Gud har ikke byttet ut Israel med Kirken, del 4

Bibelen ble ny og annerledes etter at jeg kom til Israel første gang. Plutselig var Kapernaum, Nasaret, Jerusalem, Cæsarea Filippi, Harmageddon, konkrete steder, ikke bare noe jeg hadde lest om. Bibelen handler konkret om et folk og et stykke land, og besøket hjalp meg til å innse at geografi og historie er vevd sammen. Geografisk sett utspiller de bibelske hendelsene seg i Isaels land; historisk sett handler de om Israels folk. Våre trosrøtter er jødiske, Bibelen er en jødisk bok og vår Frelser er en jøde. Jeg har alltid reagert på fremstillinger av Jesus med en annen etnisk nasjonalitet enn den jødiske. Han er hele verdens Frelser, men han er av Davids rotskudd og ætt.

 Profeten Sakarja så for seg et fysisk sted når han profeterte om fremtidige begivenheter, om hendelser som ennå ligger i fremtiden: "På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør...På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik." (Sak 14, 4 og v.8) Det konkrete stedet er Jerusalem. Vi ser for oss Scopusberget i nord og Oljeberget i sør. Vestover på den andre siden ligger Kedrondalen. Det finnes et paralellsted til dette skriftstedet fra Sakarja hos profeten Esekiel. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt en allegorisk utleggelse av ordene fra Esekiel, hvor predikanten med stor iver har talt om Dobbeltbekken. Det er vel og bra, men profeten Esekiel profeterte om noe konkret som skal skje en dag i fremtiden. "Så førte han meg tilbake til husets inngang. Og se, det kom vann under husets dørterskel mot øst, for forsiden av huset vendte mot øst. Og vannet rant ned fra høyre side av huset, sør for alteret. Så lot han meg gå ut gjennon nordporten og førte meg omkring utenfor, til den ytre porten, til den porten som vender mot øst. Og se, det vellet vann fram fra den høyre siden. Mannen gikk nå mot øst med en målesnor i hånden og målte tusen alen. Så lot han meg vade gjennom vannet, og det nådde meg til anklene..."(Esek 47,1-3) Vi leser videre hvorden vannmassene øker i omfang. Hva er dette tale om? Et fremtidig tredje jødisk tempel. Profeten Esekiel nevner et sted som han kaller 'Arabah'. Det er det hebraiske navnet for Jordandalen, der den sørover utbreder seg mot Akababukten fra det sted der Jordanelvet renner ut i Dødehavet. Fra Tempelberget på venstre side av Dødehavet og Arabah på den østre siden skrevet ned i detalj av Sakarja og Esekiel. Alt passer helt og holdent med beskrivelsen Sakarja og Esekiel gir.

Bibelen gir mening når den leses geografisk og historisk. Vi må passe oss så vi ikke leser noe inn i teksten som ikke står der. Som for eksempel at Bruden skal feire Lammets bryllupsmåltid under Trengselstiden. Skal ikke jødene som blir frelst og alle andre nasjoner som blir frelst under den, få feire Lammets bryllupsmåltid? Tro om ikke dette er rester av erstatningsteologi.

Finsk folkevalgt siktet for å ha sitert Bibelen og for hat mot folkegruppe

Til uken starter rettsaken mot den finske parlamentarikeren Päivi Räsänen, 63 (bildet) fra Kristelig Folkepartis søsterparti i Finland, Kristdemokratene. Finland hevder å beskytte ytringsfriheten, men landets statsadvokat retter seg mot parlamentariker Dr. Päivi Räsänen for hennes tro. Saken har fått stor oppmerksomhet, og burde årvåkes av alle bedende kristne i Norden spesielt, ja, kristne verden over. For det er et spørsmål om ikke denne saken er en test på hva vi har i vente av forfølgelse for vår tro og overbevisning. 

Artikkelen som følger er en oversettelse jeg har gjort av en artikkel skrevet av GRANT ATKINSON, som representerer den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Alliance Defending Freedom, og gir en god oppsummering av denne høyst spesielle saken: 

Over hele verden er ytringsfriheten anerkjent som en av de mest grunnleggende menneskerettighetene. Alle store menneskerettighetstraktater beskytter denne friheten, og ethvert demokratisk samfunn er avhengig av sine innbyggeres evne til å snakke fritt. Som et demokratisk land hevder Finland å beskytte ytringsfriheten. Men statsadvokaten har brukt år på å gjøre det motsatte.

​

YTRINGSFRIHET I FINLAND 

Finland anses generelt for å være et av de frieste landene i verden. Paragraf 12 i Finlands grunnlov garanterer ytringsfriheten for «alle», som beskytter alle menneskers rettigheter «til å uttrykke, spre og motta informasjon, meninger og annen kommunikasjon uten forutgående hindring fra noen».

I tillegg har Finland signert den europeiske konvensjonen for beskyttelse av menneskerettigheter og grunnleggende friheter. Artikkel 10 i konvensjonen sier: «Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne retten skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og formidle informasjon og ideer uten innblanding fra offentlig myndighet og uavhengig av grenser.» Disse beskyttelsene skal tillate alle å uttrykke sin tro fritt.

​

De uttalte beskyttelsene for ytringsfrihet og andre menneskerettigheter har ført til at Freedom House, en organisasjon som måler politiske rettigheter og sivile friheter, har gitt Finland en perfekt 100 av 100 "frihetsscore" i 2022. Poengsummen tyder på at Finland er enda friere enn USA, som Freedom House fikk 83 av 100.

Men til tross for disse høye løftene, har finske tjenestemenn åpenlyst angrepet ytringsfriheten. Det finnes ikke noe klarere eksempel på dette faktum enn handlingene som ble tatt av nasjonens egen statsadvokat mot Dr. Päivi Räsänen.

HVEM ER PÄIVI RÄSÄNEN?

Dr. Päivi Räsänen er lege og folkevalgt i Finland. Hun har sittet som medlem av det finske parlamentet siden 1995, og hun var leder av det kristne demokratiske partiet fra 2004-2015. I tillegg fungerte Dr. Räsänen som innenriksminister fra 2011-2015. Hun har fem barn og 10 barnebarn, og hennes kristne tro er en stor del av livet hennes.

​

Dr. Räsänen er medlem av den evangelisk-lutherske kirken i Finland. I 2019 la hun ut en tweet som stilte spørsmål ved kirkens offisielle partnerskap med LHBT-arrangementet «Pride 2019», inkludert et bilde av noen bibelvers. Men dette enkle uttrykket for hennes tro førte snart til at Dr. Räsänen ble anklaget for en kriminell handling.

HVA SKJEDDE MED PÄIVI RÄSÄNEN?

Som et resultat av innlegget hennes som stilte spørsmål ved kirkens promotering av et LHBT-arrangement, ble Dr. Räsänen anklaget for «hatfulle ytringer». Selv om tweeten forblir publisert på Twitter fordi den ikke brøt med plattformens egne regler for «hatfulle ytringer», begynte Finlands statsadvokat å opprette straffeanklager mot Dr. Räsänen. 

Noen måneder etter at tweeten ble lagt ut, åpnet myndighetene en etterforskning av om det utgjorde en forbrytelse av «etnisk agitasjon». Paragraf 10 i straffeloven i Finland sier at en person kan bli siktet for «etnisk agitasjon» hvis de sprer «en meningsytring eller et annet budskap der en bestemt gruppe blir truet, ærekrenket eller fornærmet på grunnlag av rase, hudfarge, fødselsstatus, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller tro, seksuell legning eller funksjonshemming eller et tilsvarende grunnlag.»

​

Dr. Räsänen nedverdiget aldri noen. Hun stilte ganske enkelt spørsmål ved om kirkens omfavnelse av en LHBT-begivenhet var i samsvar med bibelsk lære, som er hennes rett. Denne ytringsfriheten må beskyttes, spesielt i et land som er stolte av frihet. I stedet søker statsadvokaten å straffe Dr. Räsänen for hennes tro.

Tre dager etter at myndighetene åpnet sin første etterforskning av tweeten, ba statsadvokaten om undersøkelser av en brosjyre Dr. Räsänen hadde blitt bedt om å skrive i 2004 angående kirkens lære om menneskelig seksualitet. Denne etterforskningen førte også til en straffesiktelse mot den lutherske presten, Dr. Juhana Pohjola, leder av Det internasjonale lutherske råd, for å ha publisert brosjyren.

I april 2021 tok Finlands statsadvokat ut tre straffeanklager mot Dr. Räsänen – én for brosjyren fra 2004, én for tweeten fra 2019 og en tredje for å ha deltatt i en debatt om menneskelig seksualitet i et radioprogram fra 2019.

"Jeg kan ikke akseptere at det å gi uttrykk for min religiøse tro kan bety fengsling," sa Dr. Räsänen etter anklagene. «Jeg anser meg ikke som skyldig i å true, baktale eller fornærme noen. Alle mine uttalelser var basert på Bibelens lære om ekteskap og seksualitet. Jeg vil forsvare min rett til å bekjenne min tro, slik at ingen andre skal bli fratatt sin rett til religions- og ytringsfrihet.»

​

SEIER I TINGRETTEN FOR YTRINGSFRIHETEN 

Alliance Defending Freedom International støttet forsvaret til både Dr. Päivi Räsänen og biskop Juhana Pohjola ved en tingrett i Helsingfors. I en enstemmig kjennelse i mars 2022 avviste retten alle anklagene mot dem. Retten fant i kjennelsen at det «ikke var opp til tingretten å tolke bibelske begreper», og den påla påtalemyndigheten å betale mer enn 60 000 euro i saksomkostninger. Dr. Räsänen sa at hun var veldig lettet etter tingrettens kjennelse til fordel for ytringsfriheten.

"Jeg er så takknemlig for at domstolen anerkjente trusselen mot ytringsfriheten og avgjorde i vår favør," sa hun. «Jeg føler at en vekt har blitt løftet av skuldrene mine etter å ha blitt frikjent. Selv om jeg er takknemlig for å ha fått denne sjansen til å stå opp for ytringsfriheten, håper jeg at denne kjennelsen vil bidra til å forhindre at andre må gå gjennom den samme prøvelsen.»

Men Finlands statsadvokat tillot ikke at saken ble avsluttet der.

RIKSADVOKATEN TREKKER UT SAKEN 

Siden tingretten enstemmig vedtok å avvise alle anklager, burde det vært klart at statsadvokaten ikke hadde noen reell sak mot Dr. Räsänen eller biskop Pohjola. I tillegg anbefalte politiet på det sterkeste å ikke straffeforfølges i utgangspunktet. Men i stedet for å godta den klare kjennelsen, besluttet Finlands statsadvokat å trekke straffesak mot Dr. Räsänen og biskop Pohjola inn i et fjerde år.

I april 2022 inngav statsadvokaten offisielt hennes anke av tingrettens avgjørelse. Hun fortsetter å kreve titusenvis av euro i bøter fra Dr. Räsänen og biskop Pohjola, og hun krever at publikasjonene deres skal sensureres – noe som ville være nok et klart brudd på ytringsfriheten.

"Statens insistering på å fortsette denne påtalemyndigheten til tross for en så klar og enstemmig avgjørelse fra Helsingfors tingrett er alarmerende," sier Paul Coleman, direktør for ADF International. «Å trekke folk gjennom domstolene i årevis, utsette dem for timelange politiavhør og sløse bort skattebetalernes penger for å kontrollere folks djupe tro har ingen plass i et demokratisk samfunn. Som så ofte er tilfellet i rettssaker om hatytringer, har prosessen blitt en del av straffen.»

KONKLUSJON

Ytringsfrihet er et integrert parti i ethvert demokratisk samfunn. Alle skal stå fritt til å uttrykke sin egen tro uten frykt for straff fra myndighetene eller sensur.

Mens Finland hevder å beskytte ytringsfriheten, blir to av landets innbyggere straffeforfulgt for å dele sin tro. Finlands statsadvokat prøver å bruke vagt formulerte lover om hatytringer mot dem. Og ved å trekke saken inn i ett år til, bruker statsadvokaten prosessen til å straffe Dr. Räsänen for hennes synspunkter.

Slike angrep på ytringsfriheten kan ikke bli stående. Ingen skal måtte tilbringe år i retten for å uttrykke sin tro. Hvis bibelske sannheter kan bli angrepet i Finland, kan de bli angrepet i andre land også. Det er derfor vi må fortsette å følge lover som eksplisitt beskytter ytringsfrihet rundt om i verden.

​

----

Saken mot Päivi Räsänen er berammet den 22.-24.august 2023.

Gud har ikke byttet ut Israel med Kirken, del 3

Begrepet 'Det nye Israel' finnes ikke i Det nye testamentes skrifter, ganske enkelt fordi det ikke finnes noe nytt Israel. Israel er Israel, og kirken er kirken. Kirken har ikke erstattet eller overtatt eller videreført Guds planer med sitt eldgamle paktsfolk. Gud har fremdeles sine planer med Israel, og jødefolket er på mange måter 'fremtidens folk'. En dag, om ikke så lenge, skal Abrahams, Isak og Jakobs Gud 'gjenreise riket for Israel'. Han har allerede begynt å samle jødefolket fra den store adspredelsen ute blant hedningenasjonene, og kaller dem tilbake til hjemlandet Han med ed har lovet dem. Det nye testamente bruker aldri Israel som et synonym for Kirken eller Menigheten. 

Men det finnes et annet ord i Det nye testamente som er blitt brukt av erstatningsteologene som forsvar for deres syn, nemlig Gal 6,15-16: "For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning. Og så mange som går fram etter denne rettesnor - fred og miskunn være over dem og over Guds Israel!"

Hva betyr så dette? At de som lever etter denne rettesnoren er Guds Israel, enten de er jøder eller hedninger. Vanskeligere er det ikke.

Det er en grunn for at Paulus gjør dette skillet mellom troende med hedensk og jødisk bakgrunn i Galaterbrevet. På den ene siden hadde hedningene blitt kristne ved en enkel, overnaturlig gjenfødelse. De hadde ingen tidligere bakgrunnskunnskap om den ene sanne Gud. På den andre siden, var jødenes tro på Messias høydepunktet i en progressiv historisk utvikling som startet med utgangen fra Egypt og som hadde utviklet seg over mange hundre år gjennom tjenesten til konger, profeter og prester, utvalgt av Gud. 

Vi må ikke glemme at den åndelige tilstanden i den hedenske verden på den tiden da Det nye testamente ble skrevet, var som en åker i sin ville tilstand, uten å bli kultivert. For at en hedning skulle komme til Kristus, betydde det at Gud måtte gripe direkte inn uten at vedkommende hadde vært del av den forberedende prosessen jødefolket hadde vært gjennom. Terminologien som Paulus bruker i Gal 6,15-16 viser med andre ord denne forskjellen mellom troende jøders og hedningers bakgrunn. Felles for begge disse to gruppene var at de hadde hatt et personlig møte med Messias Jesus, som hadde forvandlet deres liv. For hedningenes del grep Gud direkte inn, men for jødene var møtet høydepunktet på en historisk prosess som hadde pågått i århundrer. Derfor passet det godt for apostelen Paulus å kalle dem Guds Israel. Deres tro på Messias representerte oppfyllelsen av Guds hensikt med utvelgelsen av Israel.

fortsettes

Kongressmedlemmer med støtte til Päivi Räsänen - oppfordrer Finland til å opprettholde ytringsfriheten

WASHINGTON – Seksten medlemmer av Representantenes hus utstedte forrige tirsdag et brev til USAs hovedambassadør for internasjonal religionsfrihet Rashad Hussain og USAs ambassadør i Finland Douglas Hickey som svar på finske statlige myndigheters "grusomme og trakasserende" rettsforfølgelse av en langvarig kristen offentlig tjenestemann for å ha gitt uttrykk for sin djupe tro på Twitter.

Brevet oppfordrer Hussain, som president Joe Biden utnevnte i 2021 til å tjene som hans og utenriksministerens viktigste rådgiver i religionsfrihetsspørsmål utenfor USA, til å ta opp bekymringer og offentlig uttale seg på vegne av Päivi Räsänen, et parlamentsmedlem som tidligere fungerte som Finlands innenriksminister.

Kilde: Alliance Defending Freedom

Jeg ber alle som ber til Den treenige Gud, og som opptatt av tros-og samvittighetsfrihet, om å merke seg datoen! 22.-24. august er dagene som er avsatt til ankesaken mot den kristne rikspoilitkeren fra vårt naboland, Finland - Päivi Räsänen

Gud har ikke byttet ut Israel med Kirken, del 2

Hvis det er slik at Gud ikke holder sitt ord med hensyn til Israels land og folk, men har erstattet Israel med Kirken, eller videreført de løfter Han med ed har gitt Israel til Kirken, hvordan kan vi da stole på at Han ikke også forkaster Kirken en dag? Hva er det med Kirken som skulle tiltale Ham til ikke å gjøre det? 

Tanken om at Gud har forkastet Israel eller videreført Guds løffer gitt til Israel til Kirken, er absurd og ubibelsk. En viktig sannhet er vanligvis enkel, og sannheten er at Israel er Israel og menigheten er menigheten. Vanskeligere er det ikke. Der hvor Gud taler i Bibelen om Israel, mener Han Israel, og ikke menigheten. 

På den andre side blir Israel ofte brukt som et forbilde på menigheten: "Alt dette hendte dem som forbilder, og det ble skrevet ned til advarsel for oss...", skriver apostelen Paulus i 1.Kor 10,11. Å fremstille Israel som et forbilde på menigheten, er imidlertid noe ganske annet enn å identifisere menigheten med Israel. Et eksempel på dette er den gripende historien om 'De tørre ben' i dalen, gjengitt i Esekiel 37. Historien om 'de tørre ben' i dalen handlr ikke om 'menighetens gjenopprettelse' eller 'åndsutgytelse og at Gud vekker sitt folk', men må sees i sammenheng med kapittel 36. Begge disse kapitlene hører sammen og handler om at Gud til føre Israels adspredte folk sammen igjen fra verdens fire hjørner, og om nasjonens gjenfødelse nasjonalt og religiøst. Så kan selvsagt 'De tørre ben' i dalen brukes som et forbilde på vekkelse generelt, men det er ikke det fortellingen handler om i utgangsppunktet. Esekiel 36-37 er løfter gitt til Israels land og folk.

Nå skal vi se nærmere på noen vers i Det nye testamentes skrifter som har skapt forvirring, og samtidig med på å skapegrobunn for erstatningensteologien. Disse versene handler om forståelsen av ordene 'jøde' og 'Guds Israel'.Men først litt bakgrunn: 

Ordet 'jøde' forekommer nesten 200 steder i Det nye testamente. To av disse versene er Rom 2,28-29: "For ikke den er jøde som er det i det ytre. Heller ikke er det omskjærelse, det som gjøres i det åpenbare på kjødet. Men den som er jøde i det skjulte, han er jøde. Og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. En slik har sin ros, ikke av mennessker, men av Gud."

Dette er ikke en utvidelse av ordet 'jøde', slik en del synes å tro og mene, men heller en begrensning. Disse versene handler ikke om at 'vi er alle jøder'.

La oss se nærmere på hva apostelen Paulus vektlegger i disse to versene: Med otdene "har sin ros, ikke av menneesker, men av Gud", spiller apostelen bevisst på den hebraiske betydningen av ordet 'jøde', som er hentet fra navnet til en av Israels stammer, nemlig 'Juda'-stamme. 'Juda' betyr 'lovprisning' eller 'takksigelse'. Historien er som følger: Da Lea fødte sin fjerde sønn kalte hun ham 'Jehudah' og sa: "Nå vil jeg prise Herren". Betydningen av det hebraiske ordet 'Jehudah' - 'jøde', er derfor 'å prise' eller 'rose'. Det Paulus sier her er at hvis du er jøde, skal din ros komme fra Gud, og ikke fra mennesker. Han sier med andre ord at det ikke er nok med å være jøde i det ytre. En sann jøde må ha hjertets rette innstilling for at Gud  skal kunne rose oss.

Så har vi to vers i Åpenbaringsboken som har vakt en viss diskusjon om hva de betyr: "Jeg vet om din trengsel og din fattigdom - men du er rik - om spotten fra dem som sier de er jøder, men ikke er det, men er Satans synagoge." (Åp 2,9) "Se, jeg lar noen av Satans synagoge komme, de som kaller seg selv jøder og ikke er det, men lyver. Jeg vil gjøre det så at de skal komme og falle ned for dine føtter, og de skal forstå at jeg har elsket deg." (Åp 3,9)

Disse versene må sees i lys av to forhold: Først og frremst i samme betydning som apostelen Paulus gjør i Rom 2 med vektleggingen av betydningen av ordet 'Jehudah' og om hvor man får sin ros fra, dernest var de første meniheten utsatt for forfølgelse fra både jøder og den romerske okkupaasjonsmakten. Ved å forfølge menigheten stilte både disse jødene og den romerske okkupasjonsmakten seg ii den ondes tjeneste. Dette handlet derfor ikke om jødene som folk, Dette handlet om enkelte jøder. 

I neste artikkel skal jeg blant annet se på bruken av begrepet 'Guds Israel'.

fortsettes

Gud har ikke byttet ut Israel med Kirken, del 1

Er Israels skjebne oppfylt gjennom Kirken? Er Kirken en erstatning for eller en forlengelse av Israel? Har Kirken overtatt løftene Gud ga Israel? Disse, og flere lignende spørsmål, skal jeg forsøke å besvare - slik jeg ser det - i denne artikkelserien:

Bibelen - forstått som Det gamle- og Det nye testamente opererer med to størrelser som Den treenige Gud åpenbarer seg igjennom: Israel og Menigheten. Begge har sin spesielle utvelgelse, kall og løfter. Det er ting disse to størrelsene har felles, og det eer  ting som er forskjellig fra hverandre. Israel har for eksempel fått et jordisk kall: "For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud  utvalgt for at du skal være Hans eiendomsfolk framfor alle folkeslag på jordens overflate." (5.Mos 7,6) 

I de påfølgende versene får vi også vite hvorfor Gud utvalgte Israel: "Det var ikke fordi dere var større enn alle andre folk at Herren hadde dere kjær og utvalgte dere - for dere var de minste av alle folkene - men fordi Herren elsker dere, og fordi Han ville holde eden Han hadde sverget deres fedre. Derfor har Gud ført dere ut med mektig hånd og løst dere ut fra slavehuset, fra egypterkongen Faraos hånd." (v.7-8)

Menigheten har derimot fått et himmelsk kall: "Vi har en slik Øversteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i Himlene." (Hebr 8,1). Israel har fått en jordisk arv: "Da viste Herren seg for Abram og sa: Din slekt skal Jeg gi dette landet." (1.Mos 12,7) Menigheten har på sin side fått en himmelsk arv: "... til en arv som er uforgjeengelig, flekkfri og uvisnelig, og forvart i Himmelen for dere." (1.Pet 1,4) Israel har fått et løfte om gjenopprettelse og samling i det landet Gud haar gitt dem for evig, se Esek 37.1-14. Menigheten har fått løfte om gjenopprettelse og bortrykkelse til himmelen, se 1.Tess 4,13-18. Guds ord forteller oss at Israel skal bli det ledende folk i 1000-års riket: "For så sier Herren: Bryt ut i jubel for Jakob med glede og rop med fryd over den fremste blant folkeslagene. Forkynn, lovpris og si: Herre, frels Ditt folk, Israels rest." (Jer 31,7) Menigheten skal herske sammen med Kristus i den kommende tidsalder: "Hvis vi holder ut, skal vi også herske med Ham." (2.Tim 2,12

Bibelen er klar, men blant Guds folk har forvirringen vært stor gjennom Kirkens historie. Det skyldes flere ting. Og det begynte tidlig. Istedet for å lese Guds ord slik det står, begynte man tidlig å lese den allegorisk. Det begynte med kirkefedre som Justin Martyr, Ireneus, og ikke minst Oriigines og Augustin, som utviklet en lære som i korte trekk gikk ut på at Kirken hadde erstattet eller videreført Israel i Guds plan. Kirken skulle nå betraktes som 'Det nye Israel' - et begrep som ikke finnes i Den Hellige Skrift. Fra omkring år 400 er Israel som oftest blitt brukt som synonym av ulike bibellærere. 

Senere skulle en helt sentral bibeloversettelse spille en avgjørende rollen for å befeste dette teologiske synet. Jeg tenker på King James oversettelsen fra 1611. La meg gi deg et eksempel på dette: Kapittel 43 hos Jesaja begynner med ordene: "Men nå, så sier Herren som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel..." I King James oversettelsen har oversetterne satt en overskrift som lyder slik: 'Gud trøster kirken med sine løfter.' Et annet eksempel er hentet fra kapittel 44 som begynner med ordene: "Men hør nå, Jakob, min tjener, Israel som jeg har utvalgt..." Men overskriften lyder: 'Kirken blir trøstet.' 

Det er vanlig i mange kristne sammenhenger å lese Det gamle testamentes løfter til Israel, som om de gjelder Kirken eller menigheten. Dermed oppstår det en tro om at Gud har erstattet Israel med Kirken. Men Gud har aldri sviktet de løftene Han ga til Israels land og folk. De er evige!

fortsettes

Profetisk: Glede midt i store omveltninger

For noen dager siden hørte jeg kakklingen fra en flokk kanadiske gjess som flyr sørover for vinteren. Jeg stoppet det jeg holdt på med og så opp. Jeg så dem krysse himmelen til de var ute av syne og lyd. Hvert år er gjessene mitt første signal om at høsten nærmer seg.

Da gjessene fløy over hodet, kjente jeg at Herren talte til meg ved å bruke gjessene for å få oppmerksomheten min. Herren sa at dette vil bli en annen årstid i vår verden. Det uventede vil komme og fange mange ut av balanse og på vakt. Mens Herren talte, følte jeg at han ba meg om å være forberedt på det som kommer ved å styrke min tro på ham og sørge for at ingenting ble tillatt i hjertet mitt som ikke var i tråd med hans vilje.

Jeg skriver dette for å oppmuntre hver enkelt av oss til å se rundt oss og se indikatorene på en kommende endring i åndelige årstider. 2024 vil ikke være et typisk år. Det vil bli et år med dramatiske endringer på den globale scenen og i Mmenigheten. Styrken som kommer fra vår evne til å oppleve glede midt i uroen, vil bli vårt vitne om Guds nærvær i en forvirret og redd verden.

Da gjessene fløy over hjemmet vårt, kjente jeg glede over lyden av kakklingen deres. For å se indikatorene på en kommende endring i vår verden på områder som politikk, økonomi eller personlige forhold, vil vår evne til å oppleve glede midt i det som kommer være det mest nøyaktige målet på vår åndelige helse.

«For Herrens glede er din styrke» (Nehemja 8:10).

- Garris Elkins/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

​

Antisemittismen må avsløres blant evangeliske 'kristne'

Antisemittismens, erstatningsteologiens og jødehatets groteske ansikt dukker ikke bare opp blant høyre- og venstre radikale, men oggså blant dagens evangeliske kristne. Som dette bildet fra Facebook-siden til en 'kristen' kvinne. Tegningen er typisk for antisemittisk propaganda som fremstiller en mann med umisskjennelige jødiske trekk, og som en grådig finansmann med frimureremblemet på brystet. Med andre ord en direkte kobling til 'Sions vises protokoller', historiens mest kjente løgnhistorie som kobler jødene og frimurerne til en verdenomspennende konspirasjon. 

Og som om ikke dette var nok, legger kvinnen ut følgende profilbilde:

Jødehatet, erstatningsteologien og antisemittismen må avsløres, selv om det er ubehagelig, så jeg fikk følgende svar tibake på mitt spørsmål om hvordan det hang sammen med å være en kristen og spre dete grumse:

"ja jeg tilber ikke staten Isreal...er ikke det samme som at jeg hater jøder ...mener mange krisne er forført bort I fra sannheten og veien og livet pga denne Isreal tilbedelsen ...og er ikke av samme ånd som religiøse jøde kristne ... jeg er født på ny.

Denne falske davidstjernen finner jeg ikke I Guds Ord...det et rotchilds som opprettet staten Isreal og pengesystemet hvor mannan er deres gud ...

Isreal er noe annet enn en Stat - det er Guds folk ...det er de som er født på ny..."

Det hører med til historien at en som trykker 'liker' på kvinnens profilbilde er Hans Jørgen Lysglimt Johansen, kjent norsk jødehater og antisemitt.

Facebook-profilen er ellers smykket med skriftsteder fra Bibelen og med hyllest til Russland.

Zvenigorod's Frelser - Fredsstifteren, del 3

Den mest fremtredende fargen på Rublev's blendende vakre Kristus-ikon er den markante blåfargen på kjortelen som dekker vår Frelsers skuldre. På mange greske og russiske ikoner er Kristus malt med en rød tunika, som er dekket av en bkl kappe. Den røde fargen representerer Kristi guddom, blåfargens hans menneskelighet. Kristus - det guddommelige Ordet er kledd av Gud i menneskelig kjød.

Andrej Rublev følger dette fargesystemet, men hans blåfarge er skarpere og klarere enn på mange andre Kristus-ikoner. Den klare azurblå kappen lar oss se enda tydeligere Guds menneskelige ansikt. 

Det er en overraskende mildhet i Kristi ansikt - ulikt andre bysantinske Kristus-ikoner. Rublev's Kristus-ikon er en sjeldeen blanding av eleganse og styrke, ømhet og fasthet. 

De fleste ikoner av Kristus, både greske og russiske - med unntak av de koptiske og tildels de rumenske - uttrykker ærefrykt, og strenghet. De understreker skjønnheten i Guds majestetiske vesen på en måte som gjør at man uvilkårlig vil kaste seg til gulvet i tilbedelse og ærefrykt. Man ser sin egen uverdighet i Kristi nærvær, og man minnes apostelen Peters ord. "Gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann."

Men det er annerldes med Rublev's Kristus-ikon: 

For meg ser det ut som om Kristus har steget ned fra sin trone, berører vår skuldre og inviterer oss til å SE HAM - OG HAM ALENE.

Dette ikonet fremkaller en følelse av kjærlighet, ikke frykt. "Den fullkomne kjærligheten driverr frykten ut," skriver apostelen Johannes.

Og det er akkurat slik jeg ser meg selv foran dette ikonet, som elsket. Elsket med ømhet.

----

Selv om tilbakemeldingene er få på disse artiklene om ikoner som har betydd mye for meg, kan det hende at jeg skriver noen til senere. Jeg håper noen blir velsignet av å lese dem, for her deler jeg mitt hjerte og djupe åndelige sannheter.

Om å ransake seg selv

Husransakelse, er det noe som heter, og det er nødvendig med jevne mellomrom, for å kunne avdekke skjulte synder. Jo lengre man lever, jo mer av sin synd blir er klar over. Hjertet er svikefullt, og apostelen Paulus skriver derfor med god grunn følgende: "Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv! Eller kjenner der ikke dere selv at Kristus Jesus er i dere? Det måtte da være at dere ikke består prøven." (2.Kor 13,5) Paulus gjentar denne formaningen i Galaterbrevet: "La enhver prøve sin egen gjerning!" (Gal 6,4a) Vi oppfordres også til å granske oss selv når vi skal ta del i Herrens måltid: "La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av begeret." (1.Kor 11,28)

I går skrev jeg om måneden Elul som er den 12 måneden i den sivile jødiske kalenderen, og den sjette i det religiøse året. Måneden Elul er en måned for ransakelse for den som tar troen på alvor, og den leder hen mot de høyhellige profetiske høytidsfestene som finner sted om høsten, og er en forberedelse av disse. 

Kong David ba om at Gud måtte ransake ham. Han både innleder og avslutter Salme 139 med denne bønnen: "Herre, du ransaker meg og kjenner meg." (v.1) "Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!" (v.23-24) Det første verset oversettes slik i Amplified Bible: "Herre, du har gransket meg nøye og du kjenner meg."

Dette er en selvprøve: "Prøv DERE SELV!" Mange er så opptatt av 'de andre', hvordan det står til med dem, at de helt glemmer sin egen åndelige tilstand. Hva r så målestokken? Hva skal vi prøves mot? Guds ord! Det er den eneste målestokken som holdder, og da er det slik at da kommer jeg til kort, og trenger FRELSEREN! Det er god sjelehygiene i å bekjenne sine synder, og kunne motta syndenes forlatelse, ikke på grunn av noe i meg selv, men ene og alene på grunn av Kristi blod.

Profetisk: Måneden som varsler 'den siste basun'

Det siste jeg så før jeg våknet av en drøm i dag tidlig var to ørner som svevde over huset vårt. Ved solens nedgang onsdag denne uken går våre jødiske venner, og alle de som følger den bibelske kalenderen, inn i den mest profetiske tiden av det bibelske året. Det er tiden som leder opp til de profetiske høstfestene. Elul heter måneden og har 29.dager, og samsvarer med august-september i den gregorianske kalenderen, som vi her i vest bruker. Dette er en tid for Bruden til å gjøre seg rede for å møte Brudgommen!

Igjen og igjen hører jeg ordene: "Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!" (Matt 25,6) lyde i den beksvarte natten som omgir oss.

Elul er den 12 måned i det jødiske offisielle året og den sjette måneden i det religiøse året. Ifølge jødisk tradisjon er måneden Elul en tid for omvendelse for de høyhellige dagene 'Rosh Hashanah' og 'Yom Kippur'.Selve ordet 'Elul' betyr 'søke' og jødiske skriftlærde fra det 14.århundre og fremover mener at ordet 'elul' har sammenheng med utsagnet: 'Ani L'dodi V'dodi Li' - 'Jeg tilhører min Elskede og Den Elskede er min', som refererer til Høy 2,16 o handler om den nære relasjonen mellom Bruden og Brudgommen.

Måneden Elul blir sett på som en tid for å ransake sitt hjerte og dra itt hjerte nærmere Gud for å forberede seg til Dommens dag - Rosh Hashanah og Den store forsoningsdagen - Yom Kippur.

Siden Brudgommens komme er varslet så tydelig, burde vi alle bruke denne måneden til å tansake vårt hjerte og forberede oss.

Rabbineren Shneur Zalman av Liadi sammenlignet i en analog, måneden elul md en konge som besøkte sine undersotter før han returnerte til palasset sitt.

Vi merker oss også at hver morgen - med unntak av sabbaten - blåsrs det i shofarer (bukkehorn) i måneden Elul. At det blåses i shofarer hver eneste morgen frem til dagen før Rosh Hashanah, handler om at vår ånd skal vekkes for å granske sjelen for å forberede seg på det som kommer. 

Vi venter på dagen da den siste basunen skal lyde! "Se, jeg sier dere et mysterium: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde..." (1.Kor 15,51-52)

Glede gjennom prøvelser

 "Hele poenget med en prøvelse, er å gi deg noe. Ikke å ta noe vekk fra deg. Det handler om å gi deg muligheten til å rykke fremover, om å legge noe til. Derfor skulle du fryde deg, fordi Gud i sin visdom gir deg noe som Han lett kunne hindre med sin kraft. Så Han legger til en prøvelse for deg, for det er Hans måte å føre deg til et sted hvor du mottar en frisk salvelse. Så når vi er i partnerskap med Gud, må vi alltid samarbeide gjennom latter! Vi samarbeider med Gud gjennom glede. Det betyr at vi samarbeider gjennom latter. Vi samarbeeider gjennom smil fordi det ikke finnes noen egoer i himmelen. De er alle blitt forvandlet i et øyeblikk på vei opp!"

- Fra en tale av Graham Cooke (bildet). Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

"Mine brødre, akt det for bare glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe. Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud - for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse - og så skal han få den. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier." (Jak 1,2-8)

Zvenigorod's Frelser - fredsstifteren, del 2

Den russiske kunsthistorikeren jeg siterte i forrige artikkel omtalte funnet av ikonet Zvenigorod's Frelser som 'tilfeldig'. Som troende tror jeg ikke på tilfeldigheter, men gudfeldigheter. Gud visste hvor dette ikonet hadde tatt veieen, der det var stuet vekk på en låve i byen som ga det dets navn. Året det ble gjenfunnet er heller ikke tilfeldig: 1918. Året etter Den russiske revolusjonen, og bolsjevikene hadde kommet til makten. Med den kommunistiske maktovertagelsen kom arrestasjonene og den grusomme forfølgelsen av de troende i Russland, og som førte til at tusenvis av kristne ble martyrer for Jesu navns skyld. At Andrej Rublevs ikon var funnet igjen innga håp. Det var skjønnhet midt i alt det heselige og grusommee.

Når jeg dveler ved dette tildels ødelagte ikonet ser jeg en åpenbaring av ømheten i Kristi ansikt, og jeg minnes jeg en detalj i fortellingen om Peter etter dennes fornektelse av Kristus:

"Og Herren vendte seg og så på Peter." (Luk 22,61a)

Jeg tror han så på Peter med ømhet, ikke med strenghet. 

For det er "Guds godhet som driver oss til omvendelse" (Rom 2,4) - og det er en erkjennelse og en omvendelse som finner sted når blikk møter blikk, i dette tilfellet: "Da husket Peter Herrens ord, det han hadde sagt til ham. Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og  gråt bittert." (v.61b-62)

Lar du blikket dvele en stund foran dette ikonet vil du etterhvert oppdage noe forunderlig: Kristus vender siyy blikk mot oss! Det er en bevegelse i selve bildet. Dette har ikonmaleren Rublev oppnådd på følgende måte: Han har malt øvre delen av brystet i en trekvart vinkel, mens ansiktet, øynene, nesten ogg leppene ser rett mot oss. På denne måten blir ikonet som levende: Kristus ser på oss! Det er som det føles, som om det er reelt. 

Jeg kjenner meg elskeet når Kristus ser på meg. 

Selv om Rublevs ikon har en slik unik skjønnhet som ikke kan sammenlignes med andres, er det likevel malt med en eldgammel måte å male Kristi ansikt på. Rublevs ikon er tradisjonelt i sin originalitet, om du vil! Kristus - Han som ER GUDS BILDE - GUDS EIKON - GUDS IKON - fremstilles med høy panne, store, åpne øyne, lang nese, smal munn, med bart, rundt skjegg, langstrakt ansikt, sterke nakke. Dette er ikke malt etter noen menneskelig modell, heller ikke som et resultat av Rublevs ide, men som en nøye forskrevet måte å male på overlevert fraa greske og russiske ikonografer, generasjon etter generasjon.

For å være helt ærlig savner jeg de jødiske trekkne! Dette linger mer en bysantinsk Kristus, en gresk ogg russisk Kristus. Men Kristus var av Davids ætt. Han er Davids rotskudd, sier Den Hellige Skrift.

I neste artikkel skal vi se nærmere på fargene i dette vakre ikonet.

fortsettes

Zvenigorod's Frelser - Fredstifteren, del 1

Det finnes mange billedlige fremstillinger av Frelseren. Et av dem er ikonet 'Zvenigorod's Frelser' eller 'Frelseren av Zveenigorod'. Til å begynne med tiltrakk det seg ikke min oppmerksomhet. Ansiktet synes meg å være for strengt, men etter hvert som jeg har modnes som kristen og som menneske, er jeg blitt mer og mer glad i dette ikonet - og jeg dveler ofte ved det, så ofte anledningen byr seg.

Den russiske ikonmaleren Andrej Rublev er nok mest kjent for ikonet som har fått navnet 'Treenigheten', eller 'Abrahams gjestebud'. Men han malt flere, blant dem 'Zvenigorod's Frelser (bildet). Ikonet kalles også 'Fredsstifteren'.

Andrej Rublev malte dette ikonet av Kristus på begynnelsen av 1300-tallet som del av en ikonostas - en billedvegg - som han malte for en kirke i den byen Zvenigorod, en by i det vestlige Russland, tilhørende Moskva-fylke. Derav navnet. Bare tre deler av ikonostasen er blitt bevart, hvis ikoner forestiller erkeengelen Mikael, apostelen Paulus og Kristus Frelseren, 

Dette til dels ødelagte ikonet ble gjenfunnet på en låve i 1918 i nærheten av en katedral i Zvenigorod. Sammen med dette ikonet fant de også ikonene aav erkeengelen Mikael og Paulus. Den russiske kunsthistorikeren og maleren Vladimir Desyaktinov, forteller om hvordan disse ikonene ble funnet. Her i min oversettelse:

"De ble funnet helt tilfeldig av Vasilij Kirikov, som arbeider med restaurering. Idet han snudde seg på toppen av en trapp som førte opp til låven, ble han skikkelig overrasket over det han så. Det han sto ansikt til ansikt med var Frelseren! Malt av Andrej Rublev!"

Det at dette ikonet er blitt så herpet, gjør det enda mer gripende for meg. Det er så gripende å se inn i dette ansiktet, og jeg stanser opp ved Messias-profetien, nesten hver eneste gang jeg dette vakre ikonet. Da ser jeg HAM som ble "såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger..." 

Ansiktet jeg skuer inn i er mildt, med vakre, intelligente øyne som uttrykker djupe tanker - og dette ansiktet har millioner av mennesker sett gjennom generasjoner.

Tenk - Gud har fått et ansikt i Kristus.

Dette mysterium som vi kaller Gud, uutgrunnelig, har fått hud og hår og kropp. Det er så sterkt.

Fra Hebreerbrevet: "... med blikket festet på Jesus, haan som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren ..." (Hebr 12,2)

Mer om dette i neste artikkel.

fortsettes

Refleksjoner over 'Treenigheten' av Andrej Rublev, del 3

Bønn er noe langt mer enn ord. De gamle bederne snakket om 'leppens bønn' som forstadiet til bønnen, som den bønn om formuleres med våre lepper, men som ikke alltid er i kontakt med våre hjerter. Hvem har ikke erfart at man ber samtidig med at tankene våre er et helt annet sted? Det er ikke for ingenting at Jesus ved en anledning siterer en av profetene, som har sagt: "Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg." 

Innenfor den sirkelen som de tre englene utgjør i Andrej Rublev's vakre ikon 'Treenigheten', er kilden til all åndelig innsikt og kunnskap. og visdom skjult til stede, og går fra hjerte til hjerte. De russiske Kristusmystikerne beskriver bønnen som noe som stiger ned fra Guddommen til hjertet, og bederen blir stående der i Guds hellige nærvær. Sann bønn finner sted i hjertet og taler til hjertet, der hvor Guds hjerte er forent med vårt hjerte. Det som fører oss inn i denne bønneatmosfæren er stillheten, stillheten innfor Guds ansikt.

Fra denne hellige sirkelen, dette kjærlighetens hus, blir Guds mysterium åpenbart for oss. Dette er det mystrium som utgjøres av de tre englene som kommer til Mamres terebintelund, for å besøke Sara og Abraham. En terebinte er et slags furutre. De tre englene spiste det Sara og Abraham generøst satte fram for dem. Sann hellighet og gjestfrihet er uløselig knyttet sammen, og det er derfor gjestfriheten er karakteristisk for all monastisk bevegelse, gammel som ung. Det begynte med Sara og Abraham, som alt annet i den hellige historien.

En ting som slår meg i denne fortellingen i 1.Mos 18 er at når Sara og Abraham ønsker de himmelske gjestene velkommen, samtidig er Guds velkommen til aldrende mennesker. Det er bruk for dem! Sara ohg Abraham var i høy alder da de får løftet om Isak. Ingenting er umulig for Gud.

Refleksjoner over 'Treenigheten' av Andrej Rublev, del 2

Leseopplevelsen sitter ennå i kroppen. 'Huset vi bor i', av den danske presten, forfatteren og livsfilosofen, nå avdøde Johannes Møllehave, satte djupe spor. Jeg kan ennå huske dagen jeg lånte den fra Deichmanske bibliotek i Oslo og satte meg i en liten park på baksiden av den gamle' ærverdige bygningen. Og leste. Jeg opplevde betydningen av å lande et sted. En bolig er noe langt mer enn et hus. 

En av Korah-sangerne synger så liflig og betagende vakkert om dette i Salme 84: "Spurven har funnet et hjem, svalen har fått seg et rede hvor de kan legge sine unger, ved dine altere, Herre Sebaot, min konge og min Gud.  Salige er de som bor i ditt hus, de skal alltid love deg. Sela." (v.4-5)

For meg er det å betrakte 'Treenigheten' av Andrej Rublev som å komme hjem. Til den åpne plassen i forkant av det vakre ikonet. Der er det satt av plass til enda en - ved siden av de tre englene. Det er en åpen plass ved bordet hvor måltidet inntas.

Abrahams hus er gjestfrihetens hus. Det aller første den gamle patriarken gjør, er at han sørger for at det blir dekket et bord til de himmelske gjestene - og han sparer ikke på noe! Abraham byr på rømme, melk, kalkvekjøtt og brød. Og den er rause porsjoner - en kalv går med!

Det tok litt tid før jeg oppdagett den ledige plassen i fronten av ikonet. Det var mange andre ting som fanget oppmrksomheten først. De tre englene, Fargene. Det var først da jeg satte meg ned i fred og ro o betraktet ikont nøye, dvelte ved det, at jeg så den ledige plassen. Den er der som en åpen invitasjon. Til å sette seg. 

Ved å betrakte dette ikonet i stille kontemplasjon vil vi med vårt indre blikk se at alt liv i Gud bare kan bære frukt når vi tar plass i denne indre sirkelen. 

Det er i denne indre sirkelen, i denne samtalen mellom Faderen og Sønnen, i Ånden, at alt virklig åndelig liv springer ut. Dette er Maria-plassen. 

I denne sirkelen taler hjerte til hjerte, djup til djup.

Å leve i Guds hus, handler ikk bare om beskyttels fra en ond verden, men like mye, ja, mer om en åpenbaring av Guds indre skjønnhet. Rublev inbyr oss til en forsmak på den himmelske herligheten. Mer om det i neste artikkel.

fortsettes

Refleksjoner over 'Treenigheten' av Andrej Rublev, del 1

'Skjønnheten skal frelse verden,' skrev den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij. Jeg undrer meg over disse ordene i en verden som syner sitt stygge ansikt, hvor alt synes mørkere. Men i denne verden, hvor det meste blir mer brutalt, råere, mer utspekulert, hvor alt går hurttigere, er mer krevende - der finnes også ikonene, disse åpne vinduene mot evigheten, som gir oss et glimt av herligheten. Av Guds herlighet.

Som Andrej Rublev's Treengigheten - eller som det også kalles 'Abrahams gjestfrihet'. Vi er så heldige å ha en kopi av dett blendende vakre ikonet i Kristi himmelfartskapellet på Eina, malt av ikonmaleren Sven Aasmundtveit. De siste dagene har jeg sittet stille på den tomme plassen helt i forkant av ikonet, og lyttet til samtalen og den gode tausheten mellom Faderen og Sønnen og Helligånden. 

Men først og fremst beefinner jeg meg på denne plassen bare for å oppleve stillhet og øve meg i å bo i kjærlighetens hus. Jeg har meldt flytting fra fryktens hus til kjærlighetens-, ømhetens- og gjesfrihetens hus - som Abrahams hus er. Dette boligskiftet er ikke gjort en gang for alle, men må stadig gjøres, fordi fryktens hus har et slikt grep om oss. 

Andrej Rublev (ca 1360-1430) malte dette ikonet, ikke bare for å dele hva han selv hadde fått av Gud i bønn gjennom kontemplasjon og meditasjon over Den hellige treenigheten, men også for å tilby monkene han levde sammen med, en måte å holde deres hjerter sentrert om Gud, mens de levde midt i en tid av politisk uro. Derfor er dette ikonet mer aktuelt for vår tid en noensinne.

Dette ikonet, som trolig er malt i 1425, er inspirert av beretningen fra 1.Mosebok hvor Abraham viser sin gjestfrihet til de tre Guds engler, so besøker ham i terebintelunden i Mamre. "Gjennom dette ikonet uttrykker Andrej Rublev kjærligheteen mellom de tre guddommelige personene i de sirkelbevegelsene som englenes ansikter former. Rublev minner de som betrakter dette ikonet om at hvert menneske er kalt til å være en del av dette mysteriet, i samsvar med  Jesu ord: "...  min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham." (Peter og Joel Halldorf: De fulgte Jesus. Luther forlag 2015, side 214)

Henri Nouwen forteller følgende om den påvirkninen dette ikonet hadde på hans liv, her i min oversettelse: 

"I forbindelse med en vanskelig fase i livet mitt i hvilken verbal bønn nærmest ble umulig og gjennom hvilken mental og følelsesmessig utbrenthet hadde gjort meg til et lett bytte for følelsen av fortvilelse og frykt, ble et langt og stille nærvær av dette ikonet begynnelsen på min legedom. Jeg satt foran Treenighetsikonet av Rublev i mange timer. Jeg noterte meg at gradvis ble stirringen min omgjort til bønn. Denne indre bønnen smeltet sakte men sikkert min indre rastløshet borte og løftet meg inn i en sirkel av kjærlighet. en sirkel som ikke kunne brytes av verdens krefter. Selv om jeg beveget meg bort fra dette ikonet og involverte meg mer i det hverdagslige liv, erfarte jeg at jeg ikke trengte å forlate dette hellige stedet jeg hadde funnet men kunne bo der uansett hvor jeg dro. Jeg visste at kjærlighetens hus som jeg hadde gått inn i hadde ingen grenser og omfavnet alle som ønsket å bo der." 

Dette er også min erfaring.  

Svøp deg i Guds trofasthet

 "Når vi ser vår tro som et gjensvar på Guds trofasthet, vil vårt strev etter å ha mer tro opphøre.. Vi kan hvile i forvissningen om at det er Hans trofasthet som er ment å være vårt fokus, ikke vår egen. Jeg har vunnet flere kamper ved å  hvile i Guds trofasthet, enn ved å utøve min autoritet. Når sjelefienden vår ønsker å røre i tvil, fornærmelser og frykt, øver jeg meg i ikke å ha den samtalen. Jeg har gleden av å svøpe meg i Guds trofasthet i stedet."

.Graham Cooke i en samtale. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Hvordan overvinne ondskapen i endens tid, del 5

Bruden gjøres klar for slagfeltet. Ånden drar Bruden nærmere Brudgommen og gir henne kraft ikke bare til å lide og være utholdende, men til å seire! Han har kalt henne til å bryte ut av den passive ånden, for å stride. Han har salvet henne med kraften av Den Hellige Ånd og gitt henne Hans autoritet over alt fiendens velde: "Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere." (Luk 10,19) 

Denne autoriteten fra Herren er ikke bare gitt oss for å beskytte oss og for defensive manøvre. Den Hellige Ånds lengsel for oss er at vi ryster apatien av oss, reiser oss i Herrens veldige kraft og tar opp kampen mot vår sjels fiende.

Når kong David synger i Salme 18 at han under Guds salvelse kan "spenner kobberbuen" (v,35) uttrykker han også: "Jeg skal forfølge mine fiender, og tar dem igjen. Jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dm. Jeg knuser dem, så de ikke maktr å reise seg. De faller under mine føtter. Du omspenner meg med styrke til krig. du bøyer mine motstandere under meg." (v.38-40)

Det er dette Kristi brud i endens tid gjøres klar for: "... Du omspenner meg med styrke til krig!"

Ikke mot mennesker, men mot "maktene, mot myndighetene, mot verens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere KAN GJØRE MOTSTAND PÅ DEN ONDE DAG, OG BLI STÅENE ETTER Å HA OVERVUNNET ALT..." (Ef 6,12-13)

Enten bekjemper vi våre fiender, eller de bekjemper oss!

Vi må ikke glemme hvorfor Kristus kom: "Til dette ble Guds Sønn åpenbart, for at han skulle gjøre ende på djevelens gjerninger." (1.Joh 3,8)

I dag, i endens tid, ser Herren etter beslutsomhet, etter de som bestemmer seg for å kjempe mot synd, urett, med de våpen Gud har gitt oss - ikke på kjødelig vis, men åndelig, for kampen vår skjer i bønn.

fortsettes 

Billedtekst: Maleriet er malt av Ilse Kleyn  og har titelen: "Sword of The Spirit" (Åndens sverd)

Etterlater seg et sterkt Kristus-vitnesbyrd

I går leste jeg talen tidligere biskop Per Arne Dahl holdt i Georg Hilles begravelse i Ris kirke tirsdag 25.juli, og ble djupt grepet av det sterke Kristus-vitnesbyrdeet den tidligere Hamar-biskopen etterlater seg. Mitt eneste møte med biskop Hille, skjer på Gjøvik bedehus. Han går meg i møte, og spør beskjedent om han kunne få låne Bibelen min. Han hadde dessverre lagt igjen sin hjemme. Da var jeg bare en ung mann, og en ung kristen, men ansiktet hans glemmer jeg aldri. Det strålte.

Men her er Per Arne Dahls gripende tale gjengitt fra hans offentlige Facebook-side:

"Kjære alle sammen!

Georg Hille ønsket en kristen begravelse uten for mye fokus på egen person. Han sa en gang: «Alle som kommer i bisettelsen vet hvem jeg er. La det heller bli en takk og ære til Jesus Kristus.» Etter Georgs ønske leste vi derfor ikke sløyfer på blomster og kranser, men Sorry, Georg. Vi gjør ett unntak som samler i seg den betydningen du har hatt som prest og forkynner gjennom et langt liv i kirken. På en vakker bukett med hvite liljer sto det skrevet på sløyfen:

«I takksemd og vørnad til vår konfirmantprest. Med ei siste helsing frå konfirmantkullet 1968 i Lom prestegjeld».

 Mange har i den siste tiden tegnet rike bilder av biskop em Georg Hille, slik biskop em Finn Wagle på vegne av kirken og hans niese Anne Christie gjorde det nå. Vi har sett Georgs ansikt for oss.

Men i en kristen begravelse er det også riktig å spørre: Men hvem var Georgs Gud?

Utgangspunktet for Georg var gudstjenestens plass i hans liv. Han pleide å si: «Jeg lever mitt liv fra gudstjeneste til gudstjeneste. Livet og troen min er tjoret fast i gudstjenesten og den treenige Gud som møter oss der. Gud vår Far og skaper, Jesus vår bror og frelser og Den hellige ånd som trøster og livgiver, min aller beste venn».

Denne Gudstroen gav hans liv en trefoldig grunntone og en forankring i korsets kraft, i en erfaring av Kristi kjærlighet og en trygg oppstandelsestro i møte med døden.

Først, forankringen i Kristi kors.

Georg Hille holdt sin tiltredelsespreken som biskop i Hamar domkirke påskedag 30.mars 1975. Da sa han: «Tjenestens krav overstiger min evne og mine muligheter, og jeg leter etter den tone som skal prege min gjerning. Og da søker jeg til min far og bestefar som har gått foran meg i dette bispedømme som biskoper.

På et lite gullkors som har ligget som bokmerke i far, farfars og min egen bibel, står det gravert inn 1.kor 2,2: «For jeg hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet». Det ble grunntonen i mitt liv og min tjeneste.

Så, det andre, en erfaring av Kristi kjærlighet som en kraft.

Dette opplevde han konkret sammen med sin bror, Arnoldus, ved hans dødsleie. Georg har selv fortalt at han den 4. februar 2002, noen timer før Arnoldus døde, 82 år gammel, fikk en ny erfaring av Jesus. Det var akkurat som om den oppstandne Jesus Kristus viste seg i rommet og gav et nytt eksistensielt innhold til den andre grunntonen, erfaringen av Jesu kjærlighet forankret i Fil 1,21: «For meg er livet Kristus og døden en vinning.»

«Arnoldus så på meg med et kjærlig blikk, med et blikk som bar preg av Jesu blikk, og da tenkte jeg: For et øye-blikk!» Georg så og satte ord på en ny erkjennelse: «Mens vi lever er vi omsluttet av Jesu kjærlighet. Når vi går over grensen blir vi innesluttet i Jesu kjærlighet».

Dette gav også kraft til den tredje grunntonen som handlet om en avgjørende oppstandelsestro:

Trygghet i møte med døden, selv om de siste månedene for Georg også var preget av smerte, slapphet og vonde netter. «Dagene tar så lang tid nå, sa han, og nettene med».

Georg som døde nesten 100 år gammel, har vært nær ved å dø tre ganger. For to år siden røynet det på med lungebetennelse. Han var veldig syk, og på det lyse rommet på Diakonhjemmets sykehus ønsket han å snakke om døden og om håpet, og han sa: «Jeg har aldri vært helt på parti med håpet. Det blir så laust og vilkårlig å skulle håpe. Nei, da går jeg heller for 78-utgaven av Hebreerne 11,1:

«Troen gir sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser», eller som det står i den siste bibeloversettelsen: «Troen er et pant på det vi håper, et bevis på det vi ikke ser».

Georg var en usentimental, sterkt troende mann som hele livet lette etter noe holdbart og tydelig, slik det fortelles om hans første vitnesbyrd som tyveåring på forbundsleir på Strandheim under avslutningsmøtet søndag kveld. Han reiste seg og sa: «Jeg bestemmer meg herved for å fremstå som en kristen». Klar tale!

Mens han så for seg dødens realitet som en faktisk mulighet på Diakonhjemmets sykehus gjentok han og holdt fast på den tredje grunntonen: «Troen gir sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser».

Deretter ble det en sentral samtale om kirkens trosbekjennelser,

Apostolikum og Nikenum. Om Apostolikum, der vi bekjenner troen på at Jesus for ned til dødsriket og sto opp fra de døde, tredje dag. Som om Jesus for ned til dødsriket for å være hos de døde, og sto opp fra de døde for å være hos alle levende, ja være her nå.

Vi samtalte også om Nikenum, der vi bekjenner: «Vi venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden».

Og vi snakket til slutt om Georgs gode venn, salmedikteren Svein Ellingsen som har skrevet en dåpssalme med en håpefull bue fra dåpen til døden:

«Og ved tidens grense lever fortsatt, dine løftesord ved døpefonten, dåpens lys forblir når livet slukner, dåpens lys forblir når livet slukner.»

Georg fightet seg frem til et håndfast håp fra en kilde utenfor seg selv, slik det i den kristne tro er en løfterik bue mellom de tre håndfuller vann i dåpen og de tre håndfuller jord i en gravferd. Begge ganger ledsaget av Jesu oppstandelses-ord: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg skal aldri i evighet dø».

Dette levde Georg Hille på helt fram til han døde 14. juli sent på kvelden.

Tre dager tidligere hadde vi de siste samtaler med ham der han var våken og bevisst. Jeg kunne takke ham for et langt og godt reisefølge, og vi snakket om kveldsmessene i Trefoldighetskirken der Georg i løpet av fem år, annen hver søndag, velsignet hundrevis av kvinner og menn under forbønnsdelen. Hver messe satt han våkent og ventet på organistens intro til bønnesalmen «Gud er din hvile» som var klarsignalet på at Georg skulle gå fram til alterringen. Og nå, før sin siste reise sommeren 2023 ville han at jeg skulle synge dette verset:

«Gud er din hvile, Kristus din styrke, Ånden er nær som en trofast venn. Herren har hørt deg, nådig berørt deg. Herren vil reise deg opp igjen».

Georg virket lettet og glad, og gjentok med svak stemme: «Ja, opp igjen."

Hvordan overvinne ondskapen i endens tid, del 4

Bønnen har mange sider. En av dem er den stridende.  Til den kristne forsamlingen i byen Kolossæ, oppfordrer apostelen Paulus de kristne der til å være vedholdende eller våkende i bønn og beskriver samtidig bønnetjenesten til Epafras: "Epafras (muligens menighetens forstander), som er en av deres ene, hilser dere. Han er en Kristi Jesu tjener, som alltid STRIDER (kan også oversettes 'kjemper') i bønn for dere..." (Kol 4,2 og v.12)

En av djevelens strategier ar at han ønsker er å kaste denne verden ut i det ytterste mørke og kaos. Gud har kalt oss til å stå disse mørkemaktene imot, og ikke la dem vinne fram: "Stå djevelen imot, og han vil flykte fra dere!" (Jak 4,7)

Skal vi stå djevelen imot må vi utvise Kristi autoritet. Natt til torsdag denne uka hadde jeg er drøm, om at jeg var på vei gjennom et terreng via en båt på en elv. Etter en ganske rolig ferd langs denne elva begynte denne elva og bli villere i styrkene og jeg forstod at jeg var på vei mot en foss og senere ut mot havet. Denne seilasen var jeg ikke forberedt på, og jeg styrte båten inn i smulere vann og inn til en btedde, der jeg gikk i land. Der ble det gitt meg en stor Bibel - jeg kan ennå se den for meg! Da jeg begynte å bla i den så jeg at en rekke vers var understreket, og da jeg så nærmere på dem oppdaget jeg at alle sammen passet til min livssituasjon. Da forstod jeg at jeg ikke var forberedt ttil å legge ut på den videre lvsseilasen, men måtte forberede meg på å ta til meg Guds løfter, og begynne å deklarere dem over mitt liv.

Jeg tror fullt og fast på bønn, og be Herren handle mot djevelen. Å be om guddommelig hjelp  er både bibelsk og effektivt. Men det kommer tider da Herren ber oss om å utvise eller utøve Kristi autoritet. I disse tilfellene gir Den Hellige Ånd oss befaling å konfrontere de demoniske maktene som kommer mot oss i Jesu navn.

Istedet for å fungere i Kristi autoritet, faller vi for fristelsen til at vi apatisk aksepterer det som kommer imot oss. Det er det som er mest behagelig for vårt kjød. I stedet skulle vi reise oss og med Kristi autoritet og i Jesu navn stå den onde imot. Vi ber Gud aller nådigst fjerne den onde fra våre liv, mens vi  i stedet burde jage ham på flukt!

Det er en forskjell mellom bønn og det å utvise åndelig autoritet. 

Det å stå på Guds løfter kan i andres øyne virke som dårskap, men det er her kraften til å overvinne finnes.

I Salme 45 leser vi disse sterke ordene: "Dra seierrikt fram i din herlihet, for sannhets skyld og for rettferdig mildhet! Din høyre hånd skal lære deg fryktinngytende storverk. Dine piler er skarpe - folkene faller under deg - de trenger inn i hjertet på kongens fiender." (v.5-6) Den Hellige Ånd er vår bue og våre bønner er Guds piler. Under Helligåndens salvelse trenger de djupt inn i hjertet til vår Herres åndelige fiender. Ta med deg løftet som står skrevet i Romerbrevet 16,20. "Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under deres føtter." 

fortsettes

Vil Putin ha en global matvarekrise?

Bibelen forutsier en ødeleggelse av jordens hvetelagre, som vil føre til rådyre hveteprisr og sult. Den målrettede bombiningen av kornlagrene i havna i Odesa er en forsmak på det profetiske synet til seeren Johannes om det tredje seglet: "Da Han åpnet det tredje seglet, hørte jeg det tredje livsvesen si: Kom og se! Og jeg så, og se! - en svart hest, og han so satt på den hadde en skålvekt i hånden. Jeg hørte en røst midt iblant de fire livsvesener som sa: En liter hvete for en denar, og tre liter bygg for en denar. Men gjør ikke skade på oljen og vinen." (Åp 6,5-6)  En denar tilsvarer en dagslønn.

Etter nattens droneangrep mot havna i Odesa er det er grunn til å spørre om Vladimir Putin ønsker en global matvarekrise?

40.000 tonn skal ha blitt ødelagt i det siste angrepet natt til onsdag. Ifølge ukrainske myndigheter var kornet ment for eksport til Afrika, Kina og Israel.

– Det er akkurat disse havnene som i dag har blitt fundamentet for global matsikkerhet, skriver Ukrainas infrastrukturminister, Oleksandr Kubrakov, på X, tidligere Twitter, ifølge VG Nett.

Det har ikke kommet meldinger om dødsfall, men videoer tatt i området viser de voldsomme eksplosjonene som oppsto som følge av droneangrepet natt til onsdag. Ukrainske medier skriver at dronene kom inn fra Svartehavet og beveget seg vestover langs Donau mot Izmajil, skriver NTB.

Før nattens angrep, skal 180.000 tonn med kornavlinger ha blitt ødelagt i løpet av ni dager med russiske luftangrep, hevder det ukrainske utenriksdepartementet ifølge Reuters.

Romanias president Klaus Iohannis sier det er uakseptabelt med russiske angrep mot ukrainsk infrastruktur langs Donau, som utgjør grenselinjen mellom Romania og Ukraina i drøyt ti mil ned til utløpet ved Svartehavet.

Billedtekst: Dronangrep mot havna i Odesa.

Hvordan overvinne ondskapen i endens tid, del 3

2.Kongebok kapittel 6 gir oss et forunderlig innblikk i det som skjer i den usynlige verden av åndelige realiteter. Bakteppet er som følger: På den tiden da kongen i Syria lå i krig med Israel, henndte det at kongen i Syria stilte spørsmål om hvordan det kunne ha seg at israelerne var så godt informerte om hvordan det sto til med Syrias indre anliggender. Den syriske kongen mente at svaret måtte være at det fantes en 'overløper', en 'informant', blant dem som rapporterte direke til den israelske kongen.

Da er det at en av den syriske kongens nærmeste medarbeidere sier: "Det har seg ikke slik, herre konge. Det er Elisja, profeten i Israel, som åpenbarer for Israels konge hvert ord du taler i ditt sengekammer." (2.Kong 6,12)

Her er det virkelig snakk om profetisk åpenbaringskunnskap! Som vi også trenger i dag! Vi trenger virkelig profetiske røster på dette nivå i landet vårt, ikke bare profeter som taler oppmuntrende ord til oss, men som er med på å avsløre og avdekke fiendens planer! I Amos 3,7 leser vi: "For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene." Herren fostrer sine profeter i ødemarkene i den hensikt å åpenbaare for dem det som finnes i Han s skjulte råd: "Men hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, slik at han SÅ og HØRTE hans ord?" (Jer 23,18)

Kristi menighet er gitt "Åndens åpenbarelse til enhver til det som er gagnlig", og i den sammenheng dette sies nevns nådegavne: "visdoms tale ved Ånden" og "kunnskaps tale ved Ånden." (1.Kor 12,7-8a)

Så sender den syriske kongen hester vogner og en stor hær til byen Dotan hvor profeten Elisja oppholder seg, og omringet byen: "Da tjeneren til Guds mann sto opp tidlig om morgenen og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Og tjeneren sa til ham: Å, min herre, hva skal vi gjøre? Han svarte: Frykt ikke! De som er med oss, er flere enn de som er med dem. Og Elisja ba og sa: Herre! Åpne øynene hans så han kan se! Og Herren åpnet guttens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisja." (v.15-17)

Profetens tjener trenger å se og høre to ting. Først trenger han å få høre at "DE SOM ER MED OSS ER FLERE ENN DE SOM ER MED DEM."

Dernest trenger han å få åpnet sine øyne for de åndelige realitetene! Få et innblik inn i det himmelsk.

Det er ikke bare profetens tjener som trenger dette. Vi som lever i endens tid trenger dette desperat. Bare slik kan vi møte ondskapen.

fortsettes

Det finnes et sted i Gud som fienden ikke når

"I villmarken finnes det et sted som vi kaller tregrensen, hvor trærne ikke vokser høyere. Men det finnes også en slangegrense. Det er en høyde hvor slanger ikke eksisterer. Visdommen vil føre deg dit. De tingene som har fulgt deg alle ditt livs dager, som plager deg - nå, det finnes et sted i Gud hvor fienden mister sin stemme ..."

- Fra en tale av Bill Johnson/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

"Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige..." Salme 91,1

Sverige skjerper grensekontrollen - la oss be!

La oss be for vårt naboland. Det er Koranbrenningene i Sverige har sendt landet i en diplomatisk krise – og forverret sikkerhetssituasjonen i landet. 

Svensk politi har innført det de kaller «nasjonal særskilt hendelse». – Vi er i daglig kontakt med etterretningstjenester, så alvorlig er situasjonen, sier Sveriges statsminister Ulf Kristersson.

Sammen med justisminister Gunnar Strommer holder tirsdag og pressekonferanse om landets sikkerhetssituasjon og nye tiltak for å beskytte svenske statsborgere i inn- og utland.

– Vi har aktører som vil oss vondt, sier Kristersson, ifølge VG Nett.

Han beskriver – i tråd med Säkerhetspolisen – og økende trusselbilde mot Sverige.

La oss stå sammen med våre svenske fobønnskollegar og be om ekstra beskyttelse av engler over vårt kjære naboland.

Afrikanske ledere med krav om at Russland åpner Svartehavet for korntransport

Toppmøtet med de afrikanske ledere nylig ble ingen suksess for Russlands eneveldige hersker, Vladimir Putin. Færre enn 20 av Afrikas 54 statsoverhoder og regjeringssjefer var tilstede. Mang av landene valgte nemlig å sende representanter med lavere rang enn i landenes toppledelse. Dessuten fikk Putin motbør når det gjelder måten han vil løse kornproblemet på. 

Under det to dager lange toppmøtet i St.Petersburg i helgen ga Putin løfte om at Burkina Faso, Zimbabwe, Mali, Somalia, Eritrea og Den sentralafrikanske republikk skulle få mellom 25.000 og 50.000 tonn gratis korn de neste tre til fire månedene. 

Selv om dette høres veldig generøst ut er det imidlertid langt mindre enn de 725.000 tonnene med korn som FNs matvareprogram har sendt til fattige land, deriblant afrikanske, som følge av kornavtalen mellom Ukraina og Russland. Denne viktige avtalen sikret at Ukraina kunne eksportere korn via Svartehavet uten at skipene risikerte å bli angrepet av Russland. Imens bomber Russland ukrainske havner hvor det ukrainske kornet skipes ut fra.

De afrikanske lederne ville derimot ha en ordning som kom alle de fattige landene til gode. Lederne fra Egypt og Sør-Afrika var blant politikerne som var mest direkte i sine kav om at kornavtalen måtte fornyes: 

- Vi vil at svartehavsinitiativet blir iverksatt, og at Svartehavet åpnes, sa Sør-Afrikas president  Cyril Ramaphosa.

La oss fortsette å be inn i dette. Be Herren gi deg visdom til hvorddan du kan be.

Hvordan overvinne ondskapen i endens tid, del 2

I en tid som denne er det av avgjørende betydning at vi får åpnet våre åndelige øyne så vi blir klar over at det pågår en åndelig kamp. Det er det første. For mange kristne er dette ukjent terreng. De er kun opptatt av det som skjer rett foran øynene deres. En ting er det som skjer i det synlige. Det er så lett å feste blikket på det vi ser med vårt blotte øye, og bli opptatt av den synlige ondskapen. For da er det lett å bli engstelig og motløs. Men får vi åpnet våre åndelige øyne, blir vi klar over at den Herre vi tror på, også kalles 'hærskarenes Herre', og bak Ham står mektige, stridende engler, som kjemper på Guds side, den seirendes side, mot alt mørkets velde og veldigheter.

Profeten Jesaja beskriver Ham, slik: "Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann skal han egge sin harme. Han skal rope høyt, ja skrike, Mot sine fiender skal han vise sin makt." (Jes 42,13)

Vi kjenner godt ordene fra Salme 23: "Herren er min hyrde". Men vi trenger også å høre ordene fra 2.Mos 15,2: "Herren er en stridsmann, Herren er hans navn." Dette ordet: "Herren er en STRIDSMANN", er blitt et personlig årsord for året 2023. Dette er et ord jeg proklamerer i mine bønner. Det skaper trygghet og tro. 

Salme 18 er virkelig en profetisk salme for vår tid som bør løftes fram:

"Ved deg STORMER JEG LØS på fiendeskarer, ved min Gud SPRINGER JEG OVER MURER. Gud - hans vei er fullkommen, Herrens ord er rent. HAN ER ET SKJOLD for alle dem som setter sin lit til ham. For hvem er Gud uten Herren? Hvem er EN KLIPPE, uten vår Gud? Den Gud som OMSPENNER MEG MED STYRKE OG GJØR MIN FERD ULASTELIG. HAN GIR MEG FØTTER SOM HINDENE OG SETTER MEG PÅ MINE HØYDER. HAN LÆRER OPP MINE HENDER TIL KRIG, SÅ MINE ARMER SPENNER KOBBERBUEN." (v30-35)

Det er ikke mye passiviteten eller forsagthet i disse versene. De dirrer av liv. Uthevningene i teksten har jeg gjort for lksom å understreke det mektige innholdet.

Gud ønsker at Hans folk skal være våkne og årvåkne og kjempe! Den Hellige Ånd begynner nå å avdekke fiendens mange fordekte planer. Han bringer dem fram i lyset og avdekker det. Bare de siste månedene har PST avdekket flere terrorplaner mot Norge - og dermed avverget dem, og Tolletaten gjør stadig hhistorisk store beslag av heroin. Dette er slett ikke tilfeldig, men kommer som svar på bønn fra alle bønnevekterne som står på muren og som ber for Norge, o landets grenser.

Vi må avsløre Jesabel-åndens forførelse, og angrepene fra våre brødres anklager! Begge er omtalt i Åpenbaringen, henholdvis i 2,20 og 12,10.

Dessuten må vi kjempe mot alle tankebygningne som reiser seg mot kunnskapen om Kristus. Vi må be Helligånden avsløre og avdekke for oss hvilke åndelige festningsverk som finnes på stedet hvor vi bor, og bruke de åndelige våpen vi har fått utdelt til denne formen for  åndelig strid.

Kong David skrev:. "Han lærer opp mine hender til krig..." For oss er det å løfte hellige hender i bønn. Det er bare på den måten striden utkjempes. I bønn river vi ned tankebygninger og festningsverk. G>ud kaller oss ikke til å være 'bekymrere', men til bønnekrigere.

fortsettes