mandag, august 03, 2009

Jøder, hedninger og Guds menighet, del 1



I en forvirringens tid som vår trenger vi mer enn noe annet å få en åpenbaring, om hva Guds ord sier. Det gjelder ikke minst forholdet mellom Israel og menigheten. Jeg gjengir her hva bibellæreren, dr.Cyrus Ingerson Scofield (bildet) har å si om emnet. Han var blant annet pastor i D.L Moodys menighet, og er mannen bak den meget anerkjente Scofields Reference Bible. C.I Scofield ble født i 1843 og døde i 1921. På grunn av artikkelens lengde, er den delt opp i flere, så følg med fra starten av:

"Vær ikke til anstøt, verken for jødene eller grekerne eller for Guds menighet." (1.Kor 10,32)

Den som leser Bibelen med oppmerksomhet, kan ikke unngå å legge merke til at mer enn halvdelen av dens innhold vedrører en nasjon - israelittene. Leseren vil også legge merke til at disse har en bestemt plass i Guds råd og handlemåte. Gud skiller dem ut fra den øvrige slekt og slutter sin pakt med dem, og Han gir dem særskilte løfter som ikke blir gitt til noen annen nasjon. Det er bare deres historie som fortelles i Det Gamle Testamentets beretninger og profetier. Andre nasjoner blir bare nevnt når de kommer i berøring med jødene. Det synes også som om alle Guds meddelelser til Israel som nasjon gjelder jordiske forhold. Dersom de er lydige og trofaste, lover Gud dem jordisk storhet, rikdom og makt. Men er de utro og ulydige, skal de spres "blant alle folkene, fra den ene enden av jorden til den andre ..." (5.Mos 28,64) Til og med løftet om Messias gjelder som en velsignelse til alle jordens slekter.

Når leseren fortsetter sine studier, vil han finne en annen bestemt gruppe mennesker som ofte omtales i Skriften, nemlig Menigheten. Den står også i et særegent forhold til Gud og har, likesom Israel, mottatt særskilte løfter fra Ham. Men her slutter likheten, og den mest slående kontrast begynner. I stedet for å bestå bare av Abrahams etterkommere etter kjødet, så forekommer ikke lenger forskjellen mellom jøder og hedninger. I stedet for at forholdet til Gud bare er et paktsforhold, er det her et barneforhold. I stedet for at lydighet bringer jordisk rikdom og storhet som belønning, skal Menigheten være fornøyd med mat og klær, og vente forfølgelse og hat. Det fremgår tydelig at de timelige og jordiske ting er forbundet med Israel, og at de åndelige og himmelske ting hører sammen med Menigheten.

Videre vil leseren finne, at verken Israel eller Menigheten alltid har eksistert. Begge har hatt sin historiske begynnelse. Israels opprinnelse ligger i Abrahams kall. Og hvis leseren undersøker Menighetens opprinnelse, finner han (kanskje mot forventning, for han har kanskje lært at Adam og patriarkene hører til Menigheten) at den verken eksisterte før eller under Kristi jordeliv, for Kristus taler om Menigheten som noe fremtidig, når Han sier: "På denne klippe vil jeg bygge min Menighet." (Matt 16,18)

Ikke "har bygget", eller "bygger", men "vil bygge."

Av Efeserne 3,5-10 vil leseren finne at Menigheten ikke en eneste gang er omtalt i Det gamle testamentes profetier, men at den i de dager var en hemmelighet som var "skjult i Gud". I Skriften vil en finne Menighetens fødsel omtalt i Apostlenes gjerninger 2 og avslutningen av dens løpebane på jorden er beskrevet i 1.Tess 4.

Leseren vil også finne at Skriften innleder menneskeslekten i en annen gruppe, som ikke så ofte blir omtalt, men som på alle måter er forskjellig fra både Israel og Menigheten, nemlig hedningene.

(fortsettes)

Ingen kommentarer: