Det urkristne synet på Skriften, del 4

Her følger fjerde del av Thoralf Gilbrant undervisning om det urkristne bibelsynet:

Nuvel, nu må vi gå til en annen side av saken; Bibelen, det er en Guddommelig bok, med Guddommelig autoritet. Derfor må vi forkynne Den, og vi skal ikke være stumme hunder som ikke kan gjø (Esaias 56,10)! Der er mange underlige bilder i Bibelen, men tenke deg å tale om profeter som stumme hunder. For en tid siden så stod jeg litt engstelig utenfor en port, der var nemlig et skilt på porten; ”Vokt dem for hunden!” Og jeg så inn i hagen, der var hundehuset. Og der så jeg den store hunden i åpningen, og jeg skjøt hjertet noen ekstra centimeter opp og gikk inn, og jeg hørte det at hvis man ikke er redd så blir hunden redd. Men den holdt seg i ro, den holdt seg i ro. Vet du hvorfor det? Fordi hunden var avgått ved døden for et par år siden så hadde de bare stoppet den ut! Du, hva slags profet er du?! (så roper han ut med full kraft); DU, HVA SLAGS PROFET ER DU?!!!! ER PROFETEN I DEG AVGÅTT VED DØDEN?!!!!!! (stille i salen). Stumme hunder som ikke kan gjø, som ikke kan protestere, som er så inderlig redd for sitt eget kjære skinn at de ikke tør si et kløyve ord!

Men Bibelen det er ikke bare en Guddommelig bok, det er en menneskelig bok. Og Den er ikke femti prosent Guddommelig og femti prosent menneskelig, men det er med Bibelen som med Jesus; Han var hundre prosent Guddommelig og hundre prosent menneskelig. Han var Gudmenneske, og sånn er det med Bibelen. Den er helt igjennom Guddommelig, så det er ikke noe menneskelig som du skal sortere ut altså, men alt er Guddommelig! Det Gud-dommelige tar det menneskelige i bruk, derfor er Bibelen både Guddommelig og menneske-lig. Forfatterens personlighet, deres egenart er bevart. Derfor må vi ikke tenke på Bibelens inspirasjon som en slags ”diktat”, at Den er inndiktert, det er ikke slik å forstå! Jeg tror på ordinspirasjonen, verbalinspirasjonen, ingen tvil om det! Men Den er ikke mekanisk inspirert, forfatterens personlighet er bevart og faktisk, den toner med! Det er ikke tale om her noen slags automatisk skrift som du vet spiritistene holder på med, plutselig så farer hånda i vei så skriver de noe som de ikke vet om engang. Påstår at det er henfarende personer, også er det onde ånder som holder på. Jeg har aldri sett at Gud har benyttet et slikt system. Gud Han har respekt, til og med respekt for den menneskelige personlighet og tar den i bruk, derfor toner den menneskelige personligheten med. Innholdet, det tar liksom farge av et kar det er i (jmfr. for eksempel 2. Tim. 2,21). Det er noe lignende som vi erfarer når det for eksempel er tungetale og tydning og profeti. Så sier Herren, sier de og det er nå store ord det da så det skal man jo være litt forsiktig med å si. Så sier Herren, man skal vite hva man sier når man sier det. Men i alle fall, så sier Herren, sier de, men vi hører det at det er Morgan Kornmo for eksempel, eller Svartdahl (Hans). Det er samme røsten som de har ellers. For det første er det samme røsten og dialekten, og når vi har fått med det, er det lettere å få med resten. Vi hører det er deres ord, deres vokabular, deres måte å uttrykke seg på, ikke sant? Så vi kunne si det, det er Morgan Kornmo, han er bare litt bedre enn han pleier å være, ikke sant? Det er Svartdahl, men det er et eller annet pluss der. Tenk du, at akkurat det samme tilfelle med Bibelen, naturligvis i en mye høyere grad! Så sier Herren; men vi hører på klangen at det er Esaias. Ordvalget, hele hans mektige personlighet avspeiler seg i den Boken. Så sier Herren, lyder det, men denne gangen er det en annen klang, nu er det Jeremias. For dette sier vi eder med et ord av Herren (1. Tess. 4,15), men nu er det Paulus som skriver sine lange og snirklete setninger og holder på! Det er Herren og Esaias, Herren og Jeremias, Herren og Paulus! Det er menneskelig samtidig.