Behovet for gudsfrykt, del 2

Her er andre og siste del av artikkelen til Zac Poonen om behovet for gudsfrykt:

'Når Adam og Eva krenket Guds hellighet, ble de drevet ut av Eden. Gud satte kjeruber med et flammende sverd foran Livets tre for å verne det. Dette Livets tre representerer det evige liv (den guddommelige natur) som Jesus kom for å gi oss. Sverdet er et bilde på korset som må drepe vårt selvliv, før vi kan få del i guddommelig natur. Ja, det er sant at sverdet først rammet Jesus. Men vi ble korsfestet sammen med Ham: '...jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg'. (Gal 2,20) Og 'De som hører Kristus til, har korsfestet kjøttet med med dets lidenskaper og begjær'. (Gal 5,24)

Lik kjerubene må menighetens eldste også svinge sverdet og proklamere at den eneste veien til guddommelig liv er gjennom kjødets død. Veien tilbake til fellesskap med Gud er via det sverdet. Det er fordi dette sverdet ikke svinges at, flesteparten av dagens menigheter er fulle av kompromisser og har opphørt å være uttrykk for Kristi kropp.

I 4.Mos 25,1 leser vi om en tid da folket begynte 'å drive hor med moabittiske kvinner'. En av israelittene førte til og med en av de moabittiske kvinnene inn i sitt telt (v.6). Men det var en prest som reddet Israel fra å bli ødelagt som nasjon denne dagen - Pinhas. Han var så nidkjær for Herrens ære, at han øyeblikkelig grep et spyd, og drepte både mannen og kvinnen inne i teltet (v.7-8). Da stanset Gud pesten (v.9). Men allerede da var 24.000 mennesker døde. Pesten spredte seg så raskt at hadde det ikke vært for den ene 'kjeruben som svingte sverdet' den dagen, ta hadde pesten tatt livet av hele Israels leir.

Ser du hvor verdifullt det er å ha 'en kjerub med et sverd' i hver menighet? 

Pesten sprer seg raskt i dagens kirke, fordi det er ikke mange nok 'Pinhas'er' som vet hvordan de skal svinge sverdet. Alt for mange eldstebrødre og forkynnere vil være til behag for mennesker som konstant oppfordrer oss til å 'elske midjanittene'. Djevelen vil gi oss hundrevis av argumenter for hvorfor vi ikke skal bruke sverdet i menigheten. Han vil til og med sitere Bibelen til støtte for sine argumenter - slik han gjorde det overfor Jesus. 

Hva oppnådde Pinhas personlig ved å svinge sverdet? Ingenting. Sagt på en annen måte - han hadde mye å miste - spesielt hans gode rykte om å være snill og mild! Han utsatte seg også for mye baksnakking og sinne fra slektninger og venner av mannen han drepte. Men det var Guds ære og herlighet som motiverte Pinhas. Og Gud satte sitt godkjenningsstempel på tjenesten til Pinhas, ved å si: 'Pinhas, sønn av Elasar, presten Arons sønn, har vendt min harme bort fra israelittene fordi han viste brennende iver for meg blant dem'. (v.11)

Når alt kommer til alt er det Guds godkjenningsstempel det eneste som teller. Herren sa mer til Pinhas denne dagen: 'Jeg slutter min fredspakt med ham. Med ham og etterkommerne hans skal det inngås en pakt om prestetjeneste for all framtid, fordi han viste brennende iver for sin Gud og gjorde soning for israelittene'. (v.12-13)

I mange menigheter er det ingen fred i dag fordi man har søkt fred på menneskelig vis - uten å bruke Guds sverd. Resultatet er strid og uenighet. Kristi fred er kjøpt med et sverd  (som dreper selv-livet) - både i hjemmene og i menigheten.

De som er i menighetens lederskap må brenne med en nidkjær lidenskap for Guds navns ære, hvis de skal bevare menighetens renhet. De må glemme å få et rykte på seg av å være snill og mild, og konsentrere seg ene og alene om Guds ære. 

Det var denne lidenskapen for Guds ære som gjorde at Jesus drev pengevekslerne ut av Guds tempel: 'Brennende iver for Guds hus skal fortære meg'. (Joh 2,17) Dette er den viktigste delen av det å være Kristus-lik. Men hvem er interessert i å bli Kristus-lik når det vil gjøre deg upopulær og misforstått.