Kampen for den overleverte troen, del 11

Monteletismen representerer det siste forsøket på å lege sårene etter det alvorlige skismaet innenfor østkirkene som ble et resultat av kirkemøtet i Khalkedon (bildet) i 451.

Keisermakten får nå andre ting å beskjeftige seg med enn å innkalle til kirkemøter. Etter 630-årene er det fra den keiserlige siden ikke det samme behovet for å gjenopprette en enhet innenfor hele kirken. Årsaken ligger her: muslimene hadde erobret det meste av Det nære Østen og Nord-Afrika. Den kristne tro overlevde i disse områdene, både i khalkedonske og ikke-khalkedonske kirker. Av ulike - ikke minst poltitiske grunner - så ikke de bysantinske keiserne det samme behovet for å trekke dem tilbake til patriarken i Konstantinopels interessesfære. Slik blir det når kirke og stat blandes sammen i en vanhellig allianse som handler om makt.

Læren om treenigheten og Kristi to naturer fikk sin utforming før 600-tallet, og det blir ikke gjort flere forsøk på å nå frem til noe kompromiss etter dette. Derimot oppstår det en ny strid, og den skulle bli svært blodig og voldelig. Det er striden om ikonene eller de hellige bildene. Da skriver vi 700-tallet

På 700-tallet innførte en rekke keisere, den første var keiser Leo 3 (717-741), en politikk som gikk under navnet "ikonoklasmen". Keiser Leo mente at Kirken var i ferd med å bli en avgudsdyrkende kirke.

Nå var ikke billedbruken i Kirken ny. Katakombene er fulle av eksempler på kristen symbolikk og billedlige fremstillinger, og ikonene er tidlig i bruk. Men på 700-tallet er det også tatt i bruk bærbare ikoner og dekorasjoner av kirkene. Disse fremstiller både Kristus og hellige personer. Keiser Leo og hans støttespillere mente dette brøt med billedforbudet i 2.Mos 20,4-5a:

"Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, noen etterligning av noe som er i himmelen der oppe, eller på jorden her nede, eller som er i vannet under jorden. Du skal ikke falle ned og tilbe dem eller tjene dem. For Jeg Herren din Gud er en nidkjær Gud ..."

Men om keiser Leo's syn stod det strid. Mer om det i neste artikkel.

(fortsettes)