Det er noe svimlende over tanken at Den Allmektige Gud, Skaperen av det veldige universet, ble kjød, ble menneske, et lite, sårbart barn. Stans litt opp for den tanken! La den forundre deg! Du må gjerne bruke denne adventstiden til å besjeftige deg med dette, for vi blir aldri ferdige med å la oss forundre over inkarnasjonens under. La inkarnasjonen fylle bønnene dine, lovprisningen og takksigelsen din.
En sårbar Gud, et barn helt avhengig av andres omsorg, er hva vi tror på! Barnet er 'Immanuel - det betyr: Med oss er Gud." (Matt 1,23) Hhva innebærer dette praktisk for mine hverdager?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar