Det er ikke så ofte jeg anbefaler bøker på denne bloggen, men i dag gjør jeg et unntak. Og det for å fortelle om den boken som har hatt størst betydning for meg ved siden av Bibelen, siden jeg ble en kristen i 1972:
'Det normale kristenliv' av Watchman Nee.
Boken ble første gang publisert i Bombay i 1957, og den vakte stor oppmerksomhet i vide kretser. Og ikke uten grunn. Boken er basert på hans gedigne bibelundervisning over Romerbrevets åtte første kapitler. På norsk kom den ut samme året som jeg ble frelst, oversatt av en av Norges beste oversettere: Jan Kristian Viumdal. Jeg har lest den mange ganger, så mange at jeg har slitt ut to eksemplarer.
Watchman Nee hadde et særskilt lys over Guds ord. På en praktisk og lett forståelig måte hjelper han oss til å forstå mer av de brådjup som finnes i Romerbrevet. Her er solid undervisning om betydningen av Jesu blod og Jesu kors, om Guds evige hensikt, om Kristi kropp og om korset og vårt sjelsliv. Han peker på betydningen av å bære korset, som en vei til framgang i ens kristenliv og han viser oss hva som er evangeliets mål.
Dette er en bok alle kristne burde lese, ja studere. Man kan gjerne ta den frem igjen om det er en stund siden man leste den, for å bli minnet på de store evangeliske sannheter som den formidler. Ikke alle har sett forskjellen på det Paulus omtaler som våre 'synder' og 'vår synd', eller på forskjellen på det Jesu blod og det Jesu kors utfører i våre liv.
'Det normale kristenliv' viser kanskje at mange lever et 'unormalt kristenliv', et liv som ikke er basert på åpenbaringen som finnes i Guds ord. Denne boken bringer gleden tilbake i ens kristenliv.
Jeg ser at denne boken nå er kommet ut i en ny utgave på norsk. Om det er samme oversettelse vet jeg ikke.
1 kommentar:
Takk for din oppmuntrende karakteristikk av måten jeg oversetter på, Bjørn Olav!
Legg inn en kommentar