Jeg så meg selv med en åpen Bibel forkynne de profetiske ordene fra Apg 3,19-21:
'Angre derfor og vend om, så syndene deres blir strøket ut. Da skal det komme tider med LINDRING fra Herren, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han må være i himmelen til tiden kommer da ALT DET BLIR GJENOPPRETTET som Gud har talt om fra eldgamle dager ved sine hellige profeters munn'.
Egentlig har dette budskapet - budskapet om 'gjenopprettelsens tider' vært noe jeg har vært opptatt av siden 1970-tallet. Jeg var så heldig at Gud sendte noen i min vei som hadde åpenbaringens lys over hva Guds ord lærer om den nytestamentlige menigheten. Ja, som ikke bare forkynte dette, men levde det ut i praksis.
Det skjer altså noe mellom Kristi himmelfart og Jesu gjenkomst. Det er menighetens tid. Men for alle som leser kirkens historie og følger med i sin egen samtid, så er dette også en tid av forfall og frafall. Igjen og igjen må Gud utøse sin hellige Ånd for å GJENOPPRETTE.
Gjenopprette det som har gått galt, sette i stand igjen det som mangler. For menigheten ligger på Guds hjerte.
'... da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham. Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham ...' (Ef 1,9-10)
'... alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle'. (Ef 1,22-23)
Jeg lengter mer og mer etter at Kristi kropp skal bli gjenopprettet til å bli lik den som fremsto i Jerusalem på pinsefestens dag, full av Helligånd og kraft, et koinonia - et samfunn, et fellesskap, Kristi kropp på jord. Hvor man hadde alt felles, hvor bønnens ånd var sterk, hvor brødet ble brutt og hvor den apostoliske læren ble levd ut.
Er det flere som drømmer om slike ting?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar