Apostelen Paulus er full av takknemlighet når han tenker på den kristne forsamlingen i Filippi. Da er det helt naturlig at også hans bønner er fulle av takksigelser. Det er lett for at bønnene våre blir fulle av 'akk' i stedet for 'takk'. Derfor er det mye visdom i å finne noe å takke for, og for Paulus var ikke det vanskelig når det kom til vennene i Filippi. Hver gang han tenkte på dem, skriver han, takket han Gud for dem!
"Alltid når jeg ber for dere, gjør jeg min bønn for dere alle med glede." (Fil 1,4)
Ikke bare for noen, men for alle. Det finnes alltid noe i hvert eneste menneske som man kan takke Gud for. Det gjelder å finne det. Det er så lett å fokusere på det negative. Så let etter noe du kan takke for og velsigne selv de menneskene som synes vriene og vanskelige. Takksigelse gjør det mye vanskeligere å manipulere når vi ber.
Men dette med takksigelse er ikke så enkelt som det høres ut som! Vi er jo så ivrige etter å be for ting, at det å takke er vanskeligere. Jeg har prøvd med en 'takksigelses-stund' på noen av mine bønneseminarer som jeg har holdt i ulike menigheter. Etter å ha bedt for ulike ting, så har vi avsatt tid til til at vi bare skal takke og ikke komme frem med bønnebegjæringer til Herren. Det går bra noen få minutter, men så skjer det som ikke skulle skje: under takksigelsesstunden er det noen som begynner å be for et eller annet. Ikke det at det er noe galt i å komme frem med våre bønnebegjæringer for Gud, men tiden var jo avsatt til å takke! Kanskje må vi øve oss i å takke, for jo mer vi takker, jo mer blir takksigelsen en del av bønnespråket vårt.
Det andre apostelen Paulus holder frem er gleden han har når han minnes filipperne: "Alltid når jeg ber, gjør jeg min bønn med glede." (Fil 1,4)
Takknemlighet skaper glede! "Et glad hjerte gir god legedom, men en motløs ånd tar margen fra benene." (Ord 17,22) og "Et glad hjerte gjør ansiktet lyst, men hjertesorg bryter ånden ned." (Ord 15,13) Jo mer vi takker, jo gladere blir vi.
Hva er det Paulus takker for og gleder seg over når han tenker på den kristne forsamlingen i Filippi? Det er først og fremst dette: "For fra første dag og like til nå har dere hatt samfunn med meg i arbeidet for evangeliet." (Fil 1,5) Det er dette som virkelig betyr noe: arbeidet for evangeliet. 'Evangelion' er et gresk ord som betyr: 'gode nyheter'. Gode nyheter om hva da? Om Guds rike, De gode nyhetene apostlene forkynte, alle som en, var de gode nyhetene om Guds rike. Den kristne forsamlingen i Filippi brukte all sin tid og alle sine ressurser på å spre de gode nyhetene om Guds rike. Dette Riket var diamentralt motsatt av det romersk imperiet, og hadde helt andre verdier og lover.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar