En beder som var en 'gjennomskinnelig' skikkelse

Jeg liker dette bildet så godt. I dette ansiktet ser jeg noe av Kristi herlighet skinne fram. Jeg skulle ønske jeg selv var preget så mye av Kristus. Jeg tenker at jo lenger man lever med Kristus, og overgir seg til Ham, blir man preget av mildhet som denne munken fra Athos ved navn Porphyrios. Han ble kjent som en beder, en profetisk skikkelse som hadde et forunderlig klarsyn. Det er hans minnedag i dag.

Han ble født 7.februar 1906 i den lille landsbyen Hl.Johannes Karystia i den greske provinsen Evia. Han ble døpt Evangelos, og var den fjerde av fem søsken. Helt fra sin barndom bar han på et sterkt kall om å følge Kristus. Syv år gammel sendte foreldrene ham avgårde for å jobbe. Det var harde tider i Hellas. Evangelos hadde fått jobb som visegutt , men handelsmannen forstod raskt at han ikke var som gutter flest i den alderen. På spørsmål svarte Evangelos at han hadde et sterkt ønske om å komme til den hellige øya Athos. Etter en stund måtte Evangelos reise hjem. Hans mor var blitt syk, og fikk penger til hjemreisen av arbeidsgiveren. Evangelos gikk i stedet ombord i en båt som skulle til Athos, men ombestemte seg og dro tilbake til arbeidsgiveren. Moren var blitt frisk.

Så en dag møter han en eldre munk som er villig til å ham med seg til Athos. Han fikk bo hos to munker, som tok seg av ham. Han var bare 14-15 år gammel da en av disse munkene spurte ham: 'Hva vil du med livet ditt?' Evangelos svarte: 'Jeg vil bli her'. Da hentet den gamle munken en munkekappe til ham, og Evangelos ble viet til munk. Han tar det monastiske navnet Nikitas.                                                                               
Athos innbød til mange anledninger hvor Nikitas fikk møte menn som var bærere av Guds herlighet. Som gamle Dimas. Like overfor eremitthytten hvor Nikitas, som skulle få navnet Prophyrios etter at han ble prest, bodde levde den russiske munken Dimas. Tidlig en morgen, mens Prophyrios satt inne i kirken og ba, skjult bak en trapp, kom Dimas inn. Da får den unge gutten se den gamle mannen komme i en henrykkelse. Han stråler av lys. Det gjør et så sterkt inntrykk på Prophyrios at han begynner å gråte. Den gamle munken formidler så bønnens og klarsynets gave til ham. Fra den dagen av forandres livet til den unge gutten fullstendig.

Han ble i ordets mest inderlige og sanne betydning en beder, som elsket våkenettene på Athos. Han forteller selv:

"Bønn pleide å få hele stedet (Athos), ja, hele den åndelige verden til å skjelve.  Se, det er hva kjærlighet til Kristus er."

Og han elsker Bibelen.

"Med henblikk på å rense mitt sinn begynte jeg å lære Den Hellige Skrift utenat. Jeg startet fra begynnelsen, med Matteusevangeliet."

De som fikk det store privilegiet å få møte Prophyrios forteller om "en gjennomskinnelig skikkelse", hvis liv var preget av Kristus. Han var vel kjent med sykdom, men i hans skrøpelighet bruket Gud ham til å formidle helbredelse mennesker. Han var også kjent for sin profetiske gave.

Ved utbruddet av 2.verdenskrig ble han sykehusprest i Athen. Den første gudstjenesten han feirer ble et sjokk for ham. Han var vant til stillheten på Athos. Ved kirken lå det en forretning som solgte gramafonplater. Den støyende musikken forplantet seg inn i kirken. Det var grusomt, men Gud viste Prophrios at støyen kunne overdøves av den åndelige intensiteten inne i kirken. Neste gang han kom inn i kirken fokuserte han helt og holdent på liturgien og hadde en fornemmelse av å være både i himmelen og på jorden.

Etter mange år som prest i Athen grunnlegger han et kloster for kvinner. I 12 år er han skriftefar for dette klosteret. Mot slutten av sitt li, reiser han så tilbake til Athos. Han finner tilbake til min munkecelle. Her lever han i bønn. Tidlig om morgenen 2.desember 1991 sovner han stille inn.