Her følger siste del av Thoralf Gilbrants undervisning om det urkristne bibelsynet: Bibelen, det er en bok om profeti og oppfyllelse, derfor er Den også Kristosentrisk. Jesus Kristus i sentrum! HAN ER SENTRUM! Og det gjelder hele Bibelen, Jesus sa om det gamle Testamentes skrifter; De vidner om Mig (Joh.5,39), De vidner om Mig! Der var en bok som kom ut som het Kristusmyten og den var skrevet av Drevs nedi Tyskland, en tysk professor. Han trodde ikke på noenting av Evangeliene, men han skulle finne en forklaring for det var så merkelig dette her! Hvor hadde disse evangelistene hentet sitt materiale? Vet du hva han fant ut, denne vantro mannen? De måtte ha hentet det fra det gamle Testamente, fra Messiasprofetiene i det gamle Testamente. Nå vet vi jo i dag, at Jesus er en historisk person, det fornektet Drevs. Vi vet i dag at han er en historisk person, Han har levd. Og når disse enkle forfatterne i sine fire små brosjyrer kunne tegne bildet av En som ingen av verdens historikere, og ingen av verdens romanforfattere engang har kunnet tegne bilde av; Det fullkomne, det ideale Mennesket, når de kunne makte dette, som ingen av diktekunstens store mestre maktet, hva er så forklaringen? Jo, de hadde en Modell! De så Hans herlighet! De fortalte bare det de hadde sett. De fortalte bare det de hadde sett. Også stemmer dette overens med det profetiske ord i det gamle Testamente.
Bibelen er Kristosentrisk, og la meg også nevne; Bibelen, den er lov og Evangelium. Bare et par bemerkninger om det, kan være viktig å ta det med. Nå er det noen som spør om vi skal forkynne loven. Hør nå her; Det er klart at du skal ikke forkynne Moseloven i den forstand, for det heter jo; Moses har dem fra før som forkynner ham (Ap. gj. 15,21,), så Moseloven i den mening skal du ikke forkynne! Men det er jo helt klart at vi skal forkynne loven, Guds hellige vilje! (Guds lover). Du kan da begripe at folk må vite hva det er de synder imot! Når misjonærene drar ut så må de forkynne loven. De må si; dere skal ikke ha andre guder (2. Mos.20,3), ikke sant? Det er klart at vi må forkynne her du skal ikke stjele, du skal ikke slå i hjel og du skal ikke drive hor (2. Mos.20, 13-15)! Klart vi må forkynne loven, Guds vilje! Og, vi skal forkynne lov og Evangelium. Ikke bare lovens krav, men Evangeliet som gir kraft slik at lovens krav oppfylles i oss som vandrer, ikke efter kjødet men efter Ånden (Rom.8,4)! Vi er Kristusforkynnere.
Jaja, der kunne være en par tre ting som jeg skal benytte de siste minuttene på her. Det er vel ikke så mye mer jeg kan få sagt nå. Men det her er jo forresten bare en del spredte tanker og notater på et arbeide som jeg har på gang om en bok om Bibelen så det er jo ikke forberedt på noe trykking eller noe slikt enda, men jeg håper i løpet av, når jeg har gjort meg ferdig med Studiebibelen så vil jeg gjerne prøve å arbeide videre med dette. Det har vært en kamp om Bibelen vet du, Paulus taler om at han forsvarer Bibelen. Forsvarer Bibelen (Fil.1, 7/16). Og Judas sier at vi skal stride for den tro som er overgitt til alle de hellige (Judas 3). Altså, der er villfarelser når det gjelder Skriften og vi kan si at det er tre hovedtyper av villfarelser her; For det første så har vi disse som legger noe til Skriften, og det er jo forbudt! Om nogen legger noe til så skal Gud legge på ham de plager som er skrevet i denne bok (Åp.22,18). Det er en veldig alvorlig sak å legge noe til Skriften, så jeg tør ikke. Jeg tør ikke! Jeg er redd for min sjel. Jeg er redd for min sjel! Det med å legge noe til, det var fariseismens store feil, og Jesus Han kjempet jo veldig imot dette at de inkluderte menneskebud i sitt budskap. La tunge byrder på menneskene som Gud aldri hadde lagt på dem. Og vi finner det samme, og dette er typisk for den katolske villfarelsen. Du vet at Paulus han kjempet imot dette i Galatia, den såkalte galatervillfarelsen. Det var ikke det at de fornektet at Jesus var død for våre synder, men det var bare det at det var kommet tillegg til Evangeliet. Og tillegget det var altså dette at de måtte la seg omskjære eller at de måtte begynne å holde loven (dvs. Moseloven), og det så Paulus så alvorlig på at han sa at da forkynner dere et annet Evangelium, da forkynner dere et Evangelium som ikke er noe Evangelium, og så sa han; Om nogen forkynner eder et annet Evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet! Om det så var vi, sier han, eller om det var en engel fra Himmelen som gjorde det, han være forbannet (Gal. 1, 8-9). Altså det å legge noe til, det er uhyre uhyggelig alvorlig.
Og den andre typen av villfarelse der, det er det å trekke noe fra. Og det er jo det som er typisk for modernismen eller den liberale teologi, de trekker ifra og går til angrep på det Bibelske budskap, og det skal du huske; At når de går til angrep på det Bibelske budskap, så er det ordet om vår frelse de går til angrep på. Det er det som er så alvorlig, de kan røve frelsen fra mennesker ved dette at de undergraver tilliten til Guds Ord. For den frelsende tro, den er nettopp bygget på Den hellige Skrift. Og vi kan også si at det finnes en tredje form, det er at man forvrenger (Gal. 1,7 1.Peter 3,16), man sier det at man tror på Bibelen, men man forvrenger det, og legger sine egne tanker inn! Noen de legger det til, noen legger det inn.
Til slutt her; det er så godt å vite det at Guds Ord skal virke det Det blir sendt til. Og nu, kjære kollegaer som er her, tilsynsmenn i Guds menighet og brødre og søstre som forkynner Guds Ord, som er blitt kalt til denne høye og hellige oppgave, har du tenkt over det? Hva som er vår storhet og hva som er vår litenhet. Vår storhet det er det at vi forkynner En annens budskap, vi har ikke mer rett til å forandre Det enn et postbud har lov til å forandre på de brevene han bærer rundt. Det har vi ikke! Det er vår storhet at vi bærer Hans budskap, men det er også det som reduserer vår myndighet. Vi har ikke myndighet et steg utenfor det som Skriften gir oss! Det hjelper så lite hva vi mener og sier, det er Skriften som avgjør her. Og det som er Skriftens store mening, det er jo dette at Den skal gjøre vis til frelse ved troen på Kristus Jesus (2.Tim. 3,15), det er som de synger, tror jeg, i en gammel sang; om den frelsende fortelling, tenk en fortelling som frelser oss! Fortellingen om hva En har gjort for oss! Og det var jo også det engelen sa til Kornelius; Send bud på Peter, han skal forkynne deg ord som du skal bli frelst ved (Ap.gj. 11,14).
Jeg må bare få si til slutt her, at jeg føler at jeg kan ikke komme utenom dette; Og dere, kjære venner som er her, forkynnere, vil ikke dere holde fast ved dette Ordet? Og særskilt kjenner jeg dette alvorlig, med tanke på at jeg står som en av redaktørene av vårt organ Korsets seier. Hva ønsker dere venner? Tenk over det. Vil dere at vi skal være stumme hunder, vil dere at vi skal være tannløse, avgått ved døden i åndelig mening? Vil dere at vi skal servere søtsuppe? Vil dere at vi skal gjøre det slik at mennesker går tapt (fortapt) fordi de ikke blir advart? Tenk over. Eller hvordan er det med deg, vil du stå på dette Ordet og vil du at vi skal gjøre det? Kan jeg spørre dere her i dag, brødre, søstre? Hvor mange av dere er der som vil stå for dette Ordet i denne siste, sene tid? Hvor mange vil at vi skal stå for det? Hvor mange av dere er det som vil at vi skal stå for de gamle sannhetene som vi har stått for gjennom tidene?
Her slutter talen, men disse spørsmålene er like aktuelle, om ikke i enda større grad i dag, til pinsebevegelsen og andre kristne Bibelske vekkelsesbevegelser. La oss ta dette til hjertet og ta en beslutning om å stå helhjertet for Gud og Hans Ord i alle henseende! Judas 3; I elskede! Mens jeg gjorde mig all flid for å skrive til eder om vår felles frelse, så jeg mig nødt til å skrive til eder med formaning om å stride for den tro som èn gang er overgitt de hellige. Amen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar