Profetisk: Det stille Exodus - antisemittismen driver jødene ut av Europa

Antisemittisme og et synkende antall jøder i Europa eroderer håpet til noen hengivne aktivister om å oppdra familier i samfunnene de lever i.

Det skriver The Times of Israel lørdag 3.juni 2023.

Alle unntatt to av Rabbi Binyomin Jacobs syv barn har forlatt hjemlandet Nederland, og oppdrar sine egne barn i Israel. Det betyr at den nederlandske overrabbineren, hvis familie har bodd i Nederland i generasjoner, og hans London-fødte kone Blouma sjelden får sole seg i varmen fra den store familien de har viet store deler av livet til å etablere. Men med farlige ekkoer av tidligere hat som gjenlyder gjennom Europa, ønsker ikke paret at barna deres skal komme tilbake.

Selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt alle barna mine i nærheten, sa Binyomin Jacobs til The Times of Israel. "Men hvorfor skulle jeg ønske at de skal bo i et land der antisemittisme blomstrer?"

Parets omstendigheter deles av mange jøder i Europa og utover, og innkapsler utfordringene som påvirker europeiske jødiske samfunn som mister medlemmer, selv om deres nasjonale myndigheter og EU i økende grad styrer ressurser og innsats for å løse noen av problemene.

Disse sakene var fokus på en konferanse forrige uke i Porto, Portugal, organisert av European Jewish Association, en Brussel-basert lobbygruppe. Flere dusin jødiske samfunnsledere fra hele Europa og myndighetspersoner deltok på konferansen, med tittelen "Shaping the Future of European Jewry Together," og var medvertskap for det jødiske fellesskapet i Porto.

Tidligere denne måneden opplevde familien Jacob tre antisemittiske hendelser i løpet av et par dager: Først ropte to menn fornærmelser og pro-palestinske slagord mot rabbineren. Dagen etter opplevde paret en lignende hendelse på gaten. Senere fant rabbineren flere hakekors malt i nabolagets park.

I 2021 registrerte overvåknningsgruppen CIDI 183 antisemittiske hendelser i kongeriket, en økning på 36 prosent fra året før og det høyeste antallet på over et tiår. 

"Det etterlater definitivt en følelse av at jøder ikke er ønsket her," sier rabbineren, selv om han har latt være å advare mot at jøder fortsetter å skape seg et liv i Nederland, hvor det jødiske samfunnet teller rundt 40.000.

Han anbefaler emigrasjon til menigheter som konsulterer ham om dette spørsmålet basert på deres omstendigheter. "Det er ingen størrelse som passer alle når det gjelder spørsmålet om aliyah," sier han, og bruker det hebraiske ordet for immigrasjon til Israel av jøder.

Blouma Jacobs bemerker at antisemittisme er en av hovedfaktorene som skyver vekk unge religiøse jøder, som statistiske data viser at det er mer sannsynlig at de blir målrettet på grunn av deres gjenkjennelige kleskode. Når de drar, svekker det samfunnet som gjenstår, sier hun, "så det jødiske livet er mindre robust totalt sett."

Rent praktisk betyr det at hvis du er troende på et sted som Amsterdam, hvor de fleste jøder ikke er særlig observante, har barna dine få potensielle ektefeller som deler hennes verdier og verdensbilde, sier rabbineren. "Mange reiser på grunn av det."

Selv de som ikke fysisk flytter bort, kan fortsatt svekke tilknyttningen til samfunnet. "Antisemittisme betyr at de som assimilerer har mindre sannsynlighet for å forbli knyttet eller styrke tilknytningen," sier Jacobs.

Flere ledere av europeiske jødiske samfunn legger ikke skjul på at barna deres har dratt. Joel Mergui, president for Paris Consistoire, fransk jødedoms organ med ansvar for religiøse tjenester, har i taler referert til det faktum at alle fire av barna hans på et tidspunkt i livet har flyttet til Israel.

Mergui har ofte sitert familiens sionistiske tradisjon for å forklare dette. Men han har også delt sin angst for hvordan antisemittisme påvirker livene til jødiske barn og deres foreldre i Frankrike. "I de siste årene har jeg sett barn sammenligne skoler ikke på karakterer, men på deres nivå av politibeskyttelse," sa han i et minneverdig intervju fra 2015.

Meyer Habib, en tidligere fransk lovgiver og tidligere visepresident for paraplygruppen CRIF av franske jødiske samfunn, har sagt at to av hans fire barn bor i Israel. Hovedrabbineren i Paris, Michel Gugenheim, har åtte barn, alle bosatt i Israel.

Nye lover som vedtas i europeiske hovedsteder har også resultert i å overbevise mange jøder om at selv regjeringer som lover å beskytte jøder fysisk ikke alltid er forpliktet til å sikre at jødedommen kan utøves fritt. Belgia, Sverige, Finland, Danmark, Slovenia, Estland, Sveits og Norge har stort sett forbudt kosher-slakting, og mange land i Europa har begrenset religiøs omskjæring eller vurderer å gjøre det.

Disse problemene skiller seg ut i Nederland, hvis tolerante rykte står i kontrast både med en økning de siste årene i uttrykk for antisemittisme og gjentatte initiativer for å forby kosher-slakting så vel som omskjæring. Det nederlandske parlamentet forbød i 2011 effektivt kosher- og halalslakting i en avstemning som, ikke uvanlig for denne typen lovgivning i Vest-Europa, ble støttet både av antimuslimske politikere på høyresiden og liberale dyrevelferdsorienterte på venstresiden. Senatet opphevet forbudet med henvisning til religiøse friheter, men nye forsøk på å gjeninnføre restriksjonene er i gang.

Lignende dynamikk påvirker europeisk jødedom som helhet, inkludert Belgia, hovedkvarteret og det oppfattede symbolet for Den europeiske union. To av de tre regionene forbød kosher- og halal-slakting i 2019. Disse hendelsene, som skjedde midt i en økning i antisemittiske hendelser og islamistiske terrorangrep, har fått jødiske ledere til å offentlig stille spørsmål ved sine lokalsamfunns fremtid for første gang på flere tiår.

Immigrasjon til Israel av jøder fra Belgia, hvor rundt 40 000 av dem bor, økte med rundt 20 % etter 2010. Det årlige gjennomsnittet av ankomster etter det året er 170 nykommere, sammenlignet med 130 per år i tidligere år, ifølge israelske myndigheters statistikk. Tusenvis av andre belgiske jøder har reist til andre destinasjoner, sier jødiske samfunnsledere.

Den "stille utvandringen", som den fremtredende kommunale aktivisten Joel Rubinfeld kalte trenden, har latt en gang så populære synagoger stå tomme og ligger ute for salg.

I Danmark har jødisk ledere advart om at gjentatte forsøk på å legge religiøs omskjæring til forbudet mot kosher-slakting vil gjøre ende på jødisk liv der.

Selv i Frankrike, Europas største jødiske samfunn med rundt 400 000 medlemmer, har mange menigheter blitt utarmet etter at minst 50 000 jøder har reist til Israel siden 2014, ifølge israelske myndigheters statistikk.

På konferansen i Porto oppfordret direktøren for European Jewish Association, Rabbi Menachem Margolin, samfunnslederne som deltok til å «aldri gi opp» og forsikret dem om at fremtiden til europeisk jødedom er «i deres hender». Effektiv lobbyvirksomhet, brobygging, samhold blant jøder og ren besluttsomhet kan ha dramatiske resultater, argumenterte han i flere taler som fikk entusiastisk applaus.

Margolin gjennomførte også en rask spørreundersøkelse blant 100-tallets jødiske samfunnsledere i rommet i Porto, og spurte dem: «Hvor mange av dere har blitt kontaktet av en offisiell tjenestemann, og spurte om deres innspill til planene for å bekjempe antisemittisme og beskytte jødisk liv?»

Bare én person, Maximillian Marco Katz fra Romania, holdt opp hånden.

"Dette er hva vi må endre," sa Margolin. "Vi må være samlet og proaktive."

Likevel på bakken har noen jødiske samfunnsledere mer umiddelbare bekymringer enn politikkutforming: De ser på menighetene deres visne bort. En av disse lederne er Jacob Benzennou, president for det jødiske fellesskapet i Waterloo, en belgisk by nær Brussel som er mest kjent for nederlaget som Napoleon Bonapartes hær led der i 1815. I dag er det hjem til rundt 250 jøder.

Benzennou er en av hundretusener av nordafrikanske jøder som fra 1950-tallet og fremover ga et sårt tiltrengt løft både i antall og religiøs overholdelse til europeiske jødiske samfunn som var blitt desimert og noen ganger utslettet i Holocaust.

Han var med å grunnlegge det jødiske samfunnet Waterloo og en lokal synagoge for rundt 30 år siden, og den vokste raskt til en levende forsamling. Men på grunn av assimilering og emigrasjon som begynte på 1990-tallet, har Waterloo synagoge ofte ikke en minyan, et quorum på 10 jødiske menn som er nødvendig for en eller annen bønn i ortodoks jødedom.

"Vi har ikke nok folk som ønsker å komme til synagogen, og vi ser en veldig alvorlig utvikling: Det er veldig, veldig rask assimilering," sa Benzennou. "Alle snakker om antisemittisme, men som grunnlegger av en synagoge er jeg mer bekymret for at unge mennesker ikke lenger kommer eller deltar: ikke i religion, ikke i tradisjon og ikke i samfunnslivet."

Flere land, inkludert Tyskland, så vel som EU-institusjoner, har de siste årene bevilget økonomiske ressurser til å bekjempe antisemittisme gjennom lovgivning, utdanning og å gi jødiske samfunn fysisk beskyttelse. Noen av disse landene og enhetene har også lansert prosjekter rettet mot å støtte jødisk kultur.

Mange jøder setter pris på denne innsatsen, som de sier gir håp i vanskelige tider. Men andre tviler på effektiviteten deres når de blir ledet av regjeringer og enheter som samtidig begrenser jødenes evne til å utøve noen av religionens mest grunnleggende ritualer, eller ser ut til å skille ut Israel for irettesettelse.

Binyomin Jacobs ser på de to problemene – antisemittisme og assimilering – som flettet sammen. «Jo mer antisemittisme blir uttrykt, jo flere drar. Jo flere jøder forlater, andre følger etter på grunn av minkende jødiske samfunn, sa han.

"Jeg trenger ikke å se på nyhetene: Når jeg ser politibilene rett overfor hjemmet vårt, vet jeg at noe har skjedd i Israel," sa rabbineren på konferansen, og refererte til det faktum at antisemittiske forbrytelser har en tendens til å skyte i været over hele Vest-Europa hver gang vold bryter ut i eller rundt Israel.

Blouma Jacobs, en mangeårig lærer, forsøkte uten hell å engasjere tenåringene. "Jeg ropte etter dem: Kom tilbake og snakk til oss i stedet for å stikke av som feige," husket hun.

Senere samme uke fikk familien Jacob vite at den lokale rabbineren som betjener det lille jødiske samfunnet i Amersfoort går av med pensjon, og satte et spørsmålstegn ved fremtiden til selve samfunnet der familien Jacob bor.

Sjefsrabbineren, hvis arbeid inkluderer Holocaust-opplæring og oppsøking til kristne og muslimske allierte og til jøder som søker en sterkere tilknytning til jødedommen, ville gjerne ha bodd i nærheten av noen av barna sine i utlandet, det være seg i Israel, Storbritannia, Storbritannia stater eller Canada, sa han. Men han vil bli i Nederland, sa han, fordi «en kaptein ikke forlater skipet».

Paret vil "sikkert bo i Amersfoort så lenge det er behov for vår tilstedeværelse," sa Blouma Jacobs, som sammen med mannen sin forbereder seg på begivenhetene som feirer den lokale synagogens 300-årsjubileum i 2027.

– Etter det får vi se.

Billedtekst: Rabbiner Menachem Margolin taler på det årlige European Jewish Association-møtet som ble holdt 16. mai i Porto, Portugal. (EJA)

Profetiske budskap om de russiske jødenes flukt til Israel oppfylles nå!

Sent mandag kveld publiserte jeg en høyst oppsiktvekkende artikkel oversatt fra The Jerusalem Post som kunne fortelle at israelske myndigheter planlegger flyktningeleire for russiske jøder i Finland. Mens jeg leste dette, kom jeg til å tenke på det profetiske budsskapet som Steve Lightle, en messiansk-jøde jeg selv har hatt gleden av å møte, bar fram på 1970-1980 tallet. Det hele begynte i august 1974 hvor Gud talte til Steve om en stor jødisk utvandring fra det som den gangen het: Sovjetunionen. Er det vi ser nå en direkte oppfyllelse av det profetiske løftet fra Jeremia 16,14-15?: 

"Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke lenger skal bli sagt: Så sant Herren lever. han som førte Israels barn opp fra landet Egypt! - men det skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de landene som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres eget land, det som jeg ga deres fedre."

Når Steve Lightle bar frem disse profetiske budskapene var det utenkelig med et massivt jødisk exodus fra 'landet i nord'. Men så falt det massive jernteppet, som svar på bønn, og mer enn en million jøder reiste fra 'landet i nord', som profeten Jeremia profeterte om. Dette var den første store bølgen. Så har det hele  tiden kommet mindre bølger etterpå av jøder som har utvandret fra Russland, og nå - på grunn av krigen i Ukraina ser det ut som en ny stor bølge av aliyah kommer. 

Men det er en forskjell på den første store bølgen etter Sovjetunionens fall og den bølgen som kommer nå. Den første bølgen var en delvis oppfyllelse av de profetiske ordene i Jer 16,16, som står i direkte sammenheng med de profetiske ordene i de to versene jeg allerede har sitert fra Jeremia: "Se, jeg sender bud på mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem." Dette ordet ble oppgylt ved at Herren sendte mennesker som Steve Lightle og hundrevis av andre Herrens vitner, som reiste rundt 'landet  i nord' og oppmuntret jøder til å gjøre Aliyah. Den andre delen av dette verset går i oppfyllelse nå: "Deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene." Nå er det jegernes tur. I følge israelske myndigheter har 24.000 jøder flyktet fra Israel så langt etter Russlands invasjon av Ukraina.

Og nå vil israelske myndigheter opprette flyktningeleire i Finland for de russiske jødene. Det sier ikke så rent lite. Nå er det ramme alvor. Antisemittismen er sterkt økende i russiske medier. De trenger en syndebukk for at krigen i Ukraina går dårlig for Russland. Hva er da mer naturlig enn å skylde på jødene,

De profetiske budskapene Steve Lightle bar fram om et stort jødisk exodus fra Russland, ble bekreftet av drømmer og syner mange kristne finner fikk på 1980 og 1990-tallet. Mange gjorde klar tilfluktssteder som russiske jøder kunne flykte til. Nå kan det bli stort behov for deres hjelp. Mange er de som har ledd av disse profetiene, og kristne har kalt andre kristne for overspente og har hånet dem for deres tro. Nå kan det vise seg at disse kristne likevel hadde rett, og at de drømmer og de syner de hadde var helt riktige. Vi dømmer så fort, og vi kaller folk for falske profeter fordi de profetiske ordene de bærer fram ikke blir oppfylt med det samme. Men er ikke Guds timeplan ofte annerledes enn vår? Mange profetiske budskap i Det gamle testamente tok flere hundre år før de ble oppfylt.

"Og Herren svarte meg og sa: Skriv synet opp, og skriv det tydelig på tavlene, så det er lett å lese det! For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det, For komme skal det, det skal ikke utebli." (Hab 2,2-3)

Det er nå ca 145.000 jøder i Russland og de må ut hutigst mulig. 

Billedtekst: Boken Exodus II som utkom i store opplag (12.000)  i 1990 og 1991 inneholdt historien til Steve Lightle og flere av de profetiske budskapene som nå begynner å gå i oppfyllelse.

SISTE: Israel åpner flyktningeleirer i Finland og Aserbajdsjan for russiske jøder

Jewish Agency skal være vertskap for russiske immigrasjonsleirer i Finland og Aserbajdsjan. Den israelske regjeringen godkjente NIS 90 millioner i finansiering for absorpsjon. Det er The Jerusalem Post som melder dette mandag kveld.

Den israelske regjeringen godkjente søndag et forslag om å fremskynde immigrasjonen av russere som kvalifiserer under returloven.

Forslaget fra Aliyah- og integreringsdepartementet, i samarbeid med finansdepartementet, om en ny nødplan for absorpsjon av russiske olimer, ble utarbeidet av finansminister Avigdor Liberman og aliyah- og integreringsminister Pnina Tamano-Shata.

På grunn av den siste utviklingen i Russland, forventes titusenvis av aliyah-kandidater å ankomme Israel i løpet av de kommende månedene. I følge avgjørelsen vil de få rettighetene som alle innvandrere gis, inntil en persons rettigheter etter returloven er avklart, inkludert en absorpsjonspakke og kostpenger. Denne avgjørelsen er basert på de tidligere bølgene av aliyah fra Ukraina, der det ble bevist at over 90 % ble funnet å være kvalifisert.

I tillegg forventes det å gi en helhetlig respons på en rekke områder, inkludert bolig, sysselsetting, helse, utdanning og mer. Finansdepartementet vil umiddelbart bevilge 90 millioner shekel vil følge utviklingen og bevilge ytterligere ressurser etter behov.

Ukraina-Russland-krigen utløser en massiv aliyah-bølge til Israel

I følge anslagene fra Aliyah- og integreringsdepartementet forventes en svært betydelig økning i innvandringen på grunn av den russisk-ukrainske krigen. Ifølge departementet har det kommet over 40 000 nye immigranter siden invasjonen av Ukraina i februar, omtrent 24 000 av dem fra Russland. Dette er den viktigste bølgen på to tiår.

I tillegg ga regjeringen det jødiske byrået tillatelse til å etablere midlertidige leirer i Finland og Aserbajdsjan for russiske jøder som søker å immigrere til Israel. Disse leirene vil fungere som leirene i Romania og Polen for ukrainske flyktninger. Det jødiske byrået sa til The Jerusalem Post at det vil etablere en mekanisme for å hjelpe jødiske russiske olimer.

Byråleder Doron Almog sa på møtet at siden det er mangel på hotellrom i Israel, er han villig til å gjenåpne absorpsjonssentre etter behov. Tanken ville være å investere i å renovere disse gamle bygningene og la russiske olimer bo der for en bestemt tid. Almogs idé er å lage programmer for sysselsetting, jobbplassering og sosial absorpsjon av olim som vil bli drevet av israelske frivillige.

Gorbatsjov åpnet for jødenes Exodus fra Russland

Mikhail Gorbatsjov, den sovjetiske lederen hvis reformer, inkludert å la et massivt antall jøder emigrere til Israel, forandret landet og verden, døde tirsdag 91 år gammel på et sykehus i Moskva. 

"Michail Gorbatsjov er død," sa rabbiner Pinchas Goldschmidt, Moskvas overrabbiner fra 1993 til i år, tirsdag på Twitter. "Tre millioner sovjetiske jøder skylder ham sin frihet."

Det var klart da Gorbatsjov kom til makten i 1985 at han ville være annerledes enn sine forgjengere som generalsekretær i kommunistpartiet. Han var yngre, mer levende, mer åpen for å erkjenne hvor kommunismen hadde kommet til kort i Sovjetunionen.

Men den første tiden som generalsekretær for kommunistpartiet var først uheldig for bevegelsen som i flere tiår hadde forsøkt å la jøder emigrere fritt. Det sovjetiske regimet hindret dem i å forlate og straffet dem ofte for i det hele tatt å søke utreise.

Antallet jøder som fikk emigrere i 1985 var allerede lavt, 1140, og falt ytterligere til 914 i 1986. Fornemmelsen blant sovjetiske jødeaktivister var at den nye og relativt unge lederen var enda mer regressiv enn sine forgjengere.

Hans vestlige syn virket kosmetisk. På besøk i Storbritannia i 1984 som seniormedlem av politbyrået, et år før han ble leder, shoppet han og spøkte – og reagerte på en jurist som spurte ham om religiøse restriksjoner: «Du styrer ditt samfunn, du overlater oss til å styre vårt. ”

Men så i 1987 begynte antallet jøder som emigrerte å stige bratt og nådde 185 000 i 1990, delvis ansporet av dristig talsmann fra amerikanske jøder som gjorde det å løslate sine sovjetiske brødre til en politisk klok manøver for Gorbatsjov. Samtidig overvåket Gorbatsjov en slutt på restriksjoner på religiøs tilbedelse, og på mest dramatisk vis åpnet han portene for de mest kjente av refuseniks og såkalte «fanger av Sion», eller de som hadde blitt fengslet for sin sionistiske aktivitet, inkludert Natan Sharansky, Ida Nudel og Yosef Begun.

I en uttalelse som en medhjelper leverte i 1991 ved Babyn Yar, drapsfeltet i Ukraina der nazister lanserte den endelige løsningen som forsøkte å utslette jøder, fordømte Gorbatsjov alle former for antisemittisme.

Gorbatsjovs reformer som påvirket jøder var en del av en mye bredere revolusjon han førte til for å avslutte den kalde krigen, det tiår lange sovjet-USA-konflikten som mange i vest fryktet ville bli til en atomkonflikt.

Han og USAs president Ronald Reagan ble med i vellykkede nedrustningssamtaler, og Gorbatsjovs politikk med perestroika (gjenoppbygging) og glasnost (åpenhet) introduserte enestående ytrings- og organisasjonsfrihet til Sovjetunionen. Han desentraliserte konføderasjonen, og ga mer makt til republikkene i et trekk som til slutt ville føre til deres uavhengighet.

Gorbatsjov trakk seg etter et mislykket kupp i desember 1991 som forsøkte å bli kastet ut. Han hadde overvunnet plotterne, men den økonomiske usikkerheten og delegeringen av makt skapte en følelse av kaos og gjorde ham åpen for kritikk om at han ikke lenger var den rette mannen til å lede Russland i en tid med monumental transformasjon. Han gled inn i privatlivets mørke, og mye av det tilbrakte han sammen med sin elskede kone Raisa til hennes død i 1999.

I en uttalelse onsdag husket rabbiner Arthur Schneier, seniorrabbineren ved Park East Synagogue i New York, sine mange møter med Gorbatsjov på 1980-tallet.

"Gorbatsjov erkjente at spørsmålet om menneskerettigheter var en integrert del av internasjonale relasjoner, han introduserte en rekke endringer som påvirket disse rettighetene og åpnet til slutt dørene og lot tusenvis av jøder forlate Sovjetunionen for et liv i religionsfrihet i USA og Israel, sa Schneier.

I Israel, hvor Gorbatsjov fikk en velkomst verdig en helt i 1992, fikk han også priser, æresgrader og, til stor fornøyelse, en ny potetrase oppkalt etter ham.

Gorbatsjov leverte under dette besøket en nyansert vurdering av antisemittismen som hadde plaget landet hans. Antisemittisme, sa han, ble "offisielt nektet i politikken, men oppmuntret i praksis."

"I Stalins dager, spesielt etter andre verdenskrig, ble antisemittisme introdusert i innenriks- og utenrikspolitikken," sa Gorbatsjov. "Selv etter Stalins død fortsatte denne tilstanden, men ikke i åpent undertrykkende former."

Da han snakket med en reporter etter den talen, sa han at han også angret på resultatene. Utvandringen av det som da var minst 350 000 jøder, var, sa han, et «tap for vårt land og vårt samfunn».

Kilde: Informasjonen i denne artikkelen er delvis hentet fra en artikkel i Jewish Telegraphic Agency og oversatt av Bjørn Olav Hansen (c). Foto: Pixabay.

Tiden er inne for å be om et Aliyah fra Vesten nå

Det er ingen tvil i min sjel om at Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har den hele og fulle oversikten! Han står fullt og helt bak de evige løfter Han ga til Israels land og folk, og kommer ikke til å svikte de løfter Han med ed har lovet å gi dem. 

I november 2021 kalte Herren det internasjonale styret for Ebenezer Operation Exodus til å avsette ett år til å be for jødene som ennå befinner seg i Vesten om å gjøre Aliyah, det vil si å reise tilbake til Løfteslandet Israel. 

"Hvem visste da at i mars 2022 ville det være en stor krise i Ukraina? Og at vi ville være fysisk engasjert med å hjelpe ukrainske jøder med å flykte fra landet og deretter skaffe dem transport, mat, klær, husrom, samt trøste og støtte dem på deres vei til Israel?". spør Quay Messner, som er bønnekoordinator for Ebenezer i organisasjonens siste månedsbrev, før hun svarer på spørsmålet: "Gud visste." Samtidig siterer hun fra Jes 46,10: "Jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra eldgamle tider det som ikke har skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg."

Jeg støtter helhjertet dette bønneinitiativet om å be om et Aliyah fra Vesten! Dette bønneemnet bør settes på bønneegendaen til alle bedende kristne!

"Menneskets tanker kan konkludere med at å ha fokus på Aliyah fra Vesten nå er ubeleielig, endatil umulig. Mens jeg skriver dette, er det ingen ende på Ukrainas smerter i sikte. I mellomtiden har søknader om Aliyah fra Russland økt svært mye," skriver Quay Messner, men legger til: "Tiden er fortsatt inne for å be i enhet om en forløsning av jødene fra Vesten. Dette inkluderer Vest-Europa fra hele den vestlige halvkule - med hovedfokus på USA."

Så legger Messner til: "Intensiteten i rystelsen av alle nasjonerhar økt. Det som skjer med Ukraina og Russland har allerede en betydelig virkning på nasjonene i Vesten. Etterhvert som skjelvingene fra denne rystelsen sprer seg gjennom nasjonene, kan sluttresultatet bli en plutselig og stor bølge av Aliyah fra Vesten."

"Spør etter Herren og hans kraft, søk alltid hans åsyn." (Salme 105,4)

BØNNEEMNER:

* Be Herren styrke alle forbedere som trofast ber for de som står i frontlinjen for vår tjeneste under konflikten i Ukraina, samt Aliyah fra Vesten og fra deres egen nasjon. 

* ("De skal følge Herren. Han skal brøle som en løve. Ja, han skal brøle. O:g bevende skal hans barn komme fra havet." (Hosea 11,10) "Veirydderen går foran dem. De bryter igjennom og drar fram gjennom porten og går ut av den. Deres konge drar fram foran dem, og Herren er i spissen for dem." (Mika 2,13).) 

Be om at jødene i Vesten må rystes våkne; at de må høre og kjenne igjen Herrens brøl og raskt følge Ham ut av landene i Vesten og hjem til Israel.

* Be om gode relasjoner og nettverk i de vestlige land med Jewish Agency, menigheter og andre organisasjoner, Måtte disse relasjonene bli så sterke at de fungerer godt også i krisetider.

* Proklamer Sakarja 4,6 om Aliyah fra Vesten: "Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd sier Herren, hærskarenes Gud."

Et exodus for jøder i Russland pågår nå - dramatisk endring i de jødiske samfunnene

På selveste markeringen av Purim offentliggjør The Jerusalem Post en artikkel skrevet av journalist Zvika Klein med tittelen: 'Exodus for russiske jøder - Kartet over europeisk jødedom i ferd med å endre seg dramatisk". Analysen har undertittelen: "Vi starter en ny etappe i Europa i 2022, som forhåpentligvis vil være positiv". Innholdet i denne analysen er så viktig for å forstå det som skjer nå, at jeg har valgt å oversette den til norsk. 

Zvika Klein skriver: "Krisen i regionen til FSU-landene, spesielt Ukraina og Russland, kan ha dramatiske effekter på størrelsen og typene av jødiske samfunn i Europa slik vi kjente det ved begynnelsen av 2022: ikke bare ukrainere flykter for livet, men også russiske jøder som er redde for et moderne «jernteppe» som var i kraft til 1991.

Jeg snakket med mange russiske jødiske ledere den siste uken, i samtaler ansikt-til-ansikt i nabolandene siden det er for farlig for dem å snakke om disse sensitive emnene gjennom vanlige kommunikasjonssystemer. Mange av dem er sikre på at de blir fulgt og avlyttet, redde for livet til familiene og vennene deres.

"Nitti prosent av de unge jødene i våre lokalsamfunn er enten ute av Russland eller ønsker å forlate," sa en av lederne for det russiske jødiske samfunnet denne uken i Polen. «De ser ingen fremtid i Russland. Det er trist siden vi har bygget fantastisk infrastruktur de siste 30 årene – og nå kan alt bli revet.»

En senior vesteuropeisk rabbiner som har dype bånd til FSU-samfunnene sa "Det jødiske samfunnet i Ukraina er ferdig. Ferdig. Det store spørsmålet er: vil det russiske jødiske samfunnet også falle fra hverandre? Slik det ser ut nå, er det en god sjanse for at minst 100 000 jøder vil forlate – om ikke flere.»

Hvis du spør en demograf hvor mange jøder som bor i Ukraina og i Russland, vil du få forskjellige svar. I følge prof. Sergio Della-Pergola, den erfarne jødiske verdensdemografen, er det omtrent 150 000 jøder i Russland og 43 000 i Ukraina. Disse tallene er det Della-Pergola kaller «kjernejødiske», men hvis vi sjekker hvem som er jøde i henhold til loven om retur, er det rundt 200 000 ukrainske jøder og rundt 400 000 russiske jøder.

Russiske jøder på bakken snakker gjentatte ganger om hvordan «livet deres har endret seg». Hvis du er pensjonist kan du fortsatt kjøpe mat i supermarkedet, men det er en grense i noen byer – mellom fem og 10 varer per person. Selv grunnleggende matvarer eller forsyninger blir et problem. De fleste butikker er stengt, og mange supermarkeder går tom for produkter fra land i den vestlige verden.

Det verste problemet, ifølge kilder, er mangelen på medisiner: bokstavelig talt innen 24 timer forsvant medisiner fra apotekene fordi det er statlige kontroller av prissettingen. Samtidig ønsker ikke privatmarkedet å selge medisinen til dagens verdi. I dag kan du bare få tak i medisin i Russland på det svarte markedet. Dette er store utfordringer.

Mange mennesker, spesielt i det jødiske samfunnet, snakker om behovet for psykologisk støtte. De har venner og familie i Ukraina, og forstår ikke hvorfor deres president, Vladimir Putin, angriper uskyldige sivile eller til og med bare invaderer Ukraina. De forstår det ikke – og de støtter det definitivt ikke.

UNGE MENNESKER som har vært en del av middelklassen i Russland har i mange tilfeller jobbet for internasjonale selskaper – men nå blir alt avskåret. "De fleste selskapene forlater Russland, så vi har allerede et veldig høyt nivå av arbeidsledighet i mange jødiske samfunn," sa en av de jødiske lederne. "Og dette er bare begynnelsen."                                                                                                                

En annen russisk jødisk leder sa at han var bekymret "fordi statusen vår i Russland kan være under tvil. Vi prøver å ikke snakke åpent om disse temaene fordi arbeidet vårt i Russland er viktig for det jødiske folk. Og vi vil gjerne fortsette arbeidet vårt."

Forutsetningen er at alt overvåkes, inkludert zoomanrop og ulike nettbaserte sosiale medieplattformer, og dermed er kommunikasjonen med omverdenen komplisert.

"Alt relatert til den nåværende situasjonen i Ukraina er absolutt ikke nevnt," sa en jødisk leder. "Vi ønsker å sikre sikkerheten til våre medlemmer på bakken. I dag er alle i Russland som sier ordet "krig" om Ukraina i store problemer. Dette er i bunn og grunn en forbrytelse."

Rubelen smuldret opp. Produkter i supermarkeder er for det meste fra Vesten. Og det er derfor prisene er i dollar. Prisene er dramatisk høyere.

En kilde som er nær det russiske jødiske samfunnet sa at det er mange medlemmer av samfunnet som har reist for godt til land i regionen eller til Israel.

«Mange har allerede flyktet til samfunnene rundt Russland: Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Estland, Latvia og andre land. Men så langt er de som forlater folk som har midler til å immigrere umiddelbart. Hvis de har visum for å reise til EU eller andre land, har de sannsynligvis allerede gjort det.»

Jødiske samfunnsledere erkjenner at antallet russiske jøder som forlater landet sannsynligvis øker. Det er allerede en stor bølge av jøder som forlater Russland for Israel, med nærmere 2000 som har gjort det de siste tre ukene.

"Det ser nå ut til at det jødiske kartet over Europa, i det minste over Øst-Europa, vil bli endret veldig mye i løpet av de neste årene," sa en høytstående jødisk organisasjonsfigur. «Mange jødiske samfunn er ivrige etter å ta imot flyktninger i Europa og rundt om i verden. Vi lever i historisk tid fra jødiske samfunns perspektiv, og denne perioden med entusiasme og tørst etter jødiskhet, som startet på 1990-tallet.»

Billedtekst: Ukrainske jøder finner tilflukt i Moldova. Foto: IOSIF SNEGOVIK

Profetisk verdenshistorie: Det jødiske Exodus fra Irak til Israel, del 1

Onsdag denne uken var det ganske nøyaktig 70 år siden verden var vitne til at profetisk historie ble oppfylt rett foran deres øyne. Vi snakker om et moderne jødisk Exodus, denne gangen fra Irak til Israel. Tilsammen 120.000 jøder vendte hjem, de fleste av dem luftveien.

20.mai 1950 klokken 14.00 var startskuddet på historiens inntil da største luftbro.

Hos profeten Jesaja leser vi: 'Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag? Jo, fjerne kyster venter på meg. Fremst seiler Tarsis-skipene og fører dine barn hit fra det fjerne, deres sølv og gull kommer med dem - for Herrens, din Guds navns skyld, for Israels Helliges skyld, for han herliggjør deg.' (Jes 60,8-9)

Dette moderne Exodus gikk under navnet Operasjon Ali Baba. Den jødiske masseutvandringen fra Irak i årene 1949-1951 danner avslutningen på et av de eldste jødiske samfunnene i det som omtales som den jødiske diasporaen. Fra mai 1950 til august 1951 immigrerte mer enn 120.000 irakiske jøder til Løfteslandet. Den irakiske regjeringen insisterte på at El Al-flygningene ikke skulle skje direkte til eller fra Israel, så i begge retninger landet alle flyene på Kypros.

Vi må langt tilbake i tid for virkelig å forstå betydningen av det som skjedde for 70 år siden. Det hele begynner med Nebukadnesars erobring av Jerusalem i år 586 før Kristus. Jødene ble da fordrevet til det landet som i dag går under navnet Irak, men somm på bibelsk tid gikk under navnet Babylon.. Salme 137 beskriver hvordan jødene hadde det i Babylon:

'Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu. På vidjene der hengte vi våre harper, for der krevde våre fangevoktere sanger av oss. De som plaget oss, krevde av oss at vi skulle være glade: Syng for oss av Sions sanger! Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord...' (v.1-4)

Da perserkongen Kyrios erobret Babylon i år 539 før Kristus erklærte han året etter at jødene kunne få vende tilbake til Israel og gjenoppbygge Jerusalem. Det var imidlertid bare et mindretall som dro. De fleste ble igjen i Babylon, som skulle bli et av jødenes fremste sentrum. I de følgende århundrer utgjorde jødene en stor befolkningsgruppe i landet mellom Eufrat og Tigris. Det er het den babylonske Talmud blir til, og en hel rekke jødiske høyskoler. Det er kanskje herfra vi har fått den jøsisle tidebønnstradisjonen, med å be Salmenes bok.

Men når den irakiske staten grunnlegges i 1920, skjer det endringer som skulle få store konsekvenser for det jødiske samfunnet landet. Mer om det i neste artikkel.

fortsettes

SISTE: Verdens Sionist-organisasjon ber jødene som er igjen i Ukraina om å emigrere til Israel

Verdens Sionist-organisasjon går nå ut ber jødene som er igjen i Kiev og Ukraina om foreta et masse-exodus.

I et brev som ble publisert i dag, og som er sendt til statsminister Benjamin Netanyahu, begrunner organisasjonen dette slik:

'I lys av den ustabile situasjonen i Kiev og den voksende bekymringen for jødene i Ukraina, etter at antisemitter har offentliggjort at de har intensjoner om å skade det jødiske samfunnet, ber vi Dem innstendig, statsminister Benjamin Netanyahu, om oppmuntre det jødiske samfunnet i Kiev til å emigrere til Israel'.

Det skriver lederen for Verdens Sionist organisasjon, Yaakov Hagoel.

I brevet skriver Yaakov Hagoel at demonstrantene i Kiev har ødelagt jødiske gravsteiner, og før demonstrasjonene tok til var jødene svært utsatt for trakassering og angrep. Det var farlig, uansett hvor man befant seg i Ukraina, å bære noe slags kjennetegn som viste at man var jøde.

Jewish Agency arbeider nå med å finansiere institusjoner eid av det jødiske samfunnet i Ukraina. De ønsker også å legge forholdene til rette for at jødene kan komme seg ut av Ukraina, før situasjonen blir enda farligere for dem.

Tilbake til Alaska for å forkynne om jødenes andre Exodus

For 17 år siden dro den messianske jøden, Steve Lightle (bildet) til Alaska. I desember i fjor var han tilbake.

Steve Ligthle er mannen som Gud i 1974 gav visjonen om at jødene i store antall skulle begynne å komme tilbake til Israel fra "landet i Nord" - de landområdene som utgjorde daværende Sovjetunionen. Om dette andre Exodus, som i størrelse og omfang skal overgå det første, heter det blant annet hos profeten Jeremia:

"Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende. Blant dem er det både blinde og halte, både svangre og fødende. Som en stor skare skal de komme tilbake hit. Med gråt skal de komme og med ydmyke bønner, og jeg skal lede dem. Jeg skal føre dem til rennende bekker på en jevn vei, hvor de ikke skal snuble. For jeg vil være en far for Israel.." (Jer 31,8-9)

Da Steve Lightle, som flere av oss hadde anledning til å høre på Hamar for noen år siden, dro til Alaska for 17 år siden, var det sammen med Gustav Scheller, grunnleggeren av Ebenezer Emergency Fund. De to prekte på forskjellige steder hver dag, noen plasser to eller tre ganger, og fire ganger om søndagen! De snakket til menigheter, til de innsatte i fengsler, til bønne- og misjonsgrupper, i hjem og kirker, inkludert en russisk menighet.

I Barrow, Amerikas nordligste by, gav Herren de to stor glede og tro da de så hvordan de innfødte eskimoene grep betydningen av at det jødiske folk vender tilbake til Israel, deres hjemland som er gitt dem av Gud.

Denne gangen dro Steve Lightle tilbake og fikk oppleve den samme mottagelsen. Bakgrunnen for fjorårets reise var opprettelsen av et regionkontor for Ebenezer Alaska. Intensjonen bak dette er at dette regionkontoret skal bli et sentrum for organisasjonens arbeid i dette område.

Et spesielt høydepunkt for fjorårets reise var et utvidet møte hvor Gud hadde sendt en håndplukket gruppe bestående av 25-30 pastorer, par og enslige, for å be, lovprise, dele og lære hvordan Gyd leder i hverdagen. Mange hadde lenge kjent til Steve Lightle sine bøker, til Ebenezer og Operasjon Exodus og arbeidet i det tidligere Sovjetunionen. Herren hadde lagt dette på deres hjerter, og de kjenner seg forpliktet til å be og finne sin plass i Guds plan for aliyah fra nasjonene.

For flere opplysninger om Ebenezer, se:

http://www.operasjonexodus.no/

Den norske avdelingen utgir et eget nyhetsbrev som anbefales!

Bønn og profetiske proklamasjoner årsaken til Berlinmurens og Sovjetunionens fall, del 1

Her følger utdrag av talen jeg holdt fredag i forrige uke i Pinsekirken på Kongsvinger, i regi av Glåmdalen Israelsforening:


I kveld vil jeg ta dere med tilbake i historien. Ikke så veldig langt forresten, vi skal bare snu historiens blader tilbake til 1989. Jeg vil tale til dere om hvordan Gud virker i historien, som svar på de troendes bønner. Jeg håper jeg ved Guds hjelp skal dra teppet litt til side, slik at vi kan se litt inn i den åndelige virkeligheten. Apostelen Paulus skriver i 2.Kor 5,18: «i det vi ikke retter blikket på de synlige ting, men på de usynlige. For de synlige ting er forgjengelige. Men de usynlige er evige.» Og til forsamlingen i Efesos skriver han: «For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i himmelrommet.»

Vi skal åpne vår Bibel i kveld og lese Salme 2, som er en profetisk salme.

Salme 2 kunne jo ha stått som en overskrift over vår egen tid. Det er jo veldige ting som har skjedd med vår verden i det 20 århundre, og enda mer står vi foran i det 21, som vi så vidt har begynt på. Tenk bare hva mange av de som sitter her har vært vitne til av dramatiske begivenheter. For å holde oss til Israel, så skjer det forunderlige at Israel får sitt land tilbake i 1948, og Jerusalem kommer å jødenes hender i forbindelse med seksdagerskrigen.

For 18 år siden, torsdag den 9. november skjer det få trodde ville være mulig. Mens verden sitter klistret foran TV-skjermene følger vi dramaet som utspiller seg i Øst-Tyskland. Det er bare Dagbladet her hjemme på berget som tar grundig feil av det som skjer denne dagen. På sin førsteside står det med store krigstyper: Barnepsykolog Magne Raundalen: La barna banne! Alle andre har skjønt at det skrives verdenshistorie disse dagene. På TV-bildene ser vi unge mennesker med store slegger som gyver løs på Berlinmuren. Følelsene får fritt spillerom når den 12 fot høye muren som har skilt Øst- og Vest-Tyskland fra hverandre, og som har omgjort Øst-Berlin til et eneste stort fengsel, i 28 år, står for fall.

De dramatiske scenene som utspiller seg denne dagen 9.november 1989, skjer bare en måned etter at Øst-Tyskland hadde feiret sitt 40 års jubileum som egen nasjon. Nyhetsmedier fra hele verden viser bilder av feirende tyskere som fjerner stein for stein av den 103 mil lange Berlin-muren, mens grensevaktene knapt nok løfter øyenbrynene. Noen måneder før ville en hver som hadde prøvd seg på noe lignende blitt skutt på stedet. Det tok 12 år å bygge denne muren, på de årene hadde 2,7 millioner menensker flyktet til Vest-Tyskland.

Berlin-murens fall symboliserte noe langt større enn foreningen mellom Øst- og Vest-Tyskland. Berlin-murens fall signaliserte selve sovjetkommunismens fall. Som dominobrikker kunne vi må se sovjetsoldater trekke seg tilbake fra det ene stedet etter det andre. Og så – omtrent to år senere – trådte Sovjetunionens leder, Mikhail Gorbatshov til side, og det mektige Samveldet av Sosialistiiske Sovjetrepublikker, eksisterte ikke lenger!Hva var de bakenforliggende årsakene til at dette skjedde? Hva vet vi idag, som vi ikke visste så mye om den gangen?

Du husker sikkert beretningen fra Josvas bok, om Jerikos murer?

På en måte var murene rundt Jeriko enda mer formidable enn Berlinmuren. Seks hestevogner kunne rides ved siden av hverandre, og likevel komme inn gjennom byporten. Murene rundt Jeriko var designet ikke for å holde ubevæpnede mennesker innelåst. De var laget for å holde den sterkeste hær av mennesker ute. Likevel falt Jerikos murer som et korthus. Det skjedde på grunn av en profetisk handling og bønn. Det samme skjedde med Berlinmuren.

Det faktum at Berlinmuren falt var bare den modne frukten av begivenheter som hadde pågått bakenfor de fysiske grensene av det engang så fryktede Jernteppet, som Øst-Tyskland var en del av. Det er min overbevisning at Berlinmmuren kollapset fordi de demoniske maktene som holdt den oppe, ble drevet bort.

Det er noen viktige faktorer som vi skal se litt nærmere på:

I 1980 gikk noen gudsfryktige mennesker sammen og etablerte Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, etter et kall fra Gud. Påsken samme år arrangerer ambassaden sin første av mange bønneaksjoner som ble kalt «Mordecai Outcry», hvor de satte søkelyset på den ytterst vanskelige situasjonen til de russiske jødene.

Som resultatet av denne aksjonen begynner Gud å kalle og lede små grupper av bønne-kommandoer, som reiser inn i Russland og begynner å bombardere landet med bønn fra ulike hold. Internasjonale forbønnsledere som Kjell Sjøberg, Johannes Facius, Steve Lightle og Gustav Scheller kalte sammen til en bønnekonferanse i Jerusalem. Deltagerne bad for Israel og for at at jødene i Russland skulle settes fri. I forbindelse med denne bønnekonferansen kalte Gud Steve Lightle, Johannes Facius og to andre forbedere til en spesiell bønnereise til Sovjetunionen. En måned etter at Sovjet hadde fått sin nye leder, Mikhail Gorbatsov, var teamet på plass. Deres mandat var Jes 62,10:

«Dra gjennom, dra gjennom portene! Rydd vei for folket! Bygg opp, bygg opp hovedveien! Rens bort steinene, reis banneret for folkene!»

Teamet skulle bokstavelig dra gjennom portene i Sovjetunionen og forberede veien for Exodus. De besøkte mange jødiske sentra, og alle disse stedene fant de gigantiske Lenin-statuer, som de marsjerte rundt, og proklamerte at avgudene skulle falle. Samtidig forsøkte de å finne veier som kunne brukes til å transportere jødene ut av Russland. De bad om at Gud skulle åpne en kongsvei som gjorde at jødene raskt kunne komme seg ut, når Gud åpnet dørene.

Teamet dro til Odessa, selve hovedhavnen i Ukraina, ja for hele det veldige Sovjetunionen dengangen. Der finnes det en stor trapp, og denne gikk de opp og ned, mens de bad i tunger. Det alltid nærværende russiske sikkerhetspolitiet, KGB, fulgte med dem for å forsøke å snappe opp hva disse fire forbederne gikk og snakket om!Noen år senere kunne de første skipslastene med jøder seile nettopp fra denne havnen til Haifa, og jødene som dro, gikk de samme trappetrinnene som disse fire forbederne hadde gått opp og ned mange ganger den dagen de var der. De fire forbederne hadde utført en profetisk handling, lik den jødene gjorde da de marsjerte utenfor Jerikos murer.

Billedtekst: Hver eneste bil som forlot Øst-Tyskland ble hilst velkommen i vest.

(fortsettes)