Gud har kontroll - også over kronisk sykdom

Gud har kontroll. Mandag denne uken kom jeg over en bok skrevet av Eric Gaudion (bildet), om hvordan han lærte å leve med kronisk, livstruende sykdom. I går fikk jeg den beskjeden jeg ikke ville ha, men som legen min likevel måtte gi meg: Det er ikke mer som kan gjøres for å bedre situasjonen med mitt hjerte.

Mandag gikk jeg oppover en liten bakke, og fikk sterke smerter i brystet. Jeg ble uvel, svimmel, kvalm. Slike anfall har jeg hatt mange ganger de siste årene, men dette var annerledes. Vanligvis gir smertene seg når jeg har satt meg ned og hvilt. Denne gangen varte smertene resten av dagen, natten og store deler av neste dag. Det var som om noen satt oppe på brystkassen min, og hjertet slo svært raskt. Etterat smertene gav seg, sèg trettheten inn over meg. Det var vanskelig å holde seg på beina, og det å gå noen skritt var utmattende.

Nå vet jeg at det ikke er noe å gjøre med dette, med mindre det blir enda verre! Sykdommen jeg har er kronisk, og jeg må lære meg å leve med den, med mindre Gud gjør et under. Det siste har jeg bedt om så mange ganger. Jeg er blitt salvet og bedt for ved ulike anledninger. Jeg har overlatt mitt liv i Herrens hender, og der hviler jeg nå.

Det betyr ikke at dette ikke er vanskelig. For meg er dette en sorgprosess. Ikke minst sorgen over å ikke kunne løpe, eller virkelig lange ut på lange fjellturer. Som jeg elsker. Av å ikke kunne delta i aktiviteter jeg klarte før. Og utfordringene som oppstår i hverdagen over det jeg ikke lenger makter. Som å løfte på ting, bære og arbeide sammenhengende i noen timer. Den tiden er over. Nå må jeg ha hjelp til ting som før var selvfølgelig.

Nå skal jeg sette meg ned og lese Eric Gaudions bok: "Braving the Storm - Survival Tactics". Eric Gaudion er forfatter, bibellærer og menighetsrådgiver. Han har vært pastor for en pinsemenighet tilhørende Elim-bevegelsen i England, før han ble hovedpastor for Shiloh Baptist Church på kanaløya Guernsey frem til i fjor. Da satte alvorlig sykdom en stopper for den tjenesten. Jeg kommer nok tilbake til innholdet av denne boken etterhvert. Akkurat nå takker jeg Gud for at Han sørget for at den sto på et strategisk sted i Bok og Medias bokhandel i Oslo mandag, slik at jeg fant den. Jeg visste ingenting om denne boken eller om Eric Gaudion, men Gud visste at jeg trengte denne boken - nå. Ingenting er tilfeldig for den som er et Guds barn.

Mange ble helbredet mens Jesus vandret på jord. Det ber jeg også om.

Men - det finnes de som ikke blir det. Som må bære kronisk sykdom resten av livet. Timoteus måtte sannsynligvis det. Han slet med mageproblemer. Apostelen Paulus omtaler dem som hans "jevnlige sykdommer". Og Paulus selv bar en "torn i kjødet". Hva den tornen var, vet vi ikke. Men den var plagsom. Paulus lærte noe igjennom den, nemlig dette:

"Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i skrøpelighet." (2.Kor 12,9)

Så skriver Paulus noe som er spesielt meningsfullt for meg akkurat nå:

"Derfor gleder jeg meg midt i skrøpelighetene ... og angst for Kristi skyld." (v.10)

Hjertepasienter vet noe om lammende frykt. Jeg har også fått smake hva det vil si noen ganger.

Det jeg ber om er å få leve slik at jeg kan ære Kristus også gjennom det som er vanskelig.

Matt Redman synger en sang hvor det heter: "Though there's pain in the offering, blessed be Your name."

Jeg er takknemlig for forbønn.

Be slik Apostelen Paulus ba, del 3

Vi skal nå se nærmere på de bønnene som apostelen Paulus ba. Det vil hjelpe oss til å be mer Gudsrike-fokuserte bønner! Paulus hadde en rekke mennesker under sin omsorg som hadde store behov. Han hadde grunnlagt en rekke forsamlinger i Lille-Asia, og mange av medlemmene av disse forsamlingene ble forfulgt. Dette lå nok tungt på hans hjerte. I 2.Kor 11 beskiver han på en personlig måte det han har gått igjennom av lidelser og prøvelser som apostel, og i den sammenhengen skriver han: "Utenom alt det andre har jeg det som ligger på meg daglig, nemlig omsorgen for alle menighetene." (2.Kor 11,28) I det neste kapitelet beskriver han så et personlig bønnebehov. Det er ikke så ofte vi får innblikk i dem. Men her er han veldig personlig. Han forteller om noe som skjedde en god stund tidligere, for hele 14 år siden. Han beskriver den såkalte "tornen i kjødet", uten å komme nærmere inn på hva dette er. Det er min personlige overbevisning at det var snakk om en kronisk sykdom. Jeg skal ikke begrunne det her, det har jeg alt gjort i en egen artikkel som omhandlet dette. Poenget her er å understreke betydningen av at Paulus bad "inderlig til Herren tre ganger om at den måtte forlate meg." (2.Kor 12,8)

Men Paulus fikk ikke det bønnesvaret han håpet på. "Tornen" ble ikke tatt bort. Han fikk et annet bønnesvar: "Men Han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for Min kraft blir fullendt i svakhet." (2.Kor 12,9)Jeg tror Paulus lærte noe spesielt når det gjelder bønn gjennom dette. Før han fikk dette bønnesvaret opplevde Paulus at denne "tornen" var til hindring for hans tjeneste, ja så mye at han ba tre ganger om å bli kvitt denne lidelsen. At han ba tre ganger betyr nok ikke bokstavelig at han ba tre ganger, men det er heller snakk om tre ulike bønneperioder. Legg merke til at det står at han ba inderlig.

Gjennom disse tre intensive bønneperiodene hjalp Gud Paulus til å vite at han ville oppnå en større herlighet ved at "tornen" forble i livet til Paulus og at Gud ville gi ham evne til å overkomme den og operere sammen med den. Så Paulus ga seg med å be om at den skulle bli fjernet.

Er det ikke slik at vi ofte vil be mennesker ut av ting, mens Gud ønsker å bruke disse tingene i disse menneskenes liv til å gjøre dem mer fokusert på Guds rike, og få dem til å feste deres oppmerksomhet på ting som har med Guds rike å gjøre. Jeg tror Paulus lærte dette igjennom egen erfaring, og dette preget nok også måten han ba for andre på. Han ba dem nødvendigvis ikke ut av problemene, men han ba om at Gud måtte bruke den situasjonen som problemene, utfordringene og lidelsene skapte. Dette er vel en av årsakene til at han skriver som han gjør i Rom 8,28 hvor han helt sikkert beskriver erfaringer han selv har gjort med Gud:"Og vi vet at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud, fordem somer kalt etter Hans rådslutning." (Rom 8,28 Bibelen Guds Ord, 2.utgave 2007)

(fortsettes)

Paulus led av kronisk sykdom

Led apostelen Paulus av en kronisk sykdom? I en del av den moderne trosbevegelsen vil et slikt spørsmål avvises som det rene nonsens, og et uttrykk for vantro. Men det er flere ting ved det nytestamentlige skriftmaterialet som antyder at Paulus led av en kronisk sykdom, som skapte store utfordringer for ham. Vi finner disse eksemplene blant annet i det brevet han skriver til forsamlingene i Galatia-området.

"Dere vet at det var på grunn av menneskelig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere den første gangen. Og den prøvelsen som var knyttet til min kropp, verken foraktet eller forkastet dere, men dere tok imot meg som en Guds engel, ja til og med som Kristus Jesus." (Gal 4,13-14)

Oversettelsen av Det nye testamente, som er foretatt av Det Norske Bibelsselskap, i 2005 oversetter disse versene slik: "Dere vet at det var på grunn av sykdom jeg fikk forkynt evangeliet for dere første gang. Likevel fristet ikke sykdommen dere til å forakte eller avsky meg, nei, dere tok mot meg ...."

Hva denne sykdommen kan ha vært, har det vært mange spekulasjoner om. Noen sier malaria, noen at det var en øyensykdom - jeg synes det er mindre interessant. Det interessante er hva denne sykdommen gjorde med Paulus, og at han til tross for sykdommen, klarte å utføre en tjeneste for Herren som ikke står noe tilbake fra de som var friske. Kanskje maktet han mer, og årsaken var nok at han var fullstendig avhengig av Herren i ett og alt. Ingenting var selvfølgelig for ham.

I 2.Kor 5 snakker han om at kroppen hans "brytes ned". "For ennå mens vi er i dette jordiske huset, sukker og lengter vi etter å bli ikledd vår bolig som er fra Himmelen, for at vi, når vi er blitt ikledd denne, ikke skal bli funnet nakne. For vi som er i dette teltet, sukker mens vi er nedtynget..." (2.Kor 5,1-3) Bare et menneske som har opplevd kroppslig lidelse kan skrive slikt som dette. Paulus skriver ut fra sin erfaring med sykdom.

I det samme brevet lister han opp noe av det han har gått igjennom som en Herrens tjener. Han nevner "utmattelse", "angst", "søvnløshet" og snakker om "svakhet".

Og i 2.Kor 12 snakker han om tornen i kjødet. Hva den er, sier han ikke, men det er tydelig at han ikke blir kvitt den. Heller ikke ved utholdende bønn. Tornen gjør noe med kroppen hans. Den skaper plager og utfordringer, og denne kroniske lidelsen holder ham tett til Jesus. Den svakheten den forårsaker, gjør ham sterk i Herren.

Tornen arbeider gjennom smerte. Den får og holder på vår oppmerksomhet. Glem ikke at Paulus fikk tornen i kjødet, på grunn av hans erfaringer med Guds herlighet! Det er ingen spøk å være i Guds nærhet. Det burde vi aldri ta lett på. Tornen hadde en hensikt i livet til Paulus.

Det hjelper meg å tenke slik, fordi jeg selv har erfaringer med kroniske lidelser. Mange, mange ganger har jeg bedt om at Herren skal ta dem vekk, men jeg har ikke fått det svaret jeg ønsker meg. Kanskje fordi min torn i kjødet også har en hensikt?