Farshid Fathi (bildet) sitter fengslet i det beryktede Evin fengslet i Tehran. Han har skrevet et brev, som er smuglet ut av Iran nylig. Det er gripende å lese hva en kristen iraner tenker der han sitter bak murene, ene og alene fordi han er en kristen. Det har Farshid gjort i 43 måneder. Jeg har oversatt det til norsk:
'Hver enkelt av oss opplever at det er perioder hvor det er natt i våre liv: netter av ensomhet, netter med mareritt, netter med feber og smerte, endeløse netter i fengsel, netter med savn, netter hvor det er vanskelig å puste, og noen skremmende, uforklarlige netter i våre liv ... For de av oss som lever, er det uunngåelig, selv for de av oss som vandrer nært Kristus, og unngå å gå gjennom disse nettene.
Når et barn opplever en vanskelig natt, ligger hans far eller mor ved siden av ham natten igjennom, og styrker varsomt over håret, kysser hans kinn igjen og igjen, nevner hans navn med mild stemme og fortsetter å se på barnets ansikt helt til den vonde natten er over. Når barnet åpner øynene tenker barnet at pappa nettopp har kommet! Han var ikke stand til å føle sin fars pust mens han kjempet med nattens mareritt.
Slik er det også, når vårt livs vanskelige netter er over, åpner vi våre øyne, og det er som om vår himmelske Far nettopp er kommet.
Men realiteten er at Han kom ikke bare om morgenen, Han var hos oss de mørke nettene i livene våre ... så jeg er absolutt sikker på at en dag vil 'rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger'.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar