Vi lever i et kunnskapssamfunn, hvor vi blir skolert og undervist i alt mulig. Det er vel snart ikke den ting det ikke kurses i, eller holdes seminar om. Profeten Daniel beskriver endens tid som en tid da "kunnskapen skal bli stor" (Dan 12,4b) Men det finnes en kunnskap som ikke først og fremst erverves gjennom boklig lærdom, og som derfor er mangelvare i vår tid. Den oppnås kun gjennom åpenbaring og erfaring. Det er gudsfryktens mysterium eller hemmelighet.
"Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap," leser vi i Ord 1,7
Frykt i form av ærefrykt.
Slik gudsfrykten uttrykkes i Det nye testamente har den sin grunn i den urkristne trosbekjennelsen vi finner gjengitt i 1.Tim 3,16: "Og det må alle bekjenne, - stort er gudsfryktens mysterium: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet." Vi kan med andre ord slå fast at gudsfryktens mysterium handler om inkarnasjonens under, at Gud ble menneske. Jesus sa ved en anledning: "Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte. Frykt for ham som har makt til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete. Ja, sier jeg dere: Ham skal dere frykte." (Luk 12,5) Den som her skal fryktes er Gud, som i Hebreerbrevet 12,29 beskrives: "En fortærende ild."
I alt Jesus gjorde satte han sin Fars vilje først. Det finnes det en rekke eksempler på i evangeliene. Hebreerbrevets forfatter oppsummerer dette på følgende måte i Hebr 5,7: "Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt." Gudsfrykt har med andre ord å gjøre med Guds vilje. Vi viser i praksis at vi frykter Gud når vi gjør hans vilje og følger hans ord. Manglende gudsfrykt gir seg utslag i en lettvint omgang med Guds vilje som er uttrykt i Guds ord: "Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke mine ord. Det ord som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg." (Joh 14,23-24) I sitt første brev skriver apostelen Johannes følgende: "På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn: når vi elsker Gud og holder hans bud. For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud. Og hans bud er ikke tunge." (1.Joh 5,2-3)
Vi mangler ingenting hva angår rett gudsfrykt. Det er ikke der problemet ligger: "Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, og gjennom dette har gitt oss det største og mest dyrebare løfter." (2.Pet 1,3-4) Gudsfrykten er lagt ned i oss. Det er derfor Paulus underviser sin unge medarbeide: "Øv deg heller i gudsfrykt." (1.Tim 4,7) Vi kan altså vokse i gudsfrykten. Det vil si når vi vokser i kjennskap og kunnskap om Guds karakter.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar