fredag, april 01, 2011

En messiansk jødes syn på faste, del 1

Eitan Shishkoff (bildet) er en av de messianske lederne i Israel. Han driver et arbeid som heter Tents of Mercy. Nylig skrev han en artikkel om faste, som jeg synes er så interessant at jeg har oversatt deler av den. Første artikkel finner du her:

Det hebraiske ordet for vekkelse er "oppvåkning". Som fellesskap satte vi nylig av fem dager for å faste og be om en åndelig oppvåkning. Vi kjente på den daglige rutinens tørke, og med lengselen etter mer av Messias' oppstandelsesliv og med følelsen av avstanden til våre felles israelere bestemte de eldste i Tents of Mercy seg for å handle.

Hver morgen og kveld kom vi sammen for å fornye vår lidenskap for Yeshua. Erfaringen av Hans nærvær var vår belønning. Renselse, klarhet, inspirasjon, himmelsk perspektiv og en frisk byrde for vår neste - alt dette kom til oss når vi ventet på Herren (Jes 40,31) Vi begynte hver samling med å prise og tilbe Ham og på den måten fullføre vårt prestelige kall til å tjenestegjøre for Herren - å velsigne Ham dag og natt. Det passet veldig bra at Torah-lesningen for den uken handlet om Israels prester, vasket, salvet og kledd i kongelige farger.

Faste er en morsom ting. Til å begynne med synes det å handle om selvpining. Men etter som kroppen tilpasser seg, og når vi bygger dette fenomenale åndelige verktøyet inn i vårt fysiologiske minne, så blir dette en forunderlig vei til å gjenoppdage det forunderlige ved det kjenne Gud. I Skriften finner vi at felles faste forløse dramatiske utfrielser, omvendelse, åpenbaring, og vekkelser under Jehosaphat, Jona, Ester, Esra, Nehemja, Paulus og andre. Profeten Joel skrev med henblikk på endens tid, følgende:

"Blås i basun på Sion! Lys ut en hellig faste! Rop ut en høytidssamling! Samle folket, innvi forsamlingen! Kall de gamle sammen! Samle de små barn, også de som dier mors bryst! La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden ut av sitt kammer! Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Herre, spar ditt folk..." (Joel 2,15-17a)

Ingen kommentarer: