En voksende anabaptistisk menighetsbevegelse i Myanmar

Lederne for Mennonite Mission Network er vitner til en forunderlig vekst og forpliktelse til anabaptismen i Myanmar eller Burma som landet er best kjent som.

I mars kunne Stanley W. Green (bildet), som er executive director for Mennonite Mission Network, og Kuaying Teng (til venstre på bildet), som er leder for Asian Ministries, dele fellesskap med flere anabaptister i landet, takket være tjenesten til Amos Thang Chin (til høyre på bildet), som leder Bibel Misjonskirken i Myanmar. De deltok på en distriktskonferanse som ble holdt i pastor Amos Thang Chin's menighet. 200 personer deltok, noen av dem hadde gått på beina i to dager for å rekke frem til konferansen som ble holdt i Kalaymyo.

For omlag 10 år siden hadde pastor Chin fått det rådet at han skulle ta kontakt med Mennonite Mission Network. Hans historie om hvordan han kom frem til sin tro er djupt rørende:

Amos Thang Chin vokste opp i en animistisk familie blant chin-folket. Når han kom til tro på Jesus, førte det til at hans far forkastet ham. Chin flyktet til India. Her begynte han på en bibelskole i Dehli. Han begynte med gateevangelisering. Dette førte til at han ble steinet, og etterlatt sårende på gaten en dag. Mange passerte ham der han lå, men en mann stanset opp. Raj Kumar. Han var en mennonitt. Kumar hadde i sin tid gått på Eastern Mennonite University in Harrisonburg i Virginia, USA. Etter å gitt pastor Chin den hjelp han trengte, satte Kumar Chin i forbindelse med Asia Mennonite Conference. Takket være Kumars omsorg fikk Chin interesse av å vite mer om anabaptismen.

Chin flyttet så tilbake til Myanmar hvor han ble forsonet med sin far. Chin's far gav ham en egen risåker, som Chin solgte for å bruke pengene på evangelisering og menighetsplanting. Og menigheter ble plantet og medlemmene økte til antall. Pastor Chin ble opptatt av hvilken identitet disse menighetene skulle ha, og han ba arbeidere fra Mennonite Mission Network om å komme for å undervise dem om anabaptistisk tro og identitet. Ikke minst om hvordan de skulle kunne drive med konfliktløsning.

Og slik ble det: de voksende menighetene har alle en anabaptistisk identitet og teologi, som har vært til stor hjelp for å bringe evangeliet til en lidende og krigstrett befolkning i Myanmar.