Dine tre gaver

Stjernetyderne fra Østerland bar fram gull, røkelse og myrra til det ukjente gudebarnet de ville tilbe. Du som virkelig vet hvem Barnet i krybben er, du kan gi ham mer passende gaver. 

Du vet at dette barnet er din Skaper. Å skape er å lage noe av intet. Hvis du virkelig vil tilbe Barnet som di skaper, så skal du gi ham ditt intet. Gi ham din indre tomhet, din avmakt og din udugelighet. Han kan ikke skape deg hvis han ikke får ditt intet. Med ditt intet gjør han ditt liv til sitt verk.

Barnet i krybben er også Ordet. Han er Faderens ord. Ordet vil bli hørt, det søker dem som vil lytte. Du kan tilby ham din åpenhet, din stillhet og ditt øre. 

Barnet er også Kristus, din Frelser. Han kommer for å lege dine sår, for å befri deg fra din synd. Du kan aldri lære ham å kjenne hvis du ikke avslører dine synder for ham. Den tredje gaven du kan gi til Barnet, er ditt behov for hans helbredelse. Da forvandler han din synd til et lysende tegn på hans kjærlighet. 

De beste gavene du kan gi til din Gud, er nettopp det som tømmer deg for alt ditt eget: ditt intet, din stillhet, din erkjente synd. Disse gavene gir ham mulighet til å bli alt det han vil være for deg.

- Wilfrid Stinissen: I guds tid. Verbum 1994, side 15
 

Vi trenger din hjelp!

Nå trenger Kristi himmelfartskapellet din hjelp. Skogeieren som eier skogen som ligger inntil eiendommen vi leier, har begynt å hugge og veien inn til kapellet vil bli stengt permanent om ikke så lenge. Det betyr at vi må sette i stand vår egen lille vei inn til kapellet. Dette er et prosjekt vi har begynt å samle inn penger til tidligere, og som vi nå må sluttføre.

Har du mulighet til å hjelpe oss? Små og store beløp er like kjærkomne.

Uten vei inn til kapellet vil Bjørn Olav ikke lenger være i stand til å lede gudstjenestene lenger. Det vil bli for langt og strabasiøst å gå. Det er ikke snakk om å bygge noen flott vei, men utbedre den lille veien inn gjennom skogen slik at det er mulig å kjøre bil inn til eiendommen. Den vil kunne brukes av andre som har problemer med å gå, og når vi skal frakte inn nødvendige ting til driften av kapellet.

Vi har feiret gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet gjennom hele sommeren, med mye besøk. Og vi har ingen planer om å gi oss. Vi feirer gudstjeneste hver onsdag kl.18.00 og stadig flere skriver til oss for å be om forbønn. Mange blir møtt av Gud på ulike måter.

Be om at Gud må beskytte skogen rundt kapellet. Den er med på å gi oss stillheten som preger stedet.

Gaver til vår konto: 1604.1464406 Kontoen har navnet: Poustinia
Du kan også VIPPSE til 99621281, merk innbetaligen med kapellet.

Billedtekst: Kristi himmelfartskapellet. Foto: Kurt Urholt.

Godhet og raushet

May Sissel og jeg har møtt så mye godhet, spesielt de siste månedene. Snille, rause, gode mennesker har kommet med ved for at vi ikke skulle fryse, andre har ringt, mange har bedt og mange har ringt oss. så er det de som har støttet oss økonomisk og gitt oss oppmuntringsgaver og vakre blomster.Og så er det alle de som har sendt oss mange gode tanker. Vi kjenner på djup takknemlighet.

Jeg har også møtt så mange snille og gode leger, sykepleiere, fysio- og ergoterapeuter. Den måten de har møtt meg på har betydd mye. Fordi jeg er på et rekonvalesenthjem  på dagopphold to dager i uken, er jeg så heldig å møte drosjesåfører fra mange forskjellige nasjonaliteter.  Så mange omsorgsfulle mennesker det finnes!

Det er virkelig mye å være takknemlig for.

Jeg er blitt minnet om noen ord fra Romerbrevet:

"Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. Vær ikke lunkne men ivrige. vær brennende i Ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. Vær med å hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet." ( Rom.12,10-13 )

Dette er virkelig praktisk kristen tro. Kjærligheten har fått bein og armer. Det har May Sissel og jeg fått erfare, takket være dere våre gode venner. Takk, takk! Gud velsigne dere.

Bryt ikke av det knekte strået

"En del mennesker vil gjerne kvitte seg med det som en anelse skadet. I stedet for å reparere det, sier de: "Æsj, jeg har ikke tid til å fikse det, så jeg kan likesågodt kaste det i søppelbøtta og kjøpe noe nytt." Ofte behandler vi også mennesker på den måten. Vi sier: "Han har et problem med spriten; hun er ganske deprimert; de har misskjøttet firmaet ... det er best at vi ikke engasjerer oss."

Når vi vender folk ryggen på grunn av de brister vi synes å se, hemmer vi dem. Vi ignorerer deres gaver, som ofte blir glemt i bristene.

Vi er alle knekte strå, enten det er synlig eller ikke. Om vi lever i medfølelse, oppdager vi at styrken finnes i svakheten og at all sant fellesskap egentlig er de svakes kollektiv."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen