Kristi kropp, del 2

Her følger andre del av undervisningen til Watchman Nee (bildet) om Kristi kropp:

"At kirken er Kristi kropp handler helt og holdent om liv. Kirken som Kristi kropp er ikke en læresetning; det handler om liv. Et menneske kan ikke bli en del av Kristi kropp bare ved å få en forståelse av den. En blir en del av Kristi kropp ved å bli gjenfødt. Det handler absolutt om liv, og har ingenting å gjøre med kunnskap eller lære. Den eneste måten vi kan se Kristi kropp på er ved Guds åpenbaring. Vi kan ikke forstå Kristi kropp med vårt sinn. Selv om vi har all den kunnskap som finnes om Kristi kropp, så kan det fremdeles være slik at vi ikke har sett Kristi kropp eller rørt ved realitetene av denne Kroppen. Bare de som har mottatt åpenbaring fra Gud vil se Kristi kropp, og tre inn i realitetene til Kroppen.

Romerne 12 forteller oss at Kirken er Kristi kropp, men forklarer ikke hvordan Kirken blir Kristi kropp. For å kunne forstå hvordan Kirken blir Kristi kropp, må vi ha forstått Romerne 5-8. Kapitel fem forteller oss hvordan vi er forenet med Adam og at det menneskes liv stammer fra Adam. På grunn av Adams fall, har alle mennesker blitt syndere og er blitt en del av det gamle menneske. Kapitel seks forteller oss hva som må skje med det gamle mennesket; det må bli korsfestet med Kristus. Gjennom Kristi forløsning, er vi døde og har stått opp igjen. Kapitel syv forteller oss at et menneske ikke lenger skal leve etter kjødet, men etter ånden. Kapitel åtte går videre og forteller oss hvordan vi kan leve etter Ånden.

(fortsettes)

Et studium av Ruts bok, del 1

I mitt personlige bibelstudium leser jeg for tiden Ruts bok. Det er en bok som jeg har hatt stor glede av å lese i mange år, og betydde mye i en periode langt tilbake i tid. En av mine beste venner, engelskmannen John Noble, brukte denne boken til å undervise om betydningen av vennskap og enda det har gått så mange år siden jeg hørte den, husker jeg mesteparten av det han sa ennå. Og særlig ordene fra Rut 1,16-17 sitter som spikret: "Be meg ikke om å forlate deg eller om å vende tilbake så jeg ikke lenger følger etter deg. For hvor du går, vil jeg gå. Og hvor du har din bolig, er vil jeg ta bolig.Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli gravlagt."

Denne gangen har jeg gjort et dypdykk i teksten, og vil i noen artikler fremover dele med bloggens lesere noe av det jeg har dvelt ved. Kanskje det om litt kan bli en bok av dette?

Ruts bok er blitt kalt "Det gamle testamentes kronjuvel". Det er ikke bare en vakker kjærlighetshistorie, men også et studium i Guds suverenitet, og nåde. Ruts bok handler om forløsningens historie. Boas, Løseren, er et av de tydeligste bildene i hele Det gamle testamente på Kristus og Hans forløsningsverk. Dette er en beskrivelse av Davids slekt, han som var Israels kronede konge, utvalgt av Gud til å bli stamfar til Messias. Og sist; men ikke minst, er dette også en historie om pinsen. Jødene leser Ruts bok på Pinsefestens dag.

Forfatteren er ukjent, men rabbinsk tradisjon hevder at det er Samuel som er forfatteren. Og at han skrev den i siste halvdel av det ellevte århundre f.Kr. Handlingen i Ruts bok finner sted i dommertiden, som en del av begivenhetene som skjer mellomd Josvas død og Samuels fremtreden.

I neste artikkel skal vi se nærmere på selve historien.

(fortsettes)

Ulf Ekman's nattverdsyn, del 5

Ulf Ekman siterer Ignatios av Antiokia (30-107), for å forklare sitt nattverdsyn. Ignatios er den viktigste skikkelsen i den gruppen som går under benevnelsen 'de apostoliske fedre' - urkirkens mest betydelige åndelige ledere og forfattere i generasjonen etter apostlene. De hadde jo selv vært disipler av apostlene, og stod dermed i en umiddelbar forbindelse med det urkristne miljøet.

Det er i brevet til Efeserne at Ignatios skriver: "Vær ivrige etter å komme oftere sammen til Guds eukaristi og til lovsang. For dersom dere ofte kommer sammen, rives Satans krefter ned og hans fordervelse går i oppløsning i deres enhetlige trossamfunn. Ingenting er bedre enn en fred hvori alle angrep fra himmelske og jordiske krefter er blitt gjort til skamme."

Om dette sitatet skriver Ekman:

"Det er mye å si om dise eldgamle sitatene. Det er selvfølgelig ikke riktig at hele den kritne troen var blitt forvrengt i løpet av èn generasjon, hvis noen skulle være fristet til å tro det. Tvert imot ser vi her hvordan den opprinnelige apostoliske troen ble beskyttet og bevart under vanskelige forfølgelsestider. Ignatius vet hvilken uendelig styrke som ligger i enheten og hvordan innbyrdes enhet og fred virkelig bryter ned Satans festningsverk. Han et også hvilken kraft som ligger i lovsangen og eukaristien, nattverden, og oppfordrer de troende til å bruke disse gavene flittig. Spørsmålet er vel om ikke Ignatius - som levde så nær apostlene og i fellesskap med deres disipler, og som gjennom sitt martyrium ble et blodsvitne for den opprinnelige kristne troens sannheter - visste mer om nattverdens betydning og virkelige innhold, enn vår tids sekulariserte og slappe vestlig såkalte kristne, som knapt nok verken orker å gå i kirken eller lese i Bibelen." (s.75-76)

Sørstatsbaptistene vurderer å skifte navn

Sørstatsbaptistene vurderer å skifte navn, for bedre å kunne kommunisere evangeliet i en tid som vår. Men å skifte ut et 166 år gammelt navn som mer enn 16 millioner medlemmer identifiserer seg med, vekker naturlig nok sterke reaksjoner. Følelsene kom til uttrykk når Sørstatsbaptistenes president, Bryant Wright (bildet) fremmet forslaget mandag. Det skjedde i forbindelse med kirkesamfunnets årsmøte som pågår denne uken.

Allerede nå har den store delegasjonen fra Tennessee satt ned foten. De vil ikke være med på en slik endring.

Det er nedsatt en komite på 16 personer som skal arbeide med å finne argumenter for og imot en navneendring. Mannen som skal lede denne gruppen er Dr. Jimmy Draper, tidligere president for Sørstatsbaptistene, med mer enn 50 års erfaring som pastor.

Kristi kropp, del 1

Dette er første del av en helt ny serie med artikler av den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee (bildet), for første gang oversatt til norsk.

Utgangspunktet for det Watchman Nee skriver om er Ef 3,4-6; Kol 3,4-11 og Rom 12,3-5. Disse skriftavsnittene bør derfor leses først:

I dette budskapet vil vi tale om Kristi kropp. I Det nye testamente er Paulus den eneste apostelen som bruker uttrykket Kristi kropp for å beskrive kirken. Andre steder i Det nye testamente, er kirken kalt Guds tempel, eller Guds hushold. Men Paulus sier spesifikt at kirken er Kristi kropp. Emnet vi nå skal behandle handler ikke om at vi er sønner av Gud, eller hvordan vi skal bli kristne. Vi taler om hvordan kirken blir Kristi kropp.

Vi kan si at kirken er Kristus i en annen form. Kristus var Guds enbårne Sønn. Han er nå blitt den førstefødte. Kristus - pluss alle sønnene - kirken - er den ene kropp. Det er ingen individuelle personer i kirken; det er bare Kristus i kirken. Alt det som stammer fra Kristus er kirken. Kirken kommer helt og fullt ut av Kristus og er en med Kristus. Det er ingen bruk for en kristen til å gjøre noe eller forandre noe for å bli i Kristus. Så lenge et menneske er gjenfødt, er han i Kristus og er blitt en del av Kristi kropp.

(fortsettes)

Ulf Ekman's nattverdsyn, del 4

Ulf Ekman henviser til Matt 26,28: "For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndernes forlatelse", når han slår fast at Guds nåde "kommer til oss på forkjellige måter, og nattverden er en av dem. Derfor kalles nattverden et nådemiddel, et middel som formildler til dem som i tro vil ta imot den." (s.59)

Videre skriver han:

"I brødsbrytelsen kommer vi altså på en nær og spesiell måte i kontakt med Kristi kropp og blod ... Det er som med elektrisitet. Hvis jeg nærmer meg på feil måte, får jeg støt, men nærmer jeg meg på en riktig måte, får jeg lys og varme. Her viser Paulus at Jesu nærvær i nattverden er noe objektivt, noe utenfor oss selv. Jesu nærvær er ikke bare der dersom jeg tilfeldigvis tror på det. Nei, Jesu nærvær er der enten jeg tror det eller ikke. Hvis vi ikke tror, er likegydlige eller ikke har riktig innstilling, så blir det til dom for oss. (1.Kor 11,29-32) ... Nattverden har en virkelig funksjon når det gjelder å formidle tilgivelse, renselse, gjenopprettelse og styrke - og det er heller ikke rart, når vi har forstått at Jesus er reelt til stede." (s.63-64)

Ekman slår også fast at nattverden er forkynnelse:

"Nattverden er i selve sitt vesen forkynnelse... Alt i nattverden forkynner. Ordets forkynnelse kal omgi nattverden, men alt det som skjer under nattverdgudstjeneten er også en del av forkynnelsen. Innstiftelsesordene som blir lest, brødet om brytes, vinen som deles ut - alt forkynner om forsoningens hemmelighet." (s.65)

(fortsettes)

Muslimer i Tyrkia kommer til tro på Jesus gjennom drømmesyn

Flere og flere muslimer blir kristne på grunn av drømmer de har om Jesus. Nylig kunne Orhan Picaklar, som er pastor for baptistmenigheten, Agapekirken, i Samsun ved Svartehavet i Tyrkia (bildet), fortelle om et slikt tilfelle.

En ung kvinne oppsøkte en kristen etter at hun hadde hatt en drøm om Jesus. Men det er ikke hele historien. Etter at hun hadde deltatt på en gudstjeneste, kom hun tilbake med sin mor og sin yngre søster. Dette skjedde nå i oktober. En hendelse om dette er svært uvanlig, fordi vanligvis er familien til en som blir omvendt til den kristne tro svært kritisk til det som har skjedd. Pastor Picaklar skriver i et bønnebrev, at etter gudstjenesten lovte moren at hun skulle snakke med faren at datteren var blitt en kristen "på riktig tidspunkt", slik at hun ikke ville få en negativ reaksjon!

Igjen og igjen skjer det uventede møter med interessante mennesker.

På markedet deler pastor Picaklar ut gratis Bibler og han inviterer folk til å komme for å se kirken hans. Ganske nylig kom en kvinne. Hun fortalte at hun hadde tatt med seg åtte Bibler fra markedsplassen og gitt dem til en kvinne i nærheten av der hvor hun bodde. Hun var så glad for å ha en kirke i dette nabolaget, selv om hun selv ikke var en kristen! Hun bad Picaklar inderlig om at kirken måtte forbli på samme sted, selv om den ikke har noen planer om å flytte.

Agapekirken ble grunnlagt i 2003. For kort tid siden ble fire personer døpt i en høytidelig dåpsgudstjeneste. Hver søndag deltar omlag 50 mennesker på gudstjenesten. Menigheten har nær kontakt med Den europeiske baptistføderasjonen, og er den eneste evangeliske menigheten i Samsun regionen, som har en befolkning på 1,2 millioner. Pastor Orhan Picaklar er en tidligere muslim som møtte Jesus etter å ha lest Johannesevangeliet.

Sverige 1848: Vekkelse. Sverige 2011: Begravelse

Sverige 1848: Fem unge hvitkledde går ned i vannet ved Borrekullastugan en kald høstdag for å la seg døpe på bekjennelsen av sin tro. Med disse fem starter Svenska Baptistsamfundet møtehistorie.

Sverige 2011: Det svenske baptistsamfundet begraves en høstdag i Strängnäs i forbindelse med kirkesamfunnets medarbeiderdager.

1800-tallets Sverige bød på vekkelse og motstand. En av de første baptistene i vårt naboland var Katarina Broberg. I USA hadde hun stiftet bekjentskap med det folk som kalles baptister. Hun kom hjem til Sverige forhåpningfull og full av tro. Men besvikelsen over å se at ikke noe hadde endret seg i gamlelandet siden hun dro ble enorm. Vi skriver 1857 og man skulle tro at den svenske trosfriheten hadde tatt noen skritt framover. Så var ikke tilfelle. Hjemme i Göteborg møter hun en virkelighet som viser at Sverige er langt unna å være et sted hvor mennesker kan følge sin trosoverbevisning. Hun kalles inn til forhør om sin tro og oppfordres til å "vende tilbake til den sanne kirke".

Men Katarina Broberg's tro er urokkelig. Hun startet samlinger i sitt hjem, og blir mishandlet av hun om hun leier leiligheten av. Til slutt kastes hun ut på gaten. På dette tidspunktet hadde baptistene vært tilstede i Sverige i ni år. Den brer om seg. Stadig flere lar seg døpe på bekjennelsen av sin tro. De gjør motstand mot å gå den vei som staten har bestemt for dem. Det finnes ingen vei tilbake, selv ikke om det skal koste dem livet.

Under medarbeiderdagene i Strangnäs er det ingen vekkelse å spore i Sverige. Pastorene diskuterer seg i mellom om hvordan de skal nå de unge. Den svenske kyrkans biskop, Hans Erik Nordin, deltar. Han sier at forskjellene mellom baptister og lutheranere ikke er store: "Baptismen står i dag axel vid axel med den lutherska kyrkan, sier biskopen.

Slik var det ikke i 1848. Da var det vekkelse og dens kjennetegn var radikaliteten. I dag er begge deler borte fra det svenske baptistsamfunnet. Der er man opptatt av å kunne vie samkjønnede par, man holder ikke lenger fast ved sitt dåpsyn, men går inn i en sammenheng hvor dåpsynene likestilles.

Noen føler djup sorg. Andre er lykkelige. Fortsatt ber noen om vekkelse. Og fortsatt vil noen gå den radikale veien. Mange sørger over at for dem viktige lærespørsmål ikke betyr noe mer.

Se linken for mer:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=285605

Bildet er fra en dåp i Sverige. (Foto: Klasisk baptism)

1.738.204 frelst og døpt på 10 år!

Jeg ble så begeistret over noe Erling Thu (bildet), skrev i Dagen i går. Han fortalte om T4T bevegelsen som etter 10 år har døpt 1.738.204 nyomvendte hedninger til Kristus og startet 158.993 forsamlinger! Slå den! Det som begeistrer meg er ikke først og fremst det store antallet om har bestemt seg for å følge Jesus, men det faktum at de lar seg døpe og blir lagt til en lokal menighet. Det er noe ganske annet enn krysse av på et spørreskjema på gaten og erklæres som kristen av den grunn.

Arbeidet drives i dag av menighetsplanteren David Garrison, misjonsstyret til Sørstatsbaptistene og Greater Europe Mission.

Det hele startet i 2001 med 30 slitne kristne bønder og en misjonær. Denne misjonæren utfordret de til å vinne mennesker for Gud og plante nye forsamlinger. Bare 11 av de 30 hadde gjort hjemmeleksen sin til de møttes neste søndag, men misjonæren fortsatte med å trene disse 11. I løpet av ett år - og hold deg fast nå! - vant disse 53.430 mennesker for Kristus, og døpte dem og startet 3525 nye menigheter. Det andre året ble 104.542 mennesker kristne og 9.320 nye forsamlinger startet.

De to som leder dette arbeidet heter Ying og Grace Kai. Deres måte å arbeide på kaller de T4T - trening for trenere. Det finnes en bok om historien bak det hele: T4T: A Discipleship Re-Revolution, av Steve Smith og Ying Kai.

Takk til Erling Thu som gjorde meg oppmerksom på dette.

Du kan lese mer om T4T her:

http://t4tonline.org/

Dødsdømt iransk pastor utsettes for tortur

Kilder nær den dødsdømte iranske pastoren, Yousef Nardarkhani (bildet), sier at han nå utsettes for både fysisk og psykisk tortur. Hans helsesituasjon skal også ha blitt forverret, i følge disse kildene. Yousef Nardarkhani holdes i spesiell forvaring i fengslet i Rasht og har få muligheter til å snakke med noen.

Ulike kilder hevder at Nardarkhani's henrettelse vil skje i andre halvdelen av desember. Men det er mye om tyder på at iranske myndigheter vil bruke julen til å utføre den avskyelige handlingen, da verdens oppmerkomhet er rettet mot julefeiringen.

Flere av medlemmene av Nardarkhani's husmenighet, som teller 400 medlemmer, står nå i fare for å bli arrestert.

Vi oppfordrer våre lesere til å være utholdende i forbønn for Yousef Nardarkhani, hans familie, menighet og alle andre kristne om holdes fengslet i Iran.

Anabaptister plantet tre i Luther-hagen

Tidlig i oktober plantet mennoniter to tre i Luther-hagen for å markere de fordjupende relasjonene mellom mennoniter og lutheranere.

Luther-hagen er et initiativ fra Den lutherske verdensalliansen, for å markere det kommende jubileet i 2017. Da er det nemlig 500 år siden Martin Luther spikret opp sine 95 teser på kirkedøren i Wittenberg. Denne handlingen var med på å sette Reformasjonen i gang. Kirker verden over er utfordret til å plante et tre utenfor sitt eget kirkebygg, og samtidig sponse et tre i Luther-hagen.

Larry Miller, generalsekretæren for Mennonite World Conference planet et rødt lønnetre, ved siden av et tre som var plantet for to år siden av den lutherske verdensalliansen. Anglican Communion, World Methodist Council, World Alliance of Reformed Churches, og Den romersk-katolske kirke er utfordret til å plante trær i Luther-hagen.

Bildet er tatt i forbindelse med en annen anledning hvor det ble plantet trær i Luther-hagen, enn den som er nevnt i artikkelen.

Ulf Ekman's nattverdsyn, del 3

Orientering til leseren: Denne artikkelserien er en dokumentasjon av nattverdsynet til Ulf Ekman. Det er ikke ensbetydende med at jeg nødvendigvis deler dette synet.

Som oversikten i forrige artikkel viste anser Ekman nattverden til å være et offermåltid. Om dette skriver han:

"At nattverden er et offermåltid, er noe om må forstås på riktig måte. En bibelsk pakt bygger alltid på, og besegles alltid med, en eller annen form for offer. Den nye pakten bygger på Jesu fullstendige og evige offer på Golgata. Dette offeret kan aldri gjentas." (s.52-53 i boken: Ta og et - en bok om nattverden).

Hva mener da Ekman med at nattverden er et offermåltid? Han skriver: "Når vi altså sie at nattverden er et offermåltid, mener vi flere ting. I oldtidskirken pleide de å bære frem brød og vin som offer til Herren, til bruk under eukaritien, takksigelsen. De ofret av sine midler, av sin lovsang og av hele sitt liv." (s.53)

Videre skriver han:

"Den nye paktens troende utfører sin prestelige tjeneste for Herrens ansikt og vet at '...vi har et alter, og de som tjener i tabernaklet har ingen rett til å ete av det'. (Hebr 13,10) Det alteret er Golgata, men også Det aller helligste i himmelen, der forsoningsblodet nå befinner seg, etter at himmelen selv er blitt stenket med det (Hebr 9,23-24). Ved Herrens måltid forsvinner tid og rom, og himmelen og jorden smelter sammen. Den oppstandne og herliggjorte er også den som er nærværende i nattverden. De troendes bønner når inn i himmelen, og himmelen er nærværende på jorden." (s.54)

"Jesu fullkomne offer aktualiseres stadig i nattverden, og vi henter åndelig styrke fra denne evige gjerning som nå representeres ved brødet og vinen. Jesu fullkomne og evige offer mottas av oss troende med takksigelse og offerbønner, og vi ofrer av oss selv tilbake til Ham som en gang for alle ofret seg for oss. Nattverden blir en virkelig gudstjeneste, det vil si en ekte tjeneste for den levende Gud." (s.55)

(fortsettes)

Kirkehistorie skrives i Nord-Irak: Baptist-senter bygges i Simele

Et baptist senter som vil inneholde menighetssal, seminar, en medisinsk klinikk og en skole, planlegges bygget i Nord-Irak! Og som om dette ikke er nok: Senteret skal bygges i Simele, byen hvor 3.000 assyriske og kaldeiske kristne ble massarkert i 1933 av de irakiske myndighetene.

I dag er byen Simle en del av den kurdiske administrasjonen, og nord-irak er blitt et sted hvor tusenvis av irakiske kristne har funnet ly og trygghet.

Det er guvernøren for Dohuk-regionen, Tamar Ramadhan og vise-guvernøren, Gurgis Shlaymun, som har gitt tilsagn og garantier for landområdet senteret skal bygges på. Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom irakiske baptister og Hillcrest Baptist Church i Pensacola, Florida og baptister fra Brasil og Jordan. Den første byggefasen, som begynner allerede neste år, går ut på å gjøre ferdig en helseklinikk for kvinner og barn.

Skolen om skal bygges vil ha fag som skal handle om vennlighet, repekt, medfølelse, menneskerettigheter, verdighet, likeverd og fredfull sameksistens mellom kurdere, assyrere, arabere, kaldeere, tyrkere, syrere og armenere.

Den irakiske baptistpastoren, Dr Farouk Hammo, pastor for den nasjonale evangelike menigheten i Baghdad, sier at de har drømt om at dette senteret vil bygges i Irak. En delegasjon med baptister og andre evangelikale ledere deltok i en seremoni sammen med lokale myndigheter i forrige måned for å markere den store begivenheten.. En av de som deltok var Dr Abeech Abbassi, pastor for en baptistmenighet i Amman. Han talte til de fremmøtte på vegne av Baptistenes Verdensallianse og Den europeiske Baptistunionen.

Han sa at baptistenes historie i Irak skrives fremdeles.

Er det nødvendig å bekjenne sine synder? Del 4

Her er fjerde og siste del av John Fransham's artikkel om viktigheten av å bekjenne synd:

"Min kone og jeg har bygget vårt ekteskap på vår trang til å følge Kristus over alt annet. Vi har sviktet dette kallet mange ganger, men like mange ganger har vi erfart at ved å bekjenne våre synder åpent til en annen har vi funnet en djupere enhet og kjærlighet og vi er i stand til å hjelpe hverandre. Det er åpenbart at det å ha hemmeligheter for min kone - særlig de som handler om fristelser og synder - vil ødelegge vårt ekteskap.

Er ikke det samme også sant for en gruppe av troende? Hvis vi lengter etter fred og enhet i vårt fellesskap må vi bli sårbare og omvende oss hvis nødvendig, slik at gjennom Kristi autoritet vi kan bli fullstendig tilgitt. Da vil vi komme nærmere Jesus og hverandre. 1.Johannesbrev er så skarpt som det er håpefullt:

"Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre." (1.Joh 1,6-7a)

Endelig, kanskje vi vegrer oss fordi vi vet instinktivt at Kristus også ønsker at vi skal forandre måten vi lever på. Han gjør alle ting nye, men Han befaler oss også til "gå bort og synd ikke mer" og å "selge alt vi har og gi det til de fattige, kom så og følg meg". Vi kan se dette i historien om pinsefesten, hvor de tre tusen som ble døpt forandret deres liv og viste omvendelsens frukt:

"De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse." (Apg 2,42-47)

Er vi rede til med glede å akseptere den ydmyke veien Jesus gikk fra krybben til korset? La oss ikke holde oss tilbake fra dette. Vi er tilbudt den gaven som en ren samvittighet er som kan hjelpe oss å forbli på lysets og håpets vei. Enda mer - gjennom Guds omvendelses og tilgivelses gave vil vi erfare sant fellesskap med de troende og fullendelsen av Jesu lengsel om å samle kirken. Kanskje er det dette det menes når Jesus sier: "For Guds rike er midt iblant dere."

Det var de stille bederne som påvirket Peter Halldorfs barndom

- Det var ikke vekkelsesmøtene eller de store samlingene, som gjorde det største inntrykket på meg som ung. Det var bønnemøtene. De enkle, stille bederne hadde en uforglemmelig utstrålning.

Det sier Peter Halldorf (bildet) i et intervju i siste nr av Kyrkans Tidning.

I intervjuet forteller han om sin oppvekst som sønn av en profilert pinsepastor. Men det var ikke bare faren som var pinsepastor. Det var også farfaren og morfaren. Peter Halldorf vokste opp med bønn, bibellesning og Åndens gaver. Det har satt sitt preg på ham, og arven bærer han med seg den dag i dag. Men pinsehjemmet han vokste opp i var likevel åpent for andre kristnes erfaringer. Han glemmer ikke at faren tok ham med til Australia, til en romersk-katolsk karismatisk konferanse. Da var Peter bare 15 år.

"Det var mitt første møte med kristen tro utenfor pinsebevegelsen. Det gjorde et sterkt inntrykk," sier Peter Halldorf i intervjuet.

Men det gjorde også lesningen av den svenske hellighetsforkynneren Emil Gustafsson:

"For min egen del var tenårene avgjørende. Jeg begynte å lese Emil Gustafssons bøker; han var en forgrunnsfigur i Helgelsesförbundet. Han gav meg en lengsel etter helhjertet kristenliv, etter radikalt disippelskap."

I intervjuet kommer også Peter Halldorf inn på sin senere trosvandring. Her finnes både de stille bederne innen pinsebevegelsen, Egyptens ørkenfedre, dagens maryrkristne i Midt-Østen, de store kirkefedrene og de russiske hellige. Serafim av Sarov står ham like nær som Emil Gustafsson.

Du kan lese det interessante intervjuet her:

http://kyrkanstidning.se/kyrkanstidning/nyheterpastorns_pojke_0_18921.news.aspx

Bildet av Peter Halldorf og meg, er tatt på Bjärka Säby i forbindelse med at jeg ble opptatt som medlem av kommuniteten der tidligere i år.

Ulf Ekman's nattverdsyn, del 2

Ulf Ekman skriver i sin bok "Ta i mot. En bok om nattverden", at "Jesus er reelt til stede i nattverden", og på grunn av dette "kan man i korthet si at den formidler alt det Jesus er, har og kan!" (s.45)

Hva formidler så nattverden? Ekman peker på følgende:

1. Nattverden er et paktsmåltid.
2. Nattverden er et offermåltid.
3. Nattverdens forhold til syndernes forlatelse.
4. Nattverden er forkynnelse
5. Nattverden er et tegn på enhet
6. Det finnes helbredelse i nattverden

La oss se nærmere på disse seks punktene:

1) "Nattverdens jødiske bakgrunn og utforming viser at den er et paktsmåltid." (s.46) Han peker på måltidets betydning i Bibelen, og gir en rekke eksempler på dette. "Her på jorden feirer vi nattverden, som peker fram mot det store måltidet i himmelen. Det minner oss om den pakten Gud har inngått med oss gjennom Jesu blod som ble utgytt for oss på Golgata. Samtidig får vi delta i disse paktsvelsignelsene allerede nå ved Jesu nærvær i nattverden." (s.48)

Videre heter det:

"Jesus sa: 'For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.' (Joh 6,55) Uten mat kan man ikke leve. Uten mat blir man syk og svak. Uten mat mister man gleden, og uten riktig næringsinnhold kan man bli deprimert. Når Jesus sier at Hans kropp og blod er sann mat og drikke for oss, betyr det at vi får liv, helse, styrke og glede når vi eter av Ham. Hans liv formidles til oss. Når vi spiser fysisk brød, fordøyes det og blir til slutt ett med kroppen vår, som blir oppbygd, frisk og sterk. Når vi spiser åndelig brød, smelter det sammen med vårt åndelige menneske og bygger det opp. Det gjør vi også ved bibellesning og bønn og ved å oppbygge hverandre i Kristi kropp, men ikke minst gjennom nattverden. I Bibelen er dette åndelige næringsinntaket tydeligst beskrevet i forbindelse med nattverden. I tro tar vi imot og 'eter' Jesus og får dermed del i Ham på en dyp og intim måte, og vi blir mer en del av Ham gjennom delaktigheten i Ham. Han er i oss og vi i Ham. Nattverden er et bilde på dette, og ikke bare et bilde, men virkeliggjøringen av det, når vi i tro får del i Ham og alt Han er." (s.51-52)

Ulf Ekman's nattverdsyn, del 1

Ulf Ekman's syn på nattverden har falt enkelte tungt for brystet, og da særlig de som synes å se "katolisisme" i alt som smaker annerledes enn det de selv mener er eneste rette forståelse, av den kristne tro. Men hva går så Ekman's syn ut på? I denne serien skal vi se nærmere på dette. I stedet for å basere seg på rykter, la oss se nærmere på det Ulf Ekman selv skriver. Artikkelserien baserer seg på hans egen bok, "Ta i mot. En bok om nattverden", utgitt i 2006 på Hermon forlag:

Ekman slår tidlig fast helt fra begynnelsen av denne boken hva han tror:

"Det er naturligvis viktig å påpeke at det er den oppstandne og herliggjorte Jesus Kristus som kommer til oss i nattverdens brød og vin. Og det er virkelig Ham selv, ikke bare et symbol på Ham eller en forkynnelse av Ham. Han er heller ikke bare nærværende slik Han ville vært hvor som helst to eller tre er samlet i Hans navn. Nei, det er noe mer Jesus snakker om her, når Han sier at vi skal spise Hans kjød og drikke Hans blod. Det er en virkelig deltagelse i Hans oppstandne kropp og blod, som formidler Hans nåde, liv og velsignelse til oss som tror, gjennom den nye pakten som Han har inngått. Det er unødvendig og uklokt å spekulere på hvordan dette foregår. Det er et trosmysterium - ikke noe mystisk eller magisk - men noe bortenfor vår begrensede forstand, noe som må åpenbares for oss av Ånden." (s.38)

Så legger Ekman til:

"Ikke desto mindre er Jesu nærvær i brødet og vinen en håndfast virkelighet og til stor velsignelse for oss når vi tar imot denne nåden som er blitt åpenbart for oss. Det er ekte åndelig mat for vårt åndelige menneske, som er like virkelig som fysisk mat for vårt fysiske menneske og den bygger opp vårt åndelige menneske på dypet, gjennom en virkelig delaktighet i Hans kropp og blod. Her ligger det en intimitet og forening som går langt over fornuften, og som bare kan tas i mot i tro." (s.38-39)

(fortsettes)

Er det nødvendig å bekjenne sine synder? Del 3

Her følger tredje del av John Fransham's artikkel om nødvendigheten av å bekjenne sine synder:

Syndsbekjennelse er ikke enkelt fordi det betyr at man blir sårbar overfor hverandre, for å kunne få hjelp. I en verden som idylliserer individuelle oppnåelser og forakter svakhet, betyr det å vedkjenne seg sine synder og si: Tilgi meg, at man ikke blir populær. Så er det jo en fare for baktalelse som raskt kan spre seg, spesielt i tette kristne grupper. Men dette kan også bli en unnskyldning. Det vi sannsynligvis frykter mest er en såret stolthet. Selv-rettferdig stolthet kan også bli en måte å forskanse seg på selv blant de mest gudfryktige kristne, selv om Saligprisningene tydelig peker på en ydmyk vei. Det er en sterk trang i oss etter å holde en god fasade overfor vår ektefelle eller venner. Så lenge vi opprettholder denne urealistiske åndelige fasaden, vil det bare føre til at vi vil bære flere byrder og bli mer isolerte.

Men det trenger ikke å være slik. Vi trenger å bygge opp en ny tillit basert på en felles hensikt.

(fortsettes)

Bloggen Monastisk er oppdatert

Bloggen Monastisk er nå oppdatert med en artikkel om Hl. Gregorios Palamas. Hans navn er uløselig knyttet til Jesusbønnen og den hesykhastiske tradisjonen.

Du finner bloggen Monastisk her:

http://www.monastisk.blogspot.com

John Stott's daglige bønn

Den evangelikale lederen, John Stott (bildet), en av de viktigste bidragsyterne til Lausanne-pakten, døde 27. juli i år. Fredag ble det holdt en minnemarkering i USA, ved Wheaton College. Stott, som ble 90 år gammel, skrev over 50 bøker. Kanskje den viktigste - Basic Christianity - er blitt solgt i over en million eksemplarer i over 25 språk. Time Magazine kåret i 2005 John Stott til en av de 100 mest inflytelsesrike personene i verden.

John Stott ba en bønn hver eneste dag. I forbindelse med minneseremonien i Wheaton ble den offentliggjort. Jeg har oversatt den slik:

"Himmelske Far, jeg ber om at jeg denne dagen må leve i Ditt nærvær, og få være mer og mer til Ditt behag. Herre Jesus, jeg ber om at jeg denne dagen må ta mitt kors opp og følge Deg. Hellige Ånd, jeg ber om at Du denne dagen må fylle meg med Deg selv og sørge for at Din frukt blir moden i mitt liv.

Kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, og selvkontroll.

Hellige, velsignede og herlige Treenighet, tre personer i en Gud, forbarm Deg over meg. Allmektige Gud, skaper og opprettholder av universet, jeg tilber Deg.

Herre Jesus Kristus, Frelser og Verdens Herre, jeg tilber Deg.

Hellige Ånd, Helliggjøreren av Guds folk, jeg tilber Deg.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. Som det var i begynnelsen, så også nå, og til evig tid. Amen."