Åtte ting Smith Wigglesworth sa ville kjennetegne tiden før Jesu gjenkomst, del 2

Her er andre del av artikkelen om de åtte tegnene Smith Wigglesworth så for seg skulle inntreffe før Jesu gjenkomst. Første del ble publisert i går:

3. Det blir vanlig for predikanter å fornekte at helvete eksisterer. Å fornekte helvete baner veien for Antikrist

Hva? Ikke noe helvete. Det har djevelen alltid påstått. Det er det samme som Christian Science sier. Ikke noe helvete. Ingen djevel. De er rede for ham. Djevelen har alltid sagt at det ikke finnes noe helvete, ingen ondskap. Og disse menneskene forbereder, uten å vite det, for Syndenes menneske.

4. Det vil bli støtende å tale om Kristi blod

Når jeg talte om blodet, og om de indre ting, ble hele stedet oppbrakt. Du være forsiktig når noen kommer til deg med en sukker-belagt pille eller med en slimete tunge. De er alltid av djevelen. Herrens ånd vil alltid forholde seg til sannheten. Disse menneskene vil aldri forholde seg til sannheten. De alltid dekke over sannheten.

Tror du det? Hvem kan gjøre det? Blodet kan gjøre det! Blodet, blodet, å, blodet! Lammets blod! Jesu blod kan gjøre det. Plettfrie, rene, bevart for Gud.

Gi djevelen hans største problem med å si disse ordene, "Jesu Kristi blod, Guds Sønn, renser oss fra all urettferdighet."

(fortsettes)

Åtte ting Smith Wigglesworth sa ville kjennetegne tiden før Jesu gjenkomst, del 1

11. august i 1927 sto den legendariske pinsehøvdingen og helbredelsesevangelisten, Smith Wiggelsworth, på talerstolen i det like legendariske Angelus Temple. Hans tema var Jesu gjenkomst.

Han innledet talen med å si at 'det er ting som vil skje i forkant av Hans gjenkomst, som vi bør kjenne til'.

1. Det må finne sted en spesielt forberedelsestid før Jesu gjenkomst kan skje, og minst halvparten av de troende vil være fullstendig uforberedt.

Jeg vil være veldig tydelig i min tale. Alle disse menneskene som presser seg vei og gjør seg rede for det herlige som venter, hvor de ikke skal bli funnet å være nakne, hvor de skal være uten flekk og lyte, urokkelige, hvor de skal bli renset i kraften av Guds ord, har i dem en bevissthet om Guds nærvær, som forandrer deres natur og forbereder dem for større ting og gjør dem rede for forvandlingen.

Dette er renselsens tid. Dette er en dag for hellighet. Dette er atskillelsens tid. Dette er en dag å bli vekket på. Å, Gud, la oss vekkes i dag! La ånden i vårt indre vekkes til bevisstheten om at Gud kaller oss.

I verden finnes det to slags troende. Det er troende som er ulydige, eller kanskje jeg skulle si at det er barn som ved Guds kraft er frelst som er ulydige barn. Og det er barn som er frelst på samme måte ved Guds kraft, som på samme tid lengter etter å være mer lydige.

Og vi hører ordet komme rusende, over og over igjen, 'ny teologi', denne forbannede, djevelske, onde kraft som lever i noen av disse ulydige barna, som i disse siste tider har åpnet døren til neste ting.

2. Det vil finnes mange kristne som tror de kan gjøre hva de vil og Gud vil se en annen vei.

Folk er enormt redde for denne posisjonen fordi de har hørt så mye på linje med dette: 'Å, du vet du er blant Guds utvalgte! Det er sikkert ikke noe galt med deg'. Det har vært mange store kirker i England som har forkynt disse tingene. De har alle forvitret. Du ville finne - om du reiser til England - disse sterke menneskene som holdt fast ved denne læren. De er nærmet utradert.

Hvorfor? Fordi de sa ta uansett hva du gjorde, om du hørte med blant de utvalgte, så hadde du rett. Det er feil.

Guds utvalgte er de som jager mot målet.

(fortsettes)

Når sekulære medier viser til Bibelens profetiske budskap om endetiden

henviser til bibelske profetier når de i dag forteller at floden Eufrat er i ferd med å tørke helt ut.

Det er i Åpenbaringen vi leser følgende:

"Den sjette engelen tømte sin skål ut i den store elven Eufrat. Og vannet i den tørket bort, for at det skulle ryddes en vei for kongene fra Østen." (16,12)

Journalistene i New York Times som skriver denne artikkelen: Amir A. al-Obeidi, Mohammed Hussein and Abeer Mohammed skriver blant annet:

"Maaku mai, roper de. Det er ikke vann! Eufrat holder på å tørke ut. Påvirket av den hvordan naboene til Irak, Tyrkia og Syria har ført sin vannpolitikk, en to år lang tørke og år av misbruk av Irak og deres bønder, er floden betydelig mindre enn den var bare noen år siden. Visse tjenestemenn er urolige for at floden snart kan være halvert. Den krympende Eufrat er en flod så avgjørende for sivilisasjonens begynnelse at Åpenbaringsboken har profetert om dens uttørking som et tegn på den siste tiden. Gårder langs floden er forlatt, fiskerne er etterlatt lutfattige og bøndene flytter til de steder hvor de kan finne arbeid."

Jeg lurer på når sekulære norske aviser skal skrive noe lignende.

Tidens tegn går i oppfyllelse, det skal være sikkert.

Uttørkingen av floden Eufrat hører med til begynnelsen av slaget ved Harmageddon, hvor jordens konger og herskere med sine hærer skal samles til det endelige oppgjøret i Israel. Nå ser vi at nok en profeti har gått i oppfyllelse.

Artikkelen i New York Times ble publisert 13. juli i år, og finnes her:

http://www.nytimes.com/2009/07/14/world/middleeast/14euphrates.html?_r=1

For videre studium av dette emnet henviser jeg til bloggens øvrige artikler om de siste tider. Jeg anbefaler også boken "Endetid" av Ulf Magne Løvdahl, som du kan bestille her:

http://www.frihet.no/

Bruden, brudgommen og bortrykkelsen, del 3

Her følger siste del av artikkelserien om bruden, brudgommen og bortrykkelsen.

Andre fasen i et jødisk bryllup skjer når brudgommen fører sin brud til brudekammeret. Vi leser om dette i Åp 19:

"La oss være glade og fryde oss og gi Ham æren, for Lammets bryllup er kommet og Hans brud har gjort seg rede. Og deter gitt henne å pynte seg i fint lin, rent og skinnende, for det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger." (v.7-8)

Så langt jeg kan se vil Lammets bryllup finne sted i himmelen når den store skjøgen er dømt og den store trengsel er ved sin avslutning. Åpenbaringen 18 og 19 forteller om Babylons fall, og i 19,2 leser vi: "For sanne og rettferdige er Hans dommer, for Han har dømt den store horkvinnen som fordervet jorden med sitt horeliv. Og blodet av sine tjenere har Han hevnet på henne, det som ble utøst av henne." Så i vers 7 leser vi: "La oss være glade og fryde oss og gi Ham æren, for Lammets bryllup er kommet..." I vers 9 omtales "Lammets bryllupsmåltid." Til selve bryllupet er det innvitert spesielle gjester. Det er de som har navnet skrevet i Livets bok hos Lammet, til middagen er gjestelisten utvidet. Da er også slektens eldste bror med i feiringen, og alle de som har gått igjennom den store trengselstiden og er blitt frelst i denne forferdelige tiden som jorden har gjennomlevd. På dette tidspunkt har Jesus satt sine føtter på Oljeberget, Han er mottatt av de som jublende går Ham i møte mens de roper "Velsignet er Han som kommer i Herrens navn". Så setter Jesus seg på Davids trone, og tusenårsriket innledes med Lammets bryllupsmåltid.

Du vil se forskjellen på Lammets bryllup i himmelen og Lammets bryllupsmåltid på jorden, om du fortsetter å lese i kapitel 19 i Johannes åpenbaring. Da vil du se følgende:

"Og jeg så Himmelen åpnet, og se, en hvit hest. Og Han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og Han både dømmer og fører krig i rettferdighet. Hans øyne er som ildslue, og på Hans hode er det mange kroner. Han har et navn skrevet, som ingen kjenner uten Ham selv. Han er kledd i en kjortel dyppet i blod, og Hans navn er Guds Ord. Og Himmelens hærer, kledd i fint lin, hvite og rene, fulgte Ham på hvite hester..." (v.11-14)

Johannes skildrer her Jesu synlige tilbakekomst til jorden, når Han kommer med sine engler og alle de hellige som er blitt bortrykket og har vært i himmelen sammen med Herren.

Slik jeg ser det vil menigheten rykkes bort et eller annet sted etter at trengselstiden har begynt. Det vil si i andre fase av Antikrists regjeringstid. Ingen vet dagen eller timen for dette, kun Herren alene. Derfor må vi forberede oss til å gå gjennom vanskelige tider med forfølgelse og lidelse for Jesu navns skyld. I tillegg må vi være rede når basunen lyder og Kristus kommer i skyen for å ta oss hjem til himmelens herlighet.

En dag vil Kristus og menigheten komme ned fra himmelen for å være med på bryllupsfesten på jorden. Da vil ikke bruden lenger være en tilsløret kvinne. Apostelen Paulus skriver:

"Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere bli åpenbart sammen med Ham i herlighet." (Kol 3,4)

Kristus eller Messias blir åpenbart for jødene den dagen Han setter sine føtter på Oljeberget. Profeten Sakarja skildrer dette slik: "Da skal de se på Meg som de har gjennomboret. Ja, de skal sørge over Ham slik en sørger over den enbårne, og de skal lage bittert over Ham slik en klager bittert over den førstefødte." (Sak 12,10b) Judas skildrer gjenkomsten slik, ved å sitere Enok: "Se, Herren kommer med sine ti tusener av hellige..." (Jud v.14)

Lammets brylupsmåltid vil finne sted med gjester fra alle himmelretninger. Jesus sa det slik: "Og de skal komme fra øst og vest, fra nord og sør, og sitte til bords i Guds rike." (Luk 13,29)

Bruden, brudgommen og bortrykkelsen, del 2

Her følger andre del av artikkelserien om bruden, brudgommen og bortrykkelsen. I første del sammenlignet vi tekstene som taler om Lammets brud, med det som skjer i et jødisk bryllup.

Etter at trolovelsen var kunngjort bar en jødisk kvinne på Jesu tid et slør som tegn på at hun var opptatt. Vi leser om dette i Salomos Høysang 1,7 hvor bruden sier: "Si meg, du min sjel elsker, hvor er det du fører dem til beite, hvor er det du lar dem hvile ved middagstid, så jeg ikke skulle være som en med slør ved flokkene til dine venner." Hos profeten Jesaja leser vi at "for over alt herlig er det et dekke." (Jes 4,5 Norsk Bibel 88)

Menigheten er virkelig er folk som er opptatt og herlig. Den hører jo Kristus til: "Men dere hører Kristus til, og Kristus tilhører Gud." (1.Kor 3,23)

Dagen kommer da Kristus vil hente bruden (menigheten) til bryllupskammeret i himmelen. Så langt jeg kan se er det forskjell på Lammets bryllup og Lammets bryllupsmåltid. Som i et vanlig bryllup er dette to forskjellige begivenheter, og det kan se ut som mens bryllupet feires i himmelen, hvor menigheten er blitt bortrykket, feires Lammets bryllupsmåltid på jorden da Jesus kommer tilbake med sin brud og forenes med resten av de som utgjør brudeskaren. Det er de som "kommer ut av den store trengsel..." (Åp 7,14) Jeg tror ikke at Gud lar jødene som går igjennom den store trengselen gå glipp av bryllupsfesten!

Det var vanlig at brudekammeret ble bygd inntil brudgommens fars hus. Dette stemmer godt overens med Joh 14,2: "I Min Fars hus er det mange rom. Hvis ikke, ville Jeg ha sagt dere det. Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere." Ifølge jødisk tradisjon er det også brudgommens far som bestemmer når bryllupet skal holdes. Det stemmer overens med det Jesus sier i Mark 13,32: "Men den dag og den time kjenner ingen, ikke en gang englene i Himmelen, heller ikke Sønnen, men bare Min Far."

Og hør nå! Når brudgommens far gav beskjed om at dagen var kommet, satte brudgommen kursen mot brudens hjem. Når han kom i nærheten av brudens hjem blåste brudgommen i et bukkehorn, for å varsle at han var underveis. De som ledsaget brudgommen kom så med glade tilrop for å vekke bruden om hun skulle sove! Hva leser vi i 1.Tess 4,16-17? "For Herren selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra Himmelen. Og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren."

I følge jødisk tradisjon vil nå brudgommen bære bort bruden i en prosesjon. Bruden er fortsatt tildekket, så folk ikke vet hvem bruden er. Vi leser om dette i Salomos Høysang 3,6-7: "Hvem er det som kommer opp fra ødemarken som røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, med alle kjøpmannens velduftende krydder? Se, bærestolen til Salomo ..."

Om forskjellen mellom Lammets bryllup og Lammets bryllupsmåltid kan du lese i neste artikkel.

(fortsettes)

Bruden, brudgommen og bortrykkelsen, del 1

En av de store fremtidige begivenheter er det Bibelen omtaler som Lammets bryllup og Lammets bryllupsmåltid. En av innvendingene mine mot enkelte av de som forfekter at menigheten skal bortrykkes før trengselstiden tar til, er det synet som går ut på at menigheten er i himmelen under trengelstiden og feirer Lammets bryllupsmåltid, mens jødene går igjennom trengselstiden og går dermed glipp av den store himmelfesten. Noe slikt kan jeg ikke forstå kan være rett. Det stemmer simpelthen ikke med Guds hjerte for sitt utvalgte folk, jødene. Helt siden jeg hørte denne teorien for en god del år siden, har den vært anstøtelig for meg. Etter et grundig studium av hva Den Hellige Skrift har å si om Lammets bryllup og Lammets bryllupsmåltid har jeg kommet frem til følgende. Før jeg deler mitt syn, gi meg tid til å gi en aldri så liten bakgrunn for hva som ligger i disse bibelske begrepene:

Allerede i begynnelsen av Johannesevangeliet ser vi at forholdet mellom Kristus og menigheten er som forholdet mellom brudgommen og hans brud: "Den som har bruden, er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens røst." (Joh 3,29)

For å forstå symbolikken med oss som Kristi fremtidige brud, er det en stor fordel å kjenne til hvordan et jødisk bryllup og forberedelsene til dette er. Trolovelsestiden går forut for selve bryllupet. Dette var en skriftlig ekteskapskontrakt som også var juridisk bindende. Denne ekteskapskontrakten kalles på hebraisk Ketubah, og betyr egentlig "et skriv". Ketubah er den jødiske kvinnes rettsdokument. Den uttrykker kvinnens rettigheter og avspeiler hennes høye anseelse. Interessant for oss i denne sammenhengen står det i denne kontrakten hvor mye brudgommen er villig til å betale for å få seg en brud! Når vi gjør Jesus til Frelser og Herre i våre liv, blir vi trolovet med Kristus. Det skriver apostelen Paulus i 2.Kor 11,2: "For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. For jeg har trolovet dere med Èn mann, så jeg kan fremstille dere som en ren jomfru for Kristus." Og hva prisen for bruden angår vet vi jo at vi ble kjøpt med Kristi dyrebare blod. Paulus er inne på dette med brudepengene i brevet han skriver til den kristne forsamlingen i Efesos: "Dere ektemenn, elsk deres koner, slik også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den." (Ef 5,25) Rettighetene ekteskapskontrakten innebærer er det heller ikke vanskelig for oss å se symbolikken i med hensyn til forholdet mellom menigheten og Kristus. Han har gitt oss binde og løsemakten.

Hva skjer så i forholdet mellom bruden og brudgommen? Jo, brudens måte å godta brudgommens offer på, var å drikke et beger fylt av vin som brudgommen rakte henne. Symbolikken kommer tydelig fram for oss i selve nattverdhandlingen når Jesus tar begeret, takker og sier: "Drikk alle av det! For dette er Mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndernes forlatelse." (Matt 26,22) Det neste som skjer er at bruden går igjennom et renselsesbad. I Apgj 22,16 leser vi dette om dåpen: "Og nå, hva venter du på? Stå opp og bli døpt og få vasket bort syndene dine, idet du påkaller Herrens navn."

Når så ekteskapskontrakten var underskrevet, dro brudgommen sin vei med disse ordene: "Jeg går bort for å gjøre i stand et sted!" Fantastisk, ikke sant, for hva er det Jesus sier i Joh 14,2: "I Min Fars hus er det mange rom. Hvis ikke, ville jeg sagt dere det. Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere." Det er dette Jesus har gjort, etter Kristi himmelfartsdag. Han er i Himmelen for å gjøre i stand bryllupssalen og vente på at bruden gjør seg rede! "Når Jeg har gått bort og gjort i stand et sted for dere, skal Jeg komme igjen og ta dere til Meg. For der Jeg er, der skal også dere være." (v.3) Men før brudgommen forlater sin brud, gav han henne gaver. I Ef 4,8 leser vi: "Derfor sier Han: Da Han for opp, tok Han fangenskapet til fange og ga gaver til menneskene."

Evangelist Bill Stenberg er død. Vi gjengir hans syn fra 1999 om endetidens frafall

Den svenske evangelisten Bill Stenberg, som har besøkt Norge en rekke ganger døde i går etter en tids sykdom. I 1999 fikk Bill Stenberg et syn hvor han så den alvorlige situasjonen i vårt naboland. Vi gjengir synet her, fordi det også sier noe om vårt eget lands situasjon. Alt skal prøves på Guds ord:

Bill Stenberg berättar i Skylight Missions nyhetsbrev för april 1999 hur han i en vision fick se hur avfallet i Sverige ökar genom att Guds Ord urholkas, misskrediteras och stympas. Det ger fritt spelrum för andra krafter att verka i Församlingen.

Jag fördes ut i anden för att se det stora avfall som kyrkan genomgått. Ett urholkande av det av Gud givna Ordet, samt en öppning för nyandliga krafter hade lett till att somliga före detta frikyrkor nu leddes av Newage-grupper. Gudstjänsten blev alltmer främmande och orenad, främst genom de kloakliknade villoandar man beblandat sig med ända upp till riksdagshuset.

Många förundrades över att namnen på de gamla väckelsekyrkorna byttes ut. På väggen där det t.ex. förut stod Baptistkyrkan, stod nu en främmande inskription.

Vårt land var fyllt av ännu mer våld, som på något sätt var religiöst i stämningen (ordet förföljelse kommer vi att lära oss mer om). Troligen såg jag bara en glimt av vad som kommer över landet, men sedan fick jag följande budskap:

- Vid denna tid skall Jag ha kallat ut alla dem som inte förtröstat på människobyggda verk, dessa som vill följa Lammet varhelst det går.

Här fick jag se att det hade blivit allt svårare att anordna vanliga möten. Det blir så att du inte kan lita på att kyrkomedlemmarna du känt tillhör Jesus längre, för villfarelsens makt skall bli så stark att jämväl de utvalda skall bli svårt testade. Den sanna församlingen kommer att ledas direkt genom Den Helige Ande.

Jag såg ett enormt cellgruppsnätverk där den kristna gemenskapen leddes utifrån hemmen i Sverige. Kyrkans roll kommer att avtaga, det blir bara skalet kvar.

En man (i visionen) visade mig ett kassettband som han ville spela upp för mig. På bandet hördes inga vanliga ord, bara ett otroligt tungomålstalande. Då jag hörde detta hände samtidigt något märkligt inuti mig. Jag förstod alltihopa genom Andens uttydning!

"Kom till slottsparken söndag kväll, då blir det stormöte och förbön."

Jag häpnade storligen och mannen sade mig att om sådan information når motståndarna begriper de ingenting. Gud skall leda sitt folk som i fordom tid, det är och förblir endast Jesu friköpta brud som bryter med systemen i den yttersta tiden.

Jerusalem, utvalgt av Gud - fremtidens by, del 1

Torsdag i neste uke setter min kone seg på flyet til Israel. Hun har vunnet en reise dit. Jeg skal holde fortet her hjemme, med Poirot og sønnen vår. Reisen unner jeg henne veldig, men jeg er litt misunnelig også! Jeg skulle gjerne ha vært i Jerusalem igjen, kanskje den vakreste, ja det er den vakreste byen i verden. Dette er jo Den store Kongens by. Dit skal Jesus en dag komme tilbake, da Han setter sine føtter på Oljeberget. Det kommer en dag når Jes 2,2-3 går i oppfyllelse:

"Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det. Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord til Jerusalem."

Jerusalem er stedet der himmel og jord møtes.

Så er det da også slik at det er Gud selv som har utvalgt byen:

"Men jeg utvalgte Jerusalem ... for at mitt navn skal bo der til evig tid... i Jerusalem som jeg har utvalgt ...vil jeg la mitt navn bo til evig tid." (Jes 6,6; 7,16 og 33,7)

Og det er kanskje dette som gjør byen så spesiell, at den har slik en dragningskraft. Den er utvalgt av Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, som har valgt å bo her med sitt nærvær.

Dette nærværet ble grunnlagt av Gud gjennom kong David. I 1.Kong 11,36 kan vi lese:

"Men hans sønn (altså Salomo) vil jeg gi en stamme, for at min tjener David alltid må ha en lampe brennende for for mitt åsyn i Jerusalem, den byen jeg har utvalgt meg for å la mitt navn bo der."

Kong David skriver selv om det guddommelige nærværet i blant annet disse salmene:

"Stor er Herren! Høyt er han lovprist i vår Guds stad... Fagert reiser det seg, en glede for all jorden er Sions berg ... Gud gjør den fast til evig tid. Sela. Gå omkring Sion, vandre rundt om det, tell alle tårnene! Gi akt på festningsvollene og vandre gjennom dets borger, så dere kan fortelle om det til den kommende slekt. For denne Gud er vår Gud for evig og alltid." (Salme 48,2 og v.3, 9 og 13-15)

I Salme 132,13 leser vi dette:

"For Herren har utkåret Sion, han ville ha det til bolig."

Byen har alltid vært, og kommer for all framtid til å være den evige, udelte hovedstaden i Israel.

(fortsettes)

Slaget ved Harmageddon, del 4

Om du ikke har lest de tre foregående artikler, les disse først for sammenhengens skyld.

Av pastor W.A Criswell

Midt i denne fryktelige og ubeskrivelige krig blir himmelen åpnet, og Guds Sønn blir synlig. Slik beskrives Han:

"Hans øyne er som ildsluer (brennende ild, som kunne trenge inn i menneskesjelens dypeste mørke), og på sitt hode har han mange kroner." Man kunne faktisk holde en hel preken om kronene som så formålstjenelig er plasset på Guds Sønns hode. Dernest leser vi: ".... han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv." Dette sikter til Hans egentlige guddommelige vesen og det uutsigelige og ukjente Gudsnavnet. Intet menneske kan kjenne Gud fullt ut. Begrenset som vi er. jordiske som vi er, så er Guds guddommelighet noe vi ikke kan fatte. Det er Herren Gud selv som kommer, for Jesus Kristus er universets Gud.

Vi skal nå betrakte guddommen i himmelen. Forestill deg ikke at vi skal få se Gud nr 1 og Gud nr 2 og Gud nr 3. Nei, det er èn stor Herre Gud. Vi kjenner Ham som vår Far, vi kjenner Ham som vår Frelser og vi kjenner Ham som Den Hellige Ånd i våre hjerter. Det er èn Gud, og dette er den store Gud som i Det gamle testamente kalles Jahve og etter inkarnasjonen i Det nye testamente kalles Jesus, himmelens fyrste, som nå skal komme. "Og han er kledd i en drakt som er dyppet i blod (det er hans fienders blod) ... og han trår vinpressen med Guds, Den Allmektiges, strenge vredes vin (mot siden fiender)."

Vi leser på nytt: "og det navn han har fått, er Guds ord." Dette er navnet som det går han å uttale, som går an å meddele, dette er navnet som vi dødelige har lært å kjenne Ham ved. "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud." (Joh 1,1) "Og Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet." Dette er "Guds ord", Herren Jesus Kristus.

Igjen så leser vi: "Og av hans munn går det ut et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningene." Han behøver ikke slå. Han taler, og det skjer. Det er ubegrensede krefter i stemmen Hans. I Hans fornedrelsesdager, for eksempel da Han var forbannet og forfulgt av mennesker, kom onde mennesker for å fengsle Ham. Herren spurte: Hvem leter dere etter? De svarte: Jesus fra Nasaret. Han sa: Det er meg. Da falt de til jorden alle sammen. Ikke engang i denne tid, da Han hadde antatt menneskeskikkelse, kunne romernes bevæpnede soldater eller templets rådsherrer motstå Hans nærhet. Når det var slik da, tenk da hvordan det skal bli når Han kommer i herlighet og sammen med hele himmelens hærskare! For en makt, for en styrke. Den scenen kan ikke beskrives.

(fortsettes)

Slaget ved Harmageddon, del 3

For sammenhengens skyld vennligst les del 1 og 2 før du leser denne:

Av pastor W.A Criswell

I Esekiel 38 og 39 leser vi om den samme store ødeleggelsen. I Daniel 2,7, 9 og 11 henvises det til det samme. Vi møter emnet på nytt i Joel tredje kapittel:

"Rop dette ut blant hedningefolkene: Rust dere til hellig krig! Kall på krigsheltene! La alle stridsmenn stige fram og dra ut! Smi plogskjærene om til sverd og vingårdsknivene til spyd! Han som er veik, skal si: Jeg er helt! Skynd dere og kom, alle hedningefolk fra alle kanter, samle dere! .. Hedningefolkene skal våkne opp og dra til Josjafats dal. For der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter... Sol og måne sortner, og stjernene slutter å skinne." (Joel 3,14flg)

Så har vi naturligvis også Sakarja 14,1-2 og 4-5:

"Se, det kommer en Herrens dag ... for jeg vil samle alle hedningefolk til krig mot Jerusalem ... på den dag skal hans føtter stå på Oljeberget ... da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud."

Profetene sier alle sammen at jordens armeer skal samle seg i Israel. De skal samle seg fra jordens ene ende til den andre. Kongene fra nord kommer dit, det er Russland. Kongene fra vest kommer, det er lederne for nasjonene i det forente Europa, USA tilhører også den vestlige halvkule og kommer derfor til å identifisere seg med Europa. Kongene fra Øst skal også komme. En av deres armeer (Åp 9,16) teller 200 millioner mann. Kongene fra syd kommer. Det er Afrika og alle nasjonene på dette veldige kontinentet. Disse hærene setter kursen mot Israel. Fiender kommer fra alle kanter. Det blir en krig for å utrydde Israel. Det blir en krig der nasjonene står imot en eneste nasjon, og det blir en krig mot Gud.

Samlingen av disse veldige hærskarene skal finne sted ved Harmageddon. Harmageddon er verdens slagmark. Her kjempet Barak og Debora mot Sisera. Her kjempet Gideon mot midianittene. Her ble Saul slått av filisterne. Her ble Akasja slått av Jehus hærer. Her slo Farao Neko den gode kongen Josias. Her sørget Jeremia over Josias' hærers tap. Siden har hver kamp som er blitt utkjempet her, enten det var drusere, tyrkere eller Napoleons hærer, vært forløpere til Guds, Den Allmektiges store krig.

(fortsettes)

Slaget ved Harmageddon, del 2

Del 1 bør for sammenhengens skyld leses først!

Av pastor W.A. Criswell

Konflikten nevnes i Åpenbaringen 14,17-20:

"En annen engel kom ut fra templet i himmelen og hadde en skarp sigd, han også. Og enda en annen engel kom ut, fra alteret. Han hadde makt over ilden. Og han ropte med høy røst til engelen som hadde den skarpe sigden: Send ut din skarpe sigd og høst drueklasene av jordens vintre! For druene er modne. Engelen lot sin sigd gå over jorden og høstet jordens vintre, og han kastet frukten i Guds vredes vinpresse, den store. Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og det kom blod ut av vinpressen like til bisselet på hestene så langt som ett tusen seks hundre stadier."

Legg merke til at druer kastes i vinpressen, det er lignelsen, men når druene blir trampet på i Guds store vrede og dom, så strømmer det ut blod. "Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og det kom blod ut av vinpressen like til bisselet på hestene så langt som ett tusen seks hundre stadier." En stadie er ca 192 meter. Hvis vi gjør dette om til våre mål, så blir det en strekning på 307,2 kilometer. Blod opp til hestenes bissel på en strekning av mer enn 300 kilometer! Det høres utrolig ut. Verden har aldi lest om dette før, aldri forestilt seg det, aldri noensinne sett noe som kan sammenlignes med den store krigen som kommer til å tilintetgjøre menneskeheten.

Det er også en annen beskrivelse i Åpenbaringen 16,12-16:

"Og den sjette engelen tømte en skål ut i den store elven Eufrat. Og vannet i den tørket bort, for at det skulle ryddes vei for kongene fra Østen." De kommer i millioner fra nord, sør, øst og vest. "Og jeg så at det av dragens munn og av dyrets munn og av den falske profets munn kom ut tre urene ånder som lignet padder. Det er djevleånder som gjør tegn. De går ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den Allmektiges store dag.... Og han samlet dem på det stedet som på hebraisk heter Harmageddon."

Åpenbaringen 9,16 beskriver en av kongenes hærer: "Tallet på rytterhæren var to ganger ti tusen ganger ti tusen. Jeg hørte tallet på dem." 200 millioner. Det er ubeskrivelig, utrolig. "Og han samlet dem på det sted som heter Harmageddon." Megoddios berg, som ligger på Jisereelsletten. Disse sitat fra Åpenbaringsboken gir oss levende detaljer fra krigen som beskrives i kaptittel 19.

Denne krig ved Harmageddon, den siste krig som avslutter menneskehetens historie og da Jesus Kristus skal komme fra himmelen i stor makt og herlighet, henvises det nå og da til i Det gamle testamente. For eksempel Jesaja 63,1:

"Hvem er han som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, så prektig i sin kledning, der han skrider fram i sin store kraft?"

Så oppdager Jesaja at klærne hans drypper av blod. "Hvorfor er din kledning så rød, lik klærne til han som tråkker vinpressen?" (v2)

Farget røde. Den mektige krigeren svarer: "Pressekaret har jeg tråkket, jeg alene ... da sprutet deres blod på mine klær, og hele min kledning fikk jeg tilsølt.... Jeg tråkket ned folkeslag i min vrede og gjorde dem drukne i min harme. Jeg lot deres blod renne ned på jorden."

Trådte dem ned - dette er Guds Den Allmektiges store dag.

(fortsettes)

Kjennetegnene på en rettferdig mann

Jeg har tenkt en god del på Noah i det siste. Jesus nevner Noah spesielt i forbindelse med de siste tider:

"Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være." (Matt 24,36)

Hva var det som kjennetegnet Noah? Først og fremst dette: Han var en rettferdig i sin samtid.

Og det er dette som har vært i mine tanker: Hva betydde det å være rettferdig i en ugudelig generasjon som den som levde samtidig med Noah. For det er tydelig at Noah skilte seg ut blant alle de som levde på hans tid. Det er sterkt å lese det Moses skriver om Noah inspirert som han er av Den Hellige Ånd:

"Men Noah fant nåde for Herrens øyne." (1.Mos 6,8)

Hva er det Gud ser i Noah?

I vers ni i kapitel seks finner vi disse kjennetegnene:

* Han var en rettferdig mann.

* Ulastelig blant sine samtidige.

* Vandret med Gud.

I troskapitlet i Hebr 11 finner vi et annet kjennetegn:

* "Ved tro bygde Noah, i hellig frykt ...." (Hebr 11,7)

Noah levde med andre ord i gudsfrykt. Apostelen Peter nevner et til. I 2.Pet2,5 kaller han Noah for "rettferdighetens forkynner."

Noah ble plaget av sin samtids ugudelighet. Men han gav ikke etter for den. Han levde for Herrens ansikt, og til Herrens velbehag. Han vandret med Gud. Slik er også vi kalt. Salmisten som skrev Salme 1 sier det slik:

"Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på syndernes vei og ikke sitter ved spotternes sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt." (v.1-2)

Slaget ved Harmageddon, del 1

Tiden vi lever er svært alvorlig. Alle tidens tegn viser med all tydelighet at Jesus kommer snart. Vi trenger å være forberedt! W.A. Criswell(bildet), som var pastor for First Baptist Church i Dallas i Texas i over 30 år, har vært til stor hjelp i mitt kristenliv på mange områder. Hans bok "På Klippegrunn" som Filadelfiaforlaget gav ut i sin tid fikk avgjørende betydning for mitt bibelsyn. Jeg anser ham som en solid veiviser også når det gjelder eskatologien, læren om De siste tider. I en serie artikler som begynner i dag bringer jeg utdrag fra femte bind i serien Expository Sermons on Revelation. Utganspunktet for Criswells undervisning er Åp 19,11-21:

"Og jeg så himmelen åpnet - og se: En hvit hest- Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten ham selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds ord. Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningefolkene. Og han skal styre dem med jernstav. Han tråkker vinpressen med Guds, Den Allmektiges strenge vredes vin. På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre. Og jeg så en engel som sto i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyrunder himmelen: Kom hit og samle dere til Guds store måltid! Dere skal ete kjøtt av konger og kjøtt av hærførere og kjøtt av helter, og kjøtt av hester og dem som sitter på dem, og kjøtt av alle - både frie menn og treller, både små og store. Jeg så dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær. Og dyret ble grepet og sammen med det den falske profet, han som hadde gjort tegn for dyrets øyne, og med disse tegn hadde han forført dem som tok dyrets merke og tilba dets bilde. Disse to ble kastet levende i ildsjøen og brenner med svovel. De andre ble drept med sverdet som gikk ut fra hans munn som satt på hesten. Og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt."

For en ubeskrivelig katastofe! Hvlken død og ødeleggelse! Denne fryktelige ødeleggelsen utgjør slutten på menneskehetens historie.

Slaget ved Harmageddon, krigen ved Megiddo, er scenen der vår store Gud og frelser Jesus Kristus viser seg og griper inn i den menneskelige historie. Det første verset i Åpenbaringsbokens nittende kapitel handler om Lammets bryllupsmåltid som skal feires når Guds Sønn har hentet hjem sin brud som har gjort seg ferdig til å møte Ham. Like etter Lammets bryllup er klart åpnes himmelens port for den veldige triumfskaren. Judas sier i versene 14 og 15: "Se, Herren kommer med sine ti tusener hellige for å holde dom over alle, og straffe alle ugudelige for alle de ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle de harde ord som de har talt mot ham, de ugudelige syndere." Umiddelbart etter bryllupsmåltidet kommer vår Herre med sin hærskare av engler og med alle sine hellige. Han griper inn i den forferdelige katastrofe som Gud kaller slaget ved Harmageddon. Legg merke til at historien ikke gradvis og rolig glir over i Herrens kongedømme. Slutten blir voldsom, den finner sted under kamp. Hele jorden bader i blod på Guds Den Allmektiges store dag.

Den siste krig er beskrevet i Bibelen

Den veldige konflikt som er beskrevet i Åpenbaringens nittende kapitek er omtalt i hele Bibelen. Åpenbaringen er avsløringen, presentasjonen av Kristus ved tidens avslutning. Profetiene i såvel Det gamle som Det nye testamente sier uten unntak at denne verdens avslutning kommer til å finne sted i en omfattende, mektig og ubeskrivelig ødeleggelse. Verdenshistorien avsluttes i krig og tilitetgjørelse.

Det store slaget som knyttes til Harmageddon beskrives flere ganger i Åpenbaringen. I Åp 11,15 leser vi om den syvende basunens lyd: "Og den sjuende engel blåste i basunen. Og høye røster ble hørt i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet." Så følger en beskrivelse av hans regjeringsmakt: "Og de tjuefire eldste, som sitter for Guds åsyn på sine troner, falt på sitt ansikt og tilba Gud og sa: Vi takker deg, Herre Gud, du Allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt i bruk din store makt og regjerer som konge. Hedningefolkene raste, men nå er din vrede kommet ...." (v.15-18a) De siste ordene sikter til den siste store krig.

(fortsettes)

Den som setter sin lit til Herren skal ikke bli til skamme i økonomiske krisetider

Sent i går kveld ble jeg sittende å se på en overføring fra Times Square Church i New York. Det er pastor David Wilkerson (bildet) som talte. Han går rett på sak og taler om den økonomiske krisen som nå rammer verden, og som han har profetert om i sine syner en gang tidlig på 1970-tallet. Jeg har omtalt dem tidligere her på bloggen. David Wilkerson taler om at vi bare har sett begynnelsen, og at vi må forberede oss på svært vanskelige tider fremover. Han tror også at den økonomiske krisen er sendt av Gud. Den er en dom over ugudelighet, over materialisme og griskhet, og urettferdighet mot de fattige. Men så sier han: Guds folk vil aldri bli til skamme.

David Wilkerson tar utgangspunkt i en annen Davids ord. Vi finner dem i Salme 37,16-19:

"Bedre det lille som de rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom. For de ugudeliges armer skal brytes, men Herren støtter de rettferdige. Herren kjenner de ulasteliges dager, deres arv skal bli til evig tid. De skal ikke bli til skamme i den onde tid, i hungerens tid skal de bli mette."

Gud vil sørge for sine, selv i de dager da hungeren setter inn. Vi kommer ikke til å slippe unna de vanskelige dagene, den onde tiden som ligger foran, men Gud vil ta seg av de som setter sin lit til Ham alene, de skal ikke bli til skamme!

David Wilkerson ber oss være ved godt mot. Herren vil stå ved sitt løfte, Han vil bringe ære til sitt navn.

Våre øyne må ikke fortape seg på det vi ser rundt oss. Uansett hvor grusomme tidene er, så skal ikke de stjele fra oss vår energi eller ha fokus for vår tjeneste. Vi skal være opptatt med Jesus! Jesus sa at vi ikke skulle bekymre oss for hva vi skulle spise eller hva vi skulle kle oss med. Vår fokus er å søke Guds rike og Hans rettferdighet. Da vil Han sørge for oss. Wilkerson minner oss på ordene i Jes 26,3:

"Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit."

Som Wilkerson sier: Gud kan ikke lyve!

Vi skal la oss advare og vi skal være på vakt og våke, men vi skal ikke la det som nå skjer gripe oss med frykt. Vi skal sette vår lit til Herren, som verken kan lyve eller skuffe. Djevelen kommer til oss for å "stjele, myrde og ødelegge", men Jesus er kommet for å gi oss "liv og overflod" (se Joh 10,10)

Det er viktig at vi har dette perspektivet på det som nå skjer. For mens Gud dømmer, kaller Han sine til å søke lys under Hans vinger, Hans beskyttelse.

"Den som sitter i Den Høyestes ly, som bori Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til..." (Salme 91,1-2)

Jeg kjente jeg ble oppløftet i min ånd av å lytte til David Wilkersons grundige utleggelse av Guds ord. Tenk hvilke løfter Gud har gitt sine.

Synene fra Patmos, del 4

"Gjør meg rede, så jeg lever slik i dag, at jeg kan lide for Deg i morgen."

Denne bønnen av mor Basilea har fulgt meg i mange år. Bibelen ber oss om å forberede oss på at vi går vanskelige tider i møte: "Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider..." (2.Tim 3,1)

Vi lever i en tid hvor vi begynner å oppleve det Jesus talte om i Matt 24,8 som Han kaller "begynnelsen til fødselsveene". Når disse fødselsveene setter inn, kommer kallet til Guds barn: GJØR DERE REDE! TIDEN HERETTER ER KORT! GUDS DOM STÅR FOR DØREN! Det er dette apostelen Johannes ser profetisk i grotten på Patmos. Det er sagt at endetiden er tiden da den høyeste himmel og den dypeste avgrunn åpner seg. Endetiden er en tid da det settes skille: Noen stiger opp til den høyestes herlighet, mens andre støtes ned i den dypeste avgrunn. Vi lever i en tid hvor alt synes å modnes for forførelsene som kommer og deretter dommene vi leser om i blant annet Bibelens siste bok.

Jeg har tenkt mye på dette i det siste: Nå i endens tid blir det som er skjult i våre hjerter åpenbart, nemlig hvordan det står til med vårt forhold til Jesus og dermed til vår synd. Intet urent vil komme inn i himmelen, så det vi bærer på av ubekjent synd, må gjøres opp! Noen trenger kanskje å gå til skrifte! I vår tid ser man utallige mennesker med ansikter preget av synd og med en ødelagt personlighet. Synden er blitt synlig hos dem. Men Jesus kan gjøre noe med dette. Han kan tilgi og lege, forutsetningen er at vi kommer til Ham med vår synd, ikke bagatellliserer den, undskylder den, forklarer den med menneskelige svakhet - men bekjenner den som SYND. Da vil Han tilgi og lege våre sår og gjenopprette våre sjeler. Hvorfor utsette dette?

Men på den andre siden vil andre mennesker ikke gjøre opp sin synd, de synker stadig dypere ned i den, de modnes til det onde, blir djevelens slaver og er på vei til en evig fortapelse. De åpner døren på vidt gap for synden, og slipper demonisk innflytelse løs over deres liv. Vi må velge side. Forførelsen går dypt inn i Guds hus. Det er så mye å gi etter for i vår tid.

Johannes derimot, han skriver til "de som seirer", til "overvinnerne", de som reiser seg og vil leve etter Guds standard, som vil leve rent innfor Gud. De vil ikke få flekket til sin hvite drakt. De vil møte motstand, de vil hånes og spottes, ja vi vil se kristne som leder an i disse angrepene mot de sanne kristne. De som vil følge Lammet, vil latterliggjøres, kalles feiginger, hyklere, onde, de vil høre "dere er ikke noe bedre enn oss", de vil kalles fanatikere, mørkmenn, fundamentalister. Men de har valgt side! De går der hvor Guds Lam går, og de vet at det er å gå lidelsesveien. Det er offerveien, brolagt med prøvelser. Men de når frem.

En av de mange historiene som fortelles om evangelist Ludvig Karlsen er denne: Han lå på sykehuset sammen med en rik forretningsmann. De kom i samtale, og den rike forretningsmannen så på Ludvig og sa: Har du skaffet deg en fallskjerm med tanke på framtiden. Da så Ludvig lurt på ham og sa: Jeg trenger ingen fallskjerm dit jeg skal. Jeg skal OPP ikke ned forstår du.

Og det er opp vil vil og skal. Vi vil høre til "de som seirer". La oss da bli stående etter å ha overvunnet alt - med Guds nåde og hjelp.

Synene fra Patmos, del 3

I Åpenbaringen finner vi flere navn på Jesus. Jeg har laget en liste på hele 23 navn. Det er mulig at jeg ikke har fått med meg alle, så om du har funnet andre, må du gjern føye de til under kommentarene! Håper listen kan bli til velsignelse. Oppfordrer alle til å slå opp henvisningene!

1. Det troverdige vitne. (1,5)

2. Den førstefødte av de døde. (1,5)

3. Herskeren over kongene på jorden. (1,5)

4. Alfa og Omega (1,8 og 21,6)

5. Den første og den siste. (1,8)

6. Den levende (1,8)

7. Han som holder de syv stjerner i sin høyre hånd, han som går mellom de syv lysestaker av gull. (2,1)

8. Han som har det tveeggede skarpe sverd. (2,12)

9. Guds Sønn (2,18)

10. Han som har øyne som ildslue og føtter som skinnende kobber. (2,18)

11. Han som har de sju Guds ånder og de sju stjerner. (3,1)

12. Den Hellige, Den Sannferdige. (3,7)

13. Han som har Davids nøkkel, han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen, og ingen lukker opp. (3,7)

14. Han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne. (3,14)

15. Opphavet til Guds skaperverk. (3,14)

16. Løven av Juda stamme (5,5)

17. Davids rotskudd (5,5)

18. Guds Lam (5,6;6,1;7,9-10;8,1 m.fl)

19. Herre, du hellige og sannferdige (6,10)

20. Han som er Trofast og Sannferdig (19,11)

21. Guds ord (19,13)

22. Kongenes konge, og herrenes Herre (19,1g)

23. Den klare morgenstjerne (22,16)

Gud har ingen problemer, bare planer

"Enhver kristen er kalt til å kjempe og vi avgjør selv om vi vil være gode, middelmådige eller dårlige stridsmenn. Enhver som gir seg helt over til Ham tar Jesus seg av, gjør ham til en stridsmann som lar seg lede av Den Hellige Ånd, og holder seieren for øyet til Jesus kommer igjen. Slike mennesker står sterkere overfor fienden og skammer seg ikke over sin konge."

Ordene tilhører Corrie ten Boom, eller Cornelia Johanna Arnolda ten Boom, som var hennes opprinnelige navn. Det er som Corrie ten Boom de fleste kjenner henne. Hun var født 15.april 1892 i Amsterdam, og døde 15. april 1983. Corrie ten Boom overlevde Holocaust. Hun ble arrestert for å ha skjult jøder i sitt hjem i Haarlem utenfor Amsterdam, og havnet i den beryktede utryddelsesleiren for kvinner, Ravensbrück, sammen med sin søster Betsie. Søsteren døde, Corrie ten Boom overlevde. Hennes far, Casper ten Boom, var kjent for sin dype kjærlighet til Guds utvalgte folk, jødene. I urmakerforretningen, som også var deres hjem, skjulte de jøder for nazistene. De sørger til og med at de fikk kosher mat, og de holdt sabbaten hellig. Familien ten Boom var gudfryktige, gjestfrie og uredde kristne. Etter krigen dro Corrie ten Boom verden over med evangeliet. Hun kalte seg en landstryker for Herren. I de siste årene hun levde var hun opptatt av at de kristne måtte forberede seg på Jesu gjenkomst. Karakteristisk for hennes forkynnelse er utsagn som dette:

"Alt tilspisser seg. Vi har den store trøst, at Gud har vist oss at Han har en plan med denne verden. Han har ingen problemer, bare planer. Derfor er det ingen panikk i himmelen. Det at vi kjenner fremtiden gir kraft og trygghet."

Corrie ten Boom snakket ofte om den overveldende kraft som finnes hos Kristus:

"En overveldende rikdom på kraft står til vår rådighet. Denne kraften er helt nødvendig for oss, - og i vår måte å leve på skulle vi mer bevisst regne med den. Denne rikdommen er ikke avhengig av omstendighetene. Det må vi ha helt klart for oss, for i sluttkampen kommer omstendighetene til å bli vanskelige. Og likevel skal vi ikke komme til å mangle noe."

Det er gode ord å ta med seg i begynnelsen av en ny uke. Måtte Herren rikelig velsigne alle bloggens lesere!

55.000 kristne blir drept hvert år

I dag har jeg talt på en markering av "Søndag for de forfulgte" i Toten Frikirke på Raufoss. Jeg er så glad for at denne menigheten tar denne søndagen på alvor, og løfter fram situasjonen til tusenvis av kristne verden over.

Professor Thomas Schirrmacher, som er leder for Den evangeliske Allianse i Tyskland, offentliggjorde nylig en undersøkelse som viser at 55.000 kristne drepes hvert eneste år på grunn av sin tro på Jesus Kristus. Deres drapsmenn er muslimer, hinduer, maoister o.a. Gjennom bloggen http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com/ har jeg vist en rekke eksempler på dette.

I min tale understreket jeg at forfølgelse hører med til det normale kristenliv. Den første menighet kjennestegnes av tre ting:

1) Den ble født på et bønnemøte, på Øvresalen i Jerusalem. Den ble døpt i Ånd, og forkynte Ordet med ånd og kraft. 2) Den levde et fellesskapsliv, hvor de som utgjorde menigheten levde sammen og "holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene." 3) Den ble forfulgt.

Forfølgelsen skyllet over den i bølger. Ingen ble spart. Menn og kvinner måtte utstå slag, fengsel og tortur ene og alene på grunn av troen på Jesus. Den første menighet er en martyrkirke. Nå forutsa Jesus at dette ville høre med det å være en kristen:

"Når verden hater dere, da skal dere vite at den har hatet meg før dere. Var dere av verden, da ville verden elske sitt eget. Men fordi deree ikke er av verden, men jeg har utvalgt dere av verden, derfor hater verden dere. Men kom i hu det ord som jeg sa til dere: En tjener er ikke støøre enn sin herre. HAR DE FORFULGT MEG, SÅ VIL DE OGSÅ FORFØLGE DERE." (Joh 15,18-21)

Det er de som sier at når vi blir kristne så er vi forskånet for lidelser. Det stemmer dårlig med det Jesus sier her, og apostelen Paulus er like klar:

"ALLE som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, SKAL bli forfulgt." (2.Tim 3,12)

Det er altså ikke et spørsmål om man kan bli forfulgt, man vil oppleve forfølgelse om man er en Jesu etterfølger.

Apgj 1,8 er et vers som ofte siteres: "Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om Meg i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende."

På gresk står det: "mu màrtyres", "mine martyrer". På gresk er ordet for vitne "martyr". Det sier ikke så rent lite. Jesus taler om at de som blir forfulgt er "salige", det vil si "velsignet, lykkelige.."

I talen min advarte jeg mot forkynnelsen av en bortrykkelse før trengselstiden. Jeg tror ikke det finnes nok skriftmessig belegg for å si at menigheten kommer til å rykkes bort før trengselstiden settes inn. Muligens vil det skje mot midten av den, eller helt mot slutten. Her er jeg på linje blant annet med Corrie ten Boom, som forteller om hvordan kinesiske kristne var totalt uforberedt da ildprøven kom over Kina.

Vi begynte gudstjenesen nede i kjelleren i Toten frikirke i dag. Der satt vi trangt, i en ganske mørk kirkesal. Da møtelederen åpnet gudstjenesten var det med ordene om at kommunestyret i Vestre Toten kommune hadde gjort det forbudt for kristne å komme sammen! Senere ble det vist video fra Iran, om de kristnes situasjon der. Mot slutten av gudstjenesten gikk vi opp i kirkesalen, hvor jeg delte Guds ord denne formiddagen. Jeg tror mange - meg selv inklusive - fikk mye å tenke på i dag, og jeg tror det ble noen nye forbedere for den forfulgte kirke.

Profeti fra 1906 om pinsebevegelsens fremtid

En av de tidligst dokumenterte profetiene fra pinsevekkelsens barndom i Azuza street er datert allerede i 1906, og har med vekkelsens fremtid å gjøre.

Denne profetien advarte om følgende:

"I de siste dager kommer tre ting til å skje med den store pinsebevegelsen:

Det kommer til å bli en overbetoning av kraft, snarere enn på rettferdighet.

Det kommer til å bli en overbetoning på lovsang til en Gud man ikke lenger ber til.

Det kommer til å bli en overbetoning på Åndens gaver, snarere enn på Kristi herrevelde.

Nå kan vi jo prøve om ikke denne profetien faktisk stemmer? Bildet viser forøvrig to av pionerene fra den tiden, Seymour og hans kone.

Basunhøytiden i endetidens tegn

Så er vi inne i Basunenes høytid - Rosh Hashanah. Som min gode venn Thomas skriver i en kommentar annet sted på bloggen, så kjennes det litt underlig å feire sin 50 års dag ved begynnelsen av denne Herrens høytid. I dag blåses det i shofarer i Israel. Apostelen Paulus forteller oss i Kol 2,16-17 at når det blåses i shofarer under Basunenes høytid, så er det bare en etterligning av den basunen som skal lyde når Messias kommer igjen!

"For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengelens røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå..." (1.Tess 4,15-16)

Basunhøytiden innleder det jødiske nyttåret, og ved begynnelsen av dette året, som er år 5769 etter skapelsen, skjer det mange interessante ting som må sees i lys av det profetiske ord. Jeg nevner her den verdensomspennende økonomiske krisen, som jeg har omtalt annet sted på bloggen. Dette skjer samtidig med en militær opptrapping i Midt-Østen. Iran har snart klar sine kjernefysiske våpen. Det hersker det vel ingen som helst tvil om, og landets president gjentar stadig sine trussler om å utslette staten Israel. Pakistan, som allerede har kjernefysiske våpen, er for tiden svært ustabilt. Russland satser nå på å bruke milliarder på å bygge opp igjen sin hærstyrke, og har allerede vist muskler i Georgia. Dette skjer samtidig med at Russland har mobilisert utenfor kysten av Syria.

Fra Israel kommer det nyheter om at man har kommet lengere med planene om å bygge opp igjen Templet i Jerusalem. Dette er særdeles interessant med tanke på at det må finnes et tempel i Jerusalem før Jesu gjenkomst, fordi Antikrist skal sette seg der!

"Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud." (2.Tess 2,4)

Vi leser om Basunhøytiden i 3.Mos 23,23-25:

"Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang til påminnelse om en hellig sammenkomst. Da skal dere ikke gjøre deres vanlige arbeid, og dere skal ofre ildoffer til Herren."

Basunhøytiden kalles først og fremst for Yom Teruah som betyr den oppvekte trompetstøtets dag. Dette samsvarer jo veldig bra med ordene fra 1.Tess 4: "... et bydende rop, med overengelens røst og med Guds basun..." (v.16)

For det andre kalles basunhøytiden for Yom HaZikaron som betyr minnedagen. Det er en dag vi skal minnes at Messias skal komme tilbake. I vers 18 i 1.Tess 4 skriver apostelen at vi skal "trøste hverandre med disse ord".

For det tredje kalles basunhøytiden for Yom HaDin hvilket betyr "dommens dag". Vi leser i Apgj 17,31: "For han har fastsatt en dag d han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mann som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde." Snart vil dommene vi leser om i Åpenbaringsboken komme over jorden.

Apostelen Paulus skriver om denne dommen i 2.Tess 1,5-10:

"Dette er et varsel om Guds rettferdige dom. I den skal dere finnes verdige til Guds rike, som der nå også lider for. For det er i sannhet rettferdig av Gud å gi trengsel til gjengjeld for dem som fører trengsel over dere, men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler. Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu Kristi evangelium. Den straff de skal lide blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet den dag da han kommer for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror. For dere trodde vårt vitnesbyrd til dere."

For det fjerde kalles basunhøytiden for Yom HaKeseh som betyr den skjulte dagen. Årsaken til dette er at den er den eneste av Herrens høytider som feires på den første dagen i en måned. Bibelske måneder starter alltid ved nymåne. I gamle dager fantes det vektere som skuet opp mot himmelen for å få det første glimtet av nymånen. Man visste ikke sikkert når den ville komme. Jesus sa dette om sin gjenkomst: "Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang himmelens fugler, men bare min Far....Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer." (Matt 24,36 og v.42)

For det femte kalles basunhøytiden for den siste basunen. Dette stemmer jo veldig godt med 1.Kor 15,51-52: "Se, jeg sier dere en hemmelighet. Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, i et nu, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå ..."

Basunhøytiden har også to andre benevnelser. Den kalles for Messias' bryllup og for Rosh Hashanah, årets begynnelse.