Åndsutøselsen i Pyongyang fikk praktiske følger. Mellom to av kirkeledene, en Herr Kang og en Herr Kim var det sterke spenninger. I forbindelse med bønnenatten en mandag kom Den Hellige Ånd så sterkt over Kang at han måtte bekjenne sitt hat og sin bitterhet mot Kim, men Kim gav ingen respons. Tirsdag natt kom Kim under Åndens overbevisning. Både Kang og Kim var sammen med andre i bønn den natten, og Kim kom frem for å bekjenne den bitterhet og det fiendskap han følte mot Kang og en misjonærene. Misjonæren reiste seg og ropte ut til Gud: "Far! Far!" Plutselig var det som om himmelen ble åpnet. En misjonær erindrer dette slik:"Det synes som om taket ble løftet av bygningen og Guds Ånd kom ned fra himmelen i et mektig skred av kraft over oss. Jeg falt ned ved siden av Kim og gråt og bad som jeg aldri hadde bedt før ... Noen kastet seg ned i sin fulle lengde på gulvet, hundrevis sto med armene utstrakt mot himmelen. Alle glemte sidemannen. Hver eneste en hadde et personlig møte med Gud. Ennå kan jeg høre den ærbødige stemmen av hundrevis av menn som kjempet med Gud for sitt liv, for nåde ..."
Misjonærene som var til stede våget ikke å bryte inn. Lik Andrew Murray som opplevde noe lignende i Sør-Afrika, måtte de bare tre tilbake og la Gud gjøre sitt verk. Etter hvert brøt en av de koreanske ledere inn og foreslo at de skulle synge en sang. Så begynte de offentlige bekjennelsene, når Guds lys lyste på den den enkelte.
(fortsettes)
Dyrkelsen av de kommunistiske lederne i Nord-Korea har fått religiøse overtoner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar