I natt drømte jeg at jeg satt i en djup ørelappstol. Jeg spiste og noe av brødet drysset ned på teppet. Plutselig for jeg en innskytelse om at jeg skulle se under stolen, og jeg la meg ned på gulvet. Da la jeg merke til at det var som et lett regn av bittesmå brødsmuler som falt ned fra stolen i en sakte strøm. Jeg lå slik en liten stund, og da oppdaget jeg at noe rørte seg der inne i halvmørket. Noen underlige skapnninger som fikk næring av brødsmulene som falt ned fra ørelappstolen.
Jeg ble liggende stille for å se dette selsomme synet. Da så jeg hva skapningnee lignet på: bittesmå dinosauruser med sine umiskjennelige lange halser. Og de vokste. Desto mer brødsmuler desto mer vekst. Til slutt stanget den ene dinosaurusen i stoltaket, og dens brå bevegelser førte til at stolen veltet.
Det gikk fra å være et fascinerende syn, til forferdelse.
Hva var dette? Jeg tror drømmen er et bilde på hvordan vi mater tankene våre og synden vår til at de får makt over livene våre, og til slutt ødelegger oss. Det var ikke tilfeldig at jeg satt i en ørelappstol, som er et bilde på ro og hvile og søvn, og dermed manglende årvåkenhet. Dinosaurusene er eldgamle, men med sine lange halser fanger de tidlig opp sitt bytte.
"For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." (2.Kor 10,4-5)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar