Nei, jeg er ikke pinsepastor

Avisen Dagen har gjort et intervju med professor Terje Hegertun og undertegnede i forbindelse med pinsen. Det var hyggelig, men i intervjuet tituleres jeg som 'pinsepastor'. Jeg gjorde journalisten oppmerksom på feilen ved gjennomlesning av manus, og fikk til svar at det visste han. Jeg regnet med at dette ville bli rettet, men så har ikke skjedd. Jeg er fremdeles ordinert som pastor i Det Norske Baptistsamfunn.

Men selv om jeg ikke er pinsepastor, er jeg venn av pinsen! Og jeg har djup respekt for pinsebeveglsen, og takknemlig for å tale i mange av deres menigheter.

Hva skulle vi gjort uten pinsen?

Vi  trenger ikke mer menneskelig dyktighet. Den kan faktisk være til hinder. Vi trenger ikke et velsmurt maskineri. Vi trenger ILD! Tunger av ILD.

'Tenk hvordan det ville ha vært uten pinse,' skriver metodisten Stanley Jones, og henviser til disiplene som i frykt satt bak stengte dører, og svarer: 'Det ville ha vært håpløst... Den eneste kraft som formådde å føre dem utenfor de stengte dører og slippe dem og deres budskap løs på verden, var pinsen.' (Stanley Jones: Den Hellige Ånd og vi. Ansgar 1967, side 21-22.)

Denne pinsen er min bønn:
Kom Hellige Ånd! Kom!

Dåpens dybde og storhet, del 2

Her er andre og siste del av Terje Hegertuns artikkel om dåpen:

Veier til Kristus
Dåpen viser altså ikke tilbake til seg selv eller til den som blir døpt. Den viser til Kristus. Og dersom dåpen ikke leder til, befester og styrker Kristustroen, vil enhver dåpspraksis være uten virkning. Og motsatt, i de tilfeller hvor dåpen for lengst har ledet til, befestet og styrket Kristustroen og vedkommende over lang tid har bekjent dette ved å være en Kristi etterfølger, vil et hvert krav til omdåp - for eksempel i den hensikt å bli medlem i en pinsemenighet - være unaturlig.

Det er på linje med den posisjon andre kirker alltid har hatt, for eksempel i møte med en pinsevenn som melder seg inn i en annen kirke. Fordi dåpen så tydelig er knyttet til starten av det kristne livet, vil dåpshandlinger på et senere stadium på troens vei, havne på siden av dåpens intensjon og innhold.

Mine råd for den videre samtale om dåpen som må komme, kan formuleres som noen spørsmål:

* I stedet for å snakke om gal eller rett dåpsteologi, kan det være mer konstruktivt å erkjenne at det finnes både svake og sterke sider ved alle kirkers oppfatninga av dåpens innhold og praksisformer?  Vi har både noe å lære og noe å gi. Alle kirker har sine særskilte utfordringer, men også sine gode intensjoner.

* Hvordan kan vi forkynne dåp på en måte som ikke erfares bare som konfronterende og polemisk, men som leder til større bevissthet og hva dåp er? Alle menigheter har et selvstendig ansvar for å vitalisere dåpsforkynnelsen og integrere den som en naturlig del av et løpende menighetsarbeid og i den jevne forkynnelsen. Jeg vil oppmuntre til en læremessig dybdeboring i dåpstekstene. Nyere internasjonale og økumeniske dåpsdokumenter vil her gi gode bidrag.

* Hvordan kan vi være informert av den urkristne og oldkirkelige dåpstradisjonen som var en stor menighetsfest og som inneholdt en tydelig forbønnshandling om at Åndens fylde og gaver skulle gis den nydøpte? Det er mulig å etablere ordninger som aktualiserer den rikdom som ligger i dåpens egen innholdsfylde.

* Hvordan kan vi ta på alvor at dåp i sitt vesen er en omvendelsesdåp inn i Guds rike? En slik innsikt gjør at dåp ikke egner seg som et rent overgangskriterium fra en kirke til en annen overfor de personer som er oppvokst i troens rom i andre kirker og har levd med sin tro og i sin dåp i lang tid. En praksis med 'overført medlemsskap' uten ny dåp er her mer naturlig. Det vil likevel være på det rene at deres barn vil måtte bli døpt i tråd med den ene (baptistiske) dåpspraksis menigheten har. En menighet kan ikke pålegges å innføre to dåpsformer.

* Hvordan imøtekomme dem som ble døpt som barn, men som har levd som ikke-troende i et sekulært samfunn fram til de i voksen alder blir omvendt og så begjærer dåp? Deres ønske om dåp vil være rimelig å etterkomme, da den er å oppfatte som en misjonsdåp. Den anglikanske kirke har allerede en slik dåpsliturgi, der man døpes på nytt, ikke som en motdåp, men som en bekreftelse på at man nå vil tilhøre den Kristus foreldrene i sin tid hadde et ønske om, men som ikke ble realisert før senere i livet.

* Hva med de personer som er troende og som ikke har vært døpt (heller ikke som barn)? Mitt råd er at disse inviteres til et undervisnings-og opplæringsprogram (katekumenat) som på et tidspunkt leder til dåpshandling og full opptagelse i menigheten.

Troen og dåpen
I mellomtiden er det selvsagt mulig for enhver pinsemenighet å operere med ulike varianter av vennskapsforhold, partnerskap og kontakter overfor personer som er på vei inn i Guds rike. Det er i denne sammenheng et mindre interessant spørsmål. Det viktige er at troen og dåpen leder inn i Guds rike.

Bilde: Fra en utendørs dåp om vinteren i Russland under tsartiden.

Dåpens dybde og storhet, del 1

Terje Hegertun (bildet), som er førsteamanuensis ved Det teologiske Menighetsfakultetet, og ansvarlig for skolens pentekostale studier, har skrevet en svært interessant kronikk i Korsets Seier om dåpen. Med velvillig tillatelse fra forfatteren, gjengis kronikken her på bloggen. Hegertun, som har vært pastor i Filadelfia, Oslo og redaktør av pinsevennenes hovedorgan, Korsets Seier, er utdannet cand.theol og dr. (phD). Artikkelen deles opp i flere deler pga lengden:

Det er som det svimler for oss. Vi hører ordene: 'Jeg døper deg til Kristus'. Og siden det ikke er vannet det handler om - vi er jo ikke magikere - står bare en mulighet tilbake: Det som skjer, er et verk av Gud. En forunderlig hemmelighet er knyttet til troen og dåpen. Botsbenken er egentlig en dåpsgrav. Gjennom hele historien har dette konstituert kirken. Ikke bare troen. Heller ikke bare dåpen. Men en dåp som leder til en tydelig trosbekjennelse. Dåpens dybde og storhet skinner klarest i de områdene av verden der dåp like gjerne er det første steget i retning martyriet.

Begravd med Ham
I et lærehefte publisert av svensk pinsebevegelse, heter det: 'dopet är ,,, mer än en offentlig bekännelse. Vi döps til livsgemenskap med Jesus Kristus och med församlingen, som är Kristi kropp på jorden, Genom dopet tar vi emot helande från den grundskada i relationen till Gud och oss själva som synden tillfogat oss'.

Dette er et eksempel på formuleringer som stikker dypere enn det vi normalt har vært forsynt med på frikirkelig hold. En slik formulering bygger blant annet på Gal 3 der Paulus sier at vi alle er Guds barn ved troen på Kristus Jesus: 'For så mange av dere som ble døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus'.

En lignende tenkning klinger med også i andre dåpstekster i Det nye testamente. I Rom 6 sier Paulus at i dåpen er vi blitt 'begravd sammen med med ham'. Den troende skal alltid kunne betrakte seg som liggende i den samme grav som Jesus. Men der befinner også hele hans kirke seg, slik troens barn er knyttet sammen i et oppstandelsesliv og et tjenestefellesskap som gjør kirken til èn.

Å være døpt er å ha overdratt eiendomsretten til Jesus. Det er å forplikte seg til det trosfellesskapet jeg deler dåpsgraven med. Den døpte er ikke lenger en privatpraktiserende kristen. Dåpens dype tegnkarakter sier at de kristnes grunnleggende identitet er å være 'i Kristus'. Men da tilhører også vi på en like grunnleggende måte hverandre som Jesu kirke i verden. For den som er èn i Kristus, er også ett med Hans folk.

Fordi 'vi er døpt til å være en kropp', som Paulus sier i 1.Kor 12, blir handlingen i èn kirke ikke uvesentlig for hva en annen kirke gjør. De kirker som døper i det samme treenige, hellige gudsnavnet, står i et gjensidig ansvarlighetsforhold til hverandre.

(fortsettes)

Foto: Terje Hegertun/MF-Web.

'Religionsblanding', Kirkenes Verdensråd og pinsebevegelsen

Avslutningseremonien i forbindelse med generalforsamlingen til Kirkenes Verdensråd i Seoul, har vakt oppsikt og skapt forundring.

På rekke og rad sto kristne, muslimske, buddhistiske, hinduistiske og jødiske ledere med hver sin bolle med vann, for så å tømme den over i en stor felles beholder. Dette ble ledsaget av frambæringen av ikoner.

Samtlige av de religiøse lederne understreket vannets betydning i både kristen, muslimsk, buddhistisk, hinduistisk og jødisk religion. Flere gir uttrykk for at dette er nok et eksempel på religionsblandingen som finner sted i Kirkenes Verdensråd. I pressemedlingen fra Kirkenes Verdensråd heter det at handlingen skulle symbolisere at spørsmålet om tilgang på vann er og vil bli sentrum for mange av verdens konflikter.

Oppsikt vekker også Terje Hegertun i dagens utgave av Dagen. Her uttaler en av norsk pinsebevegelses mest markante skikkelser i vår tid, den tidligere redaktøren av Korsets Seier, seg positivt om nettopp Kirkenes Verdensråd. Han mener nå tiden er moden for at pinsevenner og katolikker setter sitt preg på Kirkenes Verdensråd.

Hegertun, som er professor ved Menighetsfakultetet, og som representerte Norges Kristne Råd på møtet i Seoul, mener pinsevennene må påvirke Kirkenes Verdensråd innenfra. Han henviser til lederen for Pinsevennenes Verdenskonferanse, malaysiske Prince Gunteratnam, som gir uttrykk for at tiden er inne for en gjensidig anerkjennelse av hverandre, og han ønsker Guds velsignelse over det arbeidet Kirkenes Verdensråd,

'Tilnærmingen mellom pinsevenner og Kirkenes Verdensråd er historisk, og et tegn i tiden,' sier Terje Hegertun til Dagen.

Det er nok ikke alle pinsevenner som er enige med Hegertun i dette.

Foto: Kirkenes Verdensråd

Terje Hegertun med interessant artikkel om nattverdens spiritualitet

Førsteamanuensis Terje Hegertun (bildet) ved Menighetsfakultetet i Oslo, har skrevet en svært interessant artikkel om "Nattverdens spiritualitet" - som et forsøk på å sette ord på en pentekostal nattverdteologi. Her finnes linjene tilbake til ur- og oldkirken, gjennomtenkt, reflekterende og helhetlig. Dette burde mange lese og tenke igjennom!

Artikkelen er fra en undervisning om nattverden som Terje Hegertun holdt for lederskapet i Filadelfia, Oslo, 21.oktober 2008.

Du finner artikkelen her:

http://www.hegertunsblogg.org/2009/02/nattverdsteologi.html