For å bli prest i St.Georgs kirke i Bagdad. Den til tider svært syke presten - MS sykdommen setter sitt preg på hverdagene hans - har holdt ut midt i lidelsene og tragediene han har stått oppe i. Med bomber og terror like inn på livet.
Nå er det derimot slutt. Etter 16 år innenfor Iraks 'røde sone' - det farligste stedet i hele landet, og kanskje et av de aller farligste stedene å oppholde seg i verden.
Erkebiskopen av Canterbury har satt foten ned. Han mener både irakerne og Den anglikanske kirken er mer tjent med at Andrew White er levende, enn død. Og det er det ikke vanskelig å være enig med ham i.
Menigheten til 'presten i Bagdad' har vokst til en forsamling på mer enn 1.200 irakiske kristne på disse 16 årene. Når Andrew White kom til Bagdad i 1998 var det 14 år siden noen hadde feiret gudstjeneste i St.Georg anglikanske kirke. Som prest har han hatt enorm betydning, ikke bare for denne menigheten, men som hyrde for hele Iraks kristne befolkning.
Men nå er det blitt for farlig. De siste månedene har mer enn 100.000 kristne irakere flyktet på grunn av de forferdelige IS terroristene, og jeg tipper at nettopp Andrew White har stått høyt oppe på listen over mennesker de vil drepe.
Nå er han trygt hjemme hos familien.
Men han bærer på en djup sorg og fortvilelse: alle de som må være igjen. For dem vil han kjempe. Dette er ikke det siste vi hører fra Andrew White. Så lenge kreftene holder i den hardt prøvede kroppen så vil han kjempe for de forfulgte kristne i Irak. Og jeg kommer til å fortsette å skrive om ham.
I denne linken kan du lese mer om den nye situasjonen til Andrew White og se en film hvor han snakker om det som nylig har skjedd.
La oss huske ham i vår forbønn, og ikke minst våre lidende venner i Irak og Syria denne jula:
http://www.macleans.ca/news/world/the-vicar-of-baghdad-and-the-lost-christians-of-iraq/
1 kommentar:
Det er helt utrolig hvilken kjærlighet denne mannen har til Jesus og til sine brødre og søstre i Irak. Frank
Legg inn en kommentar