigheter bestemte at det skulle være forbudt. Årsaken til dette forbudet er at iranske myndigheter er livredd den sterke vekkelsen som pågår i landet, og vil ikke at de kristne menighetene skal nå nye mennesker med evangeliet. Ved å nekte de kristne menighetene å bruke landets språk i gudstjenestene mener de at de kan holde vekkelsen nede.

Ny blogg vil utfordre og inspirere til forbønn for Europa

I dag har jeg gleden av å presentere en helt ny gren av vårt forbønnsarbeid: Bønn for Europa. Gjennom en egen blogg vil vi etter hvert presentere hvert eneste land i Europa. Leserne vil få bakgrunnsartikler og statistiske opplysninger, og vi vil presentere konkrete bønneemner. Etter hvert vil vi også tilby treningsopplegg for å sende ut bønnemisjonærer til strategiske steder i Europa. Dette vil skje i samarbeide med andre bønneorganisasjoner i Europa. En lignende blogg som denne finnes ikke på norsk. Vi håper med dette å inspirere til bønn for et kontinent som trenger Guds berøring mer enn noensinne. Europa trenger å bli re-evangelisert.

Du finner bloggen her:

http://www.beforeuropa.blogspot.com

Første artikkelen handler om Hellas.

Omlag 15.000 svensker trosset øsregnet for å proklamere Jesus som Herre

De trosset øsregnet de 12.000-15.000 svenskene som deltok på årets Jesusmanifestasjon i Kungsträdgården i Stockholm for å be for landet sitt og proklamere Jesus som Frelser og Herre.

Det står det respekt av!

Lennart Möller, lederen for Jesusmanifestasjonen 2012, sier til avisen Världen i dag:

"Med tanke på att det var mellan sju till nio grader och ösregn är det fantastiskt att folk var ute och vandrare."

Lørdagen begynte med bønn i Filadelfiakyrkan. Så la deltagerne ut på en to kilometer lang bønnevandring der forbederne ba for strategiske steder i den svenske hovedstaden. Riksdagen, Utbildningsdepartementet og Dramaten var noen av de stedene hvor forbederne stanset opp og ba. Det samme med  Malmskillnadsgatan, som er kjent for prostitusjonsvirksomhet.

Ganske nøyaktig klokken 15.00 ringte klokkene i St.Jacobs kirke og den gigantiske gudstjenesten i Kungsträdgården kunne begynne. Avisen Världen i dag skriver at gudstjenesten:

"exempelvis syndabekännelsen ledd av Frälsningsarmens kommendör Marie Willermark. Under lovsångerna, som leddes av ett ekumeniskt team från Piteå, vajade publikens hemmagjorda flaggor. Bland kyrkoledarna på scenen syntes bland annat pingströrelsens starke man Pelle Hörnmark, bredvid S:ta Clara-prästen Carl-Eric Sahlberg för dagen iförd grön fältarbetarjacka. Och det gick åt – det blåste kallt för de medverkande på scenen som inte hade något lä."

Blant talerne i Kungsträdgården var Berit Simonsson fra den svenske Oasebevegelsen og Ulf Ekman fra Livets Ord.

Foto: Världen i dag

Brødsbrytelsen: Forenet med Herren, del 1

Jeg har forsøkt å oversette en artikkel av den anerkjente bibellæreren, T.Austin Sparks (bildet). Artikkelen ble publisert i bladet han utgav, "A Witness and A Testimony" (Nov/Dec 1967, Vol 45-6) og artikkelen bygger på en tale han holdt i forbindelse med en konferanse i Sveits i 1967, på Herrens dag, om Brødsbrytelsen. T.Austin Sparks var baptistpastor, før han grunnla det tverrkirkelige fellesskapet i Honor Oaks i London, som blant annet Watchman Nee besøkte:

"Men den som er forenet med Herren, er èn ånd med Ham" (1.Kor 6,17)

"For med èn Ånd ble vi alle døpt inn i en kropp" (1.Kor 12,13)

Nå, kjære venner, når vi har kommet sammen for å ta del i Herrens bord, gjør vi vel i å bli påminnet dets vidunderlige mening. Når Herren bestemte at Hans folk skulle samles rundt Hans bord, så kjente Han til den fulle betydningen som samlingen rundt Hans bord innebefatter. Dette er den ene guddommelig bestemte vei i hvilken alle de store betydningsfulle ting i den kristne tro er samlet sammen, og det er ikke noen annen måte i hvilken alt det den kristne tro betyr er uttrykt.

Dette bordet viser oss for våre øyne alt det Herren Jesus er, og har gjort. Det forteller oss hvorfor Han 'kom i menneskers lignelse', hvorfor Han, Guds Sønn, tok en menneskelig form, og dette forteller oss derfor om det fullkomne ved Hans liv. Det forteller oss at det var En, og bare En, blant hele menneskeheten som var uten synd. Det forteller oss om Hans død, og forsoningen for våre synder som Han gjorde i Hans død. Det forteller at Han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss. Han ofret seg selv til Gud for våre synder, og Hans store forsonende offer er fremsatt i dette Bord. Det forteller oss om Hans oppstandelse. Vi er blitt delaktige, ikke i en død Kristus, men i en levende Kristus, og dette brød og denne kalk, taler til oss om det liv som Han kom for å gi.

Det forteller oss at ved sin død og sin oppstandelse har Han overvunnet døden, og i Ham, har hele menneskehetens fiende, døden, blitt overvunnet.

Dette Bordet forteller oss at Han kommer igjen, '...inntil Han kommer', og slik, når vi tar del, sier vi at vi ser frem til Hans komme og venter på den vidunderlige dagen. Hvilken vidunderlig preken dette Bordet er.

(fortsettes)

Kopterne flykter Egypt - de som blir igjen forbereder seg på å lide for Jesus

100.000 kristne har forlatt Egypt siden den såkalte 'arabiske våren' begynte. Nesten alle unge menn med utdannelse reiser fra Øvre Egypt. Kopterne som er igjen ber om at Gud skal gi dem en ny pave, en tydelig åndelig leder, som våger å forkynne evangeliet om Jesus, også for mennesker utenfor den koptiske kirken. Savnet etter pave Shenouda III (bildet) er stort og smertelig for mange.

Release International, som arbeider blant forfulgte kristne, oppfordrer oss nå til å være med en måned i bønn for Egypt. Den største bekymringen for mange av våre trossøsken i Egypt akkurat nå er hva som vil skje etter presidentvalget 23.-24. denne måned. Mange frykter at en ny forfølgelsesbølge vil bryte løs. Og de tror få - om noen vil tale deres sak, når grunnloven etter hvert skal skrives. Det er heller ikke avgjort hvor stor makt presidenten vil få, eller om presidenten skal velges før grunnloven er på plass. Faktum er at både koptere, kvinner og ulike minoritetsgrupper er sterkt underrepresentert, og det største stridsspørsmålet er hvilken rolle sharia skal ha i den nye grunnloven.

Blant kopterne merker vi oss et nytt trekk. Pave Shenouda III var kjent for å balansere hårfint melom de religiøse og politiske hensyn som måtte tas under president Mubaraks regime. Nå, etter revolusjonen, sier mange koptere at de ønsker at mer sekulære politikere og partier skal representere dem politisk, og at den nye paven i større grad skal være en tydelig åndelig leder.

Kopterne er i dag en martyrkirke. La oss ikke glemme det når vi ber for dem. De har mistet mange av sine. Kirker er brent ned, klostre angrepet. La oss be for valget av ny pave. Valget vil få enorm betydning for de kopterne som velger å bli igjen og gå lidelsens vei med Jesus.

Å tilbe er hva alt handler om når alt kommer til alt

En god venn av meg gav meg en historie om Broder Laurentius i går, som begeistret meg slik at jeg må gi den videre til bloggens lesere:

"Da broder Laurentius lå for døden spurte de ham hva han holdt på med? Han svarte: Jeg gjør det jeg har tenkt å gjøre i all evighet - jeg tilber Gud. Jeg kommer ikke til å endre gjerning når jeg dør. Jeg har bare tilbedt Gud i førti år på jorden - når jeg kommer til Himmelen skal jeg bare fortsette å gjøre det jeg gjør!" (A.W.Tozer, The Counselor s116/Tozer Topical Reader vol1 s.140)

Det er jo dette alt handler om: tilbedelse!

Alle tilber. Spørsmålet er hvem. Jeg tror at det største behovet i Kristi forsamling på jord i dag handler om dette:

Gudsfrykt!

Hadde vi forstått hvem Gud er, ville vi øyeblikkelig ha falt ned for Ham i djup ærefrykt og tilbedelse. Det er her problemet ligger: Vi kjenner ikke Gud. Jo, vi kan en del om Ham, slik vi har lest oss til det i Bibelen, men vi kjenner ikke Gud. Hadde vi kjent Gud hadde våre gudstjenester og bønnemøter sett annerledes ut! Hadde vi kjent Gud hadde vi ikke vært opptatt av hvor lenge gudstjenesten skal vare, og når vi kan komme hjem! 

'Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand', sier Ord 9,10

Liten kommunitet utgjør en forskjell i Winnipeg, Canada

Det er spennende å se hva Gud holder på med for tiden over vår vide jord. En av de tingene Han holder på med er å kalle mennesker til å leve sammen i små kommuniteter - små fellesskap som lever sammen i bønn og måltidsfellesskap, og som blir baser for å nå mennesker med evangeliet.

I byen Winnipeg i Canada finner du Chiara House, et nytt utadrettet tiltak som kommuniteten Little Flowers har tatt initiativet til, i samarbeide med mennonite kirken i Manitoba. Medlemmene av Chiara House består av kristne fra ulike sammenhenger, som ønsker å leve for Gud og elske sine naboer ved å leve et liv i fellesskap. Et leilighetsbygg i Winnipeg’s West End (490 Maryland St.) er anskaffet, som gir medlemmene av kommuniteten mulighet til dele liv sammen og skape et fellesskap hvor naboene kan inviteres inn. Bygningen er likevel i en så dårlig beskaffenhet at det vil kreve betydelig renovering før den kan brukes ordentlig.

Huset har tre etasjer og med full kjeller. Hver etasje har sitt eget lille kjøkken, her er soverom og små stuer. Omlag 15 personer vil kunne bo her. Kjelleren vil gi mulighet for kontorplass og et lite møtelokale hvor alle kan samles samtidig.

Tom Sine, en anabaptistisk pioner i vår tid, har dette å si om arbeidet til Little Flowers Community:

"Våre venner i Little Flowers Community er en av Guds nye blomstrende planter som gir oss håp for å formidle Jesus til den indre bykjernen i Winnipeg. De er både en menighet og en kommunitet... Chiara House vil gi dem en mulighet til å nå de urbane fattige. Vi trenger å se tusenvis av Jesu etterfølgere i Nord-Amerika som følger eksemplet til våre venner i Little Flowers Community som kan skape slike kommuniteter og som dermed utgjør en forskjell og skaper endringer i disse vanskelige tidene'.

Her er en link til kommuniteten i Winnipeg:

 http://chiarahouse.ca/