Venner som bryr seg

Når vi ærlig spør oss selv hvilke personer i livene våre som betyr mest for oss, finner vi ofte ut at det er de som, i stedet for å gi mange råd, løsninger eller kurer, heller har valgt å dele smerten vår og berøre sårene våre med en mild og øm hånd. Vennen som kan være stille med oss i et øyeblikk av fortvilelse eller forvirring, som kan bli hos oss i en time med sorg og sorg, som kan tolerere å ikke vite, ikke helbrede og se virkeligheten sammen med oss av vår maktesløshet, det er vennen som bryr seg.

Henri J.M. Nouwen

din smerte er min smerte

Medfølelse betyr å komme nær den som lider. Men vi kan komme nær en annen person bare når vi er villige til å bli sårbare selv. En medfølende person sier: «Jeg er din bror; Jeg er søsteren din; Jeg er menneskelig, skjør og dødelig, akkurat som deg. Jeg er ikke skandalisert over tårene dine, og jeg er ikke redd for smerten din. Jeg har også grått. Jeg har også kjent smerte." Vi kan bare være sammen med den andre når den andre slutter å være "andre" og blir som oss.

Dette er kanskje hovedårsaken til at vi noen ganger har lettere for å vise medlidenhet enn medfølelse. Den lidende kaller oss til å bli bevisst vår egen lidelse. Hvordan kan jeg reagere på noens ensomhet med mindre jeg er i kontakt med min egen opplevelse av ensomhet? Hvordan kan jeg være nær funksjonshemmede når jeg nekter å anerkjenne mine egne handikap? Hvordan kan jeg være sammen med de fattige når jeg ikke er villig til å bekjenne min egen fattigdom?

- Henri Nouwen/Noorsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Øyne av medfølelse

Sykdommen som nylig rammet meg har virkelig overbevist meg om viktigheten av å ikke dømme eller fordømme, ikke engang vår egen fortid, og av å se på mennesker med enorm medfølelse og kjærlighet i måten Jesus så på den utro kvinnen og fikk henne til å oppdage sin egen godhet gjennom øynene til Jesus og dermed finne styrken til å «ikke synde mer».

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Medlidenhetens øyne

Det at jeg nylig ble syk har virkelig overbevist meg om viktigheten av å ikke dømme eller fordømme, ikke engang vår egen fortid, og av å se på mennesker med enorm medfølelse og kjærlighet i måten Jesus så på den utro kvinnen og fikk henne til å oppdage sin egen godhet gjennom øynene til Jesus og dermed finne styrke til å «ikke mer synde».

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Medlidenhet

'Medlidenheten ber oss om å gå dit det gjør vondt, tre inn i de smertefulle stedene, dele sårbarhet, frykt, forvirring og pine. Medlidenheten utfordrer oss til å rope ut med de fortvilte, sørge med de ensomme, gråte med de som feller tårer. Medlidenhet krever at vi er svake med de svake, sårbare med de sårbare og maktesløse med de maktesløse. Medlidenhet betyr full neddykking i den menneskelige tilstanden.'

- Henri Nouwen: Du er elsket. Luther forlag 2019, side 141.

Gjenopprettelse og Guds hjerte

"Når Herren talte om menighetens tjeneste - som handler om å gi mat til de som sulter og besøke de som befinner seg i fengsel - snakker Han også om å kle de nakne (Matt 25,36)

Hvis Han la slik vekt på de fysiske behovene, hvor mye mer skulle vi ikke forsøke å kle og tjene dem hvis kropper og sjeler er blitt såret og etterlatt for å dø.

Ømt skule vi kle de sårede med kjærlighet, fred og glede i Den Hellige Ånd, svøpe den nakne i et teppe av kjærlige omsorg, og holde dem varm under en dyne av tilgivelse og kjærlige støtte. 

Gud ber oss aldri om å amputere et medlem som er blitt såret og knust - tvert om ber Han oss om å gjenreise ham til hans rettmessige plass, slik at han kan fungere som en hel og sunn og blomstrende kropp. Vil vi elske de som er sønderknust i dag? Verden venter på noen som virkelig bryr seg.

Steve Porter. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Medlidenhet

Bibelen er full av eksempler på Guds medlidenhet. Jeg holder på med et bibelstudium hvor dette er tema. Dette er hva jeg har funnet ut så langt:

1) Gud er full av medlidenhet for mennesker:

"Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og miskunn." (Salme 86,15)

2. Jesus hadde medlidenhet med de fortapte:

"Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde." (Matt 9,36)

3. Jesus hadde medlidenhet med de syke:

"Og da han steg i land, fikk han se mye folk. Han kjente inderlig medynk med dem og helbredet de syke blant dem." (Matt 14,14)

4. Jesus hadde medlidenhet for de hungrige:

"Men Jesus kalte disiplene til seg og sa: Jeg har medynk med folket, for de har alt vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem bort fastende, for da kunne de bli ganske utmattet på veien." (Matt 15,32)

5. Jesus hadde medlidenhet med de som hadde mistet noen av sine kjære:

"Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke! Så gikk han borttil og rørte ved båren. De som bar den, stanset, og han sa: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!" (Luk 7,13-14)

Ufølsomme kristne

Av og til forundres jeg over enkelte kristnes ufølsomhet. Et nært familiemedlem er for tiden svært syk. Som familie er vi selvsagt svært berørt av det som skjer. Forleden dag samtalte jeg med en mann som kaller seg selv evangelist. Han ville anbefale vedkommende å se noen dvd filmer med en viss amerikansk helbredelsesevangelist. Denne mannens lære er svært kontroversiell. Jeg takket høflig nei til tilbudet. Da buser mannen ut:

"Er du frelst? Dere baptister tror vel ikke på under og mirakler dere."

Jeg ble blitt paff. Selvsagt tror jeg på under, og jeg har sett Herren Jesus helbrede mange ganger. Hos den ivrige evangelisten var det ingen medfølelse å spore for hvordan vi som familie hadde det. Kun det jeg kaller "kald tro". Vi samtalte litt, men det var tydelig at mannen hadde alle svarene på lidelsens gåte, og at han anså at jeg slett ikke var noen troende. Da jeg spurte ham om han trodde at Jesus ville ha henvendt seg til en prøvet familie på samme måte, svarte han ikke. Ei heller på spørsmålet om hvilken menighet han som evangelist var utsendt fra. Da ble samtalen avsluttet. Men jeg har kikket ham litt etter i kortene og forstår at han tilhører en pinsemenighet et sted i landet.

Nå har jeg veldig mange gode venner som er pinsevenner, og jeg tror at jeg kan si at jeg selv er en venn av pinsen, men det hender jeg møter noen slike som denne evangelisten som virkelig tråkker med støvler inn i blomsterbedet. Selvsagt finnes det også andre steder enn hos pinsevennene, men det er hos noen av dem en slags følelse av at hele åpenbaringen kom med utbruddet av pinsevekkelsen på 1900-tallet. Som om ingen har sett noe, eller erfart noe med Gud mellom urkirken og pinsevekkelsen.

Vi er sårbare for tiden. Og jeg spør meg selv: hvordan møter jeg mennesker som lider, som opplever sykdom som ikke leges ved å knipse i fingrene, eller som ikke blir helbredet når vi ber for dem? Møter jeg dem med overbærenhet? Med kjøling beregning og overfladiske ord, uten kjærlighet og uten medfølelse?

Jeg tenker på det vi kan lese om Jesus i Matt 9,36:

"Men da Han så folkeskarene, BLE HAN GREPET AV DYP MEDLIDENHET MED DEM, for de var utmattet og spredt omkring, som sauer uten hyrde."

Noe å tenke på i dag.

Gi meg tårer!

William Booth ble en gang oppsøkt av en gruppe evangelister som hadde sett få resultater av sitt arbeid. De hadde prøvd det meste. Da så Booth på dem og sa: "Prøv tårer! Prøv tårer!"

Det handler om å bli grepet av nøden. Av det faktum at mennesker går evig fortapt uten Jesus. Det går ikke et ekstratog senere, etter døden. Toget går nå. I dag er frelsens dag. Vi leser om Jesus at "da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde." (Matt 9,36)

Av og til kaller Gud oss til å be med tårer. Det er tårer skapt av Den Hellige Ånd. Vi gripes. Wesley Duewel, tidligere misjonær i India og president for Oriental Missionary Society International, har skrevet følgende:

"Å be med tårer er å gjøre en evig investering. Å be med tårer er å så for en evig høst. Ingen tåre som blir felt i inderlig forbønn for andre, blir noensinne glemt av Gud. Det er ikke forgjeves. Forbønn, vannet med tårer, er en av de sterkeste former for bønn."

Vi kjenner jo det fantastiske løftet fra Salme 126,5-6:

"De som sår med med gråt, skal høste med fryderop. De går gråtende og bærer den sæd de sår ut, de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd."

I forbindelse med sin tjeneste som misjonær i India skrev Wesley Duewel:

Gi meg tårer i mine øyne, elskede Herre.
Gi meg tårer når jeg ber.
Gi meg tårer når jeg kneler ved din trone.
Gi meg tårer til jeg lærer be.

Naglemerkede Herre, knus mitt kalde hjerte.
Smelt det med en hellig ild.
Fyll min sjel med kjærlig guddomsglød.
La meg lengte med din lengsel.

Fjern all slagget fra mitt hjerte
til jeg sulter, tørster, lengter,
til lengelen etter sjeler
fortærer meg som en brann.

Fyll mitt hjerte, vis meg korset.
La alt i denne verden dø.
la ingenting meg fange,
kun Jesu Kristi kors.

Må hjerte alltid være
korsfestet her meg deg.
Må byrden for de tapte
gjøre meg ett med deg.

Gi meg tårer når jeg preker,
gi meg tårer når jeg ber,
gi meg tårer når jeg er for tronen,
Guds kjærlighetm smelt mitt hjerte!

Om den medlidenhet og forståelse som finnes i Jesus

Dette er sjelden vare! Brennan Manning, deler sitt hjerte om den medlidenhet og kjærlighet som finnes i Kristus. Dette er radikalt, utfordrende, innsiktsfullt, morsomt, og har berørt meg veldig djupt. Talen er noe skjemmet av at Manning "snøvler" en del, så det er av og til litt vanskelig å få med seg hva han sier. Men ikke heng deg opp i dette, lytt til mannens sterke budskap. Jeg har skrevet om Brennan Manning på bloggen tidligere. Om du klikker på navnet hans under etiketter, vil du få litt mer bakgrunnsinformasjon om hvem han er.