'Kirken er Guds folk. Det latinske ordet for kirke, ecclesia, kommer av det greske 'ek', hvilket betyr 'ut' og 'kaleo', hvilket betyr 'å kalle ut'. Kirken er Guds folk kalt ut av slaveri til frihet, fra synd til frelse, fra fortvilelse til håp, fra mørke til lys, fra et liv med døden som sentrum til et liv fokusert på virkelig liv.
Når vi tenker på kirken kan vi forestille oss en gruppe mennesker som er på reise. Vi kan forestille oss kvinner, menn og barn i alle aldre, av alle folkeslag og kulturer, som støtter hverandre på den lange og ofte slitsomme reisen til det endelige målet.
Kirken er hellig men også full av synd, den er flekkfri og skitten. Kirken er Kristi brud, den er Hans som gjorde den ren og tok henne til seg 'uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig' (Ef 5,26-27). Kirken er også en samling med syndefulle, engstelige mennesker som har rotet seg bort og som stadig fristes av begjærets og grådighetens makter og som alltid blir dratt inn i rivalisering og konkurranse.
Når vi sier at kirken er en kropp, handler ikke det bare om den hellige og feilfrie kropp som er blitt Kristuslik gjennom dåpen og nattverden, men også om de skrøpelige mennesker som utgjør kroppens lemmer.
Først når vi holder begge disse bilder og tanker samlet kan vi leve i kirken som Jesu sanne etterfølgere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar