Norskættet amerikaner bønnevandret Amerika for fjerde gang

Norskættede John og kona Sandy Halvorsen (bildet) fortsetter å 'bønnevandre' Amerika. I dag, lørdag 11.desember fullfører de sin fjerde bønnevandring tvers over Amerika, og er fortsatt på vandring! Wow! Dette står det respekt av. Forbederen Dutch Sheets forteller om dem i sin siste oppdatering, her i min oversettelse:

"Gud leder noen ganger enkeltpersoner til å gjøre ekstraordinære ting som åndelige tegn og forbønnshandlinger. Moses strakte staven sin over Rødehavet og fikk det til å trekke seg tilbake; Elisja slo Jordanelven med Elias kappe, og fikk den til å rulle tilbake på samme måte. Og i morgen fullfører John Halversen sin fjerde vandring over Amerika! Hans kone, Sandy, deler noen av Johns fantastiske historie:

«Den 11. desember i Seattle fullfører pastor John Halvorsen sin fjerde bønnevandring over Amerika. 

Han begynte å ta turer i bønn tidlig i sitt kristne liv fordi han fant seg selv i å døse når han satte seg ned for å be i en behagelig stol. Snart begynte Herren å utfordre ham til å utvide områdene han gikk gjennom, inntil han gikk på tvers av hele nasjoner og kontinenter som 'profetiske handlinger', og forkynte at 'GUD VIL HA TILBAKE SIN VERDEN!'

«Prayer Walk America #1 ble født i 1996, mens vi var misjonærer i Irland. Guds kraft kom så sterkt over John mens han var ute for å ta en kopp kaffe, at den fysiske skjelvingen han opplevde sendte ham inn på herretoalettet hvor han ropte til Gud: «Send meg tilbake til Amerika!» Tilbake i Minnesota, mens han gikk og ba ble 1. Mosebok 13:17 et bokstavelig ord fra Herren for Johannes: 'Stå opp, gå gjennom landet, i lengden og bredden av det, for jeg vil gi deg det.' Som med all uvanlig guddommelig veiledning, tok John dette opp med sin pålitelige mentor, venner og familie, og fikk grønt lys, og har til i dag ikke fått beskjed om å stoppe!

Johns første vandring begynte på den første dagen av det jødiske nyttåret, Rosh Hashanah, 21. september 1998, med en sterk profetisk salvelse til å forkynne at en "Season of Trouble" (Prøvelsens stund) kom til Amerika. Han gikk fra den kanadiske grensen i Minnesota til Mexicogulfen, langs US-61, Great River Road, og fulgte løpet av Mississippi-elven. Budskapet hans ble kringkastet gjennom sekulære og kristne medier over hele Amerika, «Vanskelige tider kommer, vi må omvende oss og be som aldri før.» Siden Mississippi-elven først ble kalt «Rio De Espiritu Santo», «Den Hellige Ånds elv» ', og det ble kjempet hardt under den amerikanske borgerkrigen, var den intense bønnekampen som fulgte med denne vandringen over 'Den Hellige Ånds frie flyt' gjennom kirken.

Den andre amerikanske bønnevandringen ble snart født. Herren sa ganske enkelt: «Du vet at du ikke er ferdig.» John visste at en rute vest til øst, det motsatte av utforskningsrutene, var Guds plan, så på påskedagen 1999 begynte han å gå i Newport, Oregon , og avsluttet i november på 'Rehoboth' Beach, Delaware. Selv om Clinton-æraen med "Fred og velstand" var i full gang, fortsatte John å forkynne behovet for fornyet bønn og omvendelse og at "vanskelige tider" kom. Bønnefokuset var også på gjenåpningen av tidligere vekkelsesbrønner som i 1. Mosebok 26:18-22, som endte med seier ved Rehoboth-brønnen.

«'Tumultuous Times' kom virkelig til Amerika, 11. september 2001. Vi opplevde 9/11-angrepene og USAs 'Season of Trouble' hadde begynt.

Mens han fløy over Europa tidlig i 2008 og stirret ned mot Pyreneene, visste John at han måtte gå igjen, denne gangen de eldgamle «Crusader»- og «Silk Road»-rutene, fra Portugal til Kina. Å organisere alle detaljene for den to år lange vandringen skjedde raskt, og i november '08 var vi på vei til Cabo da Roca, Portugal for å begynne den lange bønnereisen, som endte 6000 miles senere i Almaty, Kasakhstan, nær den kinesiske grensen. Mange historier kan fortelles om utfordringene og den åndelige krigføringen som ble møtt på vandringen gjennom Portugal, Spania, Frankrike, Italia, Slovenia, Kroatia, Bosnia, Serbia, Bulgaria, Tyrkia, Georgia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, og deretter togreisen gjennom Kina til Shanghai. Johns profetiske sans var at herlighetens Herre kommer til å bryte gjennom de rustne, boltede portene til disse post-kristne, kommunistiske og muslimske kulturene, og bringe en "slutt på eldgammel fiendtlighet" til evangeliet, i en enestående vekkelse!                                                 

I 2015 ba Herren John om å «ta «Appell to Heaven»-flagget til Nordpolen og så komme seg til Sydpolen så snart som mulig». Han oppdaget at det å bli med på en ekspedisjon til hver pol var den eneste måten å komme dit på, at Nordpolen ville kreve $35 000 og Sydpolen 50 000 dollar! På mirakuløst vis kom pengene inn for hver tur i siste øyeblikk, slik det ofte er når det gjelder Guds måte å gjøre tingene på, gjennom å «appellere til himmelen», ikke «appellere til mennesker». Gud betaler for det Han bestiller!

En russisk atomdrevet isbryter brukte en uke på å knekke seg gjennom polarisen for å komme til Nordpolen i juni 2016. Så i november 2017 tok et russisk transportfly ham til Antarktis, og et lite støttefly til selve Sydpolen . I begge tilfeller foldet han ut flagget «Appeal to Heaven» og forkynte evangeliet, som et vitne om at de gode nyhetene har nådd de ekstreme «Ends of the Earth», og for å appellere til himmelen for global oppvåkning.

I begynnelsen av 2018 talte Herren: 'Er du villig til å bønnevandre Amerika igjen?'

"Hvorfor Herre? Jeg har allerede gjort det to ganger!"

"Fordi Amerika trenger en tredje oppvåkning!" kom svaret. John visste at denne gangen ville han gå en diagonal langs Route 66 og Lincoln Highway, fra LA til NYC, med start på Halloween 2018. Hvorfor? For å snu forbannelsen i vår nasjon. Han fornemmet at selv om Amerika fortjener dom, trakk han i barmhjertighetssnoren og at Gud ville gi barmhjertighet hvis hans folk ville gå inn i djup omvendelse og bønn.

«Mens han besøkte Israel etter denne tredje profetiske vandringen over hele nasjonen, kjørte en varebil forbi, utsmykket med ordene: «Johnny Walker, fortsett å gå.» Det var slagordet Herren ofte hadde brukt for å fortelle John at han hadde et nytt oppdrag. . «Går jeg til Israel neste gang?» undret han. Men det ble snart klart at Miami til Seattle var det Herren hadde i tankene, en annen diagonal rute som fullførte en X over nasjonen. Så 5. februar 2021 begynte denne vandringen i Miami og vil avsluttes 11. desember [i morgen] i Seattle. John har kjempet mot ekstrem åndelig krigføring på denne vandringen mens han kjemper for å vekke opp Amerika, og kjenner igjen at han trekker i barmhjertighetens snor. Men denne gangen tror han at på slutten av turen vil ledningen kobles til et strømuttak og Guds oppvåkningskraft vil flyte.John føler at alle disse profetiske vandringene henger sammen. Den 'frie flyt av Den Hellige Ånd' gjennom kirken ... åpningen av tidligere vekkelsesbrønner ... overvinne fiendtlighet mot evangeliet ... reversere forbannelsen ... frigjøringen av Guds barmhjertighet og hans strømledning plugget inn Johannes tror at vi er i ferd med å se den største utgytelsen av Den Hellige Ånd som noen gang har vært vitne til over hele verden og til jordens ytterste ender!

«Hans neste bønnevandring? Johannes spør Herren om Israel.

«GUD VIL TA TILBAKE SIN VERDEN, og VI PROKLAMERER AT HAN VIL FÅ DEN! I JESU MEKTIGE NAVN!!"

Profetiske handlinger på profetisk bønnekonferanse

Det har vært forunderlige dager på Grimerud i forbindelse med Den nasjonale bønnekonferansen denne helgen. I flere av møtene har vi opplevd et tydelig Gudsnærvær. Det har vært til å ta og føle på. Aldri har vi vært så mange. 550 bedere. Og jeg opplever at signifikante ting har funnet sted i Åndens verden. Ikke minst fordi vi har løftet frem vår norske kristenarv: den keltiske. De siste årenes bønnekonferanser har banet veien til det som skjedde denne helgen. Jeg tror virkelig Herren har ledet oss inn - skritt for skritt - år for år - i det Han har på sin agenda.

Det er ikke så lett å forklare dette med ord. Man må nesten oppleve det for å skjønne hva jeg snakker om.

På bildet sitter jeg med 'bønnesjalet' eller 'bønneteppet mitt'. Det må nesten forklares. I går ettermiddag ble jeg kalt frem sammen med mange andre norske bønneledere. Hver av oss ble drapert med dette teppet. Det var en profetisk handling som noen av de yngre bønnelederne hadde tatt initiativet. De ville hedre de som har stått i et nasjonalt bønnearbeid gjennom mange år. De ville fortelle oss at vi ikke står alene, at de var glad i oss og takknemlig for det arbeid som er nedlagt. Det ble mange tårer, hos oss alle. Jeg tror at alle vi som ble kalt frem ble sterkt berørt av denne kjærlighetshandlingen. Så ble alle ungdommene under 25 år som var til stede kalt fram og så ba vi for dem, før de selv ba for deres egen generasjon. Det var veldig sterkt å få være med på dette.

'Bønnesjalet' mitt skal jeg ta godt vare på og bruke på kalde dager da jeg har min stille stund.

Etter dette fant det sted enda en profetisk handling. Også den av stor åndelig betydning.

Til bønnekonferansen kom det en mann fra Bangor i Nord-Irland. Fra Valley of the Angles. Englenes dal. Hellige Patrick rastet en gang her, og han hadde da et syn hvor han så at hele denne dalen var fylt av engler. I 586 bygget hellige Comgail et kloster i denne dalen. Klosteret ble et bønnens hus med bønn 24/7. Dette var også et sted for lovsang og tilbedelse og herfra ble det sendt ut misjonærer. Men så kom vikingene og slaktet ned for fote de bedende munkene. Det skjedde mellom år 822 og 824.

En som har blitt grepet av denne historien er en mann ved navn Rodney. Han er født og oppvokst i Bangor, og etter å ha satt seg inn i historien kjente han på en djup lengsel etter å møte norske kristne for å 'gjenforene' det keltiske og norske. På forunderlig vis ble det slik at Rodney kom med en gruppe musikere fra ulike nasjoner, som spiller keltisk lovsangsmusikk. Men det Rodney også ønsket var å bryte brød med en norsk kristen. En god venn, Håvard Sand, spurte meg om jeg kunne tenke meg å gjøre det. Det jeg ikke fortalte Håvard var at jeg for mange år siden leste om klosteret i Bangor har båret på en sterk lengsel etter å møte noen derfra for å 'gjenforene' det keltiske og det norske. Jeg tenkte mye på dette da jeg dro til Shetland i 2005 for å tale på 'Fire from the North' konferansen. På forunderlig vis fikk jeg en invitasjon dit. Men jeg traff ingen fra Bangor der. Jeg har ikke delt dette med noen, derfor ble det veldig sterkt når Håvard spurte om jeg kunne ordne med brød og vin, slik at vi som et profetisk handling kunne be den keltiske representanten fra Bangor om tilgivelse for våre synder og gjenfores med våre åndelige røtter. Jeg fortalte denne historien før vi brøt brødet.

Det ble sterkt dette. Mye gråt. Men også mye nåde og legedom ble forløst. Etter at Rodney og jeg hadde delt brød og vin stilte han seg opp, slik at alle som ville kunne få en god irsk klem av ham.

Det var det mange som ville. Mange bar også frem en bønn om tilgivelse for det vikingene hadde gjort.

Det var også en stor, stor velsignelse å ha Daphne og Roy Godwin med oss. Deres enkle, naturlige væremåte, og det Gudsnærværet de bærer med seg, forløste mye nåde blant oss. Vi gripes av de sterke vitnesbyrdene om det som skjer på Ffald-y-Brenin i Wales. Det er virkelig et genuint Åndens verk.

Det var også så godt å ha med seg David Damien, kopter fra Egypt, men som nå leder et bønnearbeid i Canada som holder store bønnekonferanser i en rekke land. En stillferdig, ydmyk Herrens tjener med djupe erfaringer av livet med Herren.

David til høyre på bildet, her sammen med baselederen for Grimrud, Andreas Karstad.

Når jeg brøt brødet sammen med vår venn fra Bangor hadde jeg med et velsignelseskors jeg har fått i gave fra Hl. Katarinaklosteret i Egypt. Dermed bar vi også med oss våre koptiske venner. De keltiske kristne var nært knyttet til ørkenfedrene i Egypt og Syria.

Takk til alle dere som ba for seminaret mitt fredag: "Norske bønnehus med keltiske røtter - hvordan leve et liv i bønnens rytme". Det kom så mange at flere måtte gå igjen, selv om flere valgte å sitte på gulvet. Mange gode tilbakemeldinger.

I anledning 25 års jubileet for Berlinmurens fall: Bønn og profetiske proklamasjoner fikk jernteppet til å falle

I anledning 25 års jubileet for Berlinmurens fall som markeres i dag, gjengir jeg deler av en tale jeg holdt i Pinsekirken, Kongsvinger, fredag 30. november 2007, i regi av Glåmdalen Israelsforening.

Emne for talen var: 'Bønn og profetiske proklamasjoner årsaken til Berlinmurens og Sovjetunionens fall':

I kveld vil jeg ta dere med tilbake i historien. Ikke så veldig langt forresten, vi skal bare snu historiens blader tilbake til 1989. Jeg vil tale til dere om hvordan Gud virker i historien, som svar på de troendes bønner. Jeg håper jeg ved Guds hjelp skal dra teppet litt til side, slik at vi kan se litt inn i den åndelige virkeligheten. Apostelen Paulus skriver i 2.Kor 5,18: «i det vi ikke retter blikket på de synlige ting, men på de usynlige. For de synlige ting er forgjengelige. Men de usynlige er evige.» Og til forsamlingen i Efesos skriver han: «For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i himmelrommet.»

Vi skal åpne vår Bibel i kveld og lese Salme 2, som er en profetisk salme.

Salme 2 kunne jo ha stått som en overskrift over vår egen tid. Det er jo veldige ting som har skjedd med vår verden i det 20 århundre, og enda mer står vi foran i det 21, som vi så vidt har begynt på. Tenk bare hva mange av de som sitter her har vært vitne til av dramatiske begivenheter. For å holde oss til Israel, så skjer det forunderlige at Israel får sitt land tilbake i 1948, og Jerusalem kommer å jødenes hender i forbindelse med seksdagerskrigen.

For 18 år siden, torsdag den 9. november skjer det få trodde ville være mulig. Mens verden sitter klistret foran TV-skjermene følger vi dramaet som utspiller seg i Øst-Tyskland. Det er bare Dagbladet her hjemme på berget som tar grundig feil av det som skjer denne dagen. På sin førsteside står det med store krigstyper: Barnepsykolog Magne Raundalen: La barna banne! Alle andre har skjønt at det skrives verdenshistorie disse dagene. På TV-bildene ser vi unge mennesker med store slegger som gyver løs på Berlinmuren. Følelsene får fritt spillerom når den 12 fot høye muren som har skilt Øst- og Vest-Tyskland fra hverandre, og som har omgjort Øst-Berlin til et eneste stort fengsel, i 28 år, står for fall.

De dramatiske scenene som utspiller seg denne dagen 9.november 1989, skjer bare en måned etter at Øst-Tyskland hadde feiret sitt 40 års jubileum som egen nasjon. Nyhetsmedier fra hele verden viser bilder av feirende tyskere som fjerner stein for stein av den 103 mil lange Berlin-muren, mens grensevaktene knapt nok løfter øyenbrynene. Noen måneder før ville en hver som hadde prøvd seg på noe lignende blitt skutt på stedet. Det tok 12 år å bygge denne muren, på de årene hadde 2,7 millioner menensker flyktet til Vest-Tyskland.

Berlin-murens fall symboliserte noe langt større enn foreningen mellom Øst- og Vest-Tyskland. Berlin-murens fall signaliserte selve sovjetkommunismens fall. Som dominobrikker kunne vi må se sovjetsoldater trekke seg tilbake fra det ene stedet etter det andre. Og så – omtrent to år senere – trådte Sovjetunionens leder, Mikhail Gorbatshov til side, og det mektige Samveldet av Sosialistiiske Sovjetrepublikker, eksisterte ikke lenger!Hva var de bakenforliggende årsakene til at dette skjedde? Hva vet vi idag, som vi ikke visste så mye om den gangen?

Du husker sikkert beretningen fra Josvas bok, om Jerikos murer?

På en måte var murene rundt Jeriko enda mer formidable enn Berlinmuren. Seks hestevogner kunne rides ved siden av hverandre, og likevel komme inn gjennom byporten. Murene rundt Jeriko var designet ikke for å holde ubevæpnede mennesker innelåst. De var laget for å holde den sterkeste hær av mennesker ute. Likevel falt Jerikos murer som et korthus. Det skjedde på grunn av en profetisk handling og bønn. Det samme skjedde med Berlinmuren.

Det faktum at Berlinmuren falt var bare den modne frukten av begivenheter som hadde pågått bakenfor de fysiske grensene av det engang så fryktede Jernteppet, som Øst-Tyskland var en del av. Det er min overbevisning at Berlinmmuren kollapset fordi de demoniske maktene som holdt den oppe, ble drevet bort.

Det er noen viktige faktorer som vi skal se litt nærmere på:

I 1980 gikk noen gudsfryktige mennesker sammen og etablerte Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem, etter et kall fra Gud. Påsken samme år arrangerer ambassaden sin første av mange bønneaksjoner som ble kalt «Mordecai Outcry», hvor de satte søkelyset på den ytterst vanskelige situasjonen til de russiske jødene.

Som resultatet av denne aksjonen begynner Gud å kalle og lede små grupper av bønne-kommandoer, som reiser inn i Russland og begynner å bombardere landet med bønn fra ulike hold. Internasjonale forbønnsledere som Kjell Sjøberg, Johannes Facius, Steve Lightle og Gustav Scheller kalte sammen til en bønnekonferanse i Jerusalem. Deltagerne bad for Israel og for at at jødene i Russland skulle settes fri. I forbindelse med denne bønnekonferansen kalte Gud Steve Lightle, Johannes Facius og to andre forbedere til en spesiell bønnereise til Sovjetunionen. En måned etter at Sovjet hadde fått sin nye leder, Mikhail Gorbatsov, var teamet på plass. Deres mandat var Jes 62,10:

«Dra gjennom, dra gjennom portene! Rydd vei for folket! Bygg opp, bygg opp hovedveien! Rens bort steinene, reis banneret for folkene!»

Teamet skulle bokstavelig dra gjennom portene i Sovjetunionen og forberede veien for Exodus. De besøkte mange jødiske sentra, og alle disse stedene fant de gigantiske Lenin-statuer, som de marsjerte rundt, og proklamerte at avgudene skulle falle. Samtidig forsøkte de å finne veier som kunne brukes til å transportere jødene ut av Russland. De bad om at Gud skulle åpne en kongsvei som gjorde at jødene raskt kunne komme seg ut, når Gud åpnet dørene.

Teamet dro til Odessa, selve hovedhavnen i Ukraina, ja for hele det veldige Sovjetunionen dengangen. Der finnes det en stor trapp, og denne gikk de opp og ned, mens de bad i tunger. Det alltid nærværende russiske sikkerhetspolitiet, KGB, fulgte med dem for å forsøke å snappe opp hva disse fire forbederne gikk og snakket om!Noen år senere kunne de første skipslastene med jøder seile nettopp fra denne havnen til Haifa, og jødene som dro, gikk de samme trappetrinnene som disse fire forbederne hadde gått opp og ned mange ganger den dagen de var der. De fire forbederne hadde utført en profetisk handling, lik den jødene gjorde da de marsjerte utenfor Jerikos murer.

Sent i desember 1985 til tidlig i januar 1986, dro Facius og Lightle tilbake til Sovjetunionen med 12 andre forbedere fra flere nasjoner. Dette skulle bli deres viktigste og historiske bønneoppdrag bak Jernteppet. På nyttårsaften 1985, som var en særdeles kald natt, sto 14 bedende menn utenfor kontoret til Sovjetunionens leder, Mikhail Gorbatsjov i Kreml. En av forbederne hadde ganske nylig vært på Gorbatsjovs kontor, så han kunne lede de 14 til rett sted. Steve Lighte har fortalt om dette som så skjedde:

«Jeg kommer aldri til å glemme det. Vi marsjerte som om vi skulle være en kommandoenhet, og Gud gav oss en enorm glede. Mens vi marsjerte, gikk vi der med store smil. Vi rundet hjørnet, jeg har aldri sett så mye politi, KGB og militære mannskaper før. Ingen russer gikk ned den sideveien vi gikk, men der var vi. KGB agentene kom løpende, 40 eller 45 stykker. De var så forbauset at de gikk sammen med oss! De visste ikke hva vi hadde planlagt å gjøre, men jeg brydde meg ikke noe om det heller. Når vi sto rett foran døren som ledet til Gorbatsjovs kontor, så nært at jeg kunne røre ved selve døren, tok jeg av meg min hatt. Med de smilende forbederne ved min side, og med KGB som eskorterte oss, leste jeg fra Guds ord, fra 1.Sam 15,23 og 28: «Siden du har forkastet Herrens ord, har Han også forkastet deg, så du ikke lenger skal være konge... I dag har Herren revet kongedømmet over Israel fra deg, og Han har gitt det til en som er din neste, en som er bedre enn du.»Etter å ha avlevert dette budskapet, snur Steven Lighte seg, og går sammen med de andre forbederne bort fra stedet, til KGBs store forbauselse.

Seks år senere, på nøyaktig samme uke, juledagen i 1991, sitter Gustav Scheller og hans kone og ser TV i Odessa i Ukraina. Gorbatsjov er på lufta, og annonserer: Jeg trekker meg tilbake som Sovjetunionens president.På begynnelsen av 1980-tallet så kaller Gud en forbeder ved navn Tom Hess til å lede en 24 timers bønnevake i Washington DC. Dette førte blant annet til at Hess etablerte Jerusalem House of Prayer for All the Nations, med beliggenhet på Oljeberget i Jerusalem. I 1985, mens Tom Hess ledet et bønneteam til Egypt og Israel, var han oppe på Sinai-fjellt, da Den Hellige Ånd ledet ham til å reise til USA og Russland for å forberede jødene for et fremtidig exodus. Sent på året i 1986, føler Tom Hess seg ledet til å ta et team på 38 jødiske og hedningekristne menn og kvinner på en bønnereise til Russland. Teamet reiste både til St.Petersburg hvor de traff jødiske opposisjonelle, som de oppmuntret, og til Moskva hvor de marsjerte rundt Kremls murer i stille bønn. På den Røde plass, sto de samlet og ba om at jødene måtte få muligheten til å forlate Sovjetunionen.

På Yom Kippur besøkte forbønnsteamet en jødisk synagoge i Moskva, hvor de hadde muligheten til å få gitt videre noen bibler de hadde med seg.

Dette strategiske besøket skjedde samtidig med stormaktsmøtet på Island mellom USAs president Ronald Reagen og Gorbatsjov. Når gruppen med forbedere endelig var kommet hjem sto de oppe på Oljeberget og ropte de til landet i Nord om å gi slipp på jødene der, i Herrens navn.

I løpet av noen få dager etterpå gikk Sovjetunionen overraskende med på å la 12.000 jøder få emigrere til Israel i løpet av en to års periode.

Tom Hess ledet også et bønneteam til Sovjetunionen våren 1987. Dette teamet hadde ett mandat. De skulle gjennom bønn angripe roten til det kommunistiske systemet. Kommunismen hadde da gjort 70 prosent av den menneskelige rase til slaver. Når teamet kom til Moskva, talte Gud til noen i teamet om Dan 12,1. «På den tiden skal Mikael stå fram som den store fyrsten som står vakt over sitt folks barn.» Ut fra dette ordet talte Gud til forbederne ay erkeengelen Mikael på nytt var sendt av Gud for å sette jødene fri fra deres fangenskap, denne gangen i Sovjetunionen. Det var nok ingen tilfeldighet at de fikk dette ordet da de sto i selve hovedmuseet i Kreml, som heter Erkeengelen Mikaels kirke, da de ba om at jødene måtte settes fri.Bønneteamet til Hess marsjerte også utenfor Kremls murer i bønn. I alt ledet Tom Hess 10 slike bønnereiser til Sovjet.

Steve Lightle tok også et bønneteam bestående av 12 medlemmer til Moskva i forbindelse med 70 års jubileet til Bolsjevik-revolusjonen. Disse stilte seg utenfor bygningen hvor Lenin i1917 hadde signert Sovjetunionens konstitusjon. Der skrev de i bønn ut en ny grunnlov basert på Guds ord.

Vi begynte å se bønnesvarene fra dette bønneoppdraget i 1988, da Gorbatsjov forandret deler av Sovjetunionens konstitusjon og tok initiativet til å skrive en ny året etterpå. Når vi kom til året 1990 , så vi at russiske jøder var begynt å emmigrere, men det beste sto ennå foran dem.Nå talte Gud til sine venner på nytt. Du forstår det at Gud taler konkret til de som vil tre inn i en forbønnens tjeneste. Hos profeten Amos, i Amos 3,7 kan vi lese: «For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer sitt hemmelige råd for sine tjenere profetene.»

I 2.Kong 6 finnes det en forunderlig historie om kongen i Syria, som den gangen lå i krig med Israel. Den syriske kongen lurte på om de kunne ha en forræder i rekkene, siden Israels konge visste så godt hva som den syriske kongen planla. Da er det at en av kongens menn sier. «Det er Elisja, profeten i Israel, som åpenbarer for Israels konge hvert ord du taler i ditt sengekammer.»

Det samme skjer i vår tid. Fordi Nordens Farao, Gorbatsjov, avviste å la Guds folk fare, så åpenbarte Gud for forbederne at Han, Israels Gud, kom til å ryste verdens økonomi, og da i særdeleshet Sovjetunionens økonomi.Bevæpnet med dette profetiske ordet stilte noen forbedere seg utenfor Økonomiens Hus, det som tilsvarer USA's Wall Street, natten til 17. oktober 1987. De bad da ut det profetiske ordet de hadde fått. Steve Lightle, som var en del av dette bønneteamet, forteller at de så forlot Moskva, og mandag 19. oktober kom det finansielle krasjet. Samtidig med at dette bønneteamet er på plass i Moskva, og handler på det profetiske ordet de hadde fått, er det andre forbedere i USA som får nøyaktig det samme ord om det som er i ferd med å skje på børsene verden over. Det er veldig lenge siden jeg har sluttet å tro på tilfeldigheter!

I juli 1988 skjer det noe bemerkelsesverdig. Da markeres 50 års jubileet for det som skjedde i Evian, en liten fransk by beliggende ved stranda til den vakre Geneve-sjøen. Et halvt århundre tidligere kom statsledere fra 38 nasjoner sammen, etter forespørsel fra USAs president Franklin D. Roosevelt. Det som var samtaleemnet på denne konferansen var hvordan de skulle få seks millioner jøder ut av Tyskland og Østerrike, men noen løsning fant ikke sted. I stedet havnet seks millioner jøder i hendene på den gale østerriske diktatoren Adolf Hitler.50 år senere, i det som profetisk kan sees på som Jubelåret, kom forbedere sammen fra de samme 38 nasjonene sammen til en bønnekonferanse i Berlin. En liten gruppe dro også til Evian. Delegatene møttes etter at Gud hadde kalt dem sammen, og sammen ba de om tilgivelse for det som hadde skjedd i Evian 50 år tidligere. Da hadde jødene blitt forrådt av verdens nasjoner. Denne profetiske handlingen var viktig. Grunnlaget var lagt for at kongeveien for jødene ut av Sovjetunionen kunne tas i bruk!

I september åpnet Ungarn sine grenser, og iløpet av seks måneder adde 220.000 øst-tyskere flyktet til Vesten. Sovjetunionen ble rystet i sine sammenføyninger. Jernteppets fall førte til at flere av de gammeltestamentlige profetiene som ennå ikke var blitt oppfylt, nå gikk i sin oppfyllelse. Som denne fra Jes 31,8-10:

«Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende. Blant dem er det både blinde og halte, både svangre og fødende. Som en stor skare skal de komme tilbake hit. Med gråt skal de komme og med ydmyke bønner, og jeg vil lede dem. Jeg vil føre dem til rennende bekker på en jevn vei, hvor de ikke skal snuble. For jeg skal være en far for Israel, og Efria'im er min førstefødte. Hør Herrens ord, alle folk! Forkynn det til de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det, som en hyrde vokter sin hjord.»

16 måneder etter botsbønnene som ble bedt i Berlin og Evian, falt Berlinmuren. Og med Berlinmuren hele det mektige ateistiske Sovjetunionen, hvor religionen var bestemt å utryddes. Jeg tror Gud valgte ut Mikhail Gorbatsjov. Han var Guds redskap. Hans bestemor, fortelles det, var en hengiven kristen. Hun tilhørte baptistene og var kjent som en forbeder og bønnekvinne.

En gripende historie om hvordan engler hjalp forbedere i Hvite-Russland

I går leste jeg en historie om forbederen James W. Goll som grep meg. Det er historien om et forbønnsoppdrag i Ukraina og om engler som viste vei. Jeg lar James W. Goll fortelle selv. Her er oversettelsen jeg har gjort:

Jeg vet fra personlig erfaring at Gud budbringere er rede til å komme oss til hjelp i krisetider.

Dere husker sikkert den forferdelige kjernekraftulykken som rammet Tsjernobyl i 1986. Sonen som var berørt av radioaktiv stråling utvidet seg stadig når jeg reiste til Minsk i Hvite-Russland for å tjene som profetisk forbeder på en jødisk festival. Jeg hadde reist dit sammen med mine venner David Fitzpatrick and Richard Glickstein, som jeg hadde bedt sammen med i New York og andre steder i USA.

Etter at vi hadde mer eller mindre hadde fullført vårt bønneoppdrag vedrørende festivalen, følte vi alle tre at vi fremdeles hadde et bønneoppdrag vi måtte utføre. Vi følte at vi måtte be om beskyttelse for byen, spesielt for barna, mot det som ble kalt for 'Tsjernobyl-syken' . Det var forventet at det radioaktive utslippet ville forurense elva som renner gjennom Minsk, og om så skjedde ville det innebære en stor katastrofe for befolkningen.

Vi hadde funnet et spesielt sted i byen ved et av de kommunistiske monumentene hvor det fantes en bro. Vi følte at det var stedet hvor vi skulle be, så vi bestemte oss for å gå dit om kvelden for å finne stedet igjen. Vi bodde på hvert vårt rom på et hotell. Da vi tok heisen slo en fjerde mann seg sammen med oss, og fulgte oss ut når vi gikk.

Til å begynne med trodde vi at vi visste veien vi skulle ta. Men når vi gikk nedover gaten oppdaget vi hvor mørkt det var. Vi fant veien til undergrunnsbanen, men det var slett ikke enkelt å finne ut av hvilket tog vi skulle ta. Vi gikk på et tog som vi trodde kunne være det rette. Den fjerde mannen tok også dette toget. Han så akkurat ut som en typisk russer. Han sa ikke noe til oss.

Vi gikk av toget på endeholdeplassen, og følte oss helt bortreist! Da var det at mannen kom bort til oss og snakket til oss på engelsk! 'Kom, bli med meg!' Så fulgte han oss til en annen skinnegang, og da kom det et annet tog og han sa: 'Gå ombord!'

Vi så på hverandre, og siden vi ikke hadde noe annet å gjøre, steg vi om bord på dette toget. Når dette toget stanset, gikk vi av. Fremdeles var vi i villrede. Når et nytt tog ankom denne stasjonen, sa mannen: 'Gå ombord!' Vi fulgte hans råd. Vi kom til et sted som så ut til å være en større stasjon med kryssende linjer,. 'Gå av her', sa den ukjente russeren som snakket engelsk.

Vi gikk av toget, men her var valgmulighetene så mange at vi følte oss fullstendig fortapt. Mannen hadde også gått av toget, og fulgte oss. Da er det at han peker på en av utgangene og sier: 'Oppdraget deres befinner seg utenfor der'. Vi gikk opp trappene og befant oss så på broa vi hadde sett oss ut! Vi snudde oss, men mannen var borte! Vi fant ham ikke noe sted. Selvsagt! Russeren var en engel!

Vi ba våre bønner og utførte en profetisk handling. Etterpå fikk vi vite at radioaktiviteten aldri nådde byen via elva. Vi hadde fullført oppdraget vårt, godt hjulpet av en engel.