Livets brød metter og tilfredsstiller

I går hadde vi gleden av å bryte brødet igjen, slik vi gjør hver torsdag, når vi møtes til for å feire gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet.

Vår gudstjeneste er delt i to deler: Ordets del, hvor vi leser kommende søndags tekster fra Det gamle- og Det nye testamente, fra Apostlenes gjerninger og deler fra synaxariet, hvor vi minnes en person fra kirkens 2000 årige historie.

Den andre delen er Brødets del, hvor vi feirer eukaristien.

Vi har også begynt å dele månedens ord, som for oktober er ordene fra Joh 6,35:

'Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste'.

Meningen med månedens ord er at vi skal leve ut realiteten - selve ordets innhold - i våre hverdager. Derfor minner vi hverandre om månedens ord hver gang vi feirer gudstjeneste.

Hvordan skal vi leve ut dette ordet denne måneden?

Jeg har tenkt mye på det. Kanskje ved at Gud lar oss oppleve ting som gjør at vi forstår at bare Han - og Han alene - kan tilfredsstille? Kanskje må det skje ved at vi blir skuffet? At ting vi hadde håpet på ikke skjer, at noen vi trodde ville møte våre lengsler eller forventninger ikke møtte dem. Heller tvert om. At vi blir avvist.

Det er smertelige erfaringer. Men kanskje lar Gud oss gå igjennom slike situasjoner for at vi skal forstå at Jesus er Livets brød. Den eneste som kan mette, tilfredsstille, se oss som vi er og se hva vi egentlig trenger?

I dette gir Han løftet, om at den som kommer til Ham, 'ikke skal hungre', og at den som tror på ham 'skal aldri tørste'.

Sult og tørste er elementære behov for et menneske - om det skal overleve.

Jesus er brødet som ble brutt, og delt ut.

'... Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi kropp?' (1.Kor 10,16b)

For meg betyr det mer og mer å få ta del i Brødsbrytelsen - det gir meg samfunn med Kristi kropp!

Jesus er Livets brød.

Hvordan kan jeg leve det ordet denne måneden?