Viser innlegg med etiketten Hilda av Whitby. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hilda av Whitby. Vis alle innlegg

tirsdag, november 22, 2022

Keltisk advent, del 6: Oppmuntringens tjeneste

Den keltiske spiritualiteten har gitt oss flere sterke kvinnelige personligheter. Abeddisse Hilda av Whitby var en av dem. Som grunnlegger av klosteret i Whitby, stod hun også som vertskap for den velkjente synoden samme sted. Den fant sted i 664. Hilda eller Hild hadde oppmuntringens gave! 

Synoden i Whitby satte dessverre et skille mellom de keltiske kristne. De hadde nemlig fulgt arven etter apostelen Johannes, og feiret derfor påske etter den jødiske tradisjonen. Kong Oswiu av Nortumberland ville derimot at kirkene i hans kongedømme skulle følge den romersk-katolske kalenderen, og slik ble det. Vedtaket som ble fattet på synoden, fikk følger. Munkene på Lindisfarne ville ikke følge vedtaket, dro seg tilbake til Iona, og senere til Irland.

Hilda, som var av fornem slekt, satte opp en regel for klosteret i Whitby som bestod av en balansert blanding av bønn, askese, og deling av materielle goder. Klosterkommuniteten bestod av både menn og kvinner. 

Hilda, som var født omlag år 614, ble døpt i tidlig alder av Paulinius. Hun var 36 år før hun bestemte seg for å leve et hellig liv som nonne. Hun legger ut på en pilegrimsreise til Frankrike, men blir kalt hjem av selveste Aidan av Lindisfarne. Klosteret i Whitby skulle bli et riktig senter for opplæring, ikke minst av ledere innen kirken. Hele fem biskoper skulle få den første grunnleggende opplæring her. Ikke minst takket være  Hildas gave til å oppmuntre.

I dag takker vi Gud for alle de menn og kvinner og barn som har oppmunret oss! Du må gjerne nevne dem ved navn, og takke for hver enkelt av dem.  Hvordan kan vi i dag bli et menneske som oppmuntrer andre? Er det noen du kan ringe i dag, skrive til eller besøke? Kanskje sende en blomst til? Kanskje noen trenger akkurrat en oppmuntring fra deg denne dagen?

onsdag, februar 08, 2017

Elfleda - trøster og sjelesørger

Elfleda (653-714), hvis minnedag vi feirer i dag, ble helt fra sine barnsben av, innviet til Herren. Hennes foreldre gav henne til Herren etter at kong Oswy vant i slaget over Penda av Marcia i 654.

Hilda av Whitby tok seg av henne, og etter hvert ble hun Hilds nærmeste medarbeider som abbedisse ved det berømte klosteret i Whitby.

Elfleda var en nær venn av hellige Cuthbert, og møtte ham på øya Ciquet, hvor hun ba ham om råd. Elfleda var kjent som en trøster og den beste sjelesørgeren i hele området. Blant annet overfor hl.Wilfrid.

I dag ber vi denne bønnen sammen:

"Hellige Ånd, Trøster og Rådgiver, lær meg Dine veier og Din sannhet, slik at jeg kan trøste og gi råd til de som kommer for å søke min hjelp og oppmuntring med den trøst og de råd som kommer fra Guds eget hjerte. Amen."

Billedtekst: Ruinene av klosteret i Whitby.

onsdag, november 17, 2010

I dag minnes vi Hilda av Whitby

Guds ord sier at vi skal huske på våre veiledere, følge deres tro og legge merke til utgangen av deres ferd. Jeg har hatt stor glede av å følge kalenderen for minnedager som er utgitt av Northumbria Community, som er en økumenisk kommunitet i England, og kalenderen til The Community og Aidan and Hilda på Lindisfarne. Å lese disse vitaene er både inspirerende og utfordrende. Det er mye å lære, ikke bare om kirkehistorien, men mest om deres tro og deres liv med Gud. Jeg ser et stort behov for åndelige fedre og mødre, som kan være forbilder for oss, ikke bare med deres ord, men også gjennom deres liv. Åndelig veiledning er mer påkrevd enn mange tror, og det er så få virkelig åndelige veiledere i blant oss.

Dagen i dag er minnedagen for den hellige Hilda av Whitby. Det var i Hildas kloster at den store synoden i Whitby ble holdt i 664. Hun var i slekt med kong Edwin av Northumbria og ble døpt av Paulinus da hun var 13 år. 20 år gammel ble hun nonne og ble overtalt av den hellige Aidan til å leve ut sitt kall i det område hvor hun kom fra, Northumbria. Etter å ha grunnlagt en liten kommunitet, i Wearmouth, tok hun over som abbedisse etter Heiu i Hartlepool, hvor menn og kvinner levde sølibatære liv side om side. Senere grunnla Hilda klostret i Whitby. Hun var en svært etterspurt åndelig veileder, både for biskoper, prester og lekfolk. Den hellige Bede kalte Hilda for "min mor".