'En mystiker er en som tilhører Gud så fullstendig at Gud kan gjøre hva som Han vil i ham og gjennom ham. En mystiker er en som ikke lenger lever sitt eget liv. Gud lever mystikerens liv, Han har tatt over styringen.
Paulus har gitt oss definisjonen på mystikk: 'Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg'. (Gal 2,20)
Mystikerne lærer oss at det kristne livet er mye rikere enn vi tror. 'Ikke nøy deg med så lite,' sier de til oss. 'Lev ikke et forminsket liv, dere er større enn dere aner'.
Vi trenger disse Guds nære venner for at de skal riste opp i oss, vi som så ofte innskrenker det kristne livet til visse bud og plikter. De har et budskap til oss.
'Stakkars deg', sier de: 'Hvorfor står du der og fryser? Still deg i sola, nyt varmen Hvorfor lider du av tørste? Gå bort til den brusende vannstrømmen og drikk. Der er det vann i overflod. Livet ditt trenger ikke være så fattig. Du tror at Gud er langt borte. Men du trenger ikke leter etter Ham. Du har Ham inni deg. Du bærer på en skatt. Er det ikke på tide å våkne?
Uten mystikerne er det en fare for at vi ser på kristendommen som et kaldt og dødt skjelett av læresetninger og moralske oppfordringer. Mystikerne viser oss at skjelettet faktisk er en levende kropp, og at kristendommen er fylt av liv som gjør oss lykkelige. Ved sitt eget eksempel lærer de oss at Gud kan gjøre et menneske beruset av kjærlighet og glede'.
(Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 40)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar