Mike Bickle (bildet), lederen for International House of Prayer i Kansas City, har mye å lære oss om bønn. Det internasjonale bønnehuset har en stab på 1000 forbedere på heltid, og et bønnerom hvor det pågår kontinuerlig bønn og lovsang, og har gjort det siden 1999.
Proklamedia har sørget for å oversette og utgi hans siste bok til norsk: Vokse i bønn.
Det er en bok på hele 458 sider og er spekkfull av god undervisning og praktiske eksempler på hvorfor og hvordan man kan be. Jeg holder på å lese den for tiden, og kjenner jeg får enda mer lyst til å be! Her er en liten smakebit:
'Bønn handler først og fremst om å være sammen med Gud og vokse i relasjon til Ham. Det er gjennom bønn, mer enn noe annet, at vi føler Hans nærvær, tar imot Hans kjærlighet, og forstår mer av hvordan Han er.
Det er gjennom bønn vi får se inn i hjertet Hans og det formers nye lengsler i vårt eget hjerte, slik at vi kan kommunisere med Ham på djupet. Bønn setter oss i en posisjon der vi får kraft til å elske - Gud og mennesker. Det er dette som er bønnens grunnleggende prinsipp. Ja, det er bibelsk å be for å få svar og å se Guds kraft. Men bønn er først og fremst og mer enn noe annet en mulighet til fellesskap med Gud.
Kallet til bønn er et kall til å få del i den kjærligheten som alltid har brent i Guds hjerte. Fra evighet har Far elsket Sønnen av hele sitt hjerte, og Sønnen har elsket Far like sterkt. Den viktigste faktoren i Fars relasjoner både innad i Treenigheten og i forhold til sitt folk, er helhjertet kjærlighet. Familiedynamikken mellom Faderen, Sønnen og Ånden er basert på og flyter denne fullkomne kjærligheten. Den er grunnvollen i Guds rike. Det er denne realiteten vi vår del i når vi vokser i bønn, og det er dette bønn handler om: Å delta i guddommens familiedynamikk. Det gjør vi ved å ta imot Guds kjærlighet, og å gi Gud og mennesker gjensvar i Hans kjærlighet.
Vi er skapt til å ta imot og uttrykke den brennende kjærligheten som har sitt opphav i Guds hjerte...'
(Mike Bickle: Vokse i bønn. Veien til et dypere bønneliv. Proklamedia 2015, side 21)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar