Bibelen er selve grunnvollen og målestokken for kirkens tro. Den "tro som en gang for alle ble overgitt til de hellige," som Judas, Jesu halvbror, ber oss om å "stride alvorlig for", er derfor bygget på den overleveringen vi har fått i de kanoniske skriftene som utgjør Den Hellige Skrift. Alle troens fundamentale doktriner må av denne grunn avledes av Skriften alene. Det vi tror må ha sitt opphav i Guds ord, og være grunnet på det. Den Hellige Skrift er vår autoritet. Apostelen Paulus minner sin unge medarbeider Timoteus om Guds ord som, "har kraft til å gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus." (2.Tim.3,16) Med andre ord, hvis en lære er avgjørende viktig for vår frelse, så kan vi lære om den fra Bibelens blader. Det skrevne Guds ord må derfor inneholde all lære som er virkelig fundamental. Den er i stand til å gjøre at vi blir "satt i stand og godt rustet til all god gjerning." (2.Tim.3,17) David sier i Salme 19,8 at "Herrens lov er fullkommen." Det betyr at Skriften er tilstrekkelig. Uten om den sannhet som er åpenbart i Skriften, finnes det ingen avgjørende viktige åndelige sannheter, ingen fundamental lære, ingenting som er viktig for vår sjels udødelighet. Vi ser ikke ut over det skrevne Guds ord for å finne viktige doktriner. Men vi finner i kirkens tradisjon mye som bekrefter Den Hellige Skrift.
Dette er det reformatoriske prinsippet som kalles Sola Scriptura - Skriften alene. Men når vi bruker dette prinsippet må vi ikke glemme at Skriften er blitt til i kirken. Kirken eksisterte før Skriften ble samlet. Men Skriften utgjør vår endelige autoritet.
Bibelen er den eneste autoritet i alt som har med kristen tro og livsførsel å gjøre. Her møter vi ikke tanker som vi innbys til å diskutere, men et guddommelig budskap som vi må bøye oss for. Bibelens ord er profeters og apostlers ord. Carl Fredrik Wisløff skriver i sin troslære: "Vi må nøye merke oss dette: Apostlenes autoritet er ikke bare en legitimasjon for budskapet, den er samtidig en viktig del av budskapet selv. Det nytestamentlige budskap er blant annet dette: Jesus, Guds Sønn, har utvalgt apostler som han har utstyrt med myndighet og gitt sin Ånd på egen måte." (Carl Fredrik Wisløff: Jeg vet på hvem jeg tror, side 24-25) Wisløff siterer Konkordieformelen fra 1577, som lyder slik:
Vi tror, lærer og bekjenner at den eneste regel og rettesnor som alle lærdommer og lærere skal bedømmes etter, er alene Det gamle og nye testamentes profetiske og apostoliske skrifter... Alle andre skrifter derimot av gamle eller nye lærere, hvilket navn de enn har, skal ikke aktes like med Den Hellige Skrift, men alle skal underordens denne...
Den apostoliske autoritet innestår for sannheten i det som blir fortalt om Jesus Kristus. Apostelen Peter sier det slik: "For det var ikke smart oppdiktede eventyr vi fulgte da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi var øyenvitner til Hans majestet." (2.Pet 1,16) For å sitere Wisløff igjen: "Den apostoliske autoritet innestår også for sannheten i den tolkning av Jesu gjerning som apostlene bringer. Jesu død er blitt tolket på forskjellig vis. Fariseerne sa at Jesus døde som en gudsbespotter. I senere tider har noen sagt at Jesu død var en åpenbaring av Guds kjærlighet til oss - og intet mer. Men Herrens apostler sier at Jesu død var en strafflidelse i vårt sted, til soning for våre synder. Rom 3,25 ff;2.Kor 5,18ff og Kol 1,20." (Wisløff: Jeg vet på hvem jeg tror, side 24)
Skal en troens artikkel bli ansett som fundamental, må den finnes klart og tydelig i Den Hellige Skrift.
Disse troens artikler har kirken satt ord på både i den apostoliske, nikenske og athanasianske trosbekjennelsen. Ekspertene sier at grunnstammen i Den apostoliske trosbekjennelsens ordlyd er svært gammel. I Bibelen finnes det et knippe bibelord som ligner på små trosbekjennelser; og som antagelig har vært forbilder for disse trosbekjennelsene.
Nå i forbindelse med julen har mange av oss lest julevangeliet slik det er gjengitt hos evangelisten Lukas. Når den apostoliske trosbekjennelsen skal gi oss del i det samme julens evangelium, ordlegger den seg slik: "Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria." Ser vi nærmere på disse ordene, vil vi lett se både treenighetslæren og tonaturlæren i dem. Både treenighetslæren og tonaturs læren er bekreftet i Den Hellige Skrift, og tilhører de fundamentale troens sannheter. Den nikenske trosbekjennelsen uttrykker faktisk treenighetslæren og tonaturslæren om mulig enda klarere enn Den apostoliske: "Jeg tror på ...Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider; Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født ikke skapt ... som for vår skyld steg ned fra himmelen, og ved Den Hellige Ånd ble kjød av jomfru Maria og ble menneske..." Alt dette bekreftes av Den Hellige Skrift.
(fortsettes)
2 kommentarer:
"Bibelen er den eneste autoritet i alt som har med kristen tro og livsførsel å gjøre."
Hvorfor da referere til annet enn Bibelen?
Det må i såfall være for å underbygge det bibelske materialet. Vi er så priviligerte at det finnes et ganske stort materiale, blant annet De apostoliske fedre, som gir oss innblikk i den unge kirkens liv og tro.Dette er både spennende og interessant, og hjelper oss til å tydeliggjøre vår tro.
Før kunne man si at man trodde på det som stod i Bibelen, og et slikt utsagn gav mening. I hvertfall i visse miljøer. I dag er det ingen selvfølge lenger hva et slikt utsagn betyr. I dag - i likhet med mange andre epoker av kirkens historie må man definere troens innhold. Våre tre oldkirkelige trosbekjennelser: den apostoliske, nikenske og athanaianske er til stor hjelp i såmåte.
Som et eksempel kan nevnes jomfrufødselen. Jeg har tidligere skrevet på bloggen at den er helt avgjørende for vår frelse. Hadde ikke Jesus blitt født av en jomfru, hadde Han ikke vært Guds Sønn, men et menneske, og da hadde vi fortsatt vært fortapt.
Legg inn en kommentar