Nattverden er forbundet med selve kirkens vesen

'I Østens kirke er feiringen av eukaristien, mer enn noe annet, forbundet med selve kirkens vesen, for det gir uttrykk både for hvordan Gud ydmyket seg da Han tok på seg forgjengelig, menneskelig skikkelse, og for det eskatologiske Rikets mystiske nærvær blant menneskene'.

Det skriver den ortodokse presten og teologen, John Meyendorff, i den særdeles lesverdige boken 'Bysantinsk teologi - historik och lära', utgitt på Artos forlag. Man kommer ikke utenom denne boken om man ønsker å sette seg inn i hva ortodoks teologi egentlig handler om. For den er forskjellig fra Vestkirkens. Den er mer dynamisk enn Vestkirkens mer statiske begrepsverden - ikke minst det som vi kan kalle den post-augustinske vesterlandske kristendommen. Det får jeg ved en annen anledning komme tilbake til. Nå var det dette John Meyendorff skriver om eukaristien, eller nattverden, som jeg synes var så interessant. Han skriver:

'Liturgien viser dette troens sentrale element, ikke gjennom begrep, men gjennom symboler og tegn begripelige for hele den gudstjenestefeirende forsamlingens at eukaristiens sentrale rolle er i selve verket nøkkelen til den bysantinske forståelsen av kirken, såvel hierarkalsk som kollektivt. Kirken er universell, men virkeliggjøres i sann bemerkigelse bare i eukaristiens feiring i den lokale forsamlingen, da syndige menn og kvinner helt og fullt blir Guds folk'.

Som jeg har skrevet tidligere: De første kristnes gudstjenester var både Ordets og Brødets gudstjeneste. Vi finner ikke vår sanne identiet som Kristi kropp før begge deler virker sammen hver gang vi kommer sammen som menighet. Uten eukaristien feirer vi egentlig ikke gudstjeneste i den mening vi finner det i Det nye testamente.