Vår tid er preget av en form for 'shopping-kristendom', hvis karakteristiske trekk er at man plukker litt her og litt der, og så setter man dette sammen og kaller det sin tro.
Men troen, slik vi finner den beskrevet i Bibelen, er ikke en individualistisk tro bygget på subjektivisme - hva jeg til enhver tid føler er rett. Den er i aller høyeste grad bygget på noe mer solid enn som så. Den er bygget på det vi kaller det objektive frelsesgrunnlaget: på Jesu Kristi soningsdød på korset. En sann, bibelsk tro, handler om en tro som for en gang for alle er overlevert fra en generasjon til den neste, og den bygger på 'apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv'. (Ef 2,20).
Judas, Jesu bror, skriver i sitt brev til alle 'dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og bevart i Jesus Kristus':
'Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den tro som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige'. (Jud v1 og v.3)
De nytestamentlige forfatterne byr på solid kost. Jeg holder for tiden på med å studere Efeserbrevet, og der er det svimlende høyder, og brådjup. Noe å bryne seg på for de aller fleste av oss. Så ulikt mye av den tynne suppa som serveres i mange sammenhenger i dag.
Våre menigheter trenger å vende tilbake til bibelstudiet. Søndagens gudstjeneste er ukens høydepunkt, men vi trenger noe mer å bygge på enn det som det er mulig å gi fra en talerstol en søndag formiddag. Troen vår trenger substans. Margfulle retter. Gode vitaminer.
Sammen med studiet av Efeserbrevet leser jeg John Stott's kommentar til samme bok. Hvilken rikdom begge deler er! Jeg har gått med tanken om jeg skulle invitere til bibelstudier i vårt hjem denne høsten, og studere Efeserbrevet sammen, og på den måten bli oppbygget på vår høyhellige tro.
'Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro ...' (Jud v.20)
Det var skremmende å lese i avisen Dagen tidligere i år at det er så få - selv innen de frikirkelige kretser - som leser Bibelen daglig. Hvordan skal den 'overleverte troen' overleve når det er så få som leser og grunner på Guds ord? Som virkelig vil granske Guds ord for å finne ut hva Gud har å si. Jeg spør fordi dette uroer meg. Det er ikke så rart at situasjonen er slik den er i mange menigheter, når menigheten ikke leser og virkelig studerer Guds ord, og vil forholde seg til det som faktisk står der.
La oss be om en Bibelvekkelse. Om en ny trang og lyst til å lese Bibelen, grunne på den, leve seg inn i dens beretninger, og leve etter den. Heldigvis har vi sett de spede tegnene til en ny bibelvekkelse. Vi har sett det i oppblomstringen av seminarer om Lectio Divina.
Et sted hvor Bibelen virkelig har fått en renessanse er i Monastero di Bose, den økumeniske kommuniteten ved foten av Alpene. Dette stedet preges mer enn noe annet av Ordets spiritualitet. I forordet til en bok av Enzo Bianchi, som er grunnleggeren av denne kommuniteten, 'Att be med Guds ord', skriver Peter Halldorf: 'Lectio continua, lesningen av hele Bibelen i gudstjenestene, bok etter bok, i forening med Lectio Divina, den personlige lyttingen til Guds røst i Skriften, gjennomsyrer det meste i dette fellesskapet'.
Slikt gir håp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar