I dag - på den 19 dagen av vår sommerlesning - har jeg gleden av å presentere en tekst skrevet av den kinesiske husmenighetslederen, Watchman Nee (bildet). Utgangspunktet er ordene fra Rom 11,36:
'For av ham og ved ham og til ham er alle ting, ham være æren i evighet'.
Gud må være opphavet til all åndelig gjerning. Hans vilje må styre tilblivelsen av all åndelig virksomhet, det er noe som vi alle er enige i.
Vi kan sikkert gå enda lenger, og si at alt også må ende med Ham, slik at det virkelig blir som Paulus sier: 'for at Gud skal være alt i alle'.
Men det finnes noe mer. Han er ikke bare opphavet og fullender av alle ting, Han er også Den som virker alle ting. Og der hvor Hans kraft er virksom, vil alt ende i herlighet. Vår store vanskelighet er er dette, at mens vi husker at begynnelsen må være ved Ham. og at Han må bringe verket til dets endelige avslutning, så glemmer vi den andre viktige tingen, at alt det mellomliggende, all den aktivitet og utfoldelse som foregår, den må også være 'ved Ham'. Hvis Gud til slutt skal få all ære, kan vi ikke vi stå der og kreve litt av æren. Guds vilje styrer tilblivelsen, Hans herlighet preger avslutningen, men Hans kraft må gjennomtrenge all virksomhet som foregår innenfor arbeidet.
I virkeligheten blir spørsmålet om hvem som skal gis æren for verket avgjort, ikke ved avslutningen, men midt under utførelsen av arbeidet.
(Watchman Nee: Brød i ørkenen. Ansgar forlag 1977, side 156-157.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar