Det nødvendige

"For å komme til tro, må vi komme til oss selv. Vi lever så langt borte fra oss selv. Vi arbeider, vi går, vi løper, men vi husker ikke oss selv.

Vi må vende tilbake til oss selv, kjenne stillheten i oss selv, erkjenne viktigheten av vår ånd... Hvor er vår stillhet? Alt buldrer konstant i oss.

Derfor, om vi skal finne noe av virkelig åndelig verdi, så er det nødvendig å skape øyer av stillhet, øyer med åndelig konsentrasjon."

- Arkimandrite Victor (Mamontov)
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

De åndelige årstider: vinteren, del 2

Jeg avsluttet gårsdagens artikkel i denne serien  med å sitere Salme 130, som handler om å vente på Gud og skrev samtidig at Gud ikke har det travelt. Med Gud følger det alltid ro og fred.

Når vi tror at det er Guds oppgave å gi en rask respons på alle våre bønner, vil vi ganske snart bli desillusjonerte. Med mindre vår venting er formet av tilliten til og forvissningen om at Gud arbeider og har kontroll, vil bønnesvar som uteblir skape usikkerhet og uro, ja, kanskje også forvirring og skuffelser.

Den åndelige vintersesongen er en øvelse i tålmodghet.

Husk at Gud gjør mer bak ryggen din, enn foran øynene dine.

Den åndelige vintersesongen gir oss tid til å utvikle tilliten til at Gud arbeider innenfor en bestemt tidsramme. Et nøkkelord i denne sammenhengen er overgivelsen. Dette er tiden for å overgi alt i Guds hender. Våre liv, våre ønsker, våre lengsler, vår vilje.

I vintersesongen skjer det tilsynelatende ingenting, men det er bare tilsynelatende. Ta nå for eksempel et tre. Frukten har falt av. Det samme med bladene. Alt synes livløst, men på innsiden skjer det mye. I løpet av vintersesongen skapes en ny årring, og treet blir dermed sterkere, for eksempel vil det bedre kunne motstå vårstormene og lettere bære frukten når sommeren kommer. På samme tid strekker røttene seg djupere og tar til seg mer næring.

Den åndelige vintersesongen er en tid for å gå saktere, hvile mer og ta til seg åndelig næring. Dette er tiden for den langsomme lesningen av Bibelen, hvor vi stanser opp og dveler ved ordene. Husk at alt har sin tid, vokseprosessen tar mer tid enn vi tror.

fortsettes

"Vi er blitt paralysert av nåden"

Det du er i ferd med å lese er noe av det viktigste jeg har oversatt på lenge. Hos noen vil det vekke reaksjoner, ingen tvil. Hos andre glede.

"Vi er ikke bare frelst av nåde, vi er blitt paralysert av den! Vi har mistet en sammenhengende oppfatning av hvordan åndelig vekst oppstår. Våre kirker domineres av en forbruker-religion som ikke har noe å gjøre med åndelig vekst. 

Men innenfor disse kirkene er det et stort antall mennesker som sultne på åndelig vekst. Vi er blitt fortalt at nåde betyr: 'du kan ikke gjøre noe for å bli frelst.' Slike tanker er blitt utvidet med: 'du kan ikke gjøre noe for å vokse åndelig.' Så åndelig forvandling oppstår, i henhold til denne tankegangen, på en av to måter: inspirasjon eller informasjon.

Inspirasjon betyr at du i et gyllent øyeblikk, i en stor opplevelse, vil bli forvandlet. Nå skal jeg ikke kritisere erfaring. Jeg har hatt mange fantastiske opplevelser med Gud, men de forvandler deg ikke. Det andre synet, informasjonen, er det middelet der du heller sannheten inn i hodet ditt og plutselig blir du forvandlet. 

Men inspirasjon kommer ikke til å gjøre det, heller ikke informasjon. Den eneste måten menneskelig karakter blir forvandlet ved nåde, er gjennom disiplin og aktivitet. Hvilket betyr å praktisere stillhet og ensomhet."

- Dallas Willard (bildet), 1935-2013, sørstatsbaptist og filosof, skrev mye om bønn, de åndelige disipliner og åndelig dannelse. Han var professor i filosofi ved University of Southern California i Los Angeles. Der underviste han fra 1963 til sin død i 2013. Hans teologiske tenkning var influert av blant annet Thomas a Kempis, Charles Finney, Dietrich Bonhoeffer, E. Stanley Jones, Andrew Murray, Teresa av Avila, Broder Laurentius, Frank Laubach og Benedikts regel.

10 måter å berike livet ditt på i 2014, del 2

Her følger andre og siste del av Christine Sine's artikkel. Den første ble publisert mandag 30.desember:

6. Lær å se og lytt til Guds nærvær
Lectio Divina har åpnet mine øyne og mine ører for Guds nærvær, i hele skaperverket, i hvert møte, i hvert eneste øyeblikk av dagen.

7. Vis medfølelse
Psykologer forteller oss at den beste måten å hjelpe mennesker som er deprimert, er å få dem til å hjelpe andre. Vi trenger alle å lære den disiplinen som handler om å nå ut til andre og vise medfølelse. Problemet er at vi er så travle at det å ta seg tid til dette er langt nede på prioriteringslisten vår.

8. Vær en tjener
'Se på behovene til andre som viktigere enn dine egne', påminner Paulus oss om, men vår kultur forteller oss at 'alt handler om meg'. Hedonisme og narsissisme er en vel praktisert kunst som aldri tilfredsstiller. Det finnes ingen større glede enn å gjøre noe for andre.

9. Kom deg ut!
Enten det er å gjøre hagearbeid, haike, sykle, fiske eller bare sitte ved sjøkanten. Tid tilbrakt ute er terapeutisk og berikende for oss alle.

10. Sett av dager for re-fokusering og refleksjon
Dere vet alle at jeg er en sterk talskvinne for å sette av dager for å reise på retreat. Kanskje du skulle sette av disse dagene nå, og verne om dem? Noen av oss liker å ta to-tre dager hver tredje eller fjerde måned. For andre er en måned mer passende. Uansett hva som passer deg, sørg for at du setter av dager i kalenderen din til dette.

10 måter å berike livet ditt på i 2014, del 1

Christine og Tom Sine er to personer jeg har stor sans for! De arbeider med å hjelpe mennesker til å leve troen ut i hverdagslivet, og har hentet mye fra keltisk spiritualitet og fra anabaptismen. Christine, som er lege av yrke, kaller seg selv en 'kontemplativ aktivist'.

Nå har hun skrevet en artikkel, som jeg synes er så god at jeg har valgt å oversette den:

Hvor seriøst vil du følge Kristus i 2014? Året 2013 er snart historie, og de fleste av oss tenker vel på hva vi ønsker skal ha vår oppmerksomhet det kommende året. Her er noen ideer til hvordan du kan berike ditt liv i det du forbereder seg for det året som ligger foran:

1. Ha en klar følelse av hensikt for det kommende året
Å ha en klar følelse av hva Gud har kalt oss til gjør det lettere for oss å sette grenser, og si nei til alle de gode tingene som vi blir spurt om å gjøre, men som ikke reflekterer det vi egentlig er kalt til.

2. Sett deg noen mål
Ordene som kommer til meg er innover, oppover og utover. Et rikt og balansert krever likevekt i alle tre og det er viktig å sette mål som vil berike ditt indre liv, din relasjon til Gud og din relasjon til de rundt deg.

3. Utvikle en regelmessig åndelig praksis
- åndelige disipliner for ditt indre liv, tid for bønn for de relasjon oppad til Gud, gjestfrihet og tid for å tjene ditt lokalsamfunn.

4. Hold hviledagen
Dette er sannsynligvis den mest berikende vanen vi kan utvikle ikke bare for våre åndelige liv, men også for vår kropp og vårt sinn.

5. Utvikle en vane av takknemlighet
Dette er blitt en del av min hviledags-praksis. Når jeg begynte med å spørre meg selv hver uke: 'Hva er jeg takknemlig for?' revolusjonerte det min holdning til meg selv og til verden som omgir meg.

Siste del av denne artikkelen publiseres i morgen

Bønnevandring eller vandrende meditasjon, del 4

Her kommer råd 6, 7 og 8 som avslutter denne serien:

6. Vandre stille og lytt
Bønnevandring handler først og fremst om alenetid med Gud. Du lærer deg til å lytte. Dette er en øvelse. Gradvis blir du kjent med Guds stemme, og vil gjenkjenne den. Dette er en tid hvor Gud du kjenner det stille Guds nærværet. Som kommer med fred, og omfavner deg.

7. Stopp når noe fanger oppmerksomheten din
Siden du har invitert Gud til å veilede deg på denne bønnevandringen, sett da din lit til at Gud vil gjøre det! Om du så legger merke til noe vakkert, interessant eller som fanger nysgjerrigheten din, stans da opp. Tillat deg selv å bli dratt mot dette og vær fullt oppmerksom på dette og nærværende i øyeblikket.

8. Avslutt turen som du begynte den - og takk Gud for Hans nærvær
Når du vender tilbake til utgangspunktet, gi deg selv noen øyeblikk til å takke Herren for at det var mulig for deg å gjennomføre denne turen. For mange er det slett ingen selvfølge å få til det du nå har gjort. Takk Gud for kroppen din, sjelen din og ånden din.

Bønnevandring eller vandrende meditasjon, del 4

Her er råd 4 og 5:

4. Gå
Finn din egen rytme. Når jeg begynner ber jeg gjerne 'Vanderbønnen', som Martin Lönnebo har lært oss: 'Alle mine ord og tanker, Jesus, la dem glede deg'. Du kan gjerne be den i takt med skrittene dine til du faller til ro, og er klar for å lytte til Guds stemme.

Forskjellen på en bønnevandring og en vanlig gåtur er at når du bønnevandrer, forsøker du ikke å nå et mål og det er ingen agenda, men du er fullt tilstede i øyeblikket og i hvert steg som følger det første.

5. Merk deg alt - på innsiden og utsiden
Den samme Lönnebo, som inntil for få år siden var biskop i Linkjöping i Sverige, har gitt følgende gode åndelige råd: 'Ikke snakk så høyt, at du ikke hører hjertet ditt!'  Det er et godt råd. Slik også nå. Denne turen er en spasertur, ikke en løpetur. Det er en tur hvor du holder øynene åpne, og ser deg rundt og merker deg landskapet. Og ikke bare det du ser med øynene dine. Merk deg også hva som skjer på innsiden!

Merk deg også hva som skjer med kroppen din mens du går! Dine følelser, bevegelsene, hva som kjennes behagelig, og hva som ikke er behagelig, styrke, svakhet, hindringer.

Gjør deg ikke til dommer over tankene eller følelsene dine. Bli kjent med dem!

Fokuser så på Jesus. Ti stille og vent på Ham!

(fortsettes)

Bønnevandring eller vandrende meditasjon, del 3

Her kommer råd nr 3:

3. Erkjenn Guds nærvær og invitert Ham vil å vandre sammen med deg:

Gud er gjennom sin Hellige Ånd allesteds nærværende. Før du i det hele tatt begynner å gå, tenk over følgende: Akkurat i dag skal du og Herren Jesus ha tid sammen! La den fred som kommer av Hans nærvær fylle deg med begeistring over at dere to skal vandre sammen denne dagen!

Om det er slik at du kjenner på kynisme eller tvil om at så er tilfelle, erkjenn og bekjenn det for Gud. Men vær stille! Inviter så Gud til å tale til deg og vise deg ting ved Ham selv som du trenger å vite, og bli bedre kjent med. Dette er ikke tiden og anledningen for at du skal snakke, og dele alle dine bønneemner med Gud. Dette er en anledning for Ham til å tale til deg! Til å vise deg sin kjærlighet. Til å lege dine sår.

Vi trenger å øve oss i å lære Guds stemme å kjenne. Derfor trenger vi å lære oss til å lytte. Mange begynner å snakke med Gud med det samme. La pratingen din stilne. Lytt! Kanskje du ikke hører noe. Kanskje er det taust i dagevis. Men du lærer. Etter hvert kommer det øyeblikk hvor Guds nærvær blir påtrengende. Det tar ofte tid før du gjør deg en slik erfaring. Mange kommer så langt. De har det for travelt. De vil ha en umiddelbar opplevelse. Og går dermed glipp av å møte Gud.

(fortsettes)

Bønnevandring eller vandrende meditasjon, del 2

Her kommer råd nr 2:

2) Pust
Pust djupt flere ganger, slik at du kommer i kontakt med din egen kropp, og gi deg over i Guds nærhet. Tillat deg selv å bli mer vàr det faktum at det er Gud som gjør at du kan trekke pusten! Uten Ham ville du ikke levd. Etter hvert som du trekker pusten, legg merke til spenninger i kroppen din. Åpne håndflatene, den stramme kjeven din, og løs opp spenningene i skuldrene. Pust og slipp tak i det du holder igjen.

Jeg gjør dette ofte mens jeg ber Jesusbønnen. Enten jeg ber: Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder eller jeg ber Kyrie eleison. For mange er det lettere å be 'Kyrie eleison', på inn og utpust, enn det er å be hele den norske versjonen.

Den norske versjonen kan du be slik:

Trekk pusten når du sier: Herre Jesus Kristus.
Pust ut i det du sier: Forbarm deg over meg.

Eller:

Herre (innpust), Jesus (utpust), forbarm deg (innpust), over meg (utpust)

Hensikten med dette er at samspillet mellom åndedrett og ord gjør at Jesusbønnen vil bli like naturlig som å puste.Men denne måten å be Jesusbønnen på har en sideeffekt. Man roer samtidig ned kroppen, man kommer lettere inn i en stilling av fred og harmoni. Kroppen deltar naturlig i bønnen og gir den ekstra rikdom.

(fortsettes)

Bønnevandring - eller vandrende meditasjon, del 1

Naturen er et vidunderlig bønnerom! Å Vandre med Gud er en velbrukt metafor for troens liv, et liv karakterisert ved intimitet med Gud. Henok (tidl. Enok), Noah og David blir beskrevet i Den Hellige Skrift som mennesker som vandret med Gud og som æret Gud gjennom levde liv.

Bønneboken - Salmenes bok - innledes nettopp med 'salig er den som 'ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke slår inn på synderes vei ...' men som 'har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt ...' Et slikt menneske er likt 'et tre plantet ved rennende bekker ...'

Bønn kan lett bli en intellektuell øvelse. Ord som gjentas og som berører vårt hode, men ikke nødvendigvis vårt hjerte. Det var nok ikke for ingenting at Jesus tok med seg sine disipler ut for å se på markene, kornåkrene som sto hvite mot høsten, eller ba dem se på liljene på marken eller fuglene under himmelhvelvingen!

Og det er nettopp det vi gjør når vi legger ut på en bønnevandring. En bønnevandring er nettopp det - en spasertur i den hensikt å være alene sammen med Gud. Selv om vi vet at Gud er alltid nærværende med sin Ånd - hvor som helst vi er. - så er en bønnevandring enn vandrende meditasjon hvor vi blir oss bevisst at Gud er nær, og vi blir oss dette nærværet bevisst mens vi vandrer. En bønnevandring er en bevisstgjøring av at vi er et helt menneske - ånd, sjel og kropp.

Vi skal i denne artikkelserien se nærmere på hvordan du kan være radikalt åpen for Gud, og for hva Han har å si deg. For dette handler ikke så mye om hva du har å si til Gud - men hva Han har å si til deg. En bønnevandring hvor du lærer å tie - gir Gud en mulighet til å tale! Det er en øvelse i å lære Guds stemme å kjenne.

1) Vær til stede i kroppen din
Vi lever i en tid med mye kroppsfiksering, men min erfaring er at det i mange kristne sammenhenger er en kroppsforakt. Vi er opptatt av sjelen og ånden, og så er det liksom ikke så farlig med kroppen. Vår åndelighet gjør oss fremmede for vår egen kropp, og vi har ikke helt kontakt med den. Begynn derfor bønnevandringen din med ganske enkelt å stå stille og bli oppmerksom på hvordan du står, på pusten din og balansen. Legg merke til hvordan vekten din blir overført fra fotsålene dine og ned i bakken. Bli oppmerksom på bevegelsen som får deg til å holde balansen, og hvor selvfølgelig vi tar dette! Forsøk å rett deg opp, og pust med magen!

(fortsettes)

Seminartilbud til menigheter og foreninger

Vi kan for tiden tilby menigheter og foreninger to seminarer:

1. Å vandre med Gud - innføring i de klassiske åndelige disipliner.

2. Djup kaller på djup - om Jesusbønnen.

Seminaret om de åndelige disiplinene kan legges opp både som helgeseminarer: fra fredag kveld til søndag ettermiddag, eller i en forkortet utgave på lørdager. Seminaret om Jesusbønnen er et dagsseminar, holdt fortrinnsvis på lørdager.

De klassiske åndelige disiplinene handler om: Meditasjon, bønn, faste, åndelig lesning, enkelhet, tilbaketrukkethet.

Foredragsholder er Bjørn Olav Hansen. Ta kontakt via: bolahans@online.no for ytterligere informasjon. Seminarene er tilrettlagt på en slik måte at det kreves ingen forkunnskaper, og seminarene passer også for søkende mennesker. Det er noen ledige helger denne høsten, og mange ledige helger våren og høsten 2012.

Å bringe Kirken tilbake til kirkene - de åndelige disipliner, del 4

Jeg hadde ikke vært kristen så veldig lenge før jeg dro på skolelagsleir til Gvarv i Telemark. Det skjedde tre viktige ting der, som skulle få stor betydning for mitt kristenliv. Det ene var at jeg leste Michael Greens bok: "Jesus lever", som er et glimrende trosforsvar for oppstandelsen. Det andre var at jeg traff to stykker som begge het Anders. Den ene var prest i Den norske kirke, og den andre var den gangen legestudent. Begge skulle komme til å være meg til hjelp for min nyfunne tro. Legestudenten talte over ordene til døperen Johannes, fra Joh 3,20: "Han skal vokse, jeg skal avta." Jeg husker denne bibeltimen fremdeles. I dag er denne Anders en av min aller beste venner, og medarbeider i vårt arbeide. Det tredje som skjedde var at jeg for første gang ble introdusert for det man i Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag kalte "Den stille stund". Selvsagt var ikke noe det Lagsbevegelsen hadde funnet på, men det var i denne forbindelse jeg for første gang hørte uttrykket. Jeg kan fremdeles huske hvor spennende og givende det var å finne seg et skjermet sted hvor man var alene med en åpen Bibel. Den stille stunden har fulgt meg i alle år senere, og det er dette vi nå forsøker å videreformidle gjennom våre seminartilbud. Det som enkelte forsøker å skandalisere gjennom å forvrenge hva som er innholdet i våre kurs.

Jeg har nettopp avsluttet en lengre styreperiode i den tverrkirkelige Bibelleseringen. Motto for Bibelleseringen i Norge er: Vi vil åpne veier til et møte med Gud. Det synes jeg er et veldig flott motto. For det er jo det bibelmeditasjonen handler om! Ønsker du mer info om det viktige arbeidet som Bibelleseringen gjør kan du sjekke denne linken: http://www.bibelleseringen.no/

Vi leser om patriarken Isak i 1.Mos 24,63: "Ved kveldstid gikk Isak ut på marken for å ha en stille stund." (Norsk Bibel 88/07) Det trenger vi alle. For Isak var kveldsstunda den beste, for andre er det tidlig om morgenen, før man leser avisen og før man går på jobb. Det viktigste er ikke når vi tar oss tid - for det er det vi må, vi får ikke tid, men at vi hver dag avsetter tid for å lese Bibelen.

En som har mye å lære oss om dette er den lutherske presten og martyren Dietrich Bonhoeffer. Han lærer oss om det han kaller meditatio Scripturarum. På godt norsk er det meditasjon over Skriften. Mens bibelstudiet handler om en tolkning av teksten, konsentrerer bibelmeditasjonen seg om at tekstene skal trenge seg inn i mennesket og bli dets personlige eiendom. Ordet blir et levende ord adressert til deg.

Dietrich Bonhoeffer skriver: "På samme måte som du ikke analyserer ordene til en du elsker, men tar imot dem som de blir sagt deg, skal du også ta imot Skriftens ord og grunne på det i ditt hjerte, som Maria gjorde. Det er alt. Det er meditasjon." (Fra boken: Way to Freedom)

På det teologiske seminaret som Dietrich Bonhoeffer grunnla i Finkenwalde i Tyskland, var det praksis at alle hver dag hadde en halvtime stille bibelmeditasjon. Godeste Bonhoeffer anbefaler å bruke en hel uke på en enkelt tekst!

Det er forskjellige måter å gjøre dette på. En god venn av meg leser minst 10 kapitler i Bibelen hver dag, og stortrives med det. Andre leser mindre stykker, kanskje bare noen vers, som man gjør når man praktiserer Jesusmeditasjonen. Følg din rytme! Men les Bibelen! Jeg har også hatt god hjelp av Navigatørenes bibelmemoreringskurs, hvor man lærer sentrale bibelsteder utenat. I dag følger jeg ulike metoder, men synes kanskje Jesusmeditasjonen, og det som kalles Lectio Divina fungerer best for meg. Jeg har også med meg en liten notisbok og skriver ned de tankene jeg får underveis. Jeg skal komme tilbake med en nærmere presentasjon av Lectio Divina senere i denne serien. Det blir vel neste artikkel vil jeg tro.

Blant anabaptistene var bibelstudiet og bibelmeditasjonen særdeles viktig. Det var gjennom å lese Bibelen selv, at de kom frem til sin overbevisning i en rekke spørsmål som den gang som nå var livsviktig i deres etterfølgelse av Jesus.

Trenger du hjelp til å komme i gang? Da anbefaler jeg deg at du tar kontakt med Bibelleseringen og spør etter de hjelpemidlene de har laget, som er tilpasset ulike aldersgrupper.

Å bringe Kirken tilbake til kirkene - de åndelige disipliner, del 2

I gårsdagens artikkel skrev jeg om Richard Foster som en av de som har løftet frem igjen verdiene som de klassiske åndelige disiplinene eller øvelsene representerer. I den forbindelse nevnte jeg også teologen og professoren i filosofi, Dallas Willard (bildet). Dallas Willard som også er pastor, ordinert av Sørstatsbaptistene, sier at "frelse er ikke bare tilgivelse for synder, det handler også om en total forvandling av våre liv." Pastor Willard er av den oppfatning, som jeg personlig deler, at "vi kan i økende grad bli lik Kristus i karakter og i kraft ved å etterfølge Ham i Hans livsstil som omfatter alt."

Nå er det vel ingen som vil være nybegynnere. Vi har en del å forsvare. Selv har jeg stanset en stund ved Jesu egne ord i Matt 11,29. Vers 28 er vel det som oftest siteres og som lyder slik: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile." I det neste verset står det: "Ta mitt åk på dere OG LÆR AV MEG."

Å ha Jesus som læremester. Det er det viktigste for en som vil være en Jesu disippel. Nå er det ikke bare ordet nybegynner en del forakter, men også ordet øvelse eller disiplin. Vår tid er preget av en så sterk invidualisme, at bare tanken på at man skal følge en disiplin eller gjøre en øvelse, er noe vi misliker. Men slik er det ikke for mennesker som driver med idrett. De er vant til å sette seg mål, og vet at de må leve disiplinert for å nå dem.

Apostelen Paulus er ikke redd for å snakke om de åndelige øvelsene overfor sin unge medarbeider Timoteus:

"Bær også du lidelsene, som en god stridsmann for Kristus Jesus! Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for han vil gjøre som hærføreren vil. Og en idrettsmann må følge reglene om han skal vinne seierskransen. Bonden som arbeider hardt, skal få først av avlingen. Tenk over det jeg sier! For Herren skal gi deg innsikt i alt." (2.Tim 2,3-7)

Vi skal lære av Jesus, og Jesus levde et veldig disiplinert liv. Han var nøye med å avsette tid for å be, studere Skriften, faste etc. Apostelen Peter er inne på dette når han skriver:

"For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor." (1.Pet 2,21)

Å bringe Kirken tilbake til kirkene - de åndelige disipliner, del 1

Overflatiskhet er vår tids forbannelse," sier kvekeren Richard Foster (bildet), og legger til: "Kravet om øyeblikkelig tilfredstillelse er først og fremst et åndelig problem. Det vi trenger i dag er ikke flere intelligente mennesker, eller flere begavede mennesker, men flere mennesker med dybde."


Kommende søndag er prekenteksten hentet fra Matt 28,16-20. Denne søndagen skal jeg preke i Toten Frikirke på Raufoss, og jeg kommer til å legge vekt på en setning fra dette skriftavsnittet, som jeg mener er veldig forsømt i den vestlige kristenhet: "gjør alle folkeslag til disipler!" En måte å gjøre det på er ved å hjelpe mennesker til å finne tilbake til de klassiske åndelige disipliner: meditasjon, bønn, faste, studier, enkelhet, tilbaketrukkethet, underordning, tjeneste, gudstjenestefeiring, ledelse og fest.


To av de som har satt søkelyset på de klassiske åndelige disiplinene, eller skal vi kalle dem åndelige øvelser, er ved siden av kvekerpastoren Richard J. Foster, også teologen og professor i filosofi, Dallas Willard fra Sørstatsbaptistene. Begge har levert viktige bidrag i form av svært gode bøker om emnet. Fosters bok er oversatt til norsk: "Veier til glede" (Luther), mens Willards bøker kun er oversatt til svensk. Jeg kjenner ikke til at det er planlagt noen oversettelse til norsk. Men for de som leser engelsk er det ikke vanskelig å anbefale "The Spirit of the Disiplines. Understanding how God changes lives" (Hodder&Stoughton)!


Når vi snakker om de klassiske åndelige disiplinene eller øvelser, så er ikke ordet "klassisk" brukt bare for å beskrive at de er gamle, selv om det stemmer at de har vært praktisert av oppriktige kristne i århundrer. De er klassiske også i den forstand at de er helt sentrale i dynamisk kristen tro, i levd kristenliv.


Richard Foster er grunnleggeren av Renovarè. Dette er en bevegelse jeg har fulgt en del år. Deres motto er: Å bringe Kirken tilbake til kirkene. Det synes jeg er et usedvanlig godt motto! Deres web side er et funn for alle som bærer på lengselen etter originalkristendommen! Jeg kommer tilbake med en presentasjon av dette arbeidet senere.


Fordi jeg anser at disippelgjøringen er av avgjørende betydning, ikke bare for vekst, men for en fordypelse av troen, starter jeg en ny serie her på bloggen hvor vi ser nærmere på hver eneste en av disse disiplinene. En gjennomgang av de åndelige disipliner vil også være et av de seminartilbudene vi går ut med til menigheter/grupper som ønsker å ha et besøk av oss. Om din menighet/gruppe ønsker besøk, skriv til oss på: trooglivsmestring@yahoo.no

For å sitere en annen kveker, John Woolman, til slutt: ”Du gjør vel i å leve leve i dybden, slik at du kan føle og forstå medmenneskenes sjel.”


websiden til Renovarè finnes her: http://www.renovare.org/